Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 01.10.2015 Foto: Peter Hamlin.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 01.10.2015 Foto: Peter Hamlin."— Utskrift av presentasjonen:

1 Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten Foto: Peter Hamlin

2 Disposisjon Bakgrunn –Hvorfor smart spesialisering –Om arbeidet med utforming av strategien Om «Et nyskapende Nordland – innovasjonsstrategi for Nordland ». Hvordan vi jobber med implementering Eksempel: opplevelsesbasert reiseliv Noen refleksjoner til slutt

3 BAKGRUNN

4 Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialiserings plattformen? Det startet med diskusjoner om videreutvikling av VRI-prosjektet (søknad til VRI3), exitstrategi for VRI og utvikling av innovasjonsaktiviteten i Nordland. Endringer i EU: økt vektlegging av innovasjon/verdiskaping/nyttiggjøring innenfor regionalpolitikken, forsknings- og næringspolitikken Lange tradisjoner for internasjonalt arbeid i fylkeskommunen, og vi er opptatt av å følge med på hva som skjer i EU og Europa. Perspektivene i Smart spesialisering passet godt inn i situasjonen i Nordland. Produksjonsregion med behov for kunnskapsutvikling for å vedlikeholde og videreutvikle produksjonssystemet

5 Om utviklingen av strategien Prosess Analyse av næringsstruktur mv. + oppsummering/vurdering av eksisterende strategier peer review, smart spesialisering, sept Drøftinger internt i avdelingen, med øvrige avdelinger i NFK, IN, Partnerskap Nordland mv. Flere mindre analyser ble gjennomført: fornybar energi og planprosesser og «relatert variasjon». Møter med samarbeidspartnere – høring Politisk behandling- vedtatt i FT i oktober 2014

6 Politisk involvering i fylkeskommunen Fylkestinget vedtok i februar 2013 FoU-strategien for Nordland. Her er det et punkt om at vi skulle melde Nordland inn i smart spesialiseringsplattformen. Flere saker til fylkesrådet. Både orientering, drøfting og vedtak underveis i arbeidet med strategien. Fylkesrådet var særlig aktive i ferdigstillingen av strategien. Budsjettbehov tatt inn i årlig budsjettprosess, og er vedtatt av fylkestinget. Fylkestinget fikk strategien til behandling i oktober Enstemmig vedtatt.

7 KUNNSKAPSGRUNNLAGET FOR STRATEGIEN

8 Nordland er sterkere enn Norge Kilde: Marisussen NF- rapport 2013

9 Næringsstruktur i Nord-Norge Kilde: Mariussen 2013, NF-rapport.

10 Eksportrettet globalt konkurransedyktig næringsliv Tre store næringer: Sjømat, kraftforedlende industri og opplevelsesbasert reiseliv + en voksende leverandørsektor. Nordland er en betydelig eksportregion. Potensial for mer regional diversifisering i økonomien med disse næringene som utgangspunkt for innretningen av strategien. Analysen bidro med mer dybdekunnskap, og var en god start på mange diskusjoner. På vei til innsikt… Analysen oppsummerte eksisterende strategier vi har i Nordland og så de ulike i sammenheng. I overkant mye overlapp?

11 Gap analyse Forskerne spurte et mindre utvalg bedrifter om hvordan de mener «triple helix» fungerer, og avdekket «gap» mellom forventninger og resultat. Eks: –Bedriftene er ikke fornøyd med hva utdanningssystemet leverer. –Bedriftene mener plan- og konsesjonssystemet er et innovasjonshinder ved at prosessene tar for lang tid og er for uforutsigbart. –Infrastruktur/samferdsel Gapanalysen ga input til viktige utviklingsområder i innovasjonssystemet. Pekte særlig på behovet for å tenke helhetlig på tvers av forvaltningsoppgaver i det offentlige, ref. utdanning, samferdsel, planlegging mv.

12 Innovasjonsprosesser i næringslivet Kilde: Mariussen, NF-rapport nr. 4/2013

13 Analyser av næringsstruktur - related variety (Ref. Boschma)

14 Relasjoner i økonomien «Relatert variasjon» Eks: industri og sjømat Kilde: Marisussen 2014, NF-notat

15 «Relatert variasjon», ref. Boschma. Dypere analyser av verdisystemet innenfor sjømat og industri viste hvor disse globale næringene har sine regionale forankring –Leverandører, teknisk og forretningsmessige sektor og maritime næring. Samsvarer med utfordringen om at næringslivet i Nordland skaper verdier, men færre arbeidsplasser. Hvordan forsterke de arbeidsintensive næringene i dagens kunnskapsøkonomi? –Forretningsmessig og teknisk tjenesteyting kan være en inngang.

16 Plan- og konsesjonsprosesser Temaet kom som innspill fra GAP- analysen Heftige interne diskusjoner omkring hva som egentlige er problemet  Casestudie – fornybar energi –Ga viktige innspill: selv innenfor dagens plansystem er det grunnlag for bedre plan- og konsesjonsprosesser. Handler om bl.a. Kompetanse hos de ulike aktørene i prosessen, metodikk i prosessen slik som tidlig dialog og involvering. –Potensial for forenkling i det helhetlige plansystemet

17 MÅL, STRATEGI OG TILTAK

18 Innovasjonsstrategi for Nordland har tre mål: 1. Å øke konkurransekraften i næringslivet ved å forsterke innovasjonsevne i bedriftene. 2. Å få flere sysselsatte innenfor forretningsmessig tjenesteyting og flere innovative leverandørbedrifter. 3. Å få et innovasjonssystem i Nordland med godt samspill, læring og samarbeid mellom sentrale aktører i næringsliv, arbeidsmarked, utdanning og forskning og ulike deler av offentlig sektor.

19 Strategier A) Stimulere til økt innovasjon i næringslivet i Nordland: Utvikle innovative destinasjoner i Nordland. Styrke innovasjonsprosessene i leverandørindustrien. Forsterke sjømatnæringens samarbeid med leverandørnæringer i Nordland, og hvitfisknæringens samarbeid med kunder og leverandører. Stimulere til vekst innenfor forretningsmessig tjenesteyting B) Forsterke tilgang på kompetanse og kvalifisert arbeidskraft: Styrke samarbeidet mellom skole, samfunn og næringsliv, utvikle tilbudsstrukturen i videregående skole og forsterke elevers og studenters kompetanse om innovasjon og nyskaping. Videreutvikle Universitetet i Nordlands sterke næringsrettede utdannings- og forskningsmiljø. Utvikle sterke fagmiljø innenfor innovasjon og forretningsutvikling Forsterke bedrifters kunnskap om og virkemidler for rekruttering av kvalifisert arbeidskraft. C) Mer effektive plan- og konsesjonsprosesser.

20 Eksempler på igangsatte tiltak Samkjøring av VRI og prioriteringer i innovasjonsstrategien Viderefører og utvikler betydelig satsing på å mobilisere til næringsrettet forskning. VRI Nordland, FoU-stimuleringsmidler, RFF, EU-nettverk Nordland mv. Opprettet innovasjonsforum Nordland, for innovasjonsselskap, IN,NFK, NFR og SIVA. Tildelingsbrev til Innovasjon Norge reflekterer innovasjonsstrategien. Satsing på nettverk og klynger, innovasjon gjennom samarbeid. Diskusjoner omkring regionale behov… Ny innretting av DA- Bodø

21 Eksempler på igangsatte tiltak Ringvirkning- og varestrømsanalyse sjømatnæringen – under bestilling. Flere prosjekter: –Mo Industripark – innovasjonssystem og kompetanse –Tilskudd til leverandørutvikling sjømat –Utlyst følgeforskningsprosjekt –Søker Interreg Europa på flere prosjekt. Regional plan for by- og regionssenterpolitikk er under utvikling, som samordnes med innovasjonspolitikk. Vi ønsker samarbeid med andre fylker med små og mellomstore byer…

22 FRA REISELIV TIL OPPLEVELSER

23 FØLGEFORSKNING

24 Hvorfor Vi vil ha kunnskapsbasert politikkutvikling Vi trenger et å skape et språk for arbeidet med innovasjonspolitikk for alle i partnerskapet (3H). Gå fra empiri til begrep og teoriutvikling. Være koblet på kunnskapsutvikling nasjonalt og internasjonalt om regional innovasjonspolitikk. Vi vil både lære av andre og bidra til kunnskaps- og politikkutvikling Lære underveis – hva fungerer/fungerer ikke Får vi ønskede resultater?

25 Arbeidspakker i prosjektet a) utvikle kunnskapsplattformen for smart spesialisering i Nordland. b) policyutvikling c) evaluere hvordan innsatsen bidrar til måloppnåelse. d) Formidling og læring

26 Organisering av arbeidet Arbeidet ledes av nærings- og regionalutviklingssjefen Prosjektleder i næringsavdelingen Intern prosjektgruppe i næringsavdelingen som utvikler og koordinerer innsatsen. De ulike faggruppene har delansvar på sine områder Gradvis inkludering av innovasjonsstrategien i bransjesatsinger Samarbeidsmøter med Innovasjon Norge på ledernivå, samt temagrupper på de mest sentrale næringsområdene Innovasjonsforum, med eget sekretariat Egen prosjektgruppe utdanning – styrke samarbeid skole – arbeidsliv. Plan er ikke startet opp. Planlegges: ekstern styringsgruppe/referansegruppe

27 ERFARINGER SÅ LANGT

28 Noen refleksjoner så langt i arbeidet LEDELSE Tar tid å etablere felles forståelse av hva vi skal jobbe med –Eks: Felles forståelse av viktige begreper: Hva er innovasjon, klynger, innovasjonssystem, hva betyr geografi og avstander i Nordland? –Hva betyr det i praksis? Krevende å involvere eksterne på det overordna arbeidet. Enklere på de konkrete satsingsområdene slik som f.eks. opplevelsesbasert reiseliv. Viktig å samordne flere utviklingsprosesser, slik som satsinger på byutvikling, industri, sjømat, reiseliv m.v.

29 Perspektiver framover Regional utvikling og næringspolitikk krever nytenkning. Det er stort behov for kunnskapsutvikling rundt praksisfeltet. Behov for felles språk, begreper og rammeverk på tvers av personer, aktører og forvaltningsnivå. Samordning av virkemidler på tvers av virkemiddelaktører på noen utvalgte områder – S3/innovasjonsstrategien gir grunnlag for å gjøre dette. Behov for strategiske utviklingsmidler Et langsiktig utviklingsarbeid, vi har akkurat startet


Laste ned ppt "Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 01.10.2015 Foto: Peter Hamlin."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google