Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
1
DIALEKTOLOGI Petter Bjellås, HiT, GLU 5-10, NOR 503
2
Geolekt 2 ”I dialektologien studerer vi likheter og forskjeller mellom geografiske varieteter.” (Hanssen 2010:16)
3
Læringsmål 3 Studenten skal ha kunnskap om sentrale kjenneteikn ved norske dialektar
4
Faghistorie 4 Vitskapen utvikla 1850-1900 nasjonalromantikk Særleg i Tyskland: Georg Wenker i 1870-åra 1664: Christen Jensøn ”Den norsk Dictionarium eller Glosebog”
5
Språkhistorie 5 Alltid forskjellige dialektar Tydeleg utvikling i mellomnorsk periode Variablar knytt til geografien Prosodi Fonologi Morfologi Syntaks
6
Tonefall (prosodi) 6 Det viktigaste trekket Lågtone i aust Høgtone i vest Setning og enkeltord setningar spørsmål: Om du skal på kampen i dag? enkeltord sola, boka, Danmark
7
Trykk 7 Norsk: trykk på fyrste stavinga Framandord aust: trykk på fyrste vest: trykk på seinare stavingar Gjeld òg verb med partikkel gå inn, ta opp
8
Tjukk l 8 Retrofleks flapp Utvikla frå norrøn l ola/oLa norrøn r ð gar/gaL
9
Retrofleksar 9 r eller ł foran dental lyd fort bjørn, gæern Guşet, haşen Grense for skarring?
10
R 10 Rulle og skarre «Amerikansk» Alternativ Retroflektering
11
Infinitivsending 11 a, e, e/a, eller apokope a, og e eller apokope, altså kløyvd jamvekt eller overvekt norrønt: alltid –a trykk på fyrste staving > reduksjon å kasta – å kaste/å kast jamt trykk > a å vera – å værra/å vårrå (Også i substantiv)
12
Personleg pronomen i fyrste person 12 Fyrsteperson J? je, jæ, jæi eller eg, e, ei, æg, æ, æi, i vi, me, mi og oss Andreperson du og du dere, de og dykk, dykkan, dekkan, dokker, Tredjeperson Eintal: hun, hu, hon, ho – a Fleirtal: de og dem
13
Hokjønnsendinga 13 Svake Knytt til infinitiv a eller o/å Sterke Stor variasjon a, e, æ, i, ei, o, å
14
R-endingar 14 Bilær og båtær tutær og bråkær Pett_r
15
Andre 15 sj Palatalisering Dativ Nektingsadverbet
16
Isoglossar Isogloss av gresk isos: «lik» og glossa: «språk») er linje på kart for å vise områda for ulike språklege fenomen Grenser mellom område for bruk av eit målmerke Fleire isoglossar kan samanfalle ill.: http://www.illustratorene.no/illustratorene/images/trond/ivar_aasen.jpg 16
17
Inndeling av landet 17 Todeling vestnorsk og austnorsk jamvekt og l Firedeling vestlandsk og nordnorsk, trøndersk og austlandsk
18
Austnorsk Austlandsk Nordaustlandsk Midtaustlandsk Søraustlandsk/vikværsk Midlandsk Gudbrandsdalen Valdres og Hallingdal Numedal og Aust-Telemark Vest-Telemark 18
19
Trøndersk 19 Inntrøndersk Uttrøndersk Trondhjemsk (bymål)
20
Nordnorsk 20 Troms- og finnmarksmål Nordleg nordlandsk Sørleg nordlandsk Bymål Innflyttarmål
21
Vestnorsk 21 Nordvestlandsk Sørvestlandsk Sørlandsk Bymål
22
Kva skal me med dialektane? 22 Uunngåeleg Kulturelt mangfald Språkleg-geografisk tilhøyre § 2-5 I den munnlege opplæringa avgjer elevane og undervisningspersonalet sjølve kva for talemål dei vil bruke. Undervisningspersonalet og skoleleiinga skal likevel i størst mogleg grad ta omsyn til talemålet til elevane i ordval og uttrykksmåtar. (1878)
23
Kartleggjing av eigen dialekt 23 Kva ved talemålet ditt plasserer deg? Kva for særtrekk har talemålet ditt? Prosodi Fonologi Morfologi Syntaks
24
Korleis undervise? 24 med kart teikne på papir øve på digitale med rollespel meir eller mindre seriøst korleis fargar det karakteren? med lingvistikken ord og uttrykk, til kvardags og fagleg systematisk i grammatikken
25
Litteratur 25 Hanssen, Eskil. 2010. Dialekter i Norge. Bergen Johnsen, Egil Børre (red.). 2002. Vårt eget språk. Oslo Skjekkeland, Martin. 2010. Dialektlandet. Kristiansand Uri, Helene. 2004. Hva er språk? Oslo
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.