Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hvordan tilrettelegge for å trygge flyktninger og forebygge psykososiale problemer Ved Anne Cecilie Johnsen Psykologspesialist.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hvordan tilrettelegge for å trygge flyktninger og forebygge psykososiale problemer Ved Anne Cecilie Johnsen Psykologspesialist."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan tilrettelegge for å trygge flyktninger og forebygge psykososiale problemer Ved Anne Cecilie Johnsen Psykologspesialist

2 Bakgrunn Psykologspesialist Jobber til daglig i Oslo som individualterapeut i privatpraksis, bl.a. med flyktninger Erfaring fra flyktning-og traumefeltet: -Senter for krisepsykologi, Oslo, -Prosjektstilling i vestfoldpsykiatrien: Øke fokus på innvandrerhelse Migrasjonshelsesenteret i Tønsberg -SOHEMI Helsedirektoratet

3 Temaer Om flyktningers psykiske helse Om trygghetskapende tiltak i terapirommet og ytre strukturer Om sekundærtraumatisering; ivaretakelse av ansatte Samarbeid mellom institusjoner

4 Når situasjoner kommer ut av kontroll Trandum: sivilombudsmannens rapport. Busstragedien PSYKIATRISK UNDERSØKELSE

5 Hvordan er det på innsiden? Psykiatrisk/psykologisk kartlegging Bevissthetsinnhold Hva har du opplevd? Hva har skjedd med deg? Hvordan har du det? -Viktig for at personen skal føle seg ivaretatt, noen bryr seg - Nødvendig for å kunne få kunnskap om hvem som er her. Vi trenge å vite hvem som er alvorlig syk - De som har vært offer for fengsling og tortur, og alvorlig brudd på menneskerettighetene skal ha behandling i flg FN.

6 Skille mellom lettere psykisk stress og alvorlig psykisk lidelse Migrasjonstress: savn, tap, mangel på kontroll. Har de fleste i større eller mindre grad. -Søvnforstyrrelse, mareritt -konsentrasjonsforstyrrelse -lettere depresjon og angst Alvorlig psykisk lidelse. Som følge av traumatisering og/eller andre forhold. -Psykoser -alvorlig dissosiasjonsforstyrrelser -personlighetsforstyrrelser

7 Overveldende og skremmende opplevelser Kommer fra krigsherja land Opplevd i hjemlandet: krigssituasjoner, ødelagte hjem, tap av nære, voldtekt, fengsling, tortur, tvangsgifte Opplevelser under flukt Eksilsituasjon: midlertidig bosted, venting, arbeidsløshet, tap av hjemland, familie, kultur

8

9

10

11

12 TRAUME Oppleve hendelse som de fleste ville reagere på. En situasjon hvor eget liv står i fare og/eller livet til noen som står personen nær For mange er det møte med død, trussel om død PTSD : Kriterier for diagnosen: -Katastrofal hendelse -Gjenopplevelse (flashback) -Forhøyet fysiologisk aktivering -nummenhet/unngåelse -søvnvansker/mareritt -depresjon/angst -dissosiasjon

13 Hva skjer i hjernen?

14 SYNLIG FORANDRING

15 stress frykt angst Stress: refererer til kroppen. Kroppen er overaktivert. Som er et av kjernekriteriene i diagnosen PTSD. Frykt: redd for noe du vet hva er: Folk i uniform, mørket, avslag, framtiden Angst: Kroppen er redd, men ikke klart hva redselen refererer til. Angsten er uttrykk for følelser som er for vanskelig til å kjenne på: skyldfølelse, skam, selvforakt, sorg, sinne

16 t

17 Ytre tegn på PTSD og dissosiasjon Uro/nervøsitet Følelsesmessig «flat», mimikkfattig, tilbaketrukken Irritabel, eksplsivt raseri, utagerende Glemsom/ukonsentrert Lærevansker Søvnforstyrrelse/mareritt Sover med lyset på Alkohol/medikament avhengighet Dissosiasjon: Vandring, hull i hukommelsen, glemmer, fjern

18 DISSOSIASJON

19 Dissosiasjon Spalting av deler av bevisstheten som naturlig hører sammen som følge av frykt og stress Skjer når vi blir overveldet av en potensielt traumatiserende hendelse Eks: Etter katastrofer sier den rammede ofte: Det var som en drøm, ikke virkelig. Hendelsen oppleves som en film, noe fjernt Mister kontakten seg selv….et stort tap

20 Skam og skyld Voldtekt Skyld i at slektninger blir drept pga egen politisk virksomhet Overlevelsesskyld Skammen over å være utenfor, være annerledes, være syk

21 Psykisk helse etter innvilget opphold og bosetting Situajonsbestemte plager:, isolasjon,savn og ensomhet kan gi dårlig søvn, smerter, uro, frykt og irritasjon, Krevende å lære koder i fremmed kultur, lære språk, når det ofte er omfattende psykiske plager. Dette gjelder særlig de som er Plager som skyldes forhold og opplevelser før og/eller under flukt Innvilget opphold og bosetting kan føre til bedring, men også forverring Sorg kan oppleves verre enn før etter bosetting

22 TRYGGHETSSKAPENDE TILTAK -Behovet for trygghet - terapirommet: stabilisering og bearbeiding i terapi - skolen, på mottaket, i søknadsprosessen, i returprosess -Ritualer -Aktivitet -Fare for sekundærtraumatisering og ivaretakelse av terapeuten -Samarbeid mellom instanser

23 Trygghet Hva skaper trygghet i våre liv? -helse, familie, venner, jobb, bosted -for flyktningen er det meste av dette rasert. Trygghet og vennlighet bør gå som en rød tråd i alt vi gjør i flyktningarbeid

24 I terapirommet Vennlighet -Fortelle historien -Få opplevelsen av å bli lyttet til Teraputen jobber med å kjenne sin egen vennlighet og ro Bevisstgjøre seg egne følelser som bli satt i gang

25 I terapirommet Stabilisering -Få kontroll på forstyrrende, ufrivillig gjenopplevelse -Pusteteknikker. Yoga og meditasjonsøvelser -Få hjelp til å få kontakt med kroppen, massere, kjenne etter -Vekke sansene: få hjelp til å bli oppmerksom på rommet, lukter, syn, hørsel -Ikke utsette seg for nye inntrykk på TV, film for å forebeygge mareritt - Bevisstgjøre seg triggere

26 Sekundær traumatisering: sjokkert, rørt og rammet Sekundærtraumatisert: Få noen av de samme symptomene som den traumatiserte. Aktivert, stresset, bilder setter seg fast Blir engasjert Overinvolvering: følelser og angst smitter Føler på utilstrekklighet, skyld hjelpesløshet: særlig i møte med de som ikke har opphold, får opphold, blir returnert

27 Faresignal Tar med jobben hjem Jobber mye overtid/i helger Får tegn på stress: hjertebank, vansker med søvn, muskel/skjellettplager, irritabel, gråter lettere Orker ikke flere historier Lei av jobben

28 Forebygge sekundærtraumtisering Ivareta de som jobber tett på flyktninger -ikke bare jobbe med alvorlig traumatiserte flyktninger. Gjøre andre ting Ikke jobbe alene, den eneste som jobber med flyktninger Må være anledning til å drøfte saker Møte regelmessig andre som jobber med dette Psykoedukasjon om tegn på sekundærtraumatisering I arbeid med pasienten: regulere avstand-nærhet selvomsorg

29 På mottaket Psykoedukasjon i forhold til symptomer som søvnløshet, uro, mangel på konsentrajon, irritabilitet Veiledning for de ansatte Undervisning til mottaksansatte Arenaer på mottaket for fellesskap, muligheter for å kunne åpne opp noe Aktivitet

30 Skole og barnehage, introduksjonsprogram Vær oppmerksom på symptomene: Uro, erunese, tilbaketrekning, lærevansker, oppfarenhet og utagering. Flyktninger viser samme symptomer som andre barn når de er stresset og i sorg, følelsesmessig forvirret Ta kontakt med andre instanser i hjelpeapparatet for å fange opp: Helsesøster, PPT, barnevern.

31 Ritualer Hvilke faste ritualer er det mulighet for å skape i lokalsamfunnet? Kirken Feiring av merkedager Deltakelse på norske markeringer Føle seg inkludert

32 Kultursensitivitet Det bør være et flyktningteam i alle kommuner tilknyttet dps og eller kommunepsykiatrien Vi har for lite spesialist kompetanse på denne gruppen

33 TOLK er nødvendig Bruke offentlig godkjent tolk Kvalitetsikre tolken Bruke tid på undervisning i tolkebruk

34 Samhandling Behandling i spesialisthelsetjeneste Kommunehelsetjenesten Veiledning/undervisning fra spesialisthelsetjeneste Rettigheter Flyktningteam

35 Arbeid med flyktninger vil forandre klinikeren Berikende å jobbe med flykninger verdigrunnlag Avgrunn mellom norsk velstand og flyktningenes situasjon Takknemlighet

36 SYRISKE FLYKTNINGBARN HILSER


Laste ned ppt "Hvordan tilrettelegge for å trygge flyktninger og forebygge psykososiale problemer Ved Anne Cecilie Johnsen Psykologspesialist."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google