Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Den vanskelige samtalen Erfaringer fra implementering av samtalemetodikk i norsk barnevern Hindsgavl, 21.september 2015 Åse Langballe Forsker II, dr.polit,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Den vanskelige samtalen Erfaringer fra implementering av samtalemetodikk i norsk barnevern Hindsgavl, 21.september 2015 Åse Langballe Forsker II, dr.polit,"— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Den vanskelige samtalen Erfaringer fra implementering av samtalemetodikk i norsk barnevern Hindsgavl, 21.september 2015 Åse Langballe Forsker II, dr.polit, NKVTS

2 2 Den dialogiske samtalemetoden - forskning og klinisk utprøving: “Barn som vitner. En empirisk og teoretisk studie av kommunikasjon mellom avhører og barn i dommeravhør. Utvikling av en avhørsmetodisk tilnærming” (Gamst & Langballe, UIO 2004) European Asylum Curriculum (EAC), The Interviewing Child Module. The Dialogical Communication Method (DCM) (2009) “Den vanskelige samtalen. Barneperspektiv på barnevernarbeid. Kunnskapsbasert praksis og handlingskompetanse” (Langballe, Gamst & Jacobsen, 2010)

3 Oppbygging: Bakgrunn - litt om metodikken (DCM) Implementasjon av DCM i barnevernet, Sagene bydel i Oslo Resultater Implikasjoner 3

4 4 Dommeravhør: Studier av autentiske avhør av barn i perioden , innen det eksisterende lovverkets rammer Overordnet mål Utvikling av en systematisk og etterprøvbar avhørsmetode til bruk i dommeravhør Øke bevisverdien i barns vitneutsagn Delmål Styrke barnets rettsstilling Øke sannsynligheten for å få frem mest mulig pålitelig informasjon fra barnet Sannsynliggjøre barnets kompetanse til å gjøre seg forstått, og forklare seg i dommeravhør gjennom en mer likeverdig og barnerettet behandling i rettsvesenet

5 5 Perspektiv Det har i forskningen vært mye fokus på barns sårbarheter for påvirkning og kognitive mangler som vitner (Ceci & Bruck, 1994). Eksperimentell forskning. De siste 20 årene har forskning gjennom studier av autentiske situasjoner belyst både styrker og svakheter ved barns forutsetninger. Fokus på avhørerens kompetanse er i dag i høy grad vektlagt Barn forteller ikke lett og ikke gjerne om vold og seksuelle overgrep - underrapportering

6 6 Barneperspektivet Barns subjektive opplevelsesverden Et innenfra perspektiv Kommunikasjonen skjer ut fra barnets premisser

7 7 Den strukturerte samtalen Den strukturerte samtalen skiller seg fra den dagligdagse samtalen: –Den har et fokusert tema, det er noe bestemt man skal snakke om –Den er karakterisert som en institusjonalisert samtale, med et bestemt mål – Relasjonen mellom partene er asymmetrisk

8 8 I et kommunikasjonsteoretisk perspektiv har vi stilt følgende spørsmål: Hvordan øke symmetri i relasjonen i en institusjonalisert samtale med et barn? Hvordan få frem mest mulig informasjon fra barnet?

9 9 Målet for Dialogiske samtalemetoden (DCM, Gamst & Langballe, 2004) Å oppnå barnets spontane, frie fortelling uten å påtvinge unødvendig struktur (ikke stille for mange eller unødvendige spørsmål) Å oppnå en detaljert og fullstendig fortelling Informasjon som fremkommer i en fri fortellende form, er alltid bedre i forhold til pålitelighet enn svar gitt ut fra direkte utspørring

10 10 Fri fortelling (Gamst & Langballe, 2004) En fri fortelling oppstår når barnet formidler seg med flere ytringer etter hverandre – en slags monolog Barnet forteller fritt, og ekspanderer sin fortelling spontant

11 11 Den Dialogiske Samtalemetodens områder (Gamst & Langballe, 2004) Rammebetingelser Spesifikk faseoppbygging Tematisk utvikling og målstyring Kommunikasjonsprinsipper. Fremmende og hemmende kommunikasjon Nonverbal kommunikasjon

12 KONTAKTETABLERING INNLEDENDE PROSEDYRER INTRODUKSJON TIL TEMA FRI FORTELLING SONDERENDE FASE AVSLUTNING FASEOPPBYGGING (Gamst & Langballe, 2004) FORBEREDENDE FASE

13 13

14 Den vanskelige samtalen (Langballe, Gamst & Jacobsen, 2010) Skaffe til veie mer kunnskap om barnesamtaler i barnevernet Øke barnevernkonsulentenes handlingskompetanse - et økt barneperspektiv Implementere og tilpasse forskningsbasert metodikk Finne tilstrekkelige metoder for kompetanseheving når det gjelder kommunikasjon med barn i barnevernet 14

15 Problemstillinger Kan en dialogisk samtalemetode for barn (DCM) utviklet for saksbehandling for domstolene (dommeravhør) være anvendbar i barnevernfaglig praksis? Hvordan kan DCM tilpasses de spesifikke kravene til samtaler med barn i avdekkings- og oppfølgingssamtaler i barnevernet? 15

16 Datamateriale opplæringsstudien 27 transkriberte barnesamtaler 16 jenter, 11 gutter år (gj snitt: 11,5 år) Foreldre rus problemer, psykisk syke, vold i nære relasjoner, foreldre i fengsel, samværsproblematikk i forbindelse med fosterhjemsplassering Type samtaler slik informantene selv har kategorisert dem: Utredning (avdekking): 6 Utredning og oppfølging: 5 Oppfølging og evaluering av tiltak: 16

17 Barnevernskonsulentene 11 kvinner, 1 mann Gjennomsnittsalder 38,9 år Gj snitt ansettelse i dette barnevernet ved prosjektstart: 3 ½ år Utdanning: barnevernspedagoger og sosionomer 3 har tidligere hatt spredte kurs/ fagdager i temaet kommunikasjon med barn; ingen tideligere systematisk opplæring

18 Perspektiver for opplæringen - Organisasjonsutvikling - Teori om etterutdanning - Veiledningsteori - Mesterlære

19 Innovasjonsmodell

20 Analyse Semistrukturerte intervjuer med barnevernskonsulenter og barn Observasjoner, feltnotater Statistisk analyse (T-test for avhengig utvalg) Frekvens av metodens variabler; Spørreform, faser, dominans

21 Intervjuguide til barnevernkonsulentene Områder: Prosessevaluering av opplæringen Barnesamtalens anvendbarhet; praktiske konsekvenser for arbeidet Vurdering av den dialogiske samtalemetoden Sluttevaluering

22 Resultater, opplæringen Vesentlige anbefalte tilnærminger i DCM tas i bruk etter opplæringen Størst endring innen områdene av DCM som dreier seg om de tekniske ferdighetene, som samtalestruktur og spørreformuleringer Relasjonelle ferdigheter (temautvikling og dominans) øker på kortere sikt, men avtar etter 6 måneder Det trengs mer og vedvarende personlig veiledning

23 Resultater (forts) Det har skjedd vedvarende endringer i organisasjonen Deltakerne beskriver et utvidet barneperspektiv; de blir i større grad oppmerksom på alvoret i barnets omsorgssituasjon. Barnets behov blir mer synlig. Dette fører igjen til høyere grad av medvirkning for barnet De formelle rutinene har tidligere overskygget barneperspektivet ved kontoret. 23

24 De statistiske analysene Økt forekomst av faser i samtalene, også etter 6 måneder Gjennomsnittlig antall ord pr samtale har økt både hos barn og voksen etter den 4. samtalen, men synker for barnets del i den 5. samtalen Det er en økning i antall frie fortellinger fra barna pr samtale, mest i den 4. samtalen De frie fortellingene øker betraktelig i lengde i den 4. samtalen, men synker også betraktelig i den 5. samtalen

25 DCM - anvendbarhet DCM frembringer mer kvalitativ informasjon fra barna enn hva ”vanlig praksis” har gjort. Barnevernkonsulentene erfarer å ha fått et nyttig verktøy for samtaler med barn når barnets omsorgssituasjon skal undersøkes, og når igangsatte tiltak skal følges opp. Fasene kan med letthet tilpasses de ulike samtalene. Barnesamtalen inngår i en helhet, hvor forberedelser og etterarbeid / oppfølging får en helt annen karakter enn i den strafferettslige konteksten Det fremkommer et behov for å innlemme en oppfølgende fase i DCM Det kreves nye organisatoriske rutiner for å sikre akutt beskyttelse og hjelp til barnet, og for å sikre tiltak på sikt. Etter implementeringen er det innredet et eget rom for samtaler med barn

26 Resultater (forts) Det fremkommer et behov for å innlemme en oppfølgende fase i DCM Det kreves nye organisatoriske rutiner for å sikre akutt beskyttelse og hjelp til barnet, og for å sikre tiltak på sikt Etter implementeringen er det innredet et eget rom for samtaler med barn 26

27 Resultater forts. Barna gir viktige innspill til hvordan barnevernskonsulentene best kan hjelpe dem. Det er viktig for barna at barnevernkonsulentene snakker med dem og tar dem på alvor.

28 Deltakernes erfaringer: Brukt mye tid på prosjektet Fått god støtte av medarbeiderne Ledelsen (både prosjektledelsen og daglig ledelse) kunne fulgt tettere opp i perioder Ønske om mer tid til trening Ønske om flere tilbakemeldinger på egen kommunikasjon/ gjennomføring av barnesamtalen

29 Barneperspektiv i barnevernet Et organisatorisk og et dialogisk nivå

30 Det organisatoriske nivået Det organisatoriske nivået handler om barns rett til å uttale seg og få informasjon. Hvordan barnet trer frem og er synlig i en arbeidsprosess fra bekymring og undersøkelser, til tiltak og oppfølging av disse.

31 Følgende utsagn eksemplifiserer: ” Hvordan kan vi sikre at barnet blir hovedpersonen i barnevernets arbeid?” ”Barnesamtalen vil få en naturlig plass, som også møter med foreldrene har hatt det hele tiden. Jeg har mye større fokus på hvordan barnet faktisk har det, hva det opplever”. ”Jeg har tro på at når barnesamtalen kommer under huden på saksbehandleren, vil det påvirke arbeidet i hele barnevernsfeltet”. ”Jeg har større fokus på å snakke med barnet. Jeg føler at jeg er mindre naiv når det gjelder å forstå hvordan barnet har det, alvoret i sakene”. ”Vi kan få mer presis informasjon fra barna. Det bedrer kompetansen til å gjøre en faglig bedre jobb i det daglige”.

32 Det dialogiske barneperspektivet Den kvalitative dimensjonen i kommunikasjonen. Det handler ikke kun om at barna får komme frem med sine subjektive erfaringer, men hvordan barna blir lyttet til: ”Vi får vite om hva som har skjedd, og da spør vi ikke mer, for vi tror vi vet hvordan barna har det”. ”Jeg har opplevd og erfart at det vi har lært gjør stor forskjell i hvordan vi får barn til å fortelle i samtaler”. ”Jeg får i større grad frem barnets opplevelse, noe som kan være avgjørende for den videre saksgangen

33 Barnas erfaringer Barnas syn på at barnevernet snakker med dem Hvordan det har vært å delta i samtalen Hvordan barnet var blitt forberedt til samtalen Barnas tips til gjennomføringen av samtalen

34 Barnas opplevelser ”Hva synes du om at barnevernet snakker med barn”? ”Det er…bra at du ikke bare spør voksne. For det er…så kan barna få si sin mening. Uten at de voksne bestemmer alt mulig. Og da si barn slipper ikke inn! ” ”Selvfølgelig tenker jeg at det er veldig viktig. Fordi hvis andre barn har det vanskelig…...og ikke kan snakke med foreldrene om det, eller den de bor hos så synes jeg at da har de liksom en mulighet til å snakke med andre.. og si hva de egentlig mener og hva de føler. Slik at barnevernet kan…gjøre det godt igjen, tror jeg – eller… Prøve å hjelpe…hjelpe til”.

35 Hvordan har du det nå (etter samtalen) ”Jeg føler at jeg er fryktelig trøtt. Og litt sånn… siden jeg forteller noen om livet mitt…” ”Jeg vil snakke med deg mer! Jeg vil at du skal spørre.” ”Nå er det mye bedre. For nå hører jeg ikke så mye om pappa, nå trenger jeg ikke tenke så mye på det han har sagt, nå har jeg noen å snakke med. Om at han ikke burde si stygge ord til (navn), at han skal slutte å si stygge ord til mamma. For nå har jeg sluppet løs alt jeg hadde å tenke på. Så hvis jeg har et nytt problem, så neste gang jeg har time, så kan jeg snakke om det. Sånn at, men nå har jeg det mye bedre”. ”Jeg er reddemann”.

36 Hvor viktig synes du det er at barn forteller barnevernet hvordan de har det? ”Det er ganske så viktig, fordi de skal vite hvordan barna har det. Dere har mye makt dere. Dere bestemmer ganske mye synes jeg, dere har ganske mye. Dere bestemmer egentlig ganske mye da, jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det jeg. Jeg vet ikke jeg, men de bestemmer jo mye. Det er jo ganske viktig da. At dere prater med barna, så lenge dere har så mye makt. ”Det er bra at vi har sånn barnevern i Norge og, for i Pakistan har vi ikke det. Også det er skikkelig bra at vi har barnevern slik at de snakker med oss, og at de passer på oss og sånn. For at hvis vi ikke hadde hatt det, hadde det vært vanskelig. For oss alle... ”

37 Implikasjoner Prosjektet har ført til innarbeiding av nye rutiner for barnesamtaler På bakgrunn av prosjektet er det initiert kurslederutdanning (NKVTS og RVTS-Ø) Det er utviklet kompetanseutviklingstiltak for opplæring i flere barnevern (RVTS-Ø, 2009) Det trengs mer forskning på forholdet mellom barnesamtalen i barnevernet og politiets avhør av barn – spesifikt på de avdekkende samtalene

38 Spørsmål Det er ingen tvil om at både barnevern og politi skal snakke med barna – lovverk. Men hva er gode rutiner for samarbeid mellom barnevern og politi – hvem skal gjøre hva når? 38

39 39 Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "1 Den vanskelige samtalen Erfaringer fra implementering av samtalemetodikk i norsk barnevern Hindsgavl, 21.september 2015 Åse Langballe Forsker II, dr.polit,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google