Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Teknologi som støtte til personer med demens og deres pårørende Torhild Holthe Ergoterapeut MSc, Forsker NETF Konferanse 02. 02. 2011 Teknologi og deltakelse.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Teknologi som støtte til personer med demens og deres pårørende Torhild Holthe Ergoterapeut MSc, Forsker NETF Konferanse 02. 02. 2011 Teknologi og deltakelse."— Utskrift av presentasjonen:

1 Teknologi som støtte til personer med demens og deres pårørende Torhild Holthe Ergoterapeut MSc, Forsker NETF Konferanse Teknologi og deltakelse

2  For personer med demens?  For pårørende?  For hjelpere fra hjemmetjensten? KAN TEKNOLOGI GI EN TRYGGERE OG ENKLERE HVERDAG ?

3  Brukerens motivasjon og funksjonsnivå  Pårørendes holdninger og evne til å legge til rette  Ansattes motivasjon, kunnskap og ferdigheter med å bruke teknologi DET KOMMER AN PÅ

4 BAKGRUNN FOR ERFARINGENE  TED - Teknologi, etikk og demens (EU-prosjekt)  ASTRID – En sosial og teknologisk tilnærming til bruk av teknologi i demensomsorgen (EU-prosjekt)  ENABLE – Enabling technology for people with dementia and their carers (EU-prosjekt)  MPOWER – A middleware platform for eMPOWERing cognitively disabled and elderly (EU- prosjekt)  Teknologi og demens i Norden (NUH-prosjekt)  Yngre personer med demens – Delprosjekt 3 om kognitive hjelpemidler (Helsedirektoratet)

5 Hjelpemidler Smarthus-teknologi Omsorgsteknologi Velferdsteknologi DEFINISJONER ”Brukerrettede teknologier som har til hensikt å understøtte og forsterke brukernes trygghet, sikkerhet, muliggjøre økt selvhjulpenhet, medbestemmelse og livskvalitet.” Sintef-rapport 2009

6 DEFINISJONER Brukerrettede vs brukerstøttende teknologier?

7  Støtte hukommelse og orientering  Kompensere for svikt og/eller forenkle hverdagen  Bidra til sikkerhet og trygghet KOGNITIVE HJELPEMIDLER KAN

8  Frittstående produkter (kalender, fjernkontroll, roboter)  Internett-baserte produkter (digital kalender)  Produkter som kan viderekobles (sende alarmer til hjelpere)  Produkter som er integrert i et system (Smarthus og sensorteknologi) ULIKE TYPER TEKNOLOGI

9 KORT OM DEMENS Prevalens ca Insidens ca Demens øker med økende alder og er en tilstand som oppstår etter sykdom og skader i hjernen. Demens kjennetegnes av en kronisk og irreversibel kognitiv svikt, der sviktende hukommelse er kjernesymptomet. Alzheimers demens(60%)

10 Tilbud utenfor institusjon Tilbud i institusjon Funksjonsnivå Hjelpemidler?

11  Hvilke hverdagsaktiviteter blir vanskelige?  Hvilke nye behov oppstår?  Hva kan være til hjelp og støtte? HVERDAGEN MED DEMENS

12 Hverdagsproblemer for brukeren:  Står opp om natta  Glemmer avtaler  Forveksler dag og natt  Klarer ikke slå et telefonnummer  Glemmer å ta medisiner  Dusjer ikke  Kan lese klokka, men forstår ikke tidspunktet  Utfører ikke huslige sysler eller vedlikehold  Finner ikke veien dit de ønsker å gå utendørs, av og til også innendørs Å LEVE MED DEMENS Teknologi & demens i Norden

13 Ektefellen kan ønske å:  Slippe å bekymre seg for at ulykker skal skje med den som er hjemme  Sove, uten å få avbrutt nattesøvnen  Få noe tid for seg selv Å LEVE MED DEMENS Teknologi & demens i Norden

14 Den som har demens kan ønske å:  Mestre daglige aktiviteter som før  Holde på gamle vaner og rutiner  Pleie sosial kontakt  Oppleve seg som kompetent  Gå turer i nærmiljøet uten følge  Holde styr på døgnet Å LEVE MED DEMENS Teknologi & demens i Norden

15 • Kan teknologi støtte bruker og pårørende i møtet med disse utfordringene?

16 Ester hadde nylig flyttet til et eldresenter. Hadde vansker med å holde styr på natt og dag. ”Hun passer ikke her!” Ester fikk en kalender som viste når det var morgen, dag, kveld og natt. ESTER VEKKET NABOENE

17 Fred var glemsk og hadde vansker med å holde styr på nøkkelen til ytterdøra, og med å få til å låse døra pga nedsatt syn og finmotorikk. Kona var redd han gikk fra huset ulåst. Fred fikk en elektronisk dørlås, som var åpen når han bar med seg en brikke innenfor en radius av 3 m. FRED VILLE UT OG GÅ TUR

18 ELLA GIKK SURR I DAGENE MPOWER

19 Maria har Alzheimer demens og kan lett glemme avtaler. Nå legger Maria inn avtalene sine på en digital kalender og får påminnelser når ting skal skje. Kalenderen er tilpasset hennes behov og preferanser. MARIA TRENGTE PÅMINNELSER

20 Berit har Alzheimer demens og kan gå seg vill, særlig når hun blir sliten. Berit fikk en GPS til å bære med seg. Mannen kan spore henne opp dersom hun ikke er hjemme til avtalt tid. BERIT GIKK SEG BORT

21 Det finnes ulike produkter på markedet Hva velges? Hvem velger? Hva skjer hvis ingen tar valget? Hva skal til for at produktet og løsningen fungerer? Er produktene gode nok? MULIGHETER FINNES

22 Hva må til for at vi skal bruke velferdsteknologi i demensomsorgen?

23 • Om – demens og kognitiv svikt – produkter og muligheter – brukerbehovsanalyse – hverdagsliv og aktiviteter – teknologi og hjelpemidler • Om samarbeid med pårørende • Ha prosedyrer for oppfølging og support, samt for opplæring KUNNSKAP + KOMPETANSE HOS FAGPERSONEN

24 • Er personen motivert for å bruke produktet? • Plassering i hjemmet? • Opplæring? • Samarbeid med pårørende • Hvilke andre aktører er aktuelle med-brukere? • Behov for oppfølging og support? PERSONNIVÅ

25 • Produktets utseende og brukervennlighet • Produktets kvalitet og funksjon, og om det er robust og til å stole på • Muligheter for tilpasninger til person og situasjon flere ganger? • Enkel oppdatering av informasjon og alderstilpasset brukergrensesnitt PRODUKTNIVÅ

26 • Organisering og infrastruktur – Hvem implementerer og følger opp? – Support mangler – Hvor skal alarmen gå? – Hvem rykker ut? – Er Internett for ustabilt? • Ansatte i hjemmetjenesten er nølende til bruk av teknologi – Krever nylæring og endring av rutiner – Frykt for å erstatte menneskelig kontakt • Organisering av fagressurser i hjemmetjenesten – Premissleverandør for innhold – Ansvarlig for teknologiske tjenester til brukerne? STRUKTURELLE UTFORDRINGER

27 Fokus på: 1.Gentagne arbejdsprocesser 2.Bedre tidsanvendelse 3.Bedre anvendelse av eksisterende teknologier 4.Større selvhjulpenhet 5.Større sammenheng i borgerforløbet 6.Helhedstænkning ved y-og ombygning av pleie- og eldreboliger LOOK TO DENMARK

28 ” Det finnes opplagte etiske problemstillinger knyttet til bruk av ny teknologi. Hvor går grensen mellom trygghet og overvåkning? Og hva med menneskelig kontakt, dersom tilsynsbesøket av hjemmehjelpen erstattes med et alarmsystem?” HOD: VARSOMHET ER VIKTIG

29 • Helsefag og IT-fag må møtes • Ergoterapeuter er gode emner som ’hybride personer’ • Prosjekter kan bety muligheter til å prøve ut nye produkter og metoder, og opplæring av personell • Det er en del erfaringer fra smarthus, men det går tregt med implementeringen • Leverandører – samarbeid sikrer kompatibilitet og optimale løsninger, med et tilpasset brukergrensesnitt • Infrastruktur ligger ikke til rette i kommunene – de mangler IT-kunnskap i omsorgssektoren HVOR BEGYNNER VI?

30  Ildsjeler er nødvendige  Ledelsen må ha klare mål  Samarbeid som sikrer skreddersøm av produkter og tjenester  Kompatibilitet  Et pålitelig system som kan levere og sikre flere tjenester NÅR NYE STIER SKAL TRÅKKES

31 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN


Laste ned ppt "Teknologi som støtte til personer med demens og deres pårørende Torhild Holthe Ergoterapeut MSc, Forsker NETF Konferanse 02. 02. 2011 Teknologi og deltakelse."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google