Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Psyk-IT 08.11.2011 Torhild Holthe Ergoterapeut MSc, forsker Velferdsteknologi i demensomsorgen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Psyk-IT 08.11.2011 Torhild Holthe Ergoterapeut MSc, forsker Velferdsteknologi i demensomsorgen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Psyk-IT Torhild Holthe Ergoterapeut MSc, forsker Velferdsteknologi i demensomsorgen

2 Innhold Bakteppe Definisjon av velferdsteknologi Hvilke produkter snakker vi om? Erfaringer med produkter og implementering Hva må til for at velferdsteknologi skal være en del av tjenesten til personer med demens?

3 Vi blir flere eldre….

4 Det blir færre ansatte i helsesektoren

5 Håp om at moderne teknologi kan avhjelpe….

6 Magasinet, 28. aug. 2010: Helseministeren: ”… vi må se det som positivt uttrykk for velferdsstaten at flere lever lenger.” ”Innovasjon og omsorg” skal se på bruk av teknologi innen eldreomsorgen….

7 ”Mer omsorg med ny teknologi” ”- Omsorgsteknologiene fins. Ta dem i bruk! Teknologi kan gi viktig trygghet til gamle mennesker og frigjøre varme hender i eldreomsorgen”. Teknologirådet [ ]

8 Teknologirådet anbefaler Ta i bruk omsorgsteknologier -Fallsensor -Røyk og vannvarsling -GPS-sporing -Kropps-sensorer -Dørkontroll -Medisineringsautomat Forslag om trygghetspakker etter modell fra Skottland og Danmark.

9 Tekniske hjelpemidler Velferdsteknologi Omsorgsteknologi Smarthus-teknologi Begreper som brukes

10 Kjente eksempler på teknologi Frittstående produkter (elektronisk kalender, fjernkontroll, dørvarsler, robotsel osv.) Internett-baserte produkter (digital kalender) Produkter som er integrert i et system (Smarthus og sensorteknologi) Produkter som kan viderekobles (sende alarmer til hjelpere utenfor huset) Satellitt-støttet teknologi (GPS )

11 Velferdsteknologi ”… teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. VT kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. VT løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon” NOU 11:2011

12 Grenser mot eHelse Telemedisin IKT-utviklingen i kommunen Hjelpemidler fra NAV

13 Velferdsteknologi skal Tjene den enkelte bruker Løse et faktisk og opplevd problem

14 NOU 11:2011 Trygghets- og sikkerhetsteknologi –Komfyrvakt, fallalarm, sensorer Kompensasjons- og velværeteknologi –Klimakontroll, GPS-sporing, husholdningsapp., syns- /hørselshj.m., tidsansvisere/dagsplan, medisindosetter Teknologi for sosial kontakt –Bildetelefon, Paro, sosiale medier, Teknologi for behandling og pleie – PC med berøringsskjerm og kamera for kommunikasjon med helsepersonell, helsedagbok og IP, biosensorer

15

16 Prosjekterfaringer TED – Teknikk, Etikk og Demens – ASTRID – En sosial og teknologisk tilnærming til bruk av hjelpemidler i demensomsorgen ENABLE - Enabling technologies for persons with dementia MPOWER – Middleware platform for Empowering cognitively disabled and elderly Teknik & demens i Norden Yngre personer med demens og hjelpemidler

17  Står opp om natta  Glemmer avtaler  Forveksler dag og natt  Klarer ikke slå et telefonnummer  Glemmer å ta medisiner  Dusjer ikke  Kan lese klokka, men forstår ikke tidspunktet  Utfører ikke huslige sysler eller vedlikehold  Finner ikke veien dit de ønsker å gå utendørs, av og til også innendørs HVERDAGSPROBLEMER Teknologi & demens i Norden

18 kan ønske å:  Mestre daglige aktiviteter som før  Holde på gamle vaner og rutiner  Pleie sosial kontakt  Oppleve seg som kompetent  Gå turer i nærmiljøet uten følge  Holde styr på døgnet DEN SOM HAR DEMENS Teknologi & demens i Norden

19 K kan ønske å:  Slippe å bekymre seg for at ulykker skal skje med den som er hjemme  Sove, uten å få avbrutt nattesøvnen  Få noe tid for seg selv PÅRØRENDE Teknologi & demens i Norden

20 Kan teknologi støtte bruker og pårørende i møtet med disse utfordringene?

21 Ester hadde nylig flyttet til et eldresenter. Hadde vansker med å holde styr på natt og dag. ”Hun passer ikke her!” Ester fikk en kalender som viste når det var morgen, dag, kveld og natt. ESTER VEKKET NABOENE

22 Fred hadde vansker med å holde styr på nøkkelen til ytterdøra, og med å låse døra pga nedsatt syn og finmotorikk. Kona var redd han gikk fra huset ulåst. Fred fikk en elektronisk dørlås, som var åpen når han bar med seg en brikke innenfor en radius av 3 m. FRED VILLE UT OG GÅ TUR

23 ELLA GIKK SURR I DAGENE MPOWER

24 Typer hjelpemidler Sikkerhet og trygghet Forenklede grensesnitt Visuelle strategier Auditive strategier Sensorer og sporing KompensererSe informasjonVerbale påminnelser Komfyrvakt og timer Automatisk dag og natt kalender White boardTalende klokke GPSEnkel fjernkontroll til TV Digital kalenderBeskjed-boks Electronisk dørlås Merking (farge eller tekst) Talepåminner TingleterAutomatisk kalender Huskeklokke Enkel mobil telefon Medisindosett med alarm Yngre personer med demens og hjelpemidler

25 GPS-sporing § Fru Larsen Datter Hj.tj.

26 Konklusjon? Teknologi kan støtte personer med demens og pårørende…. så fremt det adresserer et behov! Og så fremt brukerne har en støtteperson.

27 Brukerbehovsanalyse Hjelpemiddelet må ’treffe’ et behov for å bli brukt Individuell tilpasning (person og situasjon) Ergoterapeuter er gode støttespillere

28 Tilbud utenfor institusjon Tilbud i institusjon Funksjonsnivå Velferdsteknologi?

29 Implementering Installasjon i hjemmet Opplæring i bruk Montering Testing Oppfølging regelmessig

30 Hva skal til for at omsorgsteknologi skal tas i bruk? Teknologiens driftssikkerhet –Robust, pålitelig –Brukervennlig Infrastruktur –System og prosedyrer –Hvor går alarmen – hvem rykker ut? Opplæring –Av bruker og pårørende –Av helsepersonell HVA VIL VI HA?

31 Hvor begynner vi? Helsefag og IT-fag møtes Prosjekter = læring Vi har en del erfaringer fra smarthus, men det går tregt med implementeringen (InnoMed) Leverandører har sviktet Infrastruktur ligger ikke til rette i kommunene – det mangler IT-kunnskap i omsorgssektoren

32 Nye stier skal tråkkes…. Ildsjeler er nødvendige En kommune som kan gå foran? Ledelsen ønsker løsningen Skreddersøm Kompatibilitet Et pålitelig system

33 Litteratur Bjørneby S (2007)ALMA – hjelpemidler for personer med demens (kr 320,- fra NKAH) Johansson M, Nygård L (1999) Tid og tidshjälpmedel vid demens, Best. nr , Hjälpmedelsinstitutet, Sverige Dahlenborg I, Lundström K (2007) Lilla Hjälpmedelsboken. Ett stöd för personer med demenssjukdom, Best.nr , Hjälpmedelsinstitutet, Sverige Vidje G (red) (2001) Hjelpemidler og etikk, Trygdeetaten Starkhammar S, Dahlenborg I (2002) Demens och teknik – kunskapsläge och förslag på åtgärder, Best.nr , Hjälpmedelsinstitutet, Sverige Bjørneby S, Topo P, Holthe T (red) (2001) Teknologi, etikk og demens. En veiviser for bruk av teknologi i demensomsorgen, Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens Marshall M (red) (2003) ASTRID: hvordan møte behov hos personer med demens og deres pårørende – En sosial og teknologisk tilnærming. En håndbok i bruk av teknologi i demensomsorgen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Høegh M, Jensen L (2006) Hjælpemidler til mennesker med demens. Hjælpemiddelinstituttet, Danmark (www.hmi.dk)www.hmi.dk Socialministeriet, Danmark: (2007) Guide til alarm- og pejlesystemer for demente. Styrelsen for specialrådgivning og social service

34 Nyttige lenker project.euhttp://www.mpower- project.eu

35 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!


Laste ned ppt "Psyk-IT 08.11.2011 Torhild Holthe Ergoterapeut MSc, forsker Velferdsteknologi i demensomsorgen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google