Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

LO og forskningsinstituttene NtL Forskningsinstitutter – 25. mai 2016. Arvid Ellingsen, Samfunnspolitisk avdeling. 1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "LO og forskningsinstituttene NtL Forskningsinstitutter – 25. mai 2016. Arvid Ellingsen, Samfunnspolitisk avdeling. 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 LO og forskningsinstituttene NtL Forskningsinstitutter – 25. mai Arvid Ellingsen, Samfunnspolitisk avdeling. 1

2 Innhold LOs forskningspolitikk generelt og forskningsinstituttene spesielt. Og litt om fusjoner, gjedrem, produktivitetskommisjonen og organisering av forskere.

3 LO og forskningsinstuttene LOs kongress 1947: «Folkeopplysning, vitenskap og kunst: Flere forskningsinstitutter må opprettes.» LO og Aps politikk var basert på at (I) vitenskapelig kunnskap og ekspertise skulle utgjøre et grunnlag for politiske beslutninger og (II) teknisk-industriell forskning skulle skape ny vekst og flere arbeidsplasse. Forskning ble industripolitikk. LOs engasjement var særlig knyttet til: Forsvarets forskningsinstitutt Cern og partikkelakselratoren i Geneve Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon Institutt for Energiteknikk

4 CERN og Institutt for Energiteknikk LO stod i front for etableringen av CERN. Norge var med helt fra starten. Cern var viktig for å omdanne atomvåpen fra våpen til energi for industrien. Det er lange referater om dette på kongressen på 50-tallet. De norske forskerne O. Dahl, R. Widerøe og K. Johnsen spilte en avgjørende rolle for tilblivelsen av Protonsynkrotron, som var forløperen til Cern. Dahl deltok senere i byggingen av en ny reaktor i Halden, og stod sentralt i etableringen av Institutt for Energiteknikk.

5 LOs forskningspolitikk Kongressens vedtak i 2013 for perioden til 2017 Dokument om forsknings- og innovasjonspolitikken til LO sekretariatet (mai 2014) Kongressens vedtak i mai 2017 for neste periode til Er ute på høring nå!

6 LOs Forsknings- og Innovasjonspolitikk for 2014 – Hvorfor Forskning? 2. Globale Utfordringer 3. Samfunnsutfordringer 4. Næringsrettet forskning 5. FoU-systemet Forskerrekruttering Instituttsektoren Mål og Rammebetingelser

7 LOs forskningspolitikk – om forskningsinstituttene Instituttsektoren er viktig for å innfri forskningspolitiske mål Instituttene er godt representert i alle deler av landet og er størst på anvendt forskning Instituttenes hovedoppgave er oppdragsforskning spesielt rettet mot klima, energi, næringslivet og effektivisering av offentlig sektor. Instituttene bidrar stekt til å øke Norges innovasjonsevne.

8 LOs forskningspolitikk – om forskningsinstituttene Instituttene er internasjonalt orientert og rekrutterer mange utenlandske forskere Instituttene har største norske deltakelsen i EUs 7. rammeprogram LO vil øke basisbevilgningene til instituttsektoren til samme nivå som tilsvarende utenlandske institutter Bedre rammevilkår vil kunne gi instituttene bedre strategisk handlingsrom til å bygge målrettet kunnskap og kompetanse – og bidra til å løse viktige samfunnsutfordringer

9 LO og Kongress mai 2017 Forskning og utvikling er sentralt for å opprettholde og videreutvikle et konkurransedyktig næringsliv, gode velferdstjenester samt for sysselsetting og framtidig verdiskaping. Staten må sikre langsiktige investeringer i forskning som vil komme hele samfunnet til gode. Finansieringen må støtte opp under den frie forskningen for å sikre ubundet utvikling av ny kunnskap. Næringsrettet forskning må også prioriteres. De beste langsiktige resultatene skapes gjennom gode vekselvirkninger mellom grunnforskning og anvendt forskning.

10 LO og Kongress mai 2017 Sikre at overordnet styring og finansiering av utdannings- og forskningssektoren skal være et offentlig ansvar. Jobbe for at Norges samlede forsknings- og utviklingsinnsats får et betydelig økonomisk løft. Styrke samfunns-, velferds- og arbeidslivsforskningen. Jobbe for at det satses mer på teknologiutvikling, forskning og utvikling for å omdanne Norge til et lavutslippssamfunn.

11 NTLs arbeidsgruppe Den tredje sektoren som bidrar til norsk forskning er forskningsinstituttsektoren. I Rapporten står det at: «Den utgjør en betydelig andel av norsk forskning. Instituttene får sjelden mer enn fotnoter i meldingene og diskusjonene, men er kanskje den delen av norsk forskning som har endret seg mest de siste 25 årene.»

12 NTLs arbeidsgruppe Jeg skal bare nevne noen Utdrag fra NTL-rapporten. Den er jo på høring og jeg er spent på hva dere mener!

13 NTLs arbeidsgruppe for forsknings- og utdanningspolitikk Kapittel 1 - Innledning Kapittel 2 - Kort beskrivelse av feltet Kapittel 3 - Lik rett til utdanning Kapittel 4 - Mål- og resultatstyring i høyere utd/forskning Kapittel 5 - Styringsorganer Kapittel 6 - Kvalitet i høyere utdanning Kapittel 7 - Styring og kommersialisering av forskning Kapittel 8 - Lønns- og arbeidsforhold i forskning/høyere utd Kapittel 9 - Internasjonalisering Kapittel 10 - Hva trenger vi forskning og kunnskap til? Forskningsinstitusjoner som Institutt for energiteknikk og SINTEF har vært sentrale i utviklingen av slik teknologi de siste 30 årene, sammen med industri og oljeselskaper i Norge.

14 NTLs arbeidsgruppe Instituttsektoren står stille… I 1991 stod instituttsektoren for 35 pst. av samlet FoU, mens denne andelen i 2014 er nede på 23 pst. Fra 2013 til 2014 hadde instituttsektoren en realnedgang på om lag 2%.

15 NTLs arbeidsgruppe Finansiering: I all hovedsak må instituttene skaffe seg egne midler på det «reelle» oppdragsmarkedet. Bare 20 % kommer i form av statlige bevilgninger. I 2009 ble det innført et nytt, resultatbasert finansierings- system for 48 forskningsinstitutter: Basisfinansiering som består av grunnbevilgning og strategiske instituttsatsinger. Resultatfinansiering har følgende tellekanter: - nasjonale oppdragsinntekter - vitenskapelig publisering - internasjonale inntekter - avlagte doktorgrader

16 NTLs arbeidsgruppe I dag er de offentlige grunnbevilgningene svekket og de aller fleste instituttene lever av midler fra det private næringslivsmarkedet og offentlige anbudskonkurranser. UH-institusjonene begir seg også inn på oppdragsmarkedet og utfører oppdragsforskning og annen forskning finansiert av næringslivet og offentlige organer. UH-institusjonene kan utkonkurrere forskningsinstituttene på grunn av sin (tross alt) betydelige basisfinansiering. Generelt møter også instituttene i større grad internasjonal konkurranse. En del teknologiske institutter i Europa har % basisfinansiering. Det er svært vanskelig for de norske å konkurrere på slike premisser.

17 NTLs arbeidsgruppe De samfunnsvitenskapelige instituttene konkurrerer med nasjonale og internasjonale konsulentselskaper som ikke legger forskningsmessige standarder til grunn for sin virksomhet (ikke krav til forskningskvalitet, publisering og fagfellevurdering.» Ved flere anledninger har statlige oppdragsgivere dessuten forsøkt å presse forskningsinstitusjoner til å godta konsulentvilkår, som blant annet innebærer at oppdragsgiverne har rett til å kontrollere og endre resultatene. Jfr oppslag i Aftenposten om at staten har forsøkt å få endret forskningsrapporter slik at konklusjonene skal passe med Regjeringens politikk.

18 NTL Forskningsinstitutter I sitt innspill til statsbudsjett for 2016 påpeker dere i NTL Forskningsinstituttene at basisfinansieringen i snitt er 10 prosent. Den varierer imidlertid sterkt mellom ulike typer institutter og også innenfor instituttgruppene. NTL Forskningsinstituttene er videre bekymret for hva oljeprisfallet og den påfølgende reduksjonen i aktivitet kan bety for forskningsoppdrag fra industrien. Det er spesielt alvorlig i en situasjon da det er mer behov for forskning enn noen gang, særlig på fornybar energi. Den vanskelige økonomiske situasjonen setter lønns- og arbeidsforhold i instituttsektoren i fare. Særlig er pensjonsordningene utsatt.

19 Fusjoner i UoH-sektoren: Hvordan påvirker dette forskningsinstituttene?

20 De fleste universiteter og høyskoler samarbeider med ett eller flere institutter. Strukturreformen i UoH- sektoren vil påvirke mange institutter. Internasjonalt blir det også færre og større enheter i instituttsektoren. Forskningsrådet evaluerer hele instituttsektoren og skal være ferdig i Regjeringen forventer at disse evalueringene vil inkludere råd om strukturelle endringer i eller mellom institusjoner. Dette øker presset mot flere sammenslåinger i instituttsektoren eller at de går inn i høgskoler og universiteter (slik som i Danmark).

21 NTL om forskningsinstituttene og fusjoner Fusjonen m Høgskolen i Oslo og Akershus (Hioa) og fire samfunnsvitenskapelige institutter Fra Hioas side er tanken åpenbart å skaffe seg forskningskompetanse og oppdragsinntekter for å kunne møte kravene for å bli universitet. Problemet er at høgskolen dermed institusjonaliserer en deling mellom «undervisningsavdelinger» og en ganske stor avdeling som bare driver med forskning.

22 Fusjonsbølge og Gjedrem Utvalget vil overføre flere forskningsinstitutter som Simula, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD), Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og Meteorologisk institutt (Met) til andre departementer eller aktører. Forslagene bærer preg av å være mangelfullt utredet, og LO frykter at endringene kan svekke deres tverrfaglighet og faglige uavhengighet.

23 Fusjonsbølge og Gjedrem For NSD handler det om å opprettholde det tverrfaglige kompetansemiljøet og den faglige tyngde som kompetansesenter og posisjon som et av verdens største arkiv for forskningsdata og formidler av data og datatjenester til forskningssektoren. For NUPI handler det om å sikre at forskning skal være uavhengig, ha tillit og være troverdig. Forskningsresultatene skal fremstå fri for politiske føringer og forskningen skal ikke ses på som uttrykk for norsk offisiell politikk. Av denne grunn ble instituttet plassert under et annet departement enn Utenriksdepartementet.

24 Fusjonsbølge og Gjedrem LO mener at en omorganisering av forskningsinstituttene krever en mer inngående analyse enn utvalget har foretatt av forskningsmiljøenes betingelser for kunnskapsutvikling, deres egenart og de rammene for styring, ledelse og finansiering. LO mener derfor at dagens organisering av forskningsinstituttene bør opprettholdes.

25 DEL III - prodkom

26 Rapport I og II I den første rapporten konsentrerte kommisjonen seg om å vurdere utdanningssystemet, og kom med en rekke anbefalinger for å heve kvaliteten og effektiviteten i norsk utdanning. I andre rapporten ser de på forskningssystemet, med vekt på kunnskap-teknologi-innovasjon som er sentrale for produktivitetsvekst.

27 Friskmelding Kvaliteten i norsk forskning har økt de senere år. Norsk forskning siden 1990 har endret seg fra lite omfang og en relativt isolert tilværelse, til et respektabelt nivå. Forskningen i Norge kjennetegnes i dag av rimelig god gjennomsnittskvalitet. Både siteringsdataene og fagevalueringene viser likevel at kvaliteten på norsk forskning har økt betraktelig de siste 10–20 årene. Evalueringen av teknologifaglig forskning konkluderer med at det publiseres mer nå enn ved forrige evaluering for ti år siden. Vitenskapelig ansatte som har arbeidserfaring fra næringslivet deltar langt oftere i eksternt samarbeid enn andre vitenskapelig ansatte. UH-ansatte med nettverk i næringslivet har også lettere for å skaffe privat risikokapital til kommersialisering av forskningsresultatene.

28 Sykemelding Alle problemene i utdanningssystemet skyldes ressursøkonomien (altså oljå) Stort frafall og mange som ikke fullfører utdanningen For mange tar humsam, for få tar realfag/teknologi. Klarer ikke å flytte ressurser fra dårlige til gode forskningsmiljøer. Få forskningsmiljøer klarer å hevde seg på den internasjonale forskningsfronten Vi har ingen universiteter i verdensklasse Det er liten teknologiforskning i Norge. Vi må øke insentiver for kommersialisering, fagfellevurdering og impact studier.

29 Sykemelding forskningsinstituttene Evaluering av de teknisk-industrielle instituttene viser at de betjener sine kunder på en god måte, og at forskningsresultater og metoder gis spredning til andre foretak og forskere. Men instituttsektor bidrar i liten grad til kunnskapsoverføring gjennom utdanningskanalen. Det er uheldig at institutter har lite samarbeid med universitetene og forholdet mellom universitetene og instituttene bør vurderes. Kommisjonen støtter konsolideringen som pågår i instituttsektoren.

30 Noe av medisinen Det er sterkt behov for å øke kvalitetskravene i forskning ved bruk av fagfellevurdering. Splitte opp NFR i to råd. grunnforskning og anvendt forskning. Kommisjonen foreslår at programstyrene ikke baseres på representativitet, men på faglig kompetanse. Ut med representanter fra samfunns- og næringsliv, herunder departementer og interesseorganisasjoner Inn med velrenommerte forskere Sammenslåing forskningsinstitutter

31 Men doktoren har feilet… Kommisjonen stiller en diagnose der Norge er alt for råvarebaasert og har for få kunnskapsintensive næringer. Kommisjonen foreskriver en medisin der Norge må satse på kunnskapsnæringer, bedre innovasjon og legge om forskningspolitikken for å styrke kvaliteten i forskningsmiljøene. Men kommisjonen stiller en alt for negativ og tendensiøs diagnose. Det er lite trolig at medisinen som foreskrives vil øke produktiviteten i Norge. Det er tross alt innenfor eksisterende og etablert virksomhet at de fleste nye arbeidsplassene blir skapt i Norge.

32 Hva skal vi leve av etter oljen? Oljen. Kommisjonen gir et inntrykk av at vi må forlate de næringene som idag skaper den største produktiviteten, for eksempel olje og gassnæringen og fiskeri og havbruksnæringen. Kommisjonen får ikke frem at vi finner de mest kunnskapsbaserte næringene i ressursøkonomien Kommisjonen klarer ikke å skape et troverdig inntrykk av den nye kunnskapsøkonomien som redning for fremtidens verdiskaping, etablering av virksomheter og nye arbeidsplasser Kommisjonen er tendensiøs i sin fremstilling av næringslivet som lite innovative

33 NtL Forskningsinstitutter Dere organiserer alle de ansatte på forskningsinstitutter, forskningsvirksomheter og undervisnings-virksomheter. Medlemmene jobber i private stiftelser, aksjeselskaper eller statlige institutter fordelt på 39 virksomheter. Konklusjon: Dere er sterke i offentlig sektor, og har en fot inn i privat sektor. Kan dere bli sterkere i privat sektor?

34 Organisering av forskere i privat sektor ansatte jobber med forskning og utvikling i bedriftene. Bare 800 av disse har doktorgrad 3000 har mastergrad eller hovedfag 4000 har bachelor eller candmag eller noen år på universitet og høgskole 2200 er fagarbeidere etc! Bør LO ha en ambisjon om å organisere disse? Og kan dere hjelpe oss med det?

35 Noen viktige forskningspolitiske hendelser foran oss Høsten 2016 – våren 2017: Regjeringen følger opp produktivitetskommisjonen. Høyst usikkert når, hvordan og hvor mye de går inn på instituttsektoren. Våren 2017: Regjeringen legger frem en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. Usikkert om instituttsektoren blir omtalt. Våren 2017: Regjeringen legger frem en stortingsmelding om utdanning og forskning i humaniora. Usikkert om instituttsektoren blir omtalt. Våren 2017: LOs kongress! Her må dere spille inn forslag til LOs nye forskningspolitikk.

36 Takk for oppmerksomheten Innspill og kommentarer kan sendes til: epost: 36


Laste ned ppt "LO og forskningsinstituttene NtL Forskningsinstitutter – 25. mai 2016. Arvid Ellingsen, Samfunnspolitisk avdeling. 1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google