Hvordan begripe framtida? ”En av de største feilene vi gjør når vi skal tenke og snakke om framtida, er at vi framskriver alt som om framtida var en kopi.

Presentasjon om: "Hvordan begripe framtida? ”En av de største feilene vi gjør når vi skal tenke og snakke om framtida, er at vi framskriver alt som om framtida var en kopi."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan begripe framtida? ”En av de største feilene vi gjør når vi skal tenke og snakke om framtida, er at vi framskriver alt som om framtida var en kopi av i dag + litt til. Mye av 80-tallet er underlig sett med dagens øyne. Mye av 2008 vil være underlig sett med 2030-øyne

2 Skolebruksplan for Meldal kommune Kommunestyret 28.04.05: ”Med grunnlag i ”Kunnskapsløftet og debatten om dette i kommunestyremøtet den 28.04 anmodes rådmannen om å foreslå et opplegg for debatt og prosess med siktemål å få en optimalisering av skoledrifta i Meldal, der pedagogiske, sosiale, økonomiske kriterier og andre relevante forhold er forsvarlig vektlagt”

3 Rådmannens forståelse av vedtaket: Planen skal gi en samlet framstilling av grunnskolen og behovet for tilpassing av skolebygg, oppussing og investeringsbehov, herunder også skolens utearealer Planen skal beskrive dagens struktur og vurdere denne opp mot andre løsninger, herunder peke på svakheter, styrke og konsekvenser ved endring Planen skal synliggjøre kompetansegrunnlaget i dagens skole og gjøre vurderinger opp mot framtidas krav og forventninger, herunder også si noe om behovet for andre faggrupper i skolen

4 Planen skal gi en oversikt over elevtallsgrunnlaget så langt en har tallmateriale Planen skal beskrive ressurssituasjonen i dagens skole og si noe om framtidige behov Planen skal si noe om skoleskyss knyttet til dagens struktur og eventuelle strukturendringer Planen skal si noe om morgendagens utfordringer når det gjelder utstyr og læremidler, herunder peke på de krav morgendagens informasjonsteknologi vil medføre

5 Innhold: Innledning – Kunnskapsløftet og nye fagplaner – Elevtallsutvikling – Den enkelte skole/bygninger og uteareal – Ressurser – Læremidler og utstyr inventar – Personal/kompetanse – Voksenopplæring – Skoleskyss – Støttesystemer – Evaluering, tilsyn og kontroll – Vurdering av modeller – Krav og forventning til skolebygg – Bemanning – Lokalisering av de ulike alternativer – Barnehagestruktur – Etterbruk – Prosessbeskrivelse – Endring av struktur – Sluttvurdering og anbefaling

6 Arbeidsform: Hovedutvalg oppvekst, helse og omsorg = styringsgruppa Egen arbeidsgruppe med politikere og administrasjon Framdrift og tema lagt fram i arbeidsgruppa med innstilling til styringsgruppa. Styringsgruppa sendt oppgaver tilbake til arbeidsgruppa som derfra har gitt arbeidsoppdrag til rådmann Styringsgruppa initiert høring og sendt over planen til kommunestyret. (Kap. 20)

7 Siste politisk bestilling høsten 2007: Skolebruksplanen skal drives fram med stort tempo med endelig vedtak våren 2008 Vedtaket skal være komplett for den framtidige skolestrukturen Vedtaket skal fjerne mest mulig usikkerhet om framtida Det skal ikke gjennomføres folkeavstemning, men høring hos relevante miljø Elevenes beste og kvaliteten i skolen skal være det viktigste beslutningskriteriet

8 Siste politisk bestilling høsten 2007: 3 alternativer skal utredes -Beholde dagens struktur -To skoler, en barne- og ungdomsskole på Løkken og en felles barneskole for Å, Grefstad og Storås -En felles barneskole og en felles ungdomsskole for hele kommunen

9 Barne- og elevtallsutvikling (Kap. 3) Førskolebarn 2002:43 2003:34 2004:37 2005:38 2006:25 2007:25

10 Barne- og elevtallsutvikling Grunnskolen 2007/08:477 2008/09:469 2009/10:455 2010/11:447 2011/12:436 2012/13405 2013/14:377

11 Den enkelte skole – bygninger og uteareal (Kap. 4) Krav og forventninger til skolebygg (Kap. 14) Kap. 4: Beskrivelse av nå-situasjonen skole for skole og kostnader ved etterslep på vedlikehold med til sammen ca. 42. millioner 2006-kroner. Forsvarlig vedlikehold? Bør økes med 3 – 400 % i forhold til dagens Bør være kr 110,- pr. kvm 2008- tall: kr. 40,- pr. kvm En økning til kr. 110,- pr kvm tar ikke høyde for etterslep Arkitre sine kostnadskalkyler

12 Kap. 14: Sentrale begrep: Skolens viktigste funksjon: Arena for læring. Utforming skal kunne begrunnes pedagogisk og elevenes læringsutbytte skal styrkes gjennom de løsninger som velges. Pedagogisk ståsted og pedagogisk praksis med basis i den til enhver tid gjeldende læreplan og framtidas utfordringer må være det viktigste styringsinstrument for de løsninger som velges. Stikkord: Fleksibilitet

13 Ressurser (Kap.5) Meldal 2006/07Gruppe 2 Elever pr. årsverk10,510,1 Inventar/utstyr644776 Underv.materiell20682236 Driftsutg. 9448184458 Lokaler/skyss2287615338 Skyss64745177 PC’er 3,3/1,93,3 Lønn / driftsmidler: Opptil 97 % av netto driftsbudsjett til lønn

14 Læremidler og utstyr / inventar (Kap 6) PC-status: God status på PC-tetthet Fokus på oppgradering og fornying/utskifting. Framtidas krav? Inventar/utstyr: Stort etterslepsbehov Paradoks at jo flere PC’er, jo større beløp til lisenser og dermed mindre til å ta etterslep

15 Opplæringslova § 9A og andre førende dokumenter (Kap. 7) § 9A og Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager 9 år siden godkjenning Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

16 Personal / kompetanse (Kap. 8) Alderssammensetning, % 50 år og eldre: MULB:29,5 % Grefstad:33,3 % Storås:63,6 % Å:30,0 % Kompetanse: Fagmiljø etterspørres Mangler kompetanse i sentrale fag / fagmiljøene for små på mindre skoler

17 Skoleskyss (Kap. 10) Regelverket (Statlig og kommunalt) Elever med skoleskyss: 271 Statlig regelverk:150 Kommunale regler:121 Regnskap 2007:Kr. 1.845.075 Små differenser på skysskostnader ved de ulike modeller

18 Støttesystemer (Kap. 11) Gode støttefunksjoner i stab og hjelpetjeneste. Styrke kompetanse Å være rektor og utføre sekretæroppgaver er kostbar bruk av ressurser

19 Vurdering av modeller (Kap. 13) Vurdering av fordeler og ulemper på områdene Sosiale aspekt Pedagogiske forhold Administrative forhold Ressursmessige forhold Skolen i samfunnet Vurdert opp mot 1.Dagens struktur 2.MULB som i dag / Grefstad, Storås og Å sammen 3.En barneskole og en ungdomsskole

20 Bemanning (Kap. 15) Status siste GSI-tall/Kostra: ÅrsverkElev/lærer MULB:25,411,5 Grefstad:6,510,6 Storås:6,5 9,0 Å:6,1 8,5 Lærerårsverk med 11,5 elev/årsverk Grefstad:6,0 Storås:5,1 Å:4,5

21 Bemanning (Kap. 15) Lærerårsverk med kriterietall 10 – 13 – 15 elever pr.årsverk 10 1315 En felles grunnskole47,236,331,5 En felles barneskole36,225,121,7 Ungdomsskole14,611,2 9,7 G/S/Å18,013,812,0 MULB29,222,519,5 G/Å12,1 9,3 8,1 Storås 5,9 4,5 3,9

22 Bemanning (Kap. 15) Bemanningsbehov: Lederressurs ut fra følgende kriterietall: Inntil 80 elever: 75 % adm.tid 81-100 elever:100 % adm.tid 101 – 200 elever: 0,8 % adm.tid pr. elev 201 – 500 elever: 0,4 % adm. tid pr. elev Normtallene er brukt på ulike modeller Fagarbeidere / assistenter Minimum 100 % fagarbeider/assistent 100 % fagarbeider/assistent pr. 100 elev

23 Bemanning (Kap. 15) Kontorteknisk personale MULB:100 % Grefstad: 30 % Storås: 30 % Å: 30 % Ser effektivisering med færre enheter SFO Større enheter vil kunne gi bedre arbeidstidsordninger for de ansatte Plassering av SFO berørt ved endring av struktur

24 Lokalisering av de ulike alternativer (Kap. 17) Alternativer sett opp mot det Det areal dagens skoler har Vurdert tillegg rundt dagens skoler Sett på plassering andre steder enn der skolene ligger i dag Ikke alle areal kan romme alle alternativene

25 Barnehagestruktur (Kap. 18) 2009: Alle barn i førskolealder har rett til barnehageplass Ikke forslag om å endre dagens struktur Bygningsmessige utfordringer på areal for de ansatte møterom og kontor for styrer soveplasser bygningsmessig standard ved Kløverløkken

26 Etterbruk av bygningsmasse (Kap. 19) Mange kommuner vurderer det som mer lønnsomt å sanere gammel bygningsmasse og bygge nytt for dermed å få optimalisert løsningene både økonomisk og pedagogisk. Sanering Salg Flytting av barnehager Kulturhus

27 Prosessbeskrivelse (Kap. 20) Beskriver de føringer som hovedutvalg og kommunestyre har lagt opp til. Vedtak gjort i OHO og kommunestyre fra start til i dag Vedtak om struktur våren 2008 Prosess m.h.t. plasseringsvalg i runde 2

28 Endring av skolestruktur (Kap. 21) Opplæringslova § 8-1: Kommunen kan gi forskrift om kva for skole de ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i § 38 første leddet i bokstav c i Forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje

29 Endring av skolestruktur (Kap. 21) I behandling av Opplæringslova i Stortinget ble det fra komiteen vist til: Komiteen viser til at regulering av kretsgrenser bestemmes av kommunen gjennom forskrift, jfr. § 8-1. Spørsmål om skolestruktur og eventuelle nedleggelser av skoler berører foreldre og nærmiljøet stort. Komiteenmener det er viktig å gi foreldre mulighet til å uttale segom disse spørsmåla før beslutning fattes.

30 Endring av skolestruktur (Kap. 21) Komiteen vil i denne sammenheng vise til at departementet sin kommentar til § 8-1 første ledd andre punktum legger til grunn at Forvaltningsloven § 37 innebærer at blant andre foreldrerådet eller samarbeidsutvalget ved de enkelte skoler skal høres før kommunen fatter vedtak.

31 Sluttvurdering / anbefaling (Kap. 22) Skolefaglig ansvarlig sin vurdering og anbefaling * En barneskole og en ungdomsskole