Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

© Telemarksforsking telemarksforsking.no23.09.2016 1. Tiltak for inkludering av innvandrere Arbeid i sikte Ingvild Vardheim, Telemarksforsking.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "© Telemarksforsking telemarksforsking.no23.09.2016 1. Tiltak for inkludering av innvandrere Arbeid i sikte Ingvild Vardheim, Telemarksforsking."— Utskrift av presentasjonen:

1 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Tiltak for inkludering av innvandrere Arbeid i sikte Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

2 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Hva er Arbeid i sikte? Et arbeidsmarkedstiltak retta mot innvandrere som har gjennomført introduksjonsordningen Arrangert av arbeidsmarkedsbedriften Velle Utvikling i Tønsberg Oppstart 2005 (eksisterte frem til 2012) Deltakerne skal ha bestått språkprøve 2 eller har tilsvarende ferdigheter i norsk. De skal være 100 prosent arbeidsføre og ha «ønsker og motivasjon om jobb». Deltakerne kommer fra 48 ulike nasjonaliteter. Irakere, afghanere og somaliere utgjør de største gruppene. Gjennomsnittsalder 41 år

3 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Hva har vi undersøkt? Hvordan er tiltaket utformet og hvilken rolle har tiltaksarrangør i forhold til tiltaksdeltaker og arbeidsgiver? Hvilke resultater er oppnådd i Arbeid i sikte? Hvilke faktorer påvirker arbeidsgivernes tilbøyelighet til å ansatte innvandrere?

4 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Datagrunnlag Studert sluttrapporter til alle 400 deltakere Intervjuer med deltakere og ledere i 10 ulike bedrifter Spørreundersøkelse til alle deltakere Intervjuer med tiltakskonsulenter

5 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Hvordan tiltaket er utformet..på papiret Tiltaket består av to bolker: En 4 ukers teori/kursdel og en 8 ukers praksisperiode. Teori: CV-skriving, jobbsøking, intervjutrening, arbeidslivskunnskap, samfunnskunnskap, dataopplæring, realkompetansekartlegging. Praksis: Utplassering i ca. 160 ulike bedrifter i Vestfold Aktørmodellen vektlegges

6 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Hvordan tiltaket er utformet.. I praksis.. Formidlingsfilosofien baserer seg på to premisser: 1. Arbeidspraksis er den viktigste formen for formidling til ordinært arbeidsliv! 2. Individuelle behov er viktigere enn tiltakets struktur! Språklige eller kulturelle koder læres best ute i praksis, og nest best i klasserommet Raskest mulig utplassering innebærer at de som er vanskeligst å formidle, blir igjen på kurs

7 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Tiltakskonsulentenes rolle (1) Aktiv formidling av praksisplass Tilrettelegger og tar kontakt med praksisplasser Balanserer aktørmodell og aktiv formidling «Hvis jeg kommer selv og spør «vær så snill, har dere jobb», så vet de ikke hvordan jeg jobber, og de ser hvordan jeg snakker. Det er mange som trenger jobb, de får en million søkere. Vi har ingen sjanse til å få jobb. Gjennom kurset får du en god start. Du får praksis og mulighet til å vise deg. Det var en stor hjelp»

8 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Tiltakskonsulentenes rolle (2) Stort fokus på riktig match mellom deltaker og bedrift Grundig kartlegging av hver enkelt deltaker God kjennskap til bedriftenes ønsker og rekrutteringsbehov Målet er å være i forkant av stillingsutlysninger! «Velle kjenner oss så godt at de vet hva vi ønsker – når det kommer til effektivitet og fleksibilitet og den delen her. De ringer ikke med en gang, men ser hvordan de er i systemet deres før de ringer. Det sier de også: ‘jeg vet jo hva dere vil ha, så jeg tror vi har en god kandidat’. Det blir bedre og bedre kandidater, de treffer litt lettere»

9 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Tiltakskonsulentenes rolle (3) Strategisk skifte av praksisplass via nettverk Øker sjansen for å være «på rett sted til rett tid» Aktiv oppfølging i praksisperioden Veiledning: Deltaker skal tilpasse seg arbeidsgiver, ikke omvendt Håndterer misforståelser eller konflikter underveis Avklarer videre jobbmuligheter

10 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Resultater 67 % gjennomfører et praksisopphold i løpet av tiltaksperioden 70 % av praksisoppholdene er i privat sektor 60 % er i jobb eller utdanning når de avslutter tiltaket 17 % er verken i praksis eller jobb ved endt tiltak

11 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Hva påvirker sannsynligheten for jobb? (1) Er det individuelle egenskaper som kjønn, alder, landbakgrunn, botid? Er det kompetanse som norskkunnskaper og utdanning? Aktivitetsnivå og fremmøtestabilitet i løpet av kurset? Varighet på praksisopphold eller antall praksisplasser? Kjønn (menn) Menn kommer i jobb i større grad enn kvinner Landbakgrunn Afrikanere har i mindre grad jobb enn andre Aktivitet og norskferdigheter Aktivitet betyr mye for jobbsannsynligheten Norskferdigheter betyr tilsynelatende mindre Norskferdigheter en forutsetning for aktivitet Botid øker jobbsannsynligheten Utdanning: ingen betydning

12 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Hva påvirker sannsynligheten for jobb? (2) Kjønn Menn kommer i jobb i større grad enn kvinner Landbakgrunn Afrikanere har i mindre grad jobb enn andre Aktivitet og norskferdigheter Aktivitet betyr mye for jobbsannsynligheten Norskferdigheter betyr tilsynelatende mindre Norskferdigheter en forutsetning for aktivitet

13 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Botid øker jobbsannsynligheten Utdanning: Liten betydning? Varighet i praksis Jo lengre i praksis, desto større jobbsjanser Forklaringen er ikke varigheten i seg selv, men antall praksisplasser Bekrefter at strategisk skifte av praksisplass øker sannsynligheten for jobb?

14 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Hva inkluderer og ekskluderer? I intervjuene bekrefter lederne at personlig egenskaper er viktigere enn norskferdigheter og kompetanse: T ilpasningsdyktig, sosial, initiativrik, lærevillig, engasjert. Personlige egenskapene er mindre påvirkelige, mens arbeidsoppgaver og norsk kan læres. Det aller viktigste er å vise motivasjon, lærevillighet - og progresjon underveis. Tiltaket lykkes best i de tilfellene der bedriftene er innstilt på at norsk også kan læres i selve praksisperioden. «NN er med på sosiale ting, både sommerbåttur og skal være med på julebord. Han har blitt en del av oss, og bare norsken blir bedre, kommer ting til å eskalere.»

15 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Språkopplæring på jobb Bevisstheten om arbeidsgivers ansvar for norskopplæringen varierer. Vi finner eksempler på metoder eller teknikker som benyttes for å fremme språkutviklingen: Etablere sosiale møteplasser Oppfordre til å stille spørsmål Gjenta beskjeder eller arbeidsoppgaver Krav om bruk av norsk på arbeidsplassen Vi spør oss om det er behov for mer systematiske strategier for språkopplæring på arbeidsplassene? Eksempelvis en veileder for språkopplæring?

16 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Hva ekskluderer? Arbeidsgiverne er setter tydelige grenser for det de oppfatter som helt grunnleggende verdier og normer: Respekt for autoriteter (kvinnelige ledere) Respekt for arbeidstider «Støy» eller konflikter på arbeidsplassen «Vi sier bare: «du har ikke lyst til å jobbe sammen med damer? Det kan du bare glemme. Hun er sjefen din hun!». Du bare gjør sånn, så er det bråk en 14 dagers tid, og så skjønner de at det går jo bra.» Ifølge tiltakskonsulentene er denne tydeligheten viktig for å lykkes. Dette bidrar til å tydeliggjøre virksomhetens forventninger til deltakeren og til å avverge potensielle misforståelser

17 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Diskriminering? Ledere i (ulike typer) bedrifter har en viss tilbøyelighet til å tilskrive enkeltindivider kollektive trekk – negative eller positive: «Det er flest asiatere som vi har beholdt, de er flinke til å jobbe, raske, effektive, blide –da har du hele pakka. De har veldig god arbeidsmoral, asiatere er vokst opp med en god arbeidsmoral». Enkeltepisoder bidrar til å skape fordommer, hvilket kan få konsekvenser for andre med samme nasjonalitet Tiltakskonsulentene bidrar til å motvirke dette gjennom forhåndsmatching og beredskap

18 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Oppsummering: Det kan se ut som at Arbeid i sikte har lykkes best hos arbeidsgivere med lave krav til faglige og språklige ferdigheter, og der behovet for arbeidskraft er stort Dette viser at valg av tiltaksmetode -– kvalifisering før praksis eller rask utplassering i praksis - er situasjonsbestemt og avhengig av arbeidsgiverens holdninger og forventinger! Viktig å innrette tiltakene etter til dette! Høye formalkrav  Kvalifisering før arbeid Lave krav/læring  Rask utplassering og opplæring i ordinært arbeidsliv

19 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Arbeidsplasser med lave krav til formell utdanning Arbeidsplasser med høye krav til formell utdanning Krav til personlige egenskaper (tilpasningsdyktig, sosial, lærevillig) (Krav til personlige egenskaper) Aksept for norskopplæring på arbeidsplass Nødvendig med norskferdigheter ved overgang til fast jobb Krav til forhåndskunnskap i norsk Fagopplæring på arbeidsplass Læringsevne i praksis er viktig Krav til faglig nivå tilpasset norske forhold Rask utplassering/opplæring - antas å være mest effektiv metodikk Først kvalifisering så utplassering – antas å være mest effektiv metodikk

20 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Strategier for inkludering Anbefalinger basert på undersøkelsen: Utarbeide eksplisitt politikk/strategi for inkludering av innvandrere (formelt på dagsorden) Tydeliggjøre virksomhetens regler og normer Strategisk satsing på språk og fagopplæring

21 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Takk for meg! Rapporten kan lastes ned elektronisk: E-post:


Laste ned ppt "© Telemarksforsking telemarksforsking.no23.09.2016 1. Tiltak for inkludering av innvandrere Arbeid i sikte Ingvild Vardheim, Telemarksforsking."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google