Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Gardermoen september 2015 Ressurslærersamling Trude Kringstad Vibeke Lorentzen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Gardermoen september 2015 Ressurslærersamling Trude Kringstad Vibeke Lorentzen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Gardermoen september 2015 Ressurslærersamling Trude Kringstad Vibeke Lorentzen

2 Innhold  Rammer for ressurslærersamlingene  Nettverkstanken  Tenkeskriving  Skriving som grunnleggende ferdighet o fagspesifikk og fagovergripende skrivekompetanse  Eksempel fra ulike fag

3 Målsetting  Forankre forståelse for skriving som grf hos hver enkelt lærer  Ufarliggjøre ideen om skriving som grf Det handler om å oppfylle kompetansemålene - skriving som grf er et naturlig redskap – ikke noe som kommer i TILLEGG

4 Lærende nettverk (udir., 2011) Det er viktig å:  arbeide for felles forståelse og avklare forventninger, rollefordeling og avgrensninger av samarbeidet. Det vil si at nettverksleder og nettverksdeltakere er klar over hva som forventes av dem  knytte arbeidet i nettverkene tydelig til utviklingsprosessen på den enkelte skole  ha gjennomtenkt og planlagt struktur for samlinger/nettverksmøter med forhåndsdefinert innhold og forpliktende og gjensidig deltakelse. Det vil si at alle deltakere stiller forberedt og bidrar med erfaringer fra praksis på samlinger/nettverksmøter  ha jevnlige samlinger med krav om arbeid/utprøving i klasserommet mellom samlinger/nettverksmøter  vektlegge erfaringsdeling og refleksjon over egen praksis. En del av dette handler også om å utvikle en kultur i nettverket for å lære av hverandre og for å reflektere over og stille spørsmål ved egen og andres praksis  ha faglige innlegg og litteratur som utfordrer egen praksis og bidrar til kompetanseutvikling  innhente ekstern kompetanse ved behov

5 Tenkeskriving og presentasjonsskriving TenkeskrivingPresentasjonsskriving - Utforske og prøve ut tanker - Alt er lov - Få fram ideer - For meg selv - Uorden - For en leser eller lytter - Form og rettskriving er viktig - Orden Kan alle mestre Behov for mye støtte

6 Å samtale med arket - når kan vi bruke tenkeskriving? Som metode i klasserommet Som metode for deling i kollegiet Som utgangspunkt for samtale Som utgangspunkt for refleksjon Som utgangspunkt for erfaringsdeling

7

8 Hvorfor er skriving så viktig?  Skriving er et viktig redskap for refleksjon og utvikling av kunnskap i alle fag  Skriving er et redskap for å synliggjøre kunnskap i fagene

9

10 Normprosjektet Prosjektet har som mål å utvikle eksplisitte forventningsnormer for skriving og prøve ut disse som grunnlag for skriveopplæring og vurdering. Klare normer for tekstkvalitet, mye og variert skriving i alle fag, samt tydelige tilbakemeldinger til elevene er kjernen i undervisningsoppleggene elevene har vært gjennom. De første resultatene fra prosjektet peker mot at tydelige forventninger til tekstkvalitet og individuelt tilpasset undervisning, gjør at elevene skriver oppsiktsvekkende bedre enn kontrollgruppene.

11 Fem prinsipper for god skriveopplæring

12 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes skriveutvikling 3. Gjør elevene til strategiske skrivere 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving 5. Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving Fem prinsipper for god skriveopplæring

13 Viktige elementer i effektiv skriveopplæring 1.Skrivestrategier 2.Sammendrag 3.Samskriving 4.Tydelig formål 5.Tekstbehandlingsverktøy 6.Tekstbinding 7.Emnehjelp og planlegging av tekst 8. Utforskende aktiviteter 9. Skriving som prosess 10. Studere modelltekster 11. Skrive for å lære NB: Denne listen er ikke å betrakte som en fullstendig «læreplan». Graham & Perin, 2007

14 SKRIV-prosjektet 10 teser om skriving i alle fag (Jon Smidt) Formålsrette skriveaktivitetene Sluttføring av skriveprosjekter

15 Sett skriving på dagsorden!  Å skape en kultur for skriving er å gjøre skriving og lesing til en integrert del av undervisninga  Å lære et fag er å kunne snakke, lese og skrive om og i faget  Å samtale om tekster innebærer å få øye på forfatterhåndverket: Hvordan innledes en fagartikkel? Hvordan skapes struktur og sammenheng? Hvordan posisjonerer skriveren seg i teksten?

16 Fagspesifikk skrivekompetanse

17 Grunnleggende ferdigheter og Kunnskapsløftet som Literacy-reform «For første gang i norsk skolehistorie var det slått fast at å forstå, lære og utøve et fag ikke kan ses uavhengig av det å skape mening med språket […] fagenes grunnleggende mål er at elevene settes i stand til å utøve fagrelevant skriving, lesing og muntlighet.» (Berge, 2005, s. 163)

18 Ferdighetene skal utvikles gjennom hele skoleløpet

19 «Som litteraturviter synes jeg det er vanskelig å uttale meg om hva skriving er i matematikk og naturfag. Jeg kan i praksis kun snakke med utgangspunkt i norskfaget.» (Veileder fra UH i UiU)

20

21 Realfaglig arbeid er også språkarbeid

22 Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.

23 Skriving som grunnleggende ferdighet i matematikk Å kunne skrive i matematikk inneber å beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Det inneber å bruke matematiske symbol og det formelle matematiske språket til å løyse problem og presentere løysingar. Vidare vil det seie å lage teikningar, skisser, figurar, grafar, tabellar og diagram som er tilpassa mottakaren og situasjonen. Skriving i matematikk er ein reiskap for å utvikle eigne tankar og eiga læring. Utvikling i å skrive i matematikk går frå å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk eit formelt symbolspråk og ein presis fagterminologi. Vidare går utviklinga frå å beskrive og systematisere enkle situasjonar med matematikkfagleg innhald til å byggje opp ein heilskapleg argumentasjon omkring komplekse samanhengar.

24 Fagspesifikk skriving  Elevene skal lære seg å uttrykke seg faglig relevant ved hjelp av det språket og i de sjangrene som er gyldige innenfor de enkelte fagene.  Skriveferdigheten må utvikles i fagene på fagenes premisser.  Den enkelte faglæreren kjenner sitt fags tekster og skrivemåter best.

25 Skriving består av flere deldimensjoner Kommunikasjon Innhold Tekstoppbygging Språkbruk Rettskriving Tegnsetting (Skaftun m.fl. 2015) Multimodalitet

26 Fagovergripende og fagspesifikk lese- og skrivekompetanse Content area literacy (CAL) «the ability to use reading and writing effectivily as tools for thinking about learning from texts across different school subjects» (Bean, Readence & Baldwin, 2008; Vacca, Vacca & Mraz, 2011, sitert etter Fang, 2012, s. 19) Disciplinary literacy (DL) «…the ability to engage in social, semiotic, and cognitive practices consistent with those of content experts» (Fang, 2012, s.19)

27 Basic Literacy Intermediate Literacy Disciplinary Literacy Skolepraksisene får i økende grad mer faglig karakter (The Increasing Specialization of Literacy Development, Shanahan & Shanahan, 2008) Fagspesifikk skriving

28 Generelle lese- og skriveferdigheter «Intermediate literacy» Generelle lese- og skriveferdigheter «Intermediate literacy» Grunnleggende lese- og skriveferdigheter «Basic literacy» (Hoem m.fl., 2015; Buehl, 2011; Shanahan & Shanahan, 2008, bearbeidet av Lorentzen, 2015) NorskNaturfag SamfunnsfagMatematikk RLE Engelsk

29 Generelle lese- og skriveferdigheter «Intermediate literacy» Generelle lese- og skriveferdigheter «Intermediate literacy» Grunnleggende lese- og skriveferdigheter «Basic literacy» (Hoem m.fl., 2015; Buehl, 2011; Shanahan & Shanahan, 2008, bearbeidet av Lorentzen 2015) NorskNaturfag SamfunnsfagMatematikk RLE Engelsk

30 Skriving i realfag

31 Skriving knyttet til praktisk aktivitet

32 fører til økt refleksjon og læring

33 Skriving i matematikk Fremmer matematisk resonnering Når elevene skriver, setter de ord på matematiske problemer og ideer – de bruker kunnskapen og reflekterer over det de vet og tror (Pugalee). Det matematiske språket læres best ved å bruke språket aktivt.

34 Instruksjon med selvtest Elevene arbeider to og to Elevene skriver konstruksjonsinstruksjoner til hverandre Læringspartneren utfører konstruksjonen etter oppskriften Erfarer betydningen av presis språkbruk, fagbegreper, tydelig instruksjon

35 Noen ganger når man skal ta blodprøve i fingeren, suges blodet opp ved hjelp av et tynt glassrør. Hvor mange kubikkmillimeter blod inneholder et glassrør med en indre diameter på 1 mm og en høyde på 8 cm? (Faktor 3) Oppgaver i matematikk

36 «Eleven må kunne bruke matematiske symbol og det formelle matematiske språket til å løse problem og presentere løsninger» (LK06). Det krever avanserte ferdigheter å kunne bevege seg fra en modalitet til en annen, fra verbalspråket til det matematiske språket, og i tillegg kunne uttrykke dette skriftlig både med matematiske symboler og sammenhengende tekst Eksempel: Omvendt klasseromOmvendt klasserom

37 Skal elevene skrive i praktiske og estetiske fag?

38 Hva er skriving i praktiske og estetiske fag? Uformell skrivingFormell skriving Oppstart av nytt tema – skrive seg inn på tema, igangsetting, finne inspirasjon, idé- og tankeutvikling Oppsummering av tema - læringslogg Skrivestopp i timen/foredrag/forelesning Skrive som utgangspunkt for samtale Begrepstrening – forklare et fagbegrep Presentasjoner Rapporter og logg Dokumentasjon av arbeidsprosess Instruksjoner Blogg Viktig del av elevenes forståelse for faget! Trenger støtte. Må læres! Eksplisitt skriveopplæring: modellere, lese eksempeltekster, gi rammer for skrivinga

39 Hva sier kunnskapsløftet om skriving i kroppsøving? Å kunne skrive i kroppsøving: Å kunne skrive i kroppsøving handlar primært om skriftlege framstillingar av aktivitet og vurdering av aktiviteten. Det er mest relevant på høgare årssteg (LK06). Læreplanmål: Kompetansemål, årssteg: Praktisere og forklare grunnleggjande prinsipp for trening Forklare samanhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse Planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider, også med overnatting ute

40 Skriving i Mat og helse Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i mat og helse kan vere å gjere greie for smak, lukt og estetikk. Innsikt i fagstoff er knytt til munnlege presentasjonar og skriftleg arbeid. (…) Skriftlege ferdigheiter kan vere å skrive eigne oppskrifter og framgangsmåtar, lage invitasjonar og illustrasjonar og vurdere aktivitetar (LK-06).

41 Bruk av modelltekst i kunst og håndverk LK06: dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner

42 Å lede gode skriveprosesser

43 Film: Skrivestrategier på ungdomstrinnetSkrivestrategier på ungdomstrinnet  Filmen viser en helhetlig skriveprosess der elevene tar i bruk ulike skrivestrategier ved skriving av fagtekst i samfunnsfag. Snakk med sidemannen:  Hvilke strategier tar elevene i bruk i denne filmen?  Hva kan du kan ta i bruk i din skriveundervisning?

44 Skriving i språkfag

45 Å lære å skrive er en av de viktigste ferdighetene elevene tilegner seg når de lærer et fremmedspråk. Sandvik, L. V., (2012)

46 You are the captain of a ship that is going to travel from Norway and around the world. What route would you choose? Use a world map, and figure out where you are going to sail your ship.

47

48 Kompetansemål fra LK06: skrive ulike typer tekster med struktur og sammenheng bruke egne notater og forskjellige kilder som grunnlag for skriving bruke ulike situasjoner, arbeidsmåter og læringsstrategier for å utvikle egne ferdigheter i engelsk velge og bruke ulike lese- og skrivestrategier tilpasset formålet

49

50

51

52 Fagsamling Planlegge og igangsette aksjon i klasserommet Erfaringsdeling Refleksjon Hva gikk bra? Justering av praksis og ny utprøving Ny praksis Utprøving og erfaringsdeling (Engeströms ekspansive læringssirkel)

53 Erfaringsutveksling for tema 1 på neste samling Utprøving i egen praksis som lærere og veileder Etablere forståelse for skriving som GRF i alle fag Tenkeskriving Læreplanforståelse og aktiv bruk av læreplanen Eksplisitt skriveopplæring på fagenes premisser Vi skal være Lærende nettverk for hverandre Dialog mellom samlingene i Facebook- gruppa Samleside for ressurslærergruppa på skrivesenteret.no

54 Mellomarbeid Erfaringsdeling på neste samling (fra egen praksis og veilederrolle) Ikke krav til skriftliggjøring, men forventning om aktiv deltakelse

55 udir.no

56 skrivesenteret.no


Laste ned ppt "Gardermoen september 2015 Ressurslærersamling Trude Kringstad Vibeke Lorentzen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google