Observasjonstema: Glede av hverandre. Denne gangen har vi valgt å lage en power point presentasjon, vi håper dette gir dere enda bedre mulighet til å se.

Presentasjon om: "Observasjonstema: Glede av hverandre. Denne gangen har vi valgt å lage en power point presentasjon, vi håper dette gir dere enda bedre mulighet til å se."— Utskrift av presentasjonen:

1 Observasjonstema: Glede av hverandre. Denne gangen har vi valgt å lage en power point presentasjon, vi håper dette gir dere enda bedre mulighet til å se funnene våre. Vi har tideligere brukt foto plakater, som vi egentlig er litt i tvil om dere har sett. Det hadde vært hyggelig med en tilbakemelding på denne presentasjonen, om dere likte det eller om dette ikke er til glede for dere Denne gangen er dessverre ikke alle barna representert. Det er fordi det har vært fryktelig mye sykdom demme måneden.

2 Praksis fortelling: Eva sitter på leka og er lei seg. Hun kastet ballen også innså hun at den ikke kom tilbake. Vemund som er i andre siden av rommet kommer bort til henne. Gir henne en liten klem og prøver å følge blikket hennes. Hun ser på ballen, han reiser seg går bort og henter ballen. Eva stopper og gråte og begynner å smile. Vemund stabber seg tilbake til Eva med ballen og gir den til henne. De ler godt begge to. Dette sier meg at Vemund forstår affektiv inntoning, ved at han kobler seg på det Eva er opptatt av. Empati og samhandling er også viktige stikkord her.

3 Bilde serie: er ser vi Linus og Agnes som står å ser på dyra. Sindre har akkurat falt og var litt lei seg. Han ser bort på de to andre som ler og ser på han. Han begynner også å le og går bort til de andre. Dette kan vi knyte til temahefte de minste barna i barnehagen: Det ser ut til at barn intuitivt forstår andres hensikter ved kroppslig å legge merke til plasseringer, lyder, gester, ansiktsuttrykk og blikk. temahefte 16:07 BILDE 2 BILDE 1

4 Her har vi Jonas som satt på gulvet og bygget med klosser. I døren står et barn fra stor avdeling og vil gjerne inn. Vi voksne sier det er greit og hun stormer bort til Jonas. Jonas smiler og spreller med bena. Tydelig glad for besøk. Dette mener vi er en viktig del av samarbeidet mellom avdelingene. Å se enkelt barna og deres behov på tvers av gruppene. I kapitelet om medvirkning hentet jeg dette sitatet som jeg mener passer godt til denne situasjonen: Både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for hvordan de har det. De yngste barna formidler sine synspunkter ved kroppsholdninger, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk. Barns følelsesmessige uttrykk skal bli tatt på alvor. rammeplan 12:08

5 Å få storesøster på besøk er en stor glede. Trenger vi si mer?

6 Linus og Agnes er to herlige barn med et utrolig sterk vennskap i tidelig alder. På bilde seg vi Linus som ønsker å hjelpe Agnes ned trappen. Men vi vil legge til en praksis fortelling fra her om dagen: det er tidelig morgen i barnehagen, ikke alle barna er kommet enda. Linus traver frem og tilbake over gulvet. Tydelig at han ikke får helt roet seg. Plutselig spretter den voksne opp av stolen og går ut i garderoben, nå kommer Agnes sier hun og ser bort på Linus. Linus reiser seg opp, smiler ivrig og løper ut i garderoben. Der står Agnes i døra med et stort smil og munnen. Bena og armene til Linus går spreller og Agnes begynner å sprelle med. Vi tolker dette til at det er tydelige glad for å se hverandre. Temaheftet om de yngste barna i barnehagen sier blant annet dette om tilknytning mellom barn: Ingen tvil om at dette er tilknytning barna imellom. Kanskje er det de færreste voksne forunt å oppleve slike tette bånd til venner og familie. Barnet viser at det har knyttet seg til en eller flere i barnehagen ved å uttrykke glede over samværet, at de er opptatt av hva den/de andre gjør, og at de ønsker å være nær den andre. Det er viktig at de voksne ser betydningen av vennskap mellom småbarna, og bygger opp om situasjoner der barna kan etablere og opprettholde vennskapelige relasjoner (temahefte 07:19) Og det er dette vi mener så tydelig kommer til uttrykk her.

7 Praksis fortelling: I dag er det mye lyd på avdelingen. Mange barn som leker i alle kroker. Vemund holder på å klatrer på putene, mens Charlotte står å bygger med duploen. Plutselig hører vi Charlotte drar duploklossene over brettet på veggen uten at hun får satt de fast. Hun ser på klossen og setter i et hyl. Vemund stopper opp i det han driver med og ser på Charlotte som igjen prøver å feste klossen, men får det ikke til. Hun setter seg ned på rompa og hyler til. Vemund ser på henne og går bort. Tar klossen som ligger ved siden av Charlotte og reiser seg. Hun stopper å hyle og ser på han. Han fester klossen på brettet og ser på henne og ler litt. Hun kikker litt bestemt opp på han og gir han en kloss til. Han faster også denne på brettet. Hun stopper helt opp og bare ser på han, så reiser hun seg og sammen begynner de å feste klossene på brettet. I denne praksis fortellingen seg vi viktigheten i at barna må få prøve selv og hjelpe hverandre til mestring. Hadde personalet grepet inn ville ikke samspillet barna i mellom utviklet seg til dette samarbeidet. En kjent teoretiker ved navnet Vygotskji bruker begrepet støttende stillas; med dette menes at det som barnet kan klare ved hjelp i dag, er det kanskje mulig å mestre alene i morgen. På vei til mestring er det viktig at barna får hjelpe hverandre for sammen å danne vennskap, tillit og tilhørighet.