Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Repetisjon. Grammatikk - ord Åpne ordklasser – ordklasser som stadig kan fylles av nye, norske ord: • Substantiv: Gjenstander, personer, steder, abstrakter.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Repetisjon. Grammatikk - ord Åpne ordklasser – ordklasser som stadig kan fylles av nye, norske ord: • Substantiv: Gjenstander, personer, steder, abstrakter."— Utskrift av presentasjonen:

1 Repetisjon

2 Grammatikk - ord Åpne ordklasser – ordklasser som stadig kan fylles av nye, norske ord: • Substantiv: Gjenstander, personer, steder, abstrakter Egennavn – bøyes ikke Fellesnavn – har grammatisk kjønn, bøyes i entall og flertall og i bestemt/ubestemt • Verb: Det som skjer Svake, sterke, blandinger, uselvstendige og hjelpeverb Alle bøyes i tid • Adjektiv: Ord som beskriver substantivene nærmere Bøyes i grad og i kjønn og tall

3  Lukkede ordklasser – ordklasser som sjelden eller aldri får nye, norske ord:  Determinativ: Ord som bestemmer substantivet, mengde, antall, utpeke, avgrense Eksempler: en, den, sju, sin, noen, disse  Pronomen: Ord som kan erstatte et substantiv Kan bøyes i tall og kjønn Eksempler: de, han, hun, som  Preposisjoner: Små, ubøyelige ord som plasserer noe i tid og rom Eksempler: før, etter, på, i over, gjennom, langs, bortover, under  Konjunksjoner/sideordningsord: Binder språkelementer sammen Eksempler: og, eller, men, for  Subjunksjoner/underordningsord: Plasserer leddsetninger i en helsetning Eksempler: at, om, hvis, når, fordi  Interjeksjoner: Ord som danner ei ytring aleine, ofte et utropsord Eksempler: ja, huff, hjelp, au  Adverb: Ord som beskriver verb Eksempler: ofte, alltid, ikke

4 SETNINGER: Norsk er et analytisk språk der rekkefølgen på orda er viktig og bøyninger mindre viktig. Men vi bruker en del bøyninger for å skille i tid, antall og hvem som utfører ei handling.  Verbal: Det som skjer. Noen tar ikke objekt, noen tar ett objekt og noen tar to objekt.  Subjekt: Den som utfører handlinga; sammen med verbalet setningsledd som kreves.  Objekt: Direkte og indirekte.  Adverbial: Uttrykker når, hvor, hvorfor osv. noe skjer.  Predikativ: Et ledd som er identisk med subjektet. Noen verb tar predikativ.

5 Norsk særpreg Setninger: •Verbet står på plass nummer to i ei vanlig setning. Eksempel: Han kom ikke i dag. •I ei leddsetning vil et adverbial kunne flytte verbalet til plass nummer tre. Eksempel: Jeg hørte at han ikke kom i dag.

6 Norske standardlyder • Vokaler: a, e, i, o, u, y, æ, ø, å • Diftonger: ai, au, ei, øy • Konsonanter: b, d, f, g, h, j, k, l, m, n, p, r, s, t, v • Konsonantlyder: kj, sj Dialektene har flere lyder, både vokaler og konsonanter, for eksempel palatale lyder, skarre-r, tjukk l, lyder med ekstra pust, rn og rt på Østlandet osv. Stemt s fins ikke i norsk, og vi bruker ikke europeisk uttale av vokalene y, u, o, slik for eksempel samisk og dansk gjør.

7 Setningsmelodi: Høytone – Vestlandet og Nord-Norge, som i engelsk. Lavtone – Trøndelag og Østlandet, som i svensk.

8 Tonelag: • Tonelag 1 av gamle enstavingsord Eksempler: bønder, tapet • Tonelag to av gamle tostavingsord Eksempler: bønner, tape I Nord-Norge er det ikke tonelagsskille

9 Bøyninger: • Norsk var et bøyningsspråk, ganske likt tysk, for 1000 år sia når det gjaldt kasus: 4 kasus med rester av et par til. Tilsvarende i latin. I dag fins kasus i noen dialekter i Sør- Norge, og noen rester i stående uttrykk og i objektsform av personlige pronomen. • En gang må grammatisk kjønn ha hatt betydning, men i dag klarer vi oss uten kjønn (som i engelsk – og samisk) og uten kasus.

10 Historie: • Siste istid slutta for år sia i Norden. Det har sikkert vært mennesker her før den tid også, men vi finner ingen spor etter dem. • For rundt 3000 år sia bredde folk og språk seg utover Europa fra slettelandet mellom Svartehavet og Det kaspiske hav. Eldre språk blei fortrengt, og dette ur- indoeuropeiske språket tok over i Europa. (Noen rester av eldre språk fins riktignok, men ikke i Norge.)

11 • Vår grein kalles germansk, der vi finner engelsk, tysk, nederlandsk, færøyisk, islandsk, svensk, dansk og norsk. En annen grein fra Ural-området er finsk-ugrisk, som også kom nordover, og både ungarsk, estisk, finsk og samisk hører til denne språkgruppa. • Det er av og til lett å se likheter inne språkfamilier: skole, skule, Schule, school, école, escula – far, fader, Vater, father, pater, padre, pêre. • Men hva med: corn, cranium, horn, hjerne, hjort, rein, hjørne – caput, kaputt, chapeau, Kopf, hode, head.

12 Slutt


Laste ned ppt "Repetisjon. Grammatikk - ord Åpne ordklasser – ordklasser som stadig kan fylles av nye, norske ord: • Substantiv: Gjenstander, personer, steder, abstrakter."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google