Valgets kval i kommunereformen Asker kommunestyre 26.4.2016 Geir Vinsand, NIVI Analyse.

Presentasjon om: "Valgets kval i kommunereformen Asker kommunestyre 26.4.2016 Geir Vinsand, NIVI Analyse."— Utskrift av presentasjonen:

1 Valgets kval i kommunereformen Asker kommunestyre 26.4.2016 Geir Vinsand, NIVI Analyse

2 Tema Status for kommunereformen Hva står det om? Den regionale forvaltning Veivalg for Asker – 0, 2, 3 eller 4K?

3 Status pr 22.april 2016 64 avsluttet, sier nei (15%) 78 utreder (18%) 83 forhandler (19%) 192 int.avtaler (45%) 11 vedtatt fusjonert (3%) Sandefj.+Stokke+Andebu=Sfj. Larvik+Lardal=Larvik Holmestrand+Hof=Holmestrand Nøtterøy+Tjøme= Færder Rissa + Leksvik = Indre Fosen Kilde: Kommunal Rapport

4 Minst 4 trygghetspakker Trygghet for velferd Trygghet for lokal utvikling Trygghet for de ansatte Trygghet for rettferdig økonomisk fordeling Lystgass: Felles samfunnsutvikling, nye oppgaver, nye roller, sammen om ny kommune, økt påvirkningskraft, isolasjon i utdatert struktur er ingen løsning

5 Nytt kommunekonsept Pluss-sumspill er mulig Lokaldemokrati Samfunnsutvikling Tjeneste- produksjon Myndig- het

6 Hva står det om? Kommunens rolle og påvirkningskraft Ressursene Regien Fagkompetansen Likeverdigheten Livet Landets kommunesystem

7 Landets kommunesystem 1.Demokrati gjennom direkte valg => Krav til egenregi for kjerneoppgaver 2.Bredt oppgaveansvar => Nei til spesialkommuner og særkommuner 3.Enhetlig oppgavefordeling => Nei til oppgavedifferensiering utenom storby 4.Enhetlig finansieringssystem => Ramme, objektive kriterier 5.Likebehandling gjennom statlig styring => Likestilt og likeverdig lokaldemokrati

8 Hva er hovedsaken? Kommunen Interkommunen Regionrådene Fylkeskommunen Lokal og regional statsforvaltning Direktoratene Regjeringen og Stortinget

9 Og hva er hovedsporet? V 2014: St.meld. om kommunereform (kommunene først!) H 2014: Oppstart av lokale strukturprosesser ut fra dagens oppgaver H2014 V 2015: St.meld. om nye oppgaver til kommunene V 2015: Initiativ til naboprat mellom fylkeskommunene H 2015: Oppstart av strukturutredning for fylkesmannen V 2016: Nytt inntektssystem V 2016: St.meld. om fylkeskommunens framtid V 2016: Kommunene sluttfører lokale prosesser H 2016: FM oppsummerer fylkesvis H 2016: St.meld. om bærekraftige byer og sterke distrikter H 2016: Fylkeskommunene sluttfører regionale prosesser H 2016: Høring av strukturutredning for fylkesmannen V 2017: Nasjonal avklaring av kommune- og regionstrukturen Fusjon av kommuner fra 1.1.2018 eller 1.1.2020

10 Fare for reformpolitisk avsporing Større og sterkere fylkeskommuner som hovedsvar Debatt om statlig overtakelse helse, sosial og skole Flere og større direktorat Bygging av forvaltningen ovenfra og ned Enda mer baktung forvaltningsutvikling Og avmektige kommuner

11 17 nasjonale kåringsklasser 1.Innovatører 2.Not incorporated 3.Øykommuner 4.Turbinrørkommun er 5.Lottokommuner 6.Robåtkommuner 7.Flyplasskommuner 8.Næringsbygg, hus og hjem 9.Enklaver 10.Eldgammel kommunesalat 11.De glemte samfunn 12.Golanhøyder 13.Motvektskommuner 14.Grov tettstedsoppsplitting 15.Flerkommunale regionbyer 16.Tvillingkommuner 17.Fragmenterte storbyregioner

12 11. De glemte samfunn: Tusenfryd (Ås), Dal/Råholt (Eidsvoll/Ullensaker), Lommedalen (Bærum), Slemmestad (Røyken), Sætre (Hurum)

13 Hva er det med Hurum? Mye rom for det gode liv – det maritime, landlige og urbane – på samme tid Enormt utviklingspotensial! –Lokalt, regionalt og nasjonalt –Sosialt, kulturelt, tjenestemessig, næringsmessig, økonomisk, politisk –Over alt og i alle retninger Norges beste bløtkake som ingen statlig eller regional aktør har skjært i En superattraktiv kommunepartner!

14 Veldig i tiden Den grønne bølgen og de nye idealene i klimasamfunnet –Bli hvor du er, alle skal ikke til Oslo, flerkjernet storbyutvikling blir moderne, store stjernebyer og intercityregioner er ikke det viktigste, lokale bo- og arbeidsmarkedsområder må utvikles Hurumhalvøya som et eget regionalt og lokalt utviklingsområde –Mer helhetlig tilbud, mindre avhengighet til byene, Sætre som regionsenter, lokal stedsutvikling og bedre nærdemokrati i de meget sterke lokalsamfunnene

15 Konklusjoner for Hurum 0-alternativet blir antakelig mer og mer motstrøms statlige rammebetingelser og prinsipper for moderne kommuneutvikling Hurum og Røyken bør uansett samordne sine ressurser og stå sammen som en kommuneblokk Ny kommune av Hurum og Røyken kan være langsiktig bærekraftig, et viktig 1.skritt Mye trekker nordover mot Asker og Bærum, framtidig vekstimpuls, ny infrastruktur, arbeidsmarkedsutvikling, regional påvirkningskraft, lokal frihet, ryddige partnere Fjordbyen Drammen krever et større skift i regional tilknytning, ny infrastruktur, nytt bykonsept, større lokal opprydding, sterkere ledelse, uryddig prosess med store krigskostnader

16 Nedre Eiker Øvre Eiker Lier Røyken Svelvik Drammen 15. Flerkommunale regionbyer: Moss, Hamar, Drammen, Tønsberg, Kristiansand, Haugesund, Ålesund

17 Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI Bærum Asker Oslo Skedsmo Lørenskog Rælingen Nesodden Oppegård Ski Enebakk Nittedal 17. Fragmenterte storbyregioner: Oslo/Akershus, Bergen, Trondheim, Stavanger

18 Helt forferdelig! Regional spillforvaltning med store transaksjons- kostnader og negative indirekte virkninger Avmektige kommuner i de viktigste saker for egen innbyggere og næringsliv Ansiktsløse politikere og byråkrater i Akershus fylkeskommune og regional stat Svak sammenkopling av kommunale og regionale oppgaver Fragmentert regional stat, dårlig samordnet Dyrker governance, men trenger bedre government

19 Tenkning i regionreformen Skal vi ha fylkeskommuner, må det blir større og færre Om lag 10 folkevalgte regioner Samfunnsutvikling og governance som hovedbegrunnelse Ny struktur skal gi grunnlag for flere og tyngre oppgaver Maktforskyvning fra Stortinget og regional stat til direkte folkevalgt region Romantisk kommunesyn Rask og kontant nasjonal prosess

20 Kålscenariet vinner – igjen? Scheikomiteen (1946-1967) Gabrielsenutvalget (1965) Korenutvalget (1972) Christiansenutvalget (1992) Hovedstadsutvalget (1997) Ikke berørt: Buvikutvalget Knapt omtalt: Vaboutvalget

21 Tre hovedstadsmodeller 1.Dagens modell: Videreføring av dagens kommuner, fylkeskommuner og samarbeidsordninger 2.Regionkommunemodell: Overgang til 3-4 regionkommuner i Akershus + lovregulert samarbeid om byovergripende oppgaver 3.Fylkeskommunemodell: Sammenslutning av Akershus og Oslo fylkeskommuner innenfor nytt hovedstadsfylke, evt. inkl. Østfold Lite aktuelt: Større hovedstadskommune?

22 Ny grunnstruktur? Kilde: NRK/NIVI + Røyken og Hurum? + Ringerike? + Lovregulert fellesforvaltning?

23 Tre typer «fylkeskommuner» 1.Den sideordnede (parallellforvaltning) 2. Den overordnede (overkommunen) 3. Den integrerte (vertikalt fusjonerte) Game over? Helt håpløst? Interessant?

24 Ny mega fylkeskommune i nytt smultringfylke? Oslo beholder sine grenser og sin særstatus Nytt hovedstadsfylke: Akershus slås sammen med Østfold og evt. Buskerud Norgeshistoriens største fylkeskommune Samfunnsutvikling som hovedbegrunnelse Litt flere oppgaver, forpliktende regional plan Avtaler og partnerskap Stat-Oslo kommune-Viken region He!?

25 Hva skaper usikkerhet for Asker? 1.Hvorfor forlate 0-aternartivet? Viktig for Asker? Regional solidaritet? Hva er gevinstene? Hva er konsekvensene av en fusjon? 2.Forholdet til Bærum – med eller ikke med? Hva er vanskelig? Er det satt ord på kulturforskjellene? Har innbyggerne felles interesser? Fortapt som by? 3.Er 3K en attraktiv og bærekraftig kommune? En YES-kommune – fra Tofte til Slependen – som Hurum og Røyken vil si mer enn ja til – som Lierskogen vil ønske seg inn i – som FM vil si ja til – og som Drammen og andre regionkommuner bare kan drømme om? 4.Hva blir den regionale løsning? Ny folkevalgt region? Mellom hvem? Uten Oslo? Eller sterkere kommuner med en byovergripende fellesforvaltning? 5.Hva er en god intensjonsavtale – og en god prosess?

26 Dagens Asker Masse pluss: Topp systemkapasitet, god styring, gode resultater, fornøyde innbyggere… Usikkert: Lokal borgereffektivitet, handlefrihet, langsiktig utbyggingsmønster, godt av utlufting i organisasjonen Klart minus: Regional tyngde og påvirkningskraft, rolle i samfunnsutvikling, fare for overstyring og import av forandringer, voksende demokratiunderskudd, lite interessante politiske roller

27 Begrunnelser for strukturendring 1.Kommunegrensen bryter med naturlige fellesskap 2.Subregional mobilisering er en ønsket utviklingsfilosofi i møte med landets hovedutfordringer 3.Handlefrihet i arealpolitikken og styring av langsiktig utbyggingsmønster 4.Mer effektiv ressursbruk, finansiell styrke og handlefrihet 5.Regional tyngde og påvirkningskraft 6.Posisjonering for nye oppgaver og nye roller 7.Pareto forbedring er mulig 8.Drømmepartner for Røyken og Hurum

28 Gode motargumenter? Tap av identitet Sviktende deltakelse Overkjøring Sentralisering Rivalisering Høyere sykefravær Byråkratisering Ustyrlig prosess Konklusjon: 3K kan bli en harmonisk fusjon, 4K er mer usikker For stor fusjon for de ansatte? Senterstrid? Kulturforskjell? Kostnadseksplosjon? Seriefusjon?

29 Holdning til ny folkevalgt region 1.4k som offensiv motkraft, krav om desentralisering, full vertikal integrasjon, Oslostatus 2.La de surre på og bygg to sterke kommuner i vest 3.Still krav til ny region 1.Prosess for etablering, evaluering, medvirkning 2.Rolle, oppgavefordeling og myndighet 3.Krav til planer, avtaler og samhandling 4.Indirekte valg og finansiering? 5.Oslo med? Egen intensjonsavtale om regionreformen mellom Oslo, Bærum, Asker, Røyken, Hurum, Hole, Ringerike m.fl.?