Ny planlov, nye muligheter Morten Strand, spesialrådgiver i KS.

Presentasjon om: "Ny planlov, nye muligheter Morten Strand, spesialrådgiver i KS."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ny planlov, nye muligheter Morten Strand, spesialrådgiver i KS

2 KS Ny planlov, nye muligheter Ny planlov er kommunenes viktigste redskap for Samfunnsutvikling. Kommunene utfordres gjennom: -statlig overprøving av kommunalt skjønn -stort press i forhold til behandling av private planinitiativ -rekrutteringsutfordringer i forhold til fagpersonale

3 KS Ny planlov, nye muligheter ”Utviklingen er bærekraftig når den imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov”

4 KS Befolkningsveksten i Østfold, Oslo og Akershus = 28.000 eller 44% av totalen i 2008

5 KS Ny planlov, nye muligheter Kommunesektorens viktigste redskap til å skape en ønsket, langsiktig utvikling. Avveiing av forskjellige interesser. Mulighetsrom og handlingsrom. De folkevalgtes redskap Lokaldemokrati – dialog - medvirkning

6 KS Ny planlov, nye muligheter Planer skal bl.a. sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.

7 KS Ny planlov, nye muligheter Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektor-myndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten. Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for kommunal, regional, statlig og privat virksomhet i planområdet.

8 KS Ny planlov, nye muligheter Forventninger fra KS Nasjonal samordning av nasjonale forventninger Dialogmøter mellom nasjonalt og regionalt folkevalgt nivå om forventninger til gjennomføring av nasjonal politikk og regionale behov/ønsker Nasjonale/regionale forventninger må også forankres i kommunestyrene (ikke bare hos ordførerne)

9 KS Ny planlov, nye muligheter Nasjonale/regionale forventninger må også forankres i kommunestyrene! Gode eksempler på det er i Oppland fylkeskommune. Fylkeskommunen med sine politikere har vært og besøkt alle kommunestyrer i fylket hvor de har invitert til en dialog. Hva er de viktigste utfordringene i din kommune i forhold til en ny fylkesplan?

10 KS Politisk vilje Ny planlov, nye muligheter Tiltak med gjennomføring Ny planlov, nye muligheter

11 KS Ny planlov, nye muligheter Kommunenes utfordringer – nye muligheter Kommuneplan/planstrategi -Kjempespennende planredskap -Valgkampredskap? -Parallellbehandling kommunen i mellom -Mulighet for plankoordinering mellom kommunene

12 KS Ny planlov, nye muligheter Bruken av det nye reguleringsplansystemet -Valg av plantype, områdeplan/detaljplan, kan bli en utfordring. -Her må en gradvis tilegne seg erfaring -Det kan være behov for erfaringsutveksling kommunene i mellom -Bør vurdere en etablering av et nettverk mellom kommuner

13 KS Ny planlov, nye muligheter Planregister -Kommunene må etablere nye planregistre i henhold til ny lov. -En særlig utfordring blir å tilpasse de gamle planene til dette register. (egen forskrift vil komme) -Mulighet for koordinering på tvers av kommunene

14 KS Ny planlov, nye muligheter Informasjon -Kommunene bør bearbeide sin informasjon ovenfor publikum, brukere, kunder snarest mulig! Gebyrreglementet - Kommunene må tilpasse gebyrregulativet til ny lov, snarest mulig

15 KS Ny planlov, nye muligheter Deligasjonsreglementet -Kommunene må etablere nytt delegasjonsreglement innen 1. juli, i for hold til bl.a.: -Fastsetting av planprogram -Vedtak detaljplan -Vedtak mindre vesentlige endringer -Vedtak dispensasjoner……

16 KS Ny planlov, nye muligheter Kommunene bør tenke i gjennom om det lar seg gjøre å ha et tettere administrativt samarbeid rundt mange konkrete temaer som bl.a. Universell utforming Klima/energi Risiko og sikkerhet, m.m.

17 KS Planstrategi = politikk Skape felles politiske arenaer fylkeskommune/kommune: –Areal- og transportplanlegging –Planlegging av større sammenhengende natur- og friluftsområder –Vannplanlegging –Klimautfordringer – løsninger

18 KS Regional og kommunal planlegging Parallelle løp - SAMHANDLING: Kommunal og regional planstrategi Regional planstrategi: avklaring av behov for kommuneoverskridende planer (fylkesdelplan, interkommunale planer med mer) Regionale planer m/handlingsprogram /kommuneplan – samfunnsdel- areal

19 KS Samhandling med staten Statens Vegvesen Fylkesmannen Jernbaneverket Krav om tidlig avklaring av nasjonale føringer (innsigelser med mer)

20 KS Kommunal Planstrategi Alt i alt en vurdering av kommunenes planbehov i neste kommunestyreperiode. Definerer hva som er planutfordringene og hvilke planoppgaver som skal gjennomføres. Kommunestyret skal utarbeide og vedta planstrategi minst en gang pr valgperiode og senest et år innen konstituering av kommunestyret.

21 KS Kommuneplanen Kommuneplanens samfunnsdel gir Politisk retning på planleggingen Sikrer forankring Økt forutsigbarhet Arealdelen er et virkemiddel for gjennomføring

22 KS Presentasjon | 2008 Vedtak KS Landsting 2008 Alle kommuner og fylkeskommuner skal sette seg konkrete klima- og energimål Utarbeide og iverksette klima- og energiplaner som del av kommune-/fylkesplanen Spesiell oppmerksomhet mot areal- og transport, energi og avfall og kommunens egen virksomhet. Utarbeide planer for forebyggende tiltak, klimatilpasning og beredskap

23 KS Ny planlov, nye muligheter Opplæringsprogram i KS -regi KS Folkevalgtprogram: –Basisprogram, 2. dager –Folkevalgtdagen Klima Kommunplanlegging

24 KS Nye arbeidsformer – hopp i det