Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

FHLs vurdering av NFKK sitt forslag til arealavgift

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "FHLs vurdering av NFKK sitt forslag til arealavgift"— Utskrift av presentasjonen:

1 FHLs vurdering av NFKK sitt forslag til arealavgift
Direktør for havbruk Jon Arne Grøttum

2 Fremtidig utvikling av havbruksnæringen
Staten - gi mulighet til utvikling Kommunen - gi rom for utvikling

3 Kommunene er helt avgjørende for norsk havbruksnæring
Kommunene kan være havbruksnæringens beste venn, men kan også være den fremste begrensning for videre utvikling Kommunene er langt på vei suverene idag i fht arealplaner Havbruksselskapene og FHL ønsker selvsagt best mulig relasjoner til vertskommunene

4 Foto: Namdal Akvasenter
Stimulere til en samhandling som sikrer en økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftig utvikling for land, region, kommune og selskap.

5 Bærekraft Kilde: Nofima

6 Havbruksnæring og deres vertskommune
Prosesser som går i dag – som vil endre havbruksnæringen i morgen What’s in it for us? – Kan vi tenke oss en norskekyst uten havbruk?? Tanker rundt økonomisk kompensasjon

7 Prosesser som går i dag – som vil endre havbruksnæringen i morgen
Stortingsmeldingen Tveterås Fiskeridirektoratet Prosesser som går i dag – som vil endre havbruksnæringen i morgen

8 Politisk vilje – mye avklares i 2015
5 stortingsmeldinger: Forutsigbar vekst havbruk Økt lønnsomhet i fiskeindustrien Stortingsmelding om kongekrabbe Handel Helse

9 Stortingsmelding om havbruk
Høringsnotat om vekst Ekspertgruppe på lukka anlegg Miljøavgift og utfiskingstiltak som egen høringssak FHL løfter frem et bredere fokus på bærekraft. Stortingsmeldingen legges frem til påske

10 Høringsnotat vekst Legger til grunn noen gode prinsipper
Forutsigbarhet Stabile rammebetingelser Objektive kriterier for tildeling Bærekraft Innretning for kapasitetsendring Fortsatt tildelingsrunder Jevn årlig vekstrate Handlingsregler for justering av kapasitet -> FHL sitt forslag Organisering av fremtidig vekst

11 Stortingsmeldingen om forutsigbar vekst i havbruksnæringen
Lakselus er næringens største utfordring og vi er enige i at vekst skal knyttes til nivå av lakselus. Kriteriene må knyttes til lusekontroll i det enkelte anlegg. Det er viktigste suksessfaktor for redusert smittepress. Tillatelse til vekst må derfor reguleres per anlegg og ikke per område. En kan innføre handlingsregel pr selskap basert på resultater på selskapets lokaliteter. Tellemetodene bør bedres og Mattilsynet må forbedre kontrollen av anleggene. Kriteriene for vekst kan ikke knyttes til nivå av lakselus på villlfisk. Sammenhengen mellom lus i anlegg og på en naturlig forekommende parasitt er ikke entydig og ikke kontrollerbar for næringen. Det har vært mye lus på villfisk også før havbruksnæringen ble etablert i Norge. Naturlige svingninger kan ikke havbruksnæringen kontrollere. Konklusjon - kriteriet for vekst: Vedvarende lave nivåer av lakselus i anleggene og krav til maksimalt antall medikamentelle behandlinger.

12 Om soner/produksjonsområder
Vi er negative til etableringen av produksjonssoner som et virkemiddel for å regulere vekst, og mener vekst må baseres på den enkelte lokalitets prestasjon. Det er ikke godt nok kunnskapsgrunnlag til å dele inn kysten i produksjonsområder. De samfunns- og bedriftsøkonomiske konsekvensene er ikke vurdert. En eventuell robust agensuavhengig sonestruktur vil kreve tilstrekkelig kunnskap og definisjon av kriterier for å kunne bli robust og optimal med tanke på fiskehelse og produksjon. Dette er en krevende prosess som vil kreve både ressurser og tid for å få etablert. Dette er ikke på plass og derfor ikke egnet å ta inn i Stortingsmeldingen.

13 Ønskede endringer i rammebetingelser for å maksimere verdiskapingspotensialet
Arealtilgang (mer likt jordvern) Markedsadgang Effektiv og kunnskapsbasert forvaltning Prioritering av offentlige FoU-midler til næringen og bedre rammer for kommersialisering av løsninger Forutsigbar vekst slik at bedriftene kan planlegge drift og investeringer Satsing på samferdsel både i distriktene og hovedveiene

14 Mer om arealtilgang Arealer til matproduksjon i sjø må prioriteres
Flere interkommunale arealplaner som ser større områder i sammenheng. Farleder som regulerer båttrafikk langs kysten må moderniseres ut i fra dagens teknologi på båter og ikke basert på arealbehovene til gamle seilskuter. Dette vil frigi areal. Forsvarets skyteområder i sjø som ikke lenger er i bruk må vurderes og evt. frigis til havbruk. Det må også legges større vekt på muligheten for sameksistens. Tillate bruk av verneområder når bruken ikke er i strid med verneformålet og det må ikke innføres buffersoner i forvaltningens saksbehandling.

15 Tveteråsutvalget «Utvalget anerkjenner behovet for regulering av produksjonen ut fra hensyn til miljø og sykdom, og at reguleringen bør utformes slik at den gir størst mulig verdiskaping. Utvalget anbefaler at myndighetene viderefører det igangsatte arbeidet for å finne et reguleringssystem som tillater aktørene å velge sine egne produksjons- og markedsstrategier, samtidig som hensyn til miljø og sykdom ivaretas. En forutsetning er at endringer i produksjonsreguleringen ikke fører til vesentlige konkurransevridninger og verdiendringer mellom selskap som har lakseoppdrett i Norge. Utvalget poengterer at næringen bør gis jevn og forutsigbar vekst som beskrevet i foregående avsnitt.»

16 Landbaserte anlegg!? Bilde fra Danish Salmon sitt landbaserte oppdrettsanlegg i Hirtshals, Danmark. Foto: Axel Søgaard / A-Consult

17 What’s in it for us? – Kan vi tenke oss en norskekyst uten havbruk?
Stortingsmeldingen Tveterås Landbaserte anlegg What’s in it for us? – Kan vi tenke oss en norskekyst uten havbruk?

18 Case Nova Sea AS og tilknyttede selskaper
Nova Sea har en årlig omsetning på rundt 1,5 milliarder kroner og har sammen med sine samarbeidende bedrifter 36 konsesjoner hvor man produserer ca tonn laks og ørret sløyd vekt, på 25 lokaliteter. Antall årsverk var i 2013 i vårt case 248. Kilde: Nofima

19 Case Nova Sea Kilde: Nofima

20 Case Nova Sea Kilde: Nofima

21 Case Nova Sea (2012 og 2013) 2.66 milliarder
Direkte sysselsatte 248 årsverk fordelt på 28 skattekommuner Årsverk beregnet i et utvalg av avledet virksomhet 124 Total leverandøromsetning eks fisk fra tilknyttede selskap 2.66 milliarder Av dette 80% kjøpt i Nordland Fylke Store ringvirkninger i kommuner som Nova Sea ikke opererer i Store lokale ringvirkninger i aktivitetskommuner Kilde: Nofima

22 Virkninger av havbruksnæringen - 2013
Total Per lokalitet i bruk Sysselsetting antall årsverk 24 299 42 - havbruk primærledd 9 621 17 - havbruk avledet 14 678 25 Produsert kvantum tonn 2 169 Innkjøp million kr 34 300 60 Eksport 42 200 74 Verdiskaping 14 735 25,7 Verdiskaping pr årsverk i matfisk 3,5 Skattekostnad fra selskaper 3 207 Kilde: Nofima

23 Innkjøp fordelt i ulike kommuner
Kilde: Nofima

24 Sysselsettingseffekt i havbruksnæringen og
avledet virksomhet ( Årsverk) Kilde: Nofima

25 Skattekostnad etter kategori i havbruksnæringa
(kilde: Proff forvalt/Nofima) Kilde: Nofima

26 Havbruksnæringen er i dag viktig for å sikre bosetning og inntekter til kystkommunene!

27 Tanker rundt økonomisk kompensasjon

28 Prinsipper som bør legges til grunn
Ikke øke det generelle skattetrykket for næringen Inntektene bør gå kommunalt / regionalt, og innebære en økning i inntektene Et bidrag til at kommunene tilrettelegger for havbruk

29 Også i dårligere dager….

30 The Crown Estate Netto inntekt fra havbruksaktivitet i 2013/2014: 3,3 million £ (Kilde: ) Betaler for leie av lokalitetene, 1,7 p/kg total produksjon per år Inntektene går til staten Storbritannia

31 The Crown Estate - en dårlig løsning
Ingen reel økning i kommunenes inntekter Mulig redusert vilje fra næringen for økonomisk bidrag til frivillige tiltak Selskapene har redusert sin konkurransekraft

32 Betaling for vekst Med en definert årlig vekst, vil dette gi mulighet for en forutsigbar økonomisk bidrag til kommunene. FHL ønsker at veksten kommer som økning i eksisterende tillatelser FHL forventer og måtte betale for denne veksten FHL ønsker at betaling i sin helhet går til kommunene bør også en andel gå til Fylkeskommunene? Erfaringene med grønne konsesjoner viste at det er behov for en bevissthet relatert til fordelingsnøkkel

33 FHL mener at dette er godt utgangspunkt
BETENKNING: FORSLAG OM ENDRING l AKVAKULTURLOVEN INNFØRING AVAREAL/NATURAVGIFT FOR OPPDRETTSVIRKSOMHET (OPPDRETTSAVGIFT FHL mener at dette er godt utgangspunkt Vårt engasjement satt litt på vent til etter Stortingsmeldingen: Noen foreløpige, men ikke endelige, tilbakemeldinger: Skattemessig innretning som for kraftindustrien Likhetsprinsippet Basere beregning på lokalitets MTB

34 BETENKNING: FORSLAG OM ENDRING l AKVAKULTURLOVEN INNFØRING AVAREAL/NATURAVGIFT FOR OPPDRETTSVIRKSOMHET (OPPDRETTSAVGIFT) Spørsmål som stilles: Hvor realistisk er muligheten for innføring Vil midlene bli disponert av kommunene? Hvordan vil kommunene disponere disse? Hva skjer de periodene selskapene taper penger? Vil dette ha betydning for havbruksnæringen?

35 Innlandsordførene støtter villaksnæringene

36

37 Takk for oppmerksomheten Jon Arne Grøttum
Foto: Jon Arne Grøttum


Laste ned ppt "FHLs vurdering av NFKK sitt forslag til arealavgift"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google