En kort presentasjon av samtalemetoden Motiverende Intervju.

Presentasjon om: "En kort presentasjon av samtalemetoden Motiverende Intervju."— Utskrift av presentasjonen:

1 En kort presentasjon av samtalemetoden Motiverende Intervju

2 MI – Motiverende Intervju MI er en samtalemetode – ikke en behandlingsmetode

3 MI - Motiverende intervju Grunnleggerne av metoden definerer MI som en samarbeidsrettet samtalestil som har til formål å styrke en persons egen motivasjon og engasjement i forhold til å gjøre endringer. William R. Miller Stephen Rollnick

4 MI – Grunnleggende prinsipper Teoretisk forankring, grunnleggende prinsipper og praktiske eksempler er beskrevet i siste utgave av klassikeren Motivational Interviewing Helping People Change 3rd Edition William R. Miller Stephen Rollnick

5 Hvorfor MI?  Helsedirektoratet satser bredt på opplæring og implementering av samtalemetoden MI  Klinisk forskning har vist at bruk av MI øker muligheten for at endring finner sted

6 Dato - Forfatter MI is simple – but not easy… Miller & Rollnick

7 Kjernen i MI Empati/empatisk lytting – evnen til å ta den andres perspektiv kombinert med evnen til å fange opp, hente frem og forsterke endringssnakk utgjør kjernen i Motiverende Intervju

8 MI omfatter et sett med: IHoldninger IIProsesser IIIKommunikasjonsferdigheter IVStrategier

9 IHoldninger Dato - Forfatter

10 Holdninger  Partnerskap  Aksept  Respekt  Empati  Autonomi  Bekreftelse

11 Holdninger Unngå  Ta over ansvar og kontroll  Gi ordre, befale, overtale  Utrykke hvorfor og hvordan endring skal skje  Unngå løsningsforslag  Sette urealistiske mål  Vektlegge eksterne faktorer som årsak til endring

12 Holdninger Gjøre  Legge vekt på å støtte autonomi  Guide  Utrykke empati  Få frem indre motivasjon og selvtillit  Støtte selvtillit gjennom tilbakemelding  Samarbeide med personens opplevelser, vurderinger og mål

13 Empati Evnen til å ta den andres perspektiv

14 Empati Empati i MI-forstand er  ikke bare noe vi har, men noe vi gjør  ikke bare en grunnleggende holdning i MI – men en holdning som må kommuniseres og praktiseres gjennom lytte- og kommunikasjonsferdigheter

15 Dato - Forfatter IIProsesser

16 Prosesser Fire grunnleggende prosesser i endringsarbeidet:  Engasjere Det relasjonelle grunnlaget, etablere en god samarbeidsrelasjon  Fokusere Den strategiske retningen, etablere og holde fokus  Fremkalle/ hente frem Forberedelse til forandring, avklare og styrke klientens motivasjon  Planlegge Broen til forandring, lage konkrete planer for endring

17 Prosesser  Den faglige tilnærmingen i Motiverende Intervju slik den nå er organisert rundt fire grunnleggende prosesser, innebærer en mer dynamisk modell for endringsarbeid enn tidligere  Man kan jobbe med flere prosesser parallelt, og gå ut og inn av de ulike prosessene Dato - Forfatter

18 IIIKommunikasjonsferdigheter Dato - Forfatter

19 Kommunikasjonsferdigheter Fire grunnleggende kommunikasjonsferdigheter:  Åpne vs lukkede spørsmål  Bekreftelser  Refleksjoner  Oppsummeringer

20 Skal vi danse… MI er dansing, ikke bryting Miller & Rollnick

21 Lukkede spørsmål  Kan besvares med ja / nei, med fakta, med få ord  Egner seg til å få frem detaljerte fakta, eller å bekrefte / avkrefte noe  Kan virke som veisperring for åpen kommunikasjon med en «motvillig» person, gir dårlig flyt i samtalen  Begynner ofte med verb – har, kom osv.

22 Lukkede spørsmål Eksempler o Bekymrer du deg over hasjrøykingen din? o Har du røyka hasj denne uka? o Har du vurdert å drikke mindre alkohol? o Har du tenkt på å slutte å røyke? o Har du tenkt at det kunne være lurt å begynne å trene?

23 Åpne spørsmål  Inviterer til lengre svar  Øker muligheten for nyanserte svar  Utforskende og gir ikke avgrenset bestemt svar  Legger ikke forventninger til svaret (brukersentrert)  Begynner ofte med spørreord; hvilke, hva, hvordan, hvem

24 Åpne spørsmål Eksempler o Hva får deg til å komme hit i dag? o Hvordan trives du på skolen for tiden? o Hva tenker du om dine venner? o Hvordan ser du på at du røyker hasj? o Hvilke løsninger ser du for deg?

25 Bekreftelser  Å kjenne seg bekreftet i møte med rådgiver er viktig for at klient skal oppleve tillit  For å kunne bekrefte på en støttende måte, kan det være hjelpsomt for rådgiver å huske på å se etter det som fungerer og er positivt hos klient

26 Bekreftelser Bekrefte gjennom å se personen: o Du ser saken fra flere perspektiv o Du er en person som tenker før du handler Bekrefte det som blir sagt og gjort: o Det var en kjempegod idé o Det var et stort steg for deg å fortelle meg dette Bekrefte gjennom å se situasjonen i et bedre lys: o Du sier du ikke er fornøyd fordi du drakk sprit 2 dager i sist uke, dette er jo bra - for noen uker siden drakk du alkohol daglig

27 Bekreftelser Bekrefte gjennom å se personen: o Du ser saken fra flere perspektiv o Du er en person som tenker før du handler Bekrefte det som blir sagt og gjort: o Det var en kjempegod idé o Det var et stort steg for deg å fortelle meg dette Bekrefte gjennom å se situasjonen i et bedre lys: o Du sier du ikke er fornøyd fordi du drakk sprit 2 dager i sist uke, dette er jo bra - for noen uker siden drakk du alkohol daglig

28 Bekreftelser Vær konkret, ikke bare cheerleading varianten «hey, yeah, good for you!!!!»

29 Refleksjoner Reflekterende lytting  Kanskje den viktigste ferdigheten i MI for å øke motivasjon og forpliktelse til endring  Kommuniserer respekt, levendegjør MI-ånden  Har en bekreftende funksjon  «Essensen ved reflekterende lytting er at en antar/gjetter hva bruker mener» (Miller & Rollnick)  Hjelper bruker til å verbalisere sine meninger og følelser mer eksplisitt

30 Refleksjoner Enkle Komplekse Dobbeltsidige

31 Refleksjoner Enkle refleksjoner  Gjentakelse (papegøye)  Synonym/omformulering Speiler det som blir sagt, eller deler av det som blir sagt, med samme eller lignende ord – men brukers mening er uendret.

32 Refleksjoner Komplekse refleksjoner  Refleksjon av underliggende mening  Refleksjon av underliggende følelser Speiler meningen eller løfter frem noe klienten ikke har sagt, men kunne ha sagt. Skal løfte frem det følelsesmessige innholdet, åpne for ny tankegang, drive samtalen videre.

33 Refleksjoner Dobbeltsidige refleksjoner  Tar hensyn til flere perspektiver  Både – og, samtidig som, på den ene siden – på den andre siden  Tydeliggjør ambivalens  Forsterker endringssnakk

34 Refleksjoner Jeg burde jo sluttet å røyke hasj, men det er jo så godt og hyggelig og sosialt å være sammen med de andre. o Du mener du burde slutte å røyke hasj, men du synes det er godt og sosialt (enkel refleksjon) o Du er engstelig for å bli mye alene og føle deg ensom (kompleks refleksjon) o Du er engstelig for å føle deg alene, samtidig er du redd for konsekvensene av røykingen (dobbeltsidig refleksjon)

35 Oppsummeringer  En sammenfatning av to eller flere momenter av det bruker har sagt  Et kortfattet «referat» av tema man har vært innom Introduksjon til oppsummeringer kan være: o Du har nevnt flere ting o Vi har snakket om o Du mener altså o For å oppsummere

36 Oppsummeringer Funksjon  En måte å kontrollere at man har forstått riktig  En mulighet for bruker å korrigere / gi utfyllende informasjon  En måte å ta vare på eller forsterke tendenser til endring  En måte å styre samtaler på  Bidra til at bruker føler seg hørt

37 Dato - Forfatter IVStrategier

38 Strategier Noen strategiske grep, hvor man gjør bruk av de grunnleggende kommunikasjonsferdighetene. Sentrale Mi strategier:  Fange opp, fremkalle og forsterke endringssnakk  Utforske ambivalens, verdier, diskrepans  UTU – utforske og tilby informasjon  Meny - agenda  Bruk av skaleringsspørsmål  Håndtere motstand

39 Strategier Strategi i MI-forstand er  ikke manipulering for å oppnå et ønsket resultat…  men en bevisst bruk av kommunikasjonsferdighetene som bidrar til å hente frem og forsterke klientens endringssnakk, styrke klientens egen motivasjon og øke mulighetene for at endring finner sted Dato - Forfatter

40 Fange opp, hente frem og forsterke endringssnakk

41 Endringssnakk Klientens eget uttrykte språk som er et argument for endring Det sentrale i MI er å legge merke til – og respondere på endringssnakk - Whenever you hear change talk, don´t just sit there.

42 Endringssnakk Grunnlaget for å fange opp, hente frem og forsterke endringssnakk ligger i  Empatiske lytteferdigheter  Genuin tilstedeværelse i samtalen  Lete etter og respondere på alt av utsagn – stort og smått – som er uttrykk for motivasjon og ønske om endring  Strategisk bruk av kommunikasjonsferdighetene - særlig bruk av refleksjoner – være bevisst på hva man velger å gi refleksjoner på, rekkefølge, avslutte med refleksjoner som øker sjansen for å hente ut enda mer endringssnakk Dato - Forfatter

43 Kategorier endringssnakk ForberedendeMobiliserende ØnskeForpliktelse EvneAktivering BehovTa skritt Dato - Forfatter

44 Forberedende endringssnakk Ønske o Jeg vil gjerne gå ned i vekt o Jeg ville likt å ha en bedre jobb o Jeg skulle ønske jeg kunne bli rusfri o Jeg håper jeg kan få mer orden i økonomien min

45 Forberedende endringssnakk Evne Tiltro til egen evne til å oppnå endring o Jeg skulle gjerne slutte å røyke (ønske) o …men jeg tror ikke jeg noen gang vil kunne klare det (evne) Vanskelig å bygge opp motivasjon for endring hvis man ikke tror det er mulig

46 Forberedende endringssnakk Grunner o Jeg vil trolig få mer energi o Jeg vil antagelig sove bedre om natten o Det vil hjelpe meg til å kontrollere min diabetes o Jeg ville bli mer attraktiv og bli invitert oftere på date o Jeg vil gjerne kunne følge opp barnebarna mine

47 Forberedende endringssnakk Behov o Jeg har behov for å…. o Jeg er nødt til å…. o Jeg må…. o Jeg trenger å…. o Jeg kan ikke fortsette slik…. o Noe må forandres….

48 Mobiliserende endringssnakk Forpliktelse Det språket man bruker når man lover hverandre noe o Jeg vil… o Jeg lover…. o Jeg sverger…. o Jeg garanterer…. o Jeg gir deg mitt ord…

49 Mobiliserende endringssnakk Aktivering Ord som indikerer bevegelse mot handling, men ikke helt en forpliktelse til å handle. Uttrykker ingen bindende kontrakt, men signaliserer at man «lener seg» i retning av å handle. o Jeg er villig til…. o Jeg er klar til…. o Jeg er forberedt på….

50 Mobiliserende endringssnakk Ta skritt Språk som indikerer at man allerede har gjort noe i retning av forandring. o Jeg har kjøpt joggesko slik at jeg kan begynne å trene o Denne uken har jeg ikke spist godteri om kvelden o Jeg deltok på et gruppemøte o Jeg ringte tre steder angående jobbmuligheter

51 Dato - Forfatter Utforskning av ambivalens og diskrepans

52 Ambivalens Skal – skal ikke…

53 Ambivalens  En dobbeltsidighet, det å romme motsatte tendenser (følelser, holdninger, motivasjoner, ønsker) samtidig  Et ukomfortabelt sted å være…  En normal menneskelig prosess på veien mot endring  Representerer både utfordringer…  …og en potensiell drivkraft i endringsprosesser

54 Ambivalens Viktig at vi ikke feier ambivalensen til side som uønsket motstand og støy i maskineriet – men forholder oss til, aksepterer, tåler og utnytter drivkraften som ligger i  Ambivalens som fenomen  Ambivalens hos klienter vi skal hjelpe i endringsprosesser Dato - Forfatter

55 Ambivalens Hjelp til å løse opp ambivalens i retning av forandring og ta en beslutning, er en viktig del av fremkallingsprosessen. Dato - Forfatter

56 Ambivalens EndringssnakkVedlikeholdssnakk Change TalkSustain Talk  Ambivalens kommer til uttrykk gjennom språket – argumenter for og i mot endring, for og imot å fortsette som før  Bruke kommunikasjonsferdighetene bevisst til å hente frem og forsterke endringssnakk fremfor vedlikeholdssnakk – prioritere utsagn man vil gi refleksjoner på, i hvilken rekkefølge – avslutte med det som øker sjansene for å hente ut mer endringssnakk og drive samtalen videre i retning av forandring

57 Utforskning av ambivalens Hva er de positive sidene ved å ruse seg Hva er de negative sidene ved å være rusfri Hva er de negative sidene ved å ruse seg Hva er de positive sidene ved å være rusfri Jo mer klienten snakker om dette, jo større sjanser for at endring finner sted

58 Diskrepans Uoverensstemmelse, motsetning (Store norske leksikon) Bruk av begrepet i MI: Gapet mellom  Den jeg ønsker å være  Den jeg observerer at jeg er I dette gapet kan det ligge mye skam – samtidig verdier, mål og motivasjon for endring som kan utforskes Dato - Forfatter

59 Diskrepans Å skape diskrepans når:  Manglende problemopplevelse  Liten interesse for problemet  Ofte andre som henvender seg  Mangler tro på egne evner  Frykt for å mislykkes Må kun gjøres i en trygg atmosfære

60 Diskrepans Å skape diskrepans: Behandlers rolle  Utforske hva som er positivt med nåværende adferd  Forsiktig tydeliggjøre konsekvensene  Bidra til å øke bekymring for adferd  Føre samtalen inn på fordelen ved å endre adferd  Styrke mestringstillit ved lav selvtillit  Tydeliggjøre avstanden mellom det han / hun gjør og det han / hun vil være

61 Dato - Forfatter UTU - Utveksling av informasjon

62 Utveksling av informasjon  I samtaler om endring ligger det ofte til rollen vår i ulike settinger å gi informasjon  MI legger vekt på at vi ikke bare «kjører i vei» med masse informasjon uten å sjekke ut om dette er informasjon klienten kanskje har fra før, ikke har behov for, ikke ønsker  UTU er en strategisk modell for hvordan gi informasjon i takt med klientens behov  Ved nødvendig/lovpålagt informasjon – se punkt Meny- Agenda for hvordan dette kan håndteres i MI-ånd Dato - Forfatter

63 Utveksling av informasjon - UTU U - Utforske  Be om tillatelse  Klargjør informasjonsbehov og huller T - Tilby informasjon  Prioriter  Vær tydelig  Støtt klientens autonomi  Ikke forutsi klientens respons U- Utforske videre  Spør om klientens tolkning, forståelse eller respons

64 Dato - Forfatter Meny - agenda

65 Ulike agendaer i samtaler om endring  Det kan foreligge ulike agendaer hos klienten og andre som er involvert i klientens liv - familiemedlemmer, arbeidsgiver, hjelpeinstanser, kontrollinstanser  Vi som fagpersoner har også ulike agendaer ut fra roller og mandat Rådgivers oppgave å finne frem til og opprettholde retningen  Betyr ikke at rådgiver skal bestemme retningen…  Men ta ansvar for at det jobbes frem en retning, og at fokus etableres og opprettholdes

66 Meny - agenda Bruk av Meny – agenda kan være nyttig i samtaler hvor det er  «mange baller i luften»  ulike temaer det vil være aktuelt å snakke om  uklart eller vekslende fokus  ulike agendaer  behov for nødvendig kartlegging og utveksling av informasjon Dato - Forfatter

67 Meny - agenda  Tegn inn sirkler på et ark for å presentere en meny over aktuelle tema og visualisere en agenda for samtalen  Fyll inn ulike tema det vil være aktuelt å ta opp med klienten  La noen sirkler stå tomme, slik at klienten ved behov kan fylle inn tema som ikke står der fra før  Be om tillatelse/sjekke ut om klienten synes det er greit at du tar opp aktuelle tema  Vær tydelig på tematikk man er pålagt å ta opp ut fra rolle, mandat og lovverk  Drøft hvilke tema man blir enige om å ta opp i samtalen, og hva klienten ønsker at man skal starte med Dato - Forfatter

68 Meny - agenda Fysisk aktivitet Økonomi Rus Familie Kosthold Nettverk

69 Meny- agenda Tema i sirklene trenger ikke bare være en liste over mål for endring - kan også omfatte  Håp  Frykt  Forventninger  Bekymringer

70 Dato - Forfatter Bruk av skaleringsspørsmål

71 Bruk av skaleringsspørsmål kan være en nyttig strategi for å konkretisere og visualisere  Graden av motivasjon  Graden av tillit til egen mestring  Mål for endring  Evaluering av egen utvikling over tid  Justering av mål og ambisjoner Dato - Forfatter

72 Bruk av skaleringsspørsmål o På en skala fra 1 til 10 – hvor viktig er det for deg å….. o På en skala fra 1 til 10 – hvor stor tro har du på at du skal kunne klare å……

73 Bruk av skaleringsspørsmål Klientens skåring følges i utgangspunktet opp ved at man spør om hvorfor ikke et lavere tall: o Hva er det som gjør at du sier 4 og ikke 2?  Dette strategiske grepet øker sjansene for at klienten vil snakke om den motivasjonen og mestringsfølelsen som faktisk er der, ikke det som mangler. Mer endringssnakk, mindre status quo/vedlikeholdssnakk.  Å spørre om hvorfor ikke et høyere tall retter fokus mot manglende motivasjon eller mestringstillit – vil lett kunne utløse motstand og nederlagsfølelse, og føre til manglende fremdrift i samtalen. Dato - Forfatter

74 Bruk av skaleringsspørsmål Når man har utforsket hva som ligger i klientens skår – hvorfor ikke et lavere tall – kan man i neste omgang følge opp ved å spørre: o Hva tenker du skal til for at du skal komme opp på 6? Dette øker sjansene for å utløse enda flere motivasjons- og endringsutsagn, og vil kunne ha en drivende effekt på samtalen. Dato - Forfatter

75 Håndtere motstand

76 Motstand I den siste utgaven av Miller & Rollnick´s Motivational Interviewing – Helping People Change – er det tradisjonelle motstandsbegrepet brutt ned i to komponenter:  Saksmotstand  Relasjonsmotstand Denne definisjonen av motstand plasserer mer ansvar hos rådgiver – både når det gjelder å være åpen for at motstanden kan handle om relasjonen, og når det gjelder å håndtere motstand på konstruktive måter.

77 Saksmotstand  Hovedinnholdet i saksmotstand utgjøres av klientens argumenter for å fortsette som før og for å ikke gjøre endringer  Motivasjon for å fortsette med atferden på grunn av dens positive effekter  Forventede negative konsekvenser av endring  Synspunkter om at endring blir for anstrengende eller kommer til å kreve mye  Beslutninger om å ikke gjøre endringer

78 Saksmotstand  Kan komme til utrykk gjennom utilstrekkelig oppmerksomhet og manglende erkjennelse av negative konsekvenser.  Benekting  Beslutningsutsettelse  Urealistiske mål  Håpløshet og manglende tro på at man kan klare endringen  Manglende vilje til å prøve effektive fremgangsmåter

79 Relasjonsmotstand  Gjelder forholdet mellom hjelper og klient  Tegn på at samarbeidet ikke fungerer og hindrer aktiv endringsinnsats fra klientens side  Klientens oppmerksomhet og energi rettes mer mot hjelperen, samhandlingen og behandlingssituasjon enn endringstemaet  Mer en brytekamp enn en dans  Klient kan trekke hjelperens kompetanse i tvil

80 Håndtering av motstand Begrepet «rulle med motstand» er tradisjonelt innen MI. Dette innebærer at man praktiserer holdningssettet i MI og bruker kommunikasjonsferdighetene strategisk:  Vise respekt og aksept  Ta utgangspunkt i klientens autonomi  Lytte, ta klientens perspektiv, kommunisere empati  Tåle ambivalens og motstand  Ikke gå i forsvar  Ikke argumentere, ikke forsøke å overbevise  Ikke klandre, ikke bruke ironi  Bruke åpne spørsmål, refleksjoner, bekreftelser Dato - Forfatter

81 MI verktøykasse Kompetansesenter rus – region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) har utarbeidet en MI verktøykasse som bl.a. inneholder  Tips til trening og implementering  Grunnleggende prinsipper i MI  Øvelser  Filmer  Litteratur Verktøykassen finner du på Borgestadklinikkens hjemmeside www.borgestadklinikken.no Dato - Forfatter