Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Linn Herning Rådgiver i For velferdsstaten Slik markedsrettes offentlig sektor - Fra markedsetterlikning til konkurranseutsetting Regional velferdskonferanse,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Linn Herning Rådgiver i For velferdsstaten Slik markedsrettes offentlig sektor - Fra markedsetterlikning til konkurranseutsetting Regional velferdskonferanse,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Linn Herning Rådgiver i For velferdsstaten Slik markedsrettes offentlig sektor - Fra markedsetterlikning til konkurranseutsetting Regional velferdskonferanse, Tromsø

2 Fra etat til konsern ( ) Televerket/Telenor Statskraftverkene/Statkraft/Statnett NSB/Jernbaneverket Hvilke endringer har statens engasjement gjennomgått? Hvordan står endringene i enkeltsektorer i forhold til hverandre? Hvordan forklare endringene, forskjeller og likheter?

3 Offentlig eierskap/egenregi = kvalitet og kontroll? Endringen innen offentlig eierskap dreier seg i hovedsak om endring av formen på eierskapet, ikke av omfanget. Ren privatisering av norsk infrastruktur er lite utbredt. (unntak: delprivatiseringen av Telenor og Statoil under Stoltenberg I, outsourcing av delvirksomhet som entreprenøravdelinger, renhold, kantine...) Formen på det offentlige eierskapet er likevel endret i en slik grad at dagens offentlige eierskap ikke kan sammenliknes med det opprinnelige offentlige eierskapet med argumentasjon om samfunnets behov og bred politisk styring. Fra etat til konsern: fra samfunnspolitisk redskap til bedriftsøkonomisk kjernevirksomhet og statlig næringsnøytralitet.

4 Offentlig eierskap anno Det er hvordan vi eier som er avgjørende! 1) Selskaper med forretningsmessige mål: - Baneservice (tidligere en del av NSB, driver vedlikehold på jernbanen) 2) Selskaper med forretningsmessige mål, og nasjonal forankring av hovedkontor - Statoil ASA - Telenor ASA 3) Selskaper med forretningsmessige mål, og andre spesifikt definerte mål - NSB AS - BaneTele AS (solgt i nov 2008) 4) Selskaper med sektorpolitiske mål - Statnett SF Infrastruktur utenfor eierskapspolitikken - Jernbaneverket

5 Hvordan havnet vi her? - New Public Management og uthullingen av det offentlige eierskapet Selskapsledelsen har alltid ønsket uavhengighet fra staten til å drive etter etterforretningsmessige mål. Ønsket eierskapsform: aksjeselskap Stor motstand mot privatisering, men vi fikk offentlig eierskap etter private standarder (New Public Management) – Var det et alternativ, eller et skritt mot privatisering og utskilling? Situasjonen i dag er at de fleste delene av norsk infrastruktur drives som om det skulle vært privat, kommersielt. I tillegg er oppsplitting gjennomført, og deler av virksomhetene er solgt ut. Paradoks: Skjebnen til det fysiske nettet er svært ulikt, selv om teorien om behovet for ”å skille rollene” er lik: - Jernbaneverket eier jernbanenettet – utenfor eierskapsmeldingen - Statnett SF eier det elektriske stamnettet – eierskapskategori 4 - Delprivatiserte Telenor ASA eier telenettet – eierskapskategori 2

6 Jernbanen som eksempel ”Det var en grunn til at Arbeiderpartiet med støtte fra de partiene som sitter rundt dette bordet her [Høyre, Krf, Sp] valgte å skille ut Jernbaneverket og NSB i to ulike enheter, for da kunne vi åpne for konkurranse. Og det er klart at hvis vi nå velger å slå disse sammen, så sier vi helt nei til en positiv konkurranse på persontransport.” Knut Arild Hareide (Krf), Dagsnytt atten

7 Hvordan havnet vi her? - de interne reformene og maktforskyving internt Interne, organisatoriske reformer i retning av private bedrifter kalles gjerne markedsretting, markedstilpassing eller new public management. Trinnvise reformer: - Bare fra etat til statsforetak, ikke aksjeselskap - Bare intern omstilling, ikke utskilling - Bare aksjeselskap, ikke privatisering (Telenor…) Debatten redefinert fra samfunnspolitiske formål og grad av politisk styring til ”effektivisering”, ”moderne bedrifter”, ”dette er bare en organisatorisk reform”. Gradvis maktforskyving internt i organisasjonene, førte til svakere motstand mot ”det endelige mål” – aksjeselskapet.

8 Hvem førte oss hit? - Aktørene Internasjonal kontekst – deregulering og frislipp av kapitalen, og et nyliberalt skifte innen økonom- og ledelsesmiljøer som fremmer bedriftsøkonomisk lønnsomhet og ledelsesmodeller fra privat sektor. Initiativtakere: Selskap med interesse i markedene Ideologer: Høyresiden (i endring, ref. Willoch II-regjeringens valg av forvaltningsbedrift framfor AS i 1985) Legitimere/endre debatten: Konsulentene Forsvarere av : Fagbevegelsen og distriktsorganisasjonene - Vant symbolske slag på veien, men tapte kampen over tid. - Mistet makt gjennom interne reformer som førte til splittelse og en ”bedriftsøkonomisk dynamikk” som øker ledelsens makt. Administratrørene: Arbeiderpartiet (glidende endring: ett skritt av gangen, men total endring over tid. Videreførte blå politikk.)

9 Hvorfor er dette relevant for dagens kommunale og statlige situasjon? Tromsø som eksempel: Bruk av konkurranse i Tromsø kommune: (side 4-5) For å effektivisere produksjon og tydeliggjøre roller har kommunen på noen områder laget et internt marked ved å ta i bruk en bestiller-utførermodell. (..) En viktig forutseting for å konkurranseutsette er at det etableres en bestiller-utførermodell. Demokratisk innskrenkning: Skulte prosesser (misbruk av parlamentarisme i Tromsø) Stor fart i reformene og lite innsyn Konsulenter (PWC i barnehagen) Informasjon til, ikke medbestemmelse for, de ansatte. Reformer innen offentlig forvaltning som tilrettelegger for konkurranse: Innføring av bestiller-utfører modeller (Hele kommunen?) AS-organisering av kommunal virksomhet (barnehager) Vi må ta i bruk erfaringene fra andre for å vise at markedstilpassing av offentlig sektor fører til overadministrasjon, lav effektivitet, missfornøyde ansatte og dårligere kvalitet på tjenestene.

10 Veien videre: Demokrati, medbestemmelse og offentlig kvalitetsutvikling. Ta tilbake forståelsen av offentlig eierskap og drift som bredt samfunnspolitisk og samfunnsøkonomisk verktøy. Kampen mot privatisering må utvides til å gjelde ”private driftsformer”, der offentlig sektor etterlikner privat sektor. Der brede og langsiktige samfunnsoppgaver nedprioriteres til fordel for hver enkelt resultatenhets bedriftsøkonomiske resultat og effektivitet. Demokratiet må utvides – nasjonalt, lokalt og på arbeidsplassene. Det offentlige må satse på kvalitetsutvikling basert på de ansattes kompetanse og offentlig sektors særtrekk med formål om å dekke befolkningens velferdsbehov. Offentlig eierskap og drift må være noe annet enn privat ! (Forvaltning er noe annet enn forretning )


Laste ned ppt "Linn Herning Rådgiver i For velferdsstaten Slik markedsrettes offentlig sektor - Fra markedsetterlikning til konkurranseutsetting Regional velferdskonferanse,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google