Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren Hva med KHiB? KHiB seminar 20.08.2015.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren Hva med KHiB? KHiB seminar 20.08.2015."— Utskrift av presentasjonen:

1 Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren Hva med KHiB? KHiB seminar

2 Vinter/vår 2014 Regjeringen varslet at det ville komme stortingsmelding om strukturreform i universitets- og høgskolesektoren. Kunnskapsdepartementet ba om innspill fra institusjonene. Høst 2014 Prosess ved KHiB i avdelinger, ledelse, styret Innspill fra KHiB til Kunnskapsdepartementet  Vår 2015 Stortingsmelding 18 Konsentrasjon for kvalitet

3 Regjeringen Kunnskapsdepartementet (KD) KHiB ved styret

4 Spørsmål til institusjonene fra Kunnskapsdepartementet vår 2014: – Vurdere hvor dere ser deres plass i et landskap med færre institusjoner – Hvordan kan institusjonen styrkes gjennom sammenslåing med en annen eller flere institusjoner – eller hvordan kan institusjonen bidra til å løfte kvaliteten på utdanning og forskning ved andre institusjoner gjennom sammenslåing?

5 Meld. St. 18 (2014–2015) Melding til Stortinget Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren

6 – Høgskolereformen 1994: – 98 høyskoler  26 – KHiB og KHiO etablert i 1996 – NOU 2008:3 (Stjernøutvalget): – Ganske bred enighet om situasjonsbeskrivelsen – Stor motstand mot samling i 8-10 universitet – SAK : stimulering til Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon – Har ført til noe samarbeid og noen sammenslåinger (1.5 Strukturinitiativ i norsk UH-sektor de siste tiårene, s. 14)

7 Regjeringen vil legge frem en egen stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning (2017). Meldingen vil ha som utgangspunkt en universitets- og høyskolesektor med større institusjoner og fagmiljøer. (1.3, s. 13)

8 Samarbeid med lokalt og regionalt samfunns- og arbeidsliv er sentralt i samfunnsoppdraget til alle universiteter og høyskoler. Samtidig må institusjonene ha utdanning og forskning av høy kvalitet og relevans for å være foretrukne samarbeidspartnere for arbeidslivet og evne å bidra til regional og nasjonal utvikling. Alle institusjonene skal forske og tilby FoUbasert utdanning. (2.1.4 Regional utvikling, s. 19)

9 Mange fagmiljøer er for små til å forfølge viktige forskningsspørsmål og for små til å kunne hevde seg i internasjonal konkurranse. (3.3 Mange og små sårbare forskningsmiljøer, s. 30) Regjeringens utgangspunkt er ikke at større nødvendigvis er bedre, men at det er viktig å ha institusjoner hvor fagmiljøene er over en kritisk minstestørrelse. […] For å løse de store samfunnsutfordringene kreves økt tverrfaglighet. (4.1 Tiltak for økt kvalitet, s. 43)

10 Med de store prosessene for økt kvalitet i høyere utdanning og forskning som regjeringen har satt i gang, er det et langsiktig mål at alle universiteter og høyskoler skal være så faglig sterke at de kan ha alle faglige fullmakter. (4.4 Institusjonskategorier og faglige fullmakter, s. 48)

11 Målene med strukturreformen – Utdanning og forskning av høy kvalitet – Robuste fagmiljøer – God tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet – Regional utvikling – Verdensledende fagmiljøer – Effektiv ressursbruk (2.1, s. 16)

12 Kvalitetskriterier for strukturendringer ( speiler det de definerer som utfordringer) – Andel årsverk i førstestillinger (prof/førsteamanuensis) – Søkning studieplasser – Gjennomføring studier – Studentenes tidsbruk (anslag time/uke) – Ansattes publisering (alternativ: KU offentliggjøring) – Eksterne forskningsinntekter – Størrelse på doktorgradsutdanningene – Internasjonal orientering – Samspill og samarbeid – Andre relevante forhold (4.2, s. 46)

13 Nytt landskap – 3 kategorier – se kart 1. Sammenslåinger – Fra 14 til 5 institusjoner 2. Sammenslåinger som vil utredes  – Fra 5 til 2? (og 4 private til 1) 3. Framtidig plass avklares på grunnlag av kvalitetskriterier – 13 institusjoner

14 Strukturmeldingen - tiltak fra regjeringen – Sammenslåing av institusjoner – Dialog med de som KD mener ikke bør fortsette alene og med de som de evt. bør slå seg sammen med – Utgangspunkt i kvalitetskriteriene – Faglig likhet - faglig komplementaritet - geografisk nærhet? – Forskningsbasert evaluering av resultater av sammenslåing – Skjerpede krav til opprettelse av MA og ph.d.program – Skjerpede krav til akkreditering universitet og vit. høgskole (St. meld. 18, kap. 4.1, s. 43, og 4.10, s. 57)

15 Styring og ledelse – Flerårig kontrakt mellom KD og institusjon? – Utvikling, kvalitet, profil – Ekstern styreleder, ansatt rektor – Styret kan velge å videreføre valgt rektor – Ingen av styremedlemmene representerer bestemte interesser eller grupper – Fire eksterne i styret, oppnevnes av KD – Mer effektiv administrasjon – Arbeidsgruppe KD-UHR strategi for IKT og nye løsninger ( , s. 65)

16 Hva med KHiB?

17 KHiBs svar oktober 2014: vurdere to likestilte alternativer (enstemmig fra styret) – Bergen University of the Arts – en selvstendig institusjon med hovedformål kunstnerisk utviklingsarbeid og kunstutdanning – Et kunstnerisk fakultet UiB – med hovedformål kunstnerisk utviklingsarbeid og kunstutdanning – med KHiB og Griegakademiet

18 Universitetet i Bergen og Kunst- og designhøgskolen i Bergen er i dialog om hvordan man kan få bedre synergier mellom fagmiljøene ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen og Griegakademiet ved Universitetet i Bergen. (4.5.5 Andre prosesser, s. 51)

19 Oslo KD vil be AHO, KHiO og NMH om å utrede mulige gevinster av en konsolidering av de kunstfaglige institusjonene i Oslo. (4.5.5 Andre prosesser, s. 51)

20 KHiB prosesser – Utredning KHiB – UiB i gang fra april 2015 – Overordnet fase 1 til begge styrer i oktober – Eventuelt fase 2 mer faglig detaljert – På sakskartet i alle ledermøter og styremøter – Har holdt informasjonsmøter og invitert til innspill fra avdelingene – Fast infoside på khib.no, oppdateres – Seminar ansatte august 2015 – Involvering av flere interne i en eventuell fase 2 – KHiB ber departementet fullføre akkrediterings- prosessen som vitenskapelig høgskole – Nybygg innflytting 2017

21 KHiB – UiB utredning Arbeidsgruppen fase 1 Dag Rune Olsenrektor UiB Margareth Hagendekan HF UiB Frode Thorseninstituttleder Griegakademiet UiB Tore Tungoddenassisterende universitets- direktør UiB Gerd Tinglumrektor KHiB Johan Sandborgprorektor KHiB Cecilie Ohmhøgskoledirektør KHiB Nina Malterudseniorrådgiver KHiB

22 Arbeidsgruppens mandat – Utrede hvilke faglige gevinster som kan utløses ved ulike former for samorganisering av fagmiljøene for skapende og utøvende kunst ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen og Griegakademiet ved Universitetet i Bergen. – Det skal utredes hvilke organisasjonsformer som faglig sett synes sterkest og mest framtidsrettet, med referanser til pågående strukturreform i universitets- og høgskolesektoren. – sørge for god forankring i de respektive fagmiljøene.

23 Utrede to alternativ: Bergen University of the Arts en selvstendig institusjon med KHiB og Griegakademiet Et kunstnerisk fakultet ved UiB med KHiB og Griegakademiet Eventuelle organisatoriske endringsprosesser skal ikke ta fokus og ressurser fra den pågående faglige virksomheten. Administrative synergier omfattes ikke av fase 1.

24 En eventuell sammenslutning skal ha kunstnerisk utviklingsarbeid og kunstutdanning som sentralt fokus.

25 KHiB - UiB ambisjoner/premisser 1. Synliggjøre og styrke grunnlaget for KU, kunstutd. og formidling innen universitets- og høgskolesektoren – Mer stabile og bærekraftige fagmiljøer og prosjekter – Nye tverrkunstneriske perspektiver – Bidrag til utvikling av kriterier KU: gjennomføring, dokumentasjon og evaluering – Møtesteder mellom KU og andre relevante forskningsfelt – Felles kunstnerisk PPU? 2. Etablering kunstnerisk ph.d.-program 3. Styrke påvirkningskraft/synlighet lokalt, nasjonalt, internasjonalt 4. Ressurser, styring, ledelse

26 Design KHiB Kunst KHiB Utøvende musikk Griegakademiet Musikkterapi? Musikkvitenskap? PPU?

27 Musikk, kunst, design studenter 2014 NMH musikk689 NTNU371 Griegakademiet (hele)220 UiS inkl dans208 UiT148 KHiO visuell kunst234 (to avdelinger) KHiB173 NTNU kunstakademiet66 UiT kunstakademiet39 AHO industridesign160 KHiB design150 KHiO145

28 Kunstutdanning volum nasjonalt Studenter 2014 Ansatte 2014 NMH689191,9 KHIO526196,5 AHO641131,1 KHiB32387,6 Griegakademiet (hele)22053,6 NTNU musikk + kunstakademi43774,2 UiS Institutt for dans og musikk20841,3 UiT Kunstfakultet18757,6

29 Kunst i universitet NTNU Trondheim Musikk (HF) og Kunstakademiet (FAB) 437 studenter, 74,2 ansatte Studenter 1,9 % Ansatte 1,4 % av hele NTNU UiT Tromsø Det kunstfaglige fakultet – KUNSTFAK 187 studenter, 57,6 ansatte Studenter 1,5 % Ansatte 2 % av hele UiT

30 En eventuell sammenslutning skal ha kunstnerisk utviklingsarbeid og kunstutdanning som sentralt fokus.


Laste ned ppt "Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren Hva med KHiB? KHiB seminar 20.08.2015."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google