Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Dialekter Sigrun Eckhoff mars 2010 1. Læreplanmål  Målet for opplæringen er at elevene skal kunne:  Gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Dialekter Sigrun Eckhoff mars 2010 1. Læreplanmål  Målet for opplæringen er at elevene skal kunne:  Gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig."— Utskrift av presentasjonen:

1 Dialekter Sigrun Eckhoff mars

2 Læreplanmål  Målet for opplæringen er at elevene skal kunne:  Gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk  Gjøre rede for særtrekk ved et utvalg av norske talemålsvarianter (4 stk) 2

3 Dialekt og status  Før og nå  Status i Norge og andre land 3

4 Flere måter å klassifisere talemål  Fonologi: språklyder, tonefall, trykk  Morfologi: hvordan ord blir bøyd (biler/bilan)  Forskjellig ordforråd: Boss/søppel  Syntaks: I hvilke rekkefølge ord kommer i setningen 4

5 Hva er språk og hva er dialekt?  Språk: Knyttet til egen stat  Språk: Egen skriftspråktradisjon med egne regler  En dialekt: en variant av et språk, blir brukt i et bestemt område, eller av en bestemt gruppe av befolkningen  Altså har vi ulike varianter av norsk, dialekter kalles disse. 5

6 Geografiske og sosiale dialekter  Geografisk dialekt brukes i et bestemt geografisk område. Ofte er fjell et skille mellom dialekter (mens fjorder virker samlende – samme dialekt)  Sosiolekt (sosial dialekt): Når talemål varierer etter alder, kjønn, utdanning, yrke, familiebakgrunn 6

7 7

8 Målmerker 8

9  Målmerker brukes til å analysere en dialekt.  Et målmerke er en egenskap ved en dialekt, kan være:  Fonologisk (språklyd)  Morfologisk (bøyning av ord)  Leksikalsk (ord som finnes noen steder)  Syntaktisk (særtrekk ved setningsstrukturen) 9

10 Heimfesting av geografiske dialekter  Man leter etter målmerker for å plassere en person geografisk 10

11 11

12 Målmerker vi bruker ved analyse  1 Infinitivsformer (danse, synge, vera)  2 Former av personlig pronomen jeg  3 Former av adverbet ikke  4 Palataliserte konsonanter (trønder mannj, ittj, sladdjer, ballj)  5 Varianter av r (skarre/rulle)  6 Bløte konsonanter bdg for ptk  7 Tjukk L  8 Diftongforenkling e for ei, ø for au/øy  9 Retroflekse konsonanter lt (gult osv)  10.Segmentering  11. Trykkforskjeller  12. Tonefall 12

13 1 Infinitivsending (verb)  1 Infinitivsformer (ord vi kan sette Å foran: danse, synge, vera) (se KART)  Et viktig målmerke:  Noen dialekter har –e på alle  Noen dialekter har –a på alle  Noen dialekter bruker –e på noen og -a på noen = kløyvd infinitiv 13

14 Kløyvd infinitiv - talemål  Bakgrunnen for dette finnes i norrønt. Jamvekt/trykkforhold i stavelser  Derfor er det 2 grupper verb:  Gruppe 1: (mange verb): kaste, kjøpe, snakke, forlate, sykle, skrive, kjøre etc  Gruppe 2: (få verb): leva, væra, lesa, vita, sova får kløyvd inf 14

15 Hva bruker man hvor??  Kopi av skjemaet settes i Protokollen. 15

16 2 Former av personlig pronomen  Sør-Østlandet (Oslo, Akershus, Vestfold, Østfold, deler av Telemark, Buskerud og Oppland: Jei, je, jæ  Romsdal (Molde) og deler av Nord- Trøndelag: i  Resten av landet som nynorsk: eg/æg,æ 16

17 3 Former av adverbet ikke  Sør-Østlandet og Finnmark/Nord- Troms + deler av Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø: ikke (men itte nord for Oslo, inte/ente sør for Oslo)  Trøndelag: itj (palatalisering og apokope)  Resten av landet har ikkje 17

18 4 Palataliserte konsonanter (trønder mannj, ittj, sladdjer, ballj)  Palataliserte konsonanter kan være:  Nnj: n-lyd i trøndersk mann-mannj  Ttj: t-lyd som itte-ittj  Ddj: d-lyd som sladder-sladdjer  Llj: l-lyd som kveld-kvellj  Dette finnes i trøndersk og nordnorske dialekter (men ikke i Finnmark), noe nord i Hedmark, Oppland, litt sør for Sognefjorden 18

19 5 Varianter av r (skarre/rulle)  Tungespiss – r (rulle-r)  Skarre-r: fra Risør langs kysten til Sogn. Sprer seg innover i landet.  Resten av landet har tungespiss-r 19

20 6 Bløte konsonanter bdg for ptk  Finnes langs kysten fra Arendal til Karmøy/Haugesund (påvirket av dansk)  Eks: båten-båden, Kake-kage, sete-sede  MEN: kun mellom vokaler eller i slutten av ord 20

21 7 Tjukk L  Lett gjenkjennelig – i stedet for vanlig l, kan også være i stedet for –rd (gård, bord)  Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge til Salten.  Noen steder har –l, men ikke –rd: Sør- Trøndelag, Nordmøre, Romsdal, Vang i Valdres, sørøst i Agder 21

22 8 Diftongforenkling e for ei, ø for au/øy  Finnes i Trøndelag, store deler av Hedmark og sør i Østfold. Ellers kan det finnes enkelte steder som Romsdal og Nordmøre  Stein-sten, lauv-løv, røys-røs 22

23 9 Retroflekse konsonanter  Sammensmelting av –rt, -rd, -rn,- rs, -lt  Uttal: Svart, gardin, stjerne, vers, gult  Østlandet, ned kysten til Aust-Agder, Trøndelag, Nordmøre,Sunnmøre (ikke overalt) Nord-Norge 23

24  Retroflektering: Når 2 konsonanter smelter til 1 (rt, rd, rn, rs) – det blir en retrofleks konsonant  Retroflektert t: Retroflektering for lt: gult, tålte, 24

25 10 Segmentering ++  I vestnorsk fra Sogn og sørover blir mange steder rn til dn, (som barn/badn), og ll til dl (fjell/fjedl) – vi har fått et nytt segment  Assimilasjon: Når 2 konsonantlyder blir like : Kveld/kvell og sand/sann  Differensiering: Når en lyd –r blir skiftet ut med ny lyd –d. Barn til badn, og gutadn for gutarne (Sogn, Hordaland, Rogaland) 25

26 11 Trykk (trykkforskjeller)  Vanligvis har norsk trykk på første stavelsen (hybel, andre, vindmølle), lånord kan ha vekslende trykk, som tunnel.  Vestnorske og nordnorske dialekter har trykk på 2.stavelse (butikk, stasjon)  Trøndersk og østnorsk har trykk på 1.stavelse (butikk, stasjon) 26

27 12 Tonefall  Østnorsk og trøndersk har lavtone:  _so-la  Vestnorsk og nordnorsk har høytone:  ”so-la 27

28 Det hadde jeg ikke tenkt på... 28

29 29

30 Hovedinndeling i Norge  1 Nordnorsk  2 Trøndersk  3 Vestnorsk (inkl Sørlandsk)  4 Østnorsk 30

31 Østnorsk  tjukk -l  kløyvd infinitiv  båter, båtær (Vestfold)  pronomen formene: vi/oss og je eller jei, særlig i byene- jæ eller jæi  nektingsadverb formene: itte, ente, i byene som regel ikke 31

32 Østnorsk (midtlandsk)  kløyvd infinitiv og kløyvd svake hunkjønnssubstantiv  tjukk -l  omlydssubstantivene har -a i flertall  1. persons pronomen er i entall e (g), i flertall me/oss (eller me/okkon osv) 32

33 Vestnorsk  skarre -r  bokstaver erstattes  Personlig pronomen eg/æ  sterk hunkjønn i best. form entall: kona  a-infinitiv (vera, fara, kasta, finna)  E-infinitiv Sørland:(være, finne,) komme).  Fjell - fjedl, kalle - kadla  Kvern - kvedn, bjørn - bjødn, finne - fidna 33

34 Nordnorsk: (Tromsmål, Nordlandsk og Helgelandsk )  Palatalisering  Tjukk l.  E(g)/æ(g), vi/oss, dåkk(er), di/dæmm 34

35 Trøndersk  Tjukk l.  palatalisering  Diftongforenkling Ordforklaringer:  «klar» = trøtt  «Æ e i a, æ» etterfulgt av: «Æ e i a, æ å». 35

36 Kilder  Dahl m.fl, Grip teksten, vg3, Aschehoug  Eckhoff, Sigrun red Norskprotokollen, 3aab TVS  Kolberg Jansen m.fl Tema, vg3, Samlaget  Lomheim, Sylfest Språkreisa. Damm forlag  Røskeland m.fl Panorama, vg3, Gyldendal 36


Laste ned ppt "Dialekter Sigrun Eckhoff mars 2010 1. Læreplanmål  Målet for opplæringen er at elevene skal kunne:  Gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google