Kapitaliseringsrenten i lys av Kreutzerdommen Advokat Tom Sørum Ness Lundin.

Presentasjon om: "Kapitaliseringsrenten i lys av Kreutzerdommen Advokat Tom Sørum Ness Lundin."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kapitaliseringsrenten i lys av Kreutzerdommen Advokat Tom Sørum Ness Lundin

2 Tema Gjennomgang av dommen Betydning for ekspropriasjon og andre erstatningsbetingende rådighetsbegrensninger

3 Dommen - innledning Trafikkulykke den 17.12.2007 – fotgjenger/bil Avkorting 30% - BAL § 7 Student (jente) født 1987 -Alvorlig hjerneskade med lammelser -Minimalt bevisst tilstand -Bistand døgnet rundt Medisinsk invaliditet - 100% Ervervsmessig invaliditet – 100%

4 Tema for Høyesterett 1.Kapitaliseringsrenten 2.Skatteulempen Anførslene til Kreutzer: Kapitaliseringsrente: Universell 2% Kapitaliseringsrente: Kreutzer 1% - vergemål Skatteulempe – individuell beregning – 25% er ikke et tak

5 Gjennomføringen av saken 4 dager storkammer 3. Sakkyndige (Steinar Holden, Espen R. Moen og Tore Johnsen)

6 Kapitaliseringsrenten Kapitalisering innebærer å fastsette den årlige likviditetsmessige fordelen ved å få pengene før inntekten ville kommet eller utgiften oppstår. Relevant for: - Fremtidig inntektstap - Fremtidige utgifter - Menerstatning

7 Problemstillinger a) Skal kapitaliseringsrenten beskytte mot inflasjon dvs en nominell eller realrente? – rettslig spørsmål b)Skal det tas hensyn til forventet reallønnsvekst ved fastsettelse av kapitaliseringsrenten? – rettslig spørsmål c) Skal det tas hensyn til usikkerhet knyttet til om inntekt uten skaden ville inntrådt ved fastsettelsen av kapitaliseringsrenten? (inntektsusikkerhet og aktuarisk risiko) – rettslig spørsmål

8 Problemstillinger d)Hvilke investeringsalternativ er aktuelle ? Avkastning utover det den helt sikre investering (statsobligasjoner, bankplassering) er betaling for en risiko (risikopremie). Hvilken risiko skal skadelidte pålegges å ta? (risikoprofil) – rettslig spørsmål e)Hva skal den generelle kapitaliseringsrenten være i lys av de ovvennevnte rettslige vurderingene? – mer et fagøkonomisk spørsmål f)Grunnlag for en særskilt kapitaliseringsrente fordi skadelidte har begrensede investeringsalternativ? – rettslig spørsmål

9 Realrente? Tidligere praksis – Ølbergdommen Rt 1993 s. 1524: Slik jeg ser det, må siktemålet være at skadelidte skal ha en erstatning som må antas ikke å ville stille ham dårligere i fremtiden enn om han hadde beholdt sin fulle arbeidskraft. Selv om en kan si at begrepet "full erstatning" først og fremst er et juridisk, ikke et eksakt økonomisk begrep, og at utmålingen nødvendigvis må skje skjønnsmessig, er kjernen i erstatningsretten at skadelidte ikke skal komme økonomisk dårligere ut med skaden enn om denne ikke var inntruffet.(…...) Skal skadelidte ikke stilles dårligere enn uten skaden, må erstatningsbeløpet, etter mitt syn, fastsettes slik at det gir skadelidte rimelig mulighet til å sikre seg mot fall i pengeverdien. Kapitaliseringsrenten må fastsettes med dette som bakgrunn.

10 Realrente Uttalelsen i Ølberg – to mulige tolkninger: 1)Ikke full inflasjonssikring, men en rimelig inflasjonssikring 2)Full inflasjonssikring i lys av de investeringsalternativ som vurderes som rimelige å pålegge skadelidte

11 Realrente HR tolkning av Ølberg i Kreutzer: At det ved fastsettelse av kapitaliseringsrenten må tas hensyn til inflasjon, ble lagt til grunn i plenumsavgjørelsen i Rt-1986-178, Noem-dommen, på side 187, og i Ølberg-dommen ble det klart slått fast at kapitaliseringsrenten skal være en realrente. En annen sak er at det vil være usikkert hva fremtidig nominelt rentenivå og inflasjon vil være. Det vil også kunne være delte meninger om hvordan skadelidte bør investere beløpet for å oppfylle sin tapsbegrensningsplikt. Investeringsvalget - hvor stor risiko som tas - har betydning for hvilken avkastning som kan forventes oppnådd, både nominelt og reelt.Rt-1986-178

12 Reallønnsvekst som en del av kapitaliseringsrenten Hvis reallønnsvekst skal med ville renten være nominellavkastning – inflasjon – reallønnsvekst Høyesterett: ikke en del av kapitaliseringsrenten:

13 Reallønnsvekst Begrunnelse: De tre rettsoppnevnte sakkyndige har antatt at det vil være en viss generell reallønnsvekst i erstatningsperioden, og de har derfor lagt inn reallønnsveksten som et fradrag fra realrenten ved beregning av kapitaliseringsrenten.

14 Reallønnsvekst Nettopp ut fra de meget skjønnsmessige og usikre anslagene over fremtidig inntekt uten skaden, og fordi det åpenbart ikke er tatt hensyn til ulike utgiftsposter knyttet til det å ta utdannelse og stå i arbeid, kan det ikke ha vært partenes forutsetning at det skulle kunne trekkes inn ytterligere generelle inntekts- eller tapsposter. Selv om reallønnskompensasjon ikke har vært trukket inn som en selvstendig faktor i de diskusjoner partene har ført om As inntektsnivå uten skaden, eller i lagmannsrettens beregning av fremtidig inntektstap, mener jeg derfor at det ville være feil å trekke inn dette nå ved fastsettelse av kapitaliseringsrenten.

15 Reallønnsvekst To mulige tolkninger av uttalelsen: a)Realønnsvekst aldri relevant for kapitaliseringsrenten b)Ikke relevant ut fra de konkrete forhandlingene i denne saken? Vår konklusjon: Neppe relevant for kapitaliseringsrenten (ulike kaprenter for inntektstap, menerstatning og utgifter)

16 Aktuarisk/inntektsusikkerhet Problemstilling: - Skal det gjøres et påslag i kapitaliseringsrenten fordi inntekt uten skaden vil være forbundet med usikkerhet? -Økonomiske sakkyndige mente ja -Høyesterett nei.

17 Aktuarisk usikkerhet Høyesteretts begrunnelse: Aktuarisk risiko og inntektsusikkerhet vil variere mye fra skadetilfelle til skadetilfelle. Selv om det nok fra et fagøkonomisk ståsted kan gi god mening å ta hensyn til dette som en slags forsikringspremie som er lik for alle ved beregning av kapitaliseringsrenten, er erstatningsretten basert på at man skal finne frem til den enkelte skadelidtes hypotetiske livsløp og inntekt på grunnlag av vanlige bevisregler. Er det - enkelt sagt - sannsynlighetsovervekt for at den skadelidte for eksempel uansett ville ha blitt ufør i løpet av erstatningsperioden, tar man hensyn til dette når inntektstapet beregnes i kroner, ellers ikke.

18 Aktuarisk usikkerhet Begrunnelsen må ses i lys av ønsket om å finne frem til en generell kapitaliseringsrente Aktuarisk usikkerhet kun aktuelt for inntektstapet

19 Investeringsalternativ Sakkyndige: 80:20 portofølje – anslag på realavkastning på denne på 2-3% over lang tid. Langt lavere avkastning enn dette den første perioden i denne saken som betydde mest for Kreutzer. Høyesterett mener at de sakkyndsige hadde basert seg på en for lav risikoprofil.

20 Investeringsalternativ Spørsmålet er imidlertid om det er riktig å forutsette en slik investeringsportefølje. Dette er et rettslig spørsmål, for så vidt som det er tale om hvilken risiko det er rimelig å forvente at en skadelidt skal ta for å oppfylle sin tapsbegrensningsplikt

21 Investeringsalternativ I tråd med gjeldende rett siden Ølberg- dommen mener jeg på denne bakgrunn at det må legges til grunn en bredere sammensatt portefølje enn de tre rettsoppnevnte sakkyndige har lagt til grunn. I tillegg må det kunne legges inn som en normalforutsetning at en del av erstatningen brukes til å finansiere bolig.

22 Oppsummering investeringsalternativ Nøkkelen i saken Flere alternativ enn de sakkyndige opererte med er aktuelle Bolig – er i HR regnestykke «en sikker investering» – ville ha foretatt en slik investering uten skaden alt nedbetale boliglån – rentemargin Skadelidte må finne seg i at en sikker inntekt blir mer usikker – riktig?

23 Generelle kapitaliseringsrenten Rettslige rammene er avklart, blir da et spørsmål om å treffe et valg innenfor disse rammene. Dette er i første rekke en fagøkonomisk vurdering, men fordi de rettslige rammene avviker fra forutsetningene de sakkyndige hadde tatt gir deres råd litt mer begrenset veiledning.

24 Generelle kaprenten - moment i vurderingen Lite ønskelig at domstolene endrer renten ofte Komme frem til en rente som kan bli stående over tid At den konkrete skadelidte ikke får full erstatning har begrenset vekt Usikkerhet rundt den fremtidige avkastningen – forsiktighet med å gjøre større endringer Lander på 4%, selv om det erkjennes at det er for høyt i dag.

25 Særskilt kapitaliseringsrente Problemstilling: Kreutzer underlagt fullstendig vergemål. Dette innebærer i utgangspunktet bankplassering. Gir dette grunnlag for en særskilt kapitaliseringsrente Flertallet, 7 dommere: nei – lovgiveroppgave Mindretallet, 4 dommere – ja – en hel gruppe ville ellers få en for lav erstatning

26 Særskilt kapitaliseringsrente – flertallets begrunnelse Åpnet for en særskilt kapitaliseringsrente ved ekspropriasjon (94- 557 Flåmyra og 97-428), men Høyesterett har aldri fastsatt en lavere kapitaliseringsrente En generell kapitaliseringsrente er ment å være generell, og vil i noen tilfeller være for høy andre for lav. Forutberegnelighet Uklart hvordan det ville slå ut i Kreutzers situasjon (hennes betydelige boliginvestering) Rettsteknisk vanskelig – gjelde kun de uten samtykkekompetanse?

27 Særskilt kapitaliseringsrente Ikke noe slikt skille ved barneerstatningen Ikke noe slikt skille ved yrkesskadeerstatning

28 Særskilt rente - mindretallet Generell, men særlig kapitaliseringsrente for dem som mangler samtykkekompetanse og er underlagt vergemål. Konsekvens av det motsatte – systematisk underkompensasjon til en hel gruppe skadelidte Skillet ikke fremme ved barneerstatning og yrkesskadeerstatning

29 Oppsummering kapitaliseringsrenten Realrente Skal ikke tas hensyn til reallønnsvekst eller usikkerhet i inntekt uten skaden som hhv reduserende eller forhøyende element Skadelidte må akseptere å ta en viss risiko – særlig her HR skiller seg fra de sakkyndige Generell rente – ikke grunnlag for individuelle justeringer i personskadesaker

30 Ekspropriasjon - problemstillinger Relevansen for den alminnelige kapitaliseringsrenten ved ekspropriasjon Reallønnsvekst/aktuarisk usikkerhet relevant ved ekspropriasjon? Rom for individuelt fastsatte kapitaliseringsrenter sml med vergemål Kreutzer

31 Ekspropriasjon Rt 1986 s. 178 Noem) - Fastsetter en kapitaliseringsrente basert på alle aktuelle plasseringsmuligheter i næringen, og en felles kapitaliseringsrente for eiendommer av den art ekspropriasjonen gjelder

32 Ekspropriasjon Rt 1994 s. 557 (Flåmyra) – tas ved ekspropriasjon utgangspunkt i kapitaliseringsrenten ved personskadesaker, men åpnes for individuelle unntak. a)Høyere rente ut fra en vurdering av de generelle avkastningsforholdene i næringen b)Lavere rente ut fra spesielle forhold ved eiendommen

33 Ekspropriasjon Rt 2008 s. 195: Etter min mening foreligger det nå en fast høyesterettspraksis for at det i saker om erstatning ved ekspropriasjon eller fredning av fast eiendom, personskadesakene og andre saker hvor det må foretas en neddiskontering av et fremtidstap som hovedregel anvendes en kapitaliseringsrentesats på fem prosent. (…)Høyesterett har riktignok i de fleste sakene presisert at valg av rentesats i den konkrete saken hører under skjønnsretten. Jeg forstår imidlertid Høyesteretts praksis slik at det skal mye til før skjønnsretten kan anvende en lågere rentesats enn normalrentesatsen på fem prosent.

34 Ekspropriasjon Grunn til å tro at forbindelsen er brutt gjennom Kreutzer? Kreutzerdommen tydelig på et ønske om en universell kapitaliseringsrente:

35 Ekspropriasjon Siden dommen i Rt-1993-1524, Ølberg-dommen, synes det å ha vært fast praksis i erstatningsoppgjør både i og utenfor rettsapparatet å bruke en kapitaliseringsrente på fem prosent. I Rt-2011-1254, som gjaldt fastsettelse av innløsningssum ved innløsning av festetomter, ble det således i avsnitt 28 uttalt at «[d]et er fast høyesterettspraksis for at det i saker om erstatning ved ekspropriasjon eller fredning av fast eiendom, personskadesaker og andre saker der det må foretas en neddiskontering av et fremtidstap, som hovedregel anvendes en kapitaliseringsrente på fem prosent». Ved ekspropriasjon er det nok særtilfelle der man legger til grunn en avvikende kapitaliseringsrente, men det går jeg ikke nærmere inn på.Rt-1993-1524Rt-2011-1254

36 Ekspropriasjon Aktuelt med reallønnsvekst/aktuarisk usikkerhet? Grunnlag for å påberope seg særlige forhold ved eiendommen for en lavere kapitaliseringsrente?