Svein Erik Rødvik Leder Innsamling og Gjenvinning EUs emballasjedirektiv – utfordringer på emballasjefronten.

Presentasjon om: "Svein Erik Rødvik Leder Innsamling og Gjenvinning EUs emballasjedirektiv – utfordringer på emballasjefronten."— Utskrift av presentasjonen:

1 Svein Erik Rødvik Leder Innsamling og Gjenvinning EUs emballasjedirektiv – utfordringer på emballasjefronten

2 3 Sirkulær økonomi 2 - Endringsdirektiver for ulike avfallsdirektiver: Langsiktige mål for materialgjenvinning og redusert deponering Generelle krav til produsentansvarsløsninger Forenkling og harmonisering av definisjoner Krav beregningsmetoder og rapportering Aktuelle direktiver: Rammedirektiv for avfall Emballasjedirektiv Deponidirektiv EE-Direktiv ELV-direktiv Batteridirektiv 1 - Handlingsplan: Dekker verdikjeden og har tiltak som vil fremmes innen : Produktdesign, produksjonsprosesser og forbruk Avfallsbehandling Marked for sekundære råmaterialer og gjenbruk av vann Prioriterte områder bl.a. plast og matavfall Innovasjon og investeringer

3 4 Konsekvenser: Høyere gjenvinningsmål (økte kostnader) Mer fokus på design for gjenvinning og produksjonsprosessen Strengere krav til produsentansvarsorganisasjoner Kun fokus på materialgjenvinning, (målepunkt og sporbarhet) - ikke energiutnyttelse Pris for avfallshåndtering skal i større grad implementeres i produktprisen Harmonisering av EU-landenes avfallsstatistikk

4 Nye mål i Emballasjedirektivet 5 Mål 2020Mål 2025Mål 2030 Husholdningsavfall og lignende avfall 50 %60 %65 % Totalt for alt emballasjeavfall 65 %75 % Plastemballasje 55 % Treemballasje 60 %75 % Jernholdig metallemballasje 75 %85 % Aluminiumsemballasje 75 %85 % Glassemballasje 75 %85 % Papir/kartong og bølgepapp 75 %85 %

5 Rapportert til miljødirektoratet 2015 Nevner Sortert Sendt til materialgjenvinning Tonn Ut-sortertTonnAndel Drikkekartong (eks. skole/barnehage) 19 115 11 870 62,1 % Drikkekartong i skoler og barnehager 754 589 78,1 % Emballasjekartong 49 534 23 283 47,0 % (ny: iht. EUs emb-direktiv *) Ordinær plastemballasje 150 178 44 015 29,3 % («opprinnelig rapport **) Ordinær plast inkl. landbruk 164 302 59 431 36,2 % -Hvorav Næring: 54 883 22 797 41,5 % -Hvorav Landbruk ***): 14 124 15 417 102,9 % -Hvorav Husholdning: 95 295 29 634 65,9 % 21 218 22,3 % EPS 7 240 3 606 49,8 % 6 *) Husholdningsplast og Næringsplast (ekskl. Landbruksplast, EPS og FA). **) Husholdningsplast, Næringsplast og Landbruksplast (ekskl. EPS og FA). ***) Fra og med rapportering 2015 trekkes også beregnede mengder forurensninger (14,2% stein, jord, vann osv.) ut av telleren. Mål EU: 22,5% Mål bransje- avt.: 30%

6 Hvordan oppnå nye mål for plast? 7 55 % Panteflasker skal telle med, dvs ca 20 000 tonn Landbruksfolie skal ikke telle med (tatt ut av årets rapportering) Prepare-for-reuse skal telle med (nytt – hvordan måles?) Aktuelt for Grønt Punkt: Design for gjenvinning SEA – Sentrale EttersorteringsAnlegg Gjenvinningsstasjoner Kvalitet og sporbarhet Generelt tiltak for økt utsortering av næringsplast og husholdningsplast

7 Design for gjenvinning 8 Styrket innsats på (øko)designsiden Gjenvinningskostnad skal gjenspeiles i produktprisen Prioriteringene Salg- og markedsføring versus gjenvinnbarhet Emballasjeoptimering versus gjenvinning  Nye materialer  Laminater  Lettvektemballasje Emballasjeindustrien ligger teknologisk mange år foran gjenvinningsindustrien Emballasjeindustrien har for lite fokus på gjenvinning når de utvikler nye produkter.

8 Design for gjenvinning – plast som eksempel 1.Emballasjen må være enkel å tømme. 2.Ikke-plast materialer må være lette å separere for forbruker. 3.Spesielt for drikkevareemballasje er det viktig å unngå deler av andre materialer som følger emballasjen etter at forbruker har brutt forseglingen. 4.For å bli sortert må emballasje være større enn 5 cm I diameter, ellers forsvinner den i trommelen hos sorteringsanlegget. 5.Heldekkende etiketter gjør det det vanskelig å oppdage materialet emballasjen består av medmindre de er laget slik de kan leses av infrarøde stråler. 6.Alle komponenter som ikke er “mål”-materialet (f. eks. PET, HDPE) bør ha en tetthet som skiller dem fra mål-materialet. 7.Så langt som mulig bør bruk av additiver og barrierer unngås. 8.PET bør være transparent, enten klar eller lys blå. 9.Begrens bruken av lim så mye som mulig. 10.Laminater er vanskelige å gjenvinne, de reduserer effekten av gjenvinningsprosessen og kvaliteten på gjenvunnet materiale. 11.Følg reglene for merking av farlig innhold/avfall 12.PET er I stor grad brukt som et godkjent matkontakt material, og er tillatt benyttet som matkontaktmateriale I neste omgang. Men hvis denne godkjente matkontaktemballasjen brukes til annet enn matemballasje, kan dette ødelegge gjenvinningen av matkontaktemballasje. Dette gjelder kun gjenvinninga av PET, eller andre plasttyper som er tenkt brukt til matkontakt etter gjenvinning.

9 10 GPN fra skeptiske til positive… GPN vært skeptiske til kvalitet og muligheter i markedet. Endret policy: Viktig for å nå nye mål for kommunene (og for Grønt Punkt). Kan gi en vesentlig bedre økonomi for kommunene GPN: SEA-anlegg tenderer til mer business enn tradisjonelle kommunale oppgaver Får ut vesentlig større andel plastemballasje enn tradisjonelle løsninger 12-13 kg/innb, snitt tradisjonelle løsninger: 6,2 kg/innb Store anlegg som tar stort ansvar for større andel av kommunene Andre muligheter: sortere på kildesortert plast? sortere GVST-plast? SEA – Sentrale EttersorteringsAnlegg

10 Gjenvinningsstasjonene 11

11 Økte krav til kvalitet og sporbarhet 12 Krav til kontroll: Hva sendes? Hvor? Hvorfor? (Blir til hva?) EU og egne myndigheter stiller strengere krav til sporbarhet og rapportering Også i Grønt Punkts interesse: Vi skal ha ryddig rapportering med kvalitetssikrede tall til myndighetene Rapporteringsjuks hos Swerec Blant annet: Korte ned «nærings-kjeden»- tradere kan kun levere til materialgjenvinnere. Vi skal gjøre vårt bidrag til å rydde opp i bransjen

12 Hjellnes Consult side 58 Avfall Norge har engasjert Energidata Consulting AS i forbindelse med sine benchmarking undersøkelser til å gi en vurdering av marginale kostnader ved separat innsamling og behandling for enkelte fraksjoner som er berørt av EPR-ordninger. Vurderingene som framgår av Avfall Norge Rapport 6 – 14 gir et viktig bidrag til å avklare spørsmålet om produsent/importør oppfyller forslaget om full kostnadsdekning i Annex VII. Kostnader for separat innsamling er vurdert opp mot kostnader for innsamling sammen med restavfallet. Beregningen tar dermed utgangspunkt i de etablerte ordningene. Det framgår av rapporten at marginalkostnaden for separat innsamling og behandling varierer mye. Årsaker til de store forskjellene er oppgitt særlig å komme av forskjellige ordninger, varierende kostnadseffektivitet, forskjellige rammebetingelser og forskjellige behandlingsmåter. 13

13 Hjellnes Consult side 76 Om endring av forurensningsloven i 93 og 96: Disse to lovendringene stadfester etter vår oppfatning kommunenes delansvar for kildesortering og at dette ansvar ikke er ment å ligge på næringslivet alene når det gjelder EPR-ordninger. EU-signalene slik de framgår av Annex VII rokker i noen grad ved dette og de etablerte rammebetingelser. Det er uavklart om dette får konsekvenser for norsk lovregulering, og følgende vil stå sentralt: - Full kostnadsdekning slik det er beskrevet i Annex VII må avklares i forhold til bestemmelsene i forurensningsloven § 34 om avfallsgebyr. - Dersom produsent / importør skal stå ansvarlig for alle kostnader er det nødvendig å avklare om EPR-ordningene eller kommunene (eller gjennom et samarbeid) skal beslutte hvordan ordninger skal utformes og drives. 14

14 Expras forslag til endringer 3. Member States shall take the necessary measures to ensure that the financial contributions paid by the producer to comply with its extended producer responsibility obligations: (a) cover either partly or wholly the entire cost of following waste management costs for the products it puts on the Union market, including all the following: – the pertinent costs of municipal waste separate collection, sorting and treatment operations required to meet the waste management targets referred to in paragraph 1, second indent, taking into account the revenues from re-use or sales of secondary raw material from their products; – costs of providing adequate information to waste holders in accordance with paragraph 2 – costs of data gathering and reporting in accordance with paragraph 1, third indent. 15

15 16 Regulering av produsentansvaret Ingen regulering i dag Regulering haster På like vilkår ------------------ Kostnadseffektivitet Cherry-picking Miljøfokus Nasjonal rapportering og gratispassasjerer