Norge - verdens mest innovative nasjon Fiksjon eller virkelighet? av Dr. philos. Eli Moen.

Presentasjon om: "Norge - verdens mest innovative nasjon Fiksjon eller virkelighet? av Dr. philos. Eli Moen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Norge - verdens mest innovative nasjon Fiksjon eller virkelighet? av Dr. philos. Eli Moen

2 Norge Hvilken framtid?

3 Hovedproblem  Dårlig utnyttelse av  kreativitet  investeringer

4 Bremsemekanismer  Norsk næringsstruktur  Norsk næringskultur  Norsk politikk

5 Norge - en petrostat  Andelen av olje og gass 2001:  23 % av BNP  Over 60 % av eksporten

6 Norsk næringsstruktur  Råvaredominans  Grunnrentefokus  orientert mot ekstraksjon, ikke utvikling  Utakt med kunnskapsøkonomien

7 Kunnskapsøkonomien  Viktigst: Innovasjon  Nye former for bedriftsorganisering og ledelse

8 Nye innovasjonssystemer  Økt grad av teknologisk kompleksitet  Massive investeringer (for mye for en enkel enhet)  Internasjonal arbeidsdeling og samspill

9 Bedriftsorganisering  Nettverksformer  Nedbygging av organisatoriske hierarkier  Avhengig av samspill med kunnskapssentra

10 Utakt med kunnskapsøkonomien  50. plass mhp høyteknologisk eksport (Human Development Report)  Relativ lav vekst innen IKT-næringer  Lav bruk av IKT (OECD)  Lav investering i FoU, godt under OECD-gjennomsnittet (1,6/2,2)

11 Norske paradokser  Avansert i teknologisk FoU (IKT, mobiltelefoni, GSM osv.)  Høyt utdannet befolkning  Kapitaloverskudd  Lav andel av verdiskapningen basert på høyteknologi  Lav innovasjonsevne  Lav innsats i FoU

12 Norsk næringskultur  Økonomiske rasjonalitet dominert av:  råvarefokus (drevet gjennom flere hundreår)  levebrøds/livsstilsbedrifter  Mangler tradisjon for ”industrielt tänkande”

13 Norsk kultur  Liten grad av strategisk samarbeid  mellom bedrifter  mellom næringsliv og akademia  mellom næringsliv og politikk

14 Kunnskapsøkonomier  RASKEST OG STERKEST VEKST  LAND OG REGIONER:  SILICON VALLEY  IRLAND  SINGAPORE  FINLAND

15 Fellestrekk  AKTIVT SAMARBEID MELLOM STAT OG NÆRINGSLIV –  PRIVATE OG OFFENTLIGE AKTØRER (risikodeling og koordinering av ressurser)

16 Finland  World Economic Forum 2001 og 2003: Finland nr. 1 USA nr. 2

17 BNP, gjennomsnittlig vekstrate 1996 - 2000  Finland5,1  EU2,6  USA4,3

18 REGJERINGSVEDTAK 1993  FINLAND SKAL BLI ET AV VERDENS LEDENDE INFORMASJONSSAMFUNN  Klar prioritering  En visjon for framtidig nasjonal utvikling

19 FoU  FoU 2003 3,5 % av BNP (bare Sverige har høyere andel)  Statlig: 30 %  Privat: 70 %

20 Iverksetting gjennom  Programmer (seleksjon basert på konkurranse)  ”Learning by monitoring”  Samarbeid mellom bedrifter, samt andre partnere  Kontinuerlig evaluering

21 Innovasjonssystemet  Ulike institusjoner:  Koordinerende  Finans  Forskning  Utdanning

22 Innovasjonssystemet  FoU og UTDANNING  21 universiteter  31 polytekniske høyskoler  16 ”centres of excellence”  Økonomiske utviklingssentra  En rekke offentlige og private FoU- institutter (i tillegg inkubatorer osv)

23 Koordinerende organ  Sitra: skape konsensus om prioriteringer (kursing av samfunnstopper)  STPC: ledes av statsministeren, består av medlemmer fra regjeringen, forskning, industri, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene. Tar beslutninger over departementsnivå

24 Norsk politikk En motpol

25 Norsk politikk  Ingen visjon for landets framtid  Lite fokus på verdiskapning

26 Norsk politisk kultur  Generelt fokus: Fordeling, ikke målsetninger  Intet sterkt alternativ til den eksisterende ”nøytrale” næringspolitikken (økonomdominans)  Sterke føringer: Distrikter, utvikling osv.  Inkonsekvens

27 Beslutningssystemet  Sterkt konsensusorientert  Svak statsminister- funksjon  Sterke sektordepartement  Svak evne til å prioritere  Svak evne til langsiktig planlegging

28 Norske bremseklosser  Norske former for økonomisk rasjonalitet  Svak tradisjon for ”industrielt tänkande”  Norske organisasjonsmønstre  Svak koordinering  Mangler et nasjonalt prosjekt

29 Muligheter  Innovasjonspolitikk  Engasjement  Kreativitet  Men krever:  Mer koordinering  Mer samarbeid  Klarere målsetting  Sterkere satsning