Regionale planbestemmelser Una Voss Christophersen.

Presentasjon om: "Regionale planbestemmelser Una Voss Christophersen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Regionale planbestemmelser Una Voss Christophersen

2 DISPOSISJON Hvorfor debatthefte/drøftingsnotat? Formalitetene Perspektiver på innføringen Eksempler på bruksområder Regionale prosesser og samspill Drøfting/problemstillinger Hvorfor debatthefte/drøftingsnotat? Formalitetene Perspektiver på innføringen Eksempler på bruksområder Regionale prosesser og samspill Drøfting/problemstillinger

3 HVORFOR DEBATTHEFTE? Vurderes ved første revisjon Politisk utfordrende God dialog Vurderes ved første revisjon Politisk utfordrende God dialog

4 FORMALITETENE Statlige planretningslinjer (RPB) Nasjonal politikk for planlegging (4.år) Godkjenning Klageinstans Statlige planretningslinjer (RPB) Nasjonal politikk for planlegging (4.år) Godkjenning Klageinstans Regional planstrategi Regionale planer Retningslinjer Planbestemmelser Regional planstrategi Regionale planer Retningslinjer Planbestemmelser

5 REGIONAL PLANBESTEMMELSE Planlovutvalgets forslag om fylkesdelplan for arealbruk med særlig rettsvirkning er sløyfet. (vi har fått en modifisert utgave) Begrunnelsen: Arealretningslinjer på regionalt nivå blir sjelden så presise at det er naturlig å bruke virkemidler tilsvarende kommuneplanbestemmelsene. En regional plan med retningslinjer skal fortsatt legges til grunn for kommunal planlegging og gir grunnlag for innsigelse til kommunale planer. For å ivareta behovet for å sikre regionale løsninger foreslås en mulighet for å gi en tidsbegrenset regional planbestemmelse. ( for å sikre regionale interesser, f.eks. sikring av friluftsområder og jordvern, eller vedtak for å båndlegge områder for større infrastrukturanlegg som er under forberedelse. Planbestemmelsene må knyttes til regional plan med retningslinjer for arealbruk og kan brukes av regionen til å hindre utbygging som bryter med disse retningslinjene. Juridisk bindende bestemmelser i forhold til private utbyggere og kommunene, og vil gi kommunene tid til å justere sitt plangrunnlag i samsvar med den regionale planen. Forbudet vil bortfalle når kommunen har vedtatt en arealplan som ivaretar hensynet bak bestemmelsen. Både berørte kommuner, regionale statsorganer og Sametinget kan kreve at spørsmålet om båndlegging bringes inn for Miljøverndepartementet til avgjørelse.

6 PERSPEKTIVER PÅ INNFØRINGEN Nytt verktøy for det regionale forhandlingsdemokratiet Nye muligheter for regional samordning av sektorpolitikk Som støtte til kommunale politikere og administrasjon Som grep for å unngå interkommunal minste felles multiplum..

7 Nytt verktøy for det regionale forhandlingsdemokratiet Rokker maktbalansen mellom regionene og kommunene arenaen for diskusjon og beslutninger blir regional Færre representanter fra primærkommunene som deltar, men derfor flere representanter fra regionen og fra sektormyndighetene deltar Kan redusere interessen for å delta i kommunale planprosesser RegPlanbest gir et annet aktørbilde ift å sette premisser Viktig med brei involvering av kommunene (politisk og administrativt)..

8 .. Nye muligheter for regional samordning av sektorpolitikk Manglende samordning av sektorpolitikk på statlig nivå oppleves som et betydelig problem for mange (for den kommunale arealplanlegging og utbyggingspolitikk). Det lar seg ofte ikke gjøre å samtidig prioritere hensyn til jordvern, ulike miljøhensyn (naturvern, kulturminner, klima, støy, forurensning etc.), næringslivets behov og befolknings krav i den kommunale arealplanleggingen. Kommunene og lokale interesser blir i mange tilfeller ”skvist” mellom sektorinteresser, og det oppleves som umulig å gjøre alle til lags. Regionale arealplaner og bestemmelser kan være en egnet arena for å foreta en konkret samordning av sektorpolitiske krav og vurdering av disse sektorkravene i forhold til ”helhetlige” regionale arealplaner. Kan representere en effektivisering Kommunene og fylkeskommunen vil også kunne stå sterkere ovenfor sektormyndighetene ved å samordne sine interesser. Nye muligheter for regional samordning av sektorpolitikk Manglende samordning av sektorpolitikk på statlig nivå oppleves som et betydelig problem for mange (for den kommunale arealplanlegging og utbyggingspolitikk). Det lar seg ofte ikke gjøre å samtidig prioritere hensyn til jordvern, ulike miljøhensyn (naturvern, kulturminner, klima, støy, forurensning etc.), næringslivets behov og befolknings krav i den kommunale arealplanleggingen. Kommunene og lokale interesser blir i mange tilfeller ”skvist” mellom sektorinteresser, og det oppleves som umulig å gjøre alle til lags. Regionale arealplaner og bestemmelser kan være en egnet arena for å foreta en konkret samordning av sektorpolitiske krav og vurdering av disse sektorkravene i forhold til ”helhetlige” regionale arealplaner. Kan representere en effektivisering Kommunene og fylkeskommunen vil også kunne stå sterkere ovenfor sektormyndighetene ved å samordne sine interesser.

9 .. Regionale planbestemmelser som støtte til kommunale politikere og administrasjon For mange kommunepolitikere kan det være vanskelig å stå mot krav fra næringsliv, interesseorganisasjoner eller befolkningen. I slike tilfeller vil det kunne være hensiktsmessig for kommunen å ha en regional arealplan med bestemmelser å vise til slik at kommunen kan si til pressgruppene at dette er bestemt av overordnet myndighet. Regionale planbestemmelser som støtte til kommunale politikere og administrasjon For mange kommunepolitikere kan det være vanskelig å stå mot krav fra næringsliv, interesseorganisasjoner eller befolkningen. I slike tilfeller vil det kunne være hensiktsmessig for kommunen å ha en regional arealplan med bestemmelser å vise til slik at kommunen kan si til pressgruppene at dette er bestemt av overordnet myndighet.

10 .. Regional arealplan for å unngå interkommunal minste felles multiplum Kan ses på som en erkjennelse av interkommunal samarbeid ikke er bra nok. Det blir den som vil minst som vinner frem. Blir aldri bedre enn det svakeste ledd. Det er vel ikke mange regionråd som har klart å enes om lokalisering av kjøpesenter, felles utbyggingstetthet, felles parkeringspolitikk osv. Regionale arealplaner i stedet for interkommunale planer vil kunne strekke seg litt lenger Regional arealplan for å unngå interkommunal minste felles multiplum Kan ses på som en erkjennelse av interkommunal samarbeid ikke er bra nok. Det blir den som vil minst som vinner frem. Blir aldri bedre enn det svakeste ledd. Det er vel ikke mange regionråd som har klart å enes om lokalisering av kjøpesenter, felles utbyggingstetthet, felles parkeringspolitikk osv. Regionale arealplaner i stedet for interkommunale planer vil kunne strekke seg litt lenger

11 .. Eksempler på bruksområder Kystsoneplan for Østfold Eksempler på bruksområder Kystsoneplan for Østfold Retningslinjer for fritidsbebyggelse i strandsonen i Østfold fylke (fritt forkortet og forenklet): Kun én bygning med én bruksenhet pr tomt Innhegning av eiendommer….. er ikke tillatt …ikke mer enn 1 etasje ….ikke overstige 90 kvm, Bebyggelse beliggende i 100m-beltet kan som hovedregel ikke utvides eller endres  Det er ikke tillatt å utvide parkeringsplasser eller gangstier med mindre dette er hjemlet i reguleringsplan.  Innhegning av eiendommer, eller oppføring av gjerder og levegger er ikke tillatt. Retningslinjer for fritidsbebyggelse i strandsonen i Østfold fylke (fritt forkortet og forenklet): Kun én bygning med én bruksenhet pr tomt Innhegning av eiendommer….. er ikke tillatt …ikke mer enn 1 etasje ….ikke overstige 90 kvm, Bebyggelse beliggende i 100m-beltet kan som hovedregel ikke utvides eller endres  Det er ikke tillatt å utvide parkeringsplasser eller gangstier med mindre dette er hjemlet i reguleringsplan.  Innhegning av eiendommer, eller oppføring av gjerder og levegger er ikke tillatt. Hva slags bestemmelser kan være aktuelle i kystsonen?

12 .. Varehandel (kjøpesenterpolitikk) Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur i Buskerud kjøpesentre i fylket/regionen skal lokaliseres innenfor de i planen avgrensede sentrumsområder i fylkets byer og tettsteder. Det tillates ikke etablering av nye kjøpesentre i tilknytning til eksisterende kjøpesentre. Eksisterende kjøpesentre utenom de definerte sentrumsområdene i fylket/regionen kan utvikles innenfor et lokalt marked. Handelsetableringer/kjøpesentre med plasskrevende og arealkrevende varer kan utvikles innenfor et regionalt marked i tilknytning til eksisterende kjøpesentre som ligger utenfor sentrumsområdene dersom det er avsatt egne områder til dette formålet i kommuneplanen. Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur i Buskerud kjøpesentre i fylket/regionen skal lokaliseres innenfor de i planen avgrensede sentrumsområder i fylkets byer og tettsteder. Det tillates ikke etablering av nye kjøpesentre i tilknytning til eksisterende kjøpesentre. Eksisterende kjøpesentre utenom de definerte sentrumsområdene i fylket/regionen kan utvikles innenfor et lokalt marked. Handelsetableringer/kjøpesentre med plasskrevende og arealkrevende varer kan utvikles innenfor et regionalt marked i tilknytning til eksisterende kjøpesentre som ligger utenfor sentrumsområdene dersom det er avsatt egne områder til dette formålet i kommuneplanen. Hva slags bestemmelser kan være aktuelle for varehandel?

13 .. Grønnstruktur For sammenhengende grønnstruktur på tvers av fylkes- og kommunale grenser skal helhet ivaretas gjennom interregionale og interkommunale temaplaner for grønnstrukturen. Ved utbygging av bolig skal det dokumenteres avstand og tilgang til nærmeste friområde og offentlige grøntareal. For sammenhengende grønnstruktur på tvers av fylkes- og kommunale grenser skal helhet ivaretas gjennom interregionale og interkommunale temaplaner for grønnstrukturen. Ved utbygging av bolig skal det dokumenteres avstand og tilgang til nærmeste friområde og offentlige grøntareal. Hva slags bestemmelser kan være aktuelle for grønnstruktur?

14 .. Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren Ved kommuneplanlegging og gjennom reguleringsarbeid skal det trekkes klare grenser mellom utbyggingsområder og landbruks-, natur- og friluftsområder. Arbeidsplassintensive virksomheter skal lokaliseres i sentrene eller langs kollektivtrafikkens stamnett. I kommuneplanens arealdel skal det kartfestes et regionalt stamnett for kollektivtrafikk. I utbyggingsområder skal det sikres traseer for kollektivtransport. Det skal anlegges bil- og sykkelparkering ved skysstasjoner og andre knutepunkt for kollektivtrafikk slik at overgang til buss og bane (park-and-ride) oppmuntres Ved kommuneplanlegging og gjennom reguleringsarbeid skal det trekkes klare grenser mellom utbyggingsområder og landbruks-, natur- og friluftsområder. Arbeidsplassintensive virksomheter skal lokaliseres i sentrene eller langs kollektivtrafikkens stamnett. I kommuneplanens arealdel skal det kartfestes et regionalt stamnett for kollektivtrafikk. I utbyggingsområder skal det sikres traseer for kollektivtransport. Det skal anlegges bil- og sykkelparkering ved skysstasjoner og andre knutepunkt for kollektivtrafikk slik at overgang til buss og bane (park-and-ride) oppmuntres Hva slags bestemmelser kan være aktuelle for areal og transport?

15 .. Kommuneplanen skal definere soner som med stor sannsynlighet kan være utsatt for flom og ras. Slike soner kan ha tilhørende bestemmelser/betingelser. I Kommuneplanens arealdel skal det defineres egnede områder for vannbåren varme. Kommuneplanen skal definere soner som med stor sannsynlighet kan være utsatt for flom og ras. Slike soner kan ha tilhørende bestemmelser/betingelser. I Kommuneplanens arealdel skal det defineres egnede områder for vannbåren varme. KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR OPPLAND KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR OPPLAND Hva slags bestemmelser kan være aktuelle for området klima og energi

16 Naturområder og utmark Naturområder og utmark Hva slags bestemmelser kan være aktuelle for naturområder og utmark? Hva slags bestemmelser kan være aktuelle for naturområder og utmark? Kommunene skal vedta retningslinjer til plan- og bygningslovens § 74 nr. 2 om estetisk utforming av bygg i seterdaler, viktige kulturlandskapsområdr og spredt utbygging for øvrig. Kommunene har ansvar for at alle nye arealplaner, utbyggingssaker og inngrepssaker som kan få betydning for villreinens livsvilkår, skal sendes villreinnemnda og villreinutvalget til høring Kommunene skal vedta retningslinjer til plan- og bygningslovens § 74 nr. 2 om estetisk utforming av bygg i seterdaler, viktige kulturlandskapsområdr og spredt utbygging for øvrig. Kommunene har ansvar for at alle nye arealplaner, utbyggingssaker og inngrepssaker som kan få betydning for villreinens livsvilkår, skal sendes villreinnemnda og villreinutvalget til høring

17 PROSESSER OG SAMSPILL I DET REGIONALE PARTNERSKAPET PROSESSER OG SAMSPILL I DET REGIONALE PARTNERSKAPET Kommuneoverskridende arealproblemstillinger bør utløse drøftinger om behov for regionale arealplaner med retningslinjer og planbestemmelse For kommunene kan planbestemmelser ses på som det nødvendige virkemiddel for partene for ”å binde seg til masten”. Regional stat trenger handlingsrom for å finne frem til regionalt tilpassede løsninger. Vedtatt og godkjent Regional planstrategi forplikter også kommuner og statlige myndigheter. Kommuneoverskridende arealproblemstillinger bør utløse drøftinger om behov for regionale arealplaner med retningslinjer og planbestemmelse For kommunene kan planbestemmelser ses på som det nødvendige virkemiddel for partene for ”å binde seg til masten”. Regional stat trenger handlingsrom for å finne frem til regionalt tilpassede løsninger. Vedtatt og godkjent Regional planstrategi forplikter også kommuner og statlige myndigheter.

18 Fylkeskommunenes samhandlingen med Kommunene Fylkeskommunenes samhandlingen med Kommunene a)Konsensus som ideal b)Planbestemmelser som strekker seg litt lengre c)Fylkeskommunene som myndighetsutøver d)”Samforvaltning” som arena for utvikling av regionale planbestemmelser a)Konsensus som ideal b)Planbestemmelser som strekker seg litt lengre c)Fylkeskommunene som myndighetsutøver d)”Samforvaltning” som arena for utvikling av regionale planbestemmelser

19 a) Konsensus som ideal kommunene foretrekker frivillig, interkommunalt samarbeid framfor noe som smaker av ”overkommune”, derfor nærliggende å anbefale regionale myndigheter å lage en planprosess som ligger tettest mulig opp til et frivillig samarbeid. Jobbe med konsensus for øye. Tilbakeholden med anvendelse av planbestemmelser, men at man heller i planen angir så konkrete og operasjonelle retningslinjer som mulig. Som ”ris bak speilet” i forhold til å følge opp slike retningslinjer, kan kanskje regionale planbestemmelser fylle sin misjon på hensiktmessig vis. b) Planbestemmelser som strekker seg litt lengre Planbestemmelsene kan samtidig gjerne stekke seg litt lengre enn kommunenes minste felles multiplum. Nettopp balansepunktet mellom det som i utgangspunktet er minste felles multiplum hos kommunene og myndighetsutøvelse fra fylkeskommunene kan være veien å gå. c) Fylkeskommunene som myndighetsutøver Tydeligere rolle i det å være myndighetsutøver. Dvs politikkutøvelse som i stor grad tar utgangspunkt regionenes egendefinerte politikk og i mindre grad søker konsensus med kommunene. En kan tenke seg at regionene aktivt benytter bestemmelser, og videre selv er i førersetet for også mer konkrete planer. Regional stat kan være en alliansepartner for en slik politikk. Her lyser det samtidig en vær varsom plakat. De folkevalgte regionene må ikke for enhver pris benytter muligheten til å lage regionale planbestemmelser. Dette kan skape uheldige motsetninger mellom de folkevalgte nivåene. d)”Samforvaltning” som arena for utvikling av regionale planbestemmelser Regionale planbestemmelser synes særlig aktuelle for å løse utfordringer knyttet til arealbruk, transport og klima utfordringer i sammenhengende byområder. I slike områder bør det drøftes alternative forvaltningsorganisasjoner for mer effektiv måloppnåelse og ressursutnyttelse. En form for ”samforvaltning” mellom fylkeskommune, bykommune og omlandskommuner vil kunne bidra til resultater enn dagens fragmenterte forvaltning. En kan eksempelvis tenke seg at infrastruktur, utbyggingsmønster og kollektivtransport blir forvaltet av et representativt demokratisk utvalg. Dette utvalget kan også utarbeide fylkesdelplaner med retningslinjer for arealbruk og tilhørende regionale planbestemmelser. Problemet med en slik modell er at den ikke er lovlig iht kommuneloven. En pragmatisk tilnærming kan imidlertid være at ”samforvaltningen” innstiller til fylkesutvalg/fylkesting. a) Konsensus som ideal kommunene foretrekker frivillig, interkommunalt samarbeid framfor noe som smaker av ”overkommune”, derfor nærliggende å anbefale regionale myndigheter å lage en planprosess som ligger tettest mulig opp til et frivillig samarbeid. Jobbe med konsensus for øye. Tilbakeholden med anvendelse av planbestemmelser, men at man heller i planen angir så konkrete og operasjonelle retningslinjer som mulig. Som ”ris bak speilet” i forhold til å følge opp slike retningslinjer, kan kanskje regionale planbestemmelser fylle sin misjon på hensiktmessig vis. b) Planbestemmelser som strekker seg litt lengre Planbestemmelsene kan samtidig gjerne stekke seg litt lengre enn kommunenes minste felles multiplum. Nettopp balansepunktet mellom det som i utgangspunktet er minste felles multiplum hos kommunene og myndighetsutøvelse fra fylkeskommunene kan være veien å gå. c) Fylkeskommunene som myndighetsutøver Tydeligere rolle i det å være myndighetsutøver. Dvs politikkutøvelse som i stor grad tar utgangspunkt regionenes egendefinerte politikk og i mindre grad søker konsensus med kommunene. En kan tenke seg at regionene aktivt benytter bestemmelser, og videre selv er i førersetet for også mer konkrete planer. Regional stat kan være en alliansepartner for en slik politikk. Her lyser det samtidig en vær varsom plakat. De folkevalgte regionene må ikke for enhver pris benytter muligheten til å lage regionale planbestemmelser. Dette kan skape uheldige motsetninger mellom de folkevalgte nivåene. d)”Samforvaltning” som arena for utvikling av regionale planbestemmelser Regionale planbestemmelser synes særlig aktuelle for å løse utfordringer knyttet til arealbruk, transport og klima utfordringer i sammenhengende byområder. I slike områder bør det drøftes alternative forvaltningsorganisasjoner for mer effektiv måloppnåelse og ressursutnyttelse. En form for ”samforvaltning” mellom fylkeskommune, bykommune og omlandskommuner vil kunne bidra til resultater enn dagens fragmenterte forvaltning. En kan eksempelvis tenke seg at infrastruktur, utbyggingsmønster og kollektivtransport blir forvaltet av et representativt demokratisk utvalg. Dette utvalget kan også utarbeide fylkesdelplaner med retningslinjer for arealbruk og tilhørende regionale planbestemmelser. Problemet med en slik modell er at den ikke er lovlig iht kommuneloven. En pragmatisk tilnærming kan imidlertid være at ”samforvaltningen” innstiller til fylkesutvalg/fylkesting.

20 1) Hva er utfordringene i vårt fylke? Hvilke arealplaner trenger vi? Regional planstrategi 2) Hvilke av disse arealutfordringene kan løses gjennom regionale planer og eventuelle juridiske bestemmelser Fylkesdelplaner for: -Areal og transport - Klima- energi - Grønnstruktur - Varehandel - Randsoner/verneområder 3) Hva slags bestemmelser kan være aktuelle for de ulike plantypene? Eks: Areal og Transport -parkeringsbestemmelser - utbyggingsmønster - arealutnyttelse - krav til friområder 4) Hvilke spilleregler bør gjelde for arbeidet med disse planene og bestemmelsene Spilleregler: -Organisering, medvikning og beslutninger - Oppfølging i kommuneplaner 5) Hva slags prosesser bør legges opp med eksiterende og ev. nye aktørgrupper

21 Drøfting og innspill På hvilke områder bør de regionale planbestemmelsene tas i bruk? Innspill til debattheftet