Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Utvikling av vurderingskompetanse og vurderingskultur i Orkdal/Øy-regionen Del II.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Utvikling av vurderingskompetanse og vurderingskultur i Orkdal/Øy-regionen Del II."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Utvikling av vurderingskompetanse og vurderingskultur i Orkdal/Øy-regionen Del II

2 2 OPPGAVE FRA FORRIGE GANG: Kartlegging av ståsted på egen skole. Utarbeidelse av en milepælsplan for utviklingsarbeidet med fokus på; –felles begreper –felles rutiner –ansvarsområder Oppstart av arbeidet med utvikling av vurderingspraksis

3 3 INNHOLD Innhold: Erfaringsdeling: Utvalgte skoler presenterer sine erfaringer fra oppstart på egen skole Ledelse av endringsprosesser –Ledelsesroller – hvem gjør hva? Hva er rektors rolle og oppgaver og hva er medlemmene av evt. ressursgruppers rolle og oppgaver? –Ledelsesdilemmaer – forholdet mellom kontroll og den autonome læreren og hvordan skape motivasjon for endring Veiledning, oppfølging og støtte av medarbeidere i en utviklingsprosess –Skolevandring Vurdering i Kunnskapsløftet: Systematisk oppfølging og kvalitetssikring av lærernes vurderingsarbeid gjennom –Kompetanseutvikling –Kvalitetsvurdering i skolen (KIS) –Årsplaner –Periodeplaner –Samarbeid - nettverk

4 4 Hva kjennetegner skoler som lykkes - Kvalitetsmeldingen Felles skolekultur der lærerne og ledelsen jobber mot felles mål Rektor har innsikt i det faglige og pedagogiske arbeidet Rektor har kunnskap om læreplanarbeid og elevvurdering Systematisk arbeid over tid og forankring i skolens ledelse og planer Alle deltar og trekker i samme retning Hva skal til for å lykkes

5 5 DAGENS MÅLSETTINGER Få til refleksjon over hverandres erfaringer og arbeid i forbedringsarbeidet på egen skole Få praktiske verktøy til bruk i forbedringsarbeidet Bli kjent med skolevandring som metode Få redskaper som gjør det lettere å få lærerne med oss i forbedringsarbeidet på egen skole.

6 6 ” TA PULSEN PÅ EGEN SKOLE” Hvilke muligheter har vi til å kjenne på pulsen? Være der elever og lærere er- dialog, observasjon Lage gode strukturer – møtepunkter, samarbeidsformer, nettverk Skriftlighet – se på arbeider, prøver, planer Skolevandring Avklar din hensikt, tillitsbasert, tren øyet

7 7 SKOLELEDELSE DRIFT Revitalisere Vedlikeholde UTVIKLING Forbedringsområder

8 HVA ER RESSURSGRUPPENES ROLLE? PUT-grupper, samarbeidsgruppe, utviklingsteam, ….

9 9 Et undervisningsforløp Førkartlegging  Vi må tenke vurdering når vi planlegger, når vi gjennomfører og når vi avslutter et undervisningsforløp. Black and Wiliam 2006 Planlegging  Lærings- aktiviteterg  Er vi på rett vei?  Lærings- aktiviteterg  Sluttvurdering  Lage delmål og Kriterier for måloppnåelse  Dokumentasjon 

10 WHAT’S IN IT FOR ME?

11 11 VISJON PEDAGOGISK PLATTFORM / PEGAGOGISK FUNDAMENT

12 12 VISJON LÆRINGS- GLEDE OG MESTRING VFLBEVEGELSE OG NATUR GOD TID PEDAGOGISK PLATTFORM / PEGAGOGISK FUNDAMENT ”Et godt sted å være, et godt sted å lære! ”Kunnskap og mangfold i sentrum” ”Glade barn som ser naturen og verden med hjertet”

13 Østgård skole Glade barn i lek, utvikling og læring som ser naturen og verden med hjertet.

14 Pedagogisk plattform POSITIVT SYN PÅ BARN- anerkjennelse og selvbildebygging. Se hverandre. Vise respekt, åpenhet og interesse for hverandre VEKST OG UTVIKLING: Positiv vekst for ALLE GLEDE – Læringsglede, humor og latter! AKTIVITET: Praktisk, aktivitetsbasert læring. Læring gjennom egne erfaringer. NB: Uansett alderstrinn. GOD TID: Tid nok til alle barn. Ro, struktur og refleksjon i undervisningen. VOKSENROLLEN: Veiledere, formidlere og samhandlingsfremmere. Modeller, verdiformidlere og holdningsbærere

15 NATUR: Vi tror at barn som oppholder seg mye ute i naturen blir harmoniske. Lærer du om og av naturen, tar du bedre vare på den. For å oppleve alle årstidenes skiftninger vil vi at barna skal oppleve all slags vær. BEVEGELSE: Menneskekroppen er skapt for bevegelse. Barn er naturlig aktive fra fødselen av. Vi voksne trenger ikke lære dem det. Å stimulere til naturlig aktivitet er viktig. Vårt samfunn virker i økende grad passiviserende. På vår skole bidrar vi til å utvikle en livslang lyst til å være i bevegelse for å motvirke denne trenden. Å stimulere til fysisk aktivitet for å forebygge fysiske helseplager og å gi psykisk overskudd og velvære, er viktig for oss.

16 16 Hilse hver morgen Lære seg navn Å ville hverandre vel Den som viser interesse for meg blir interessant for meg Gode forbilder 16

17 17 KUNNSKAPSLØFTET Styringsgrunnlag Arbeidsgrunnlag Verdigrunnlag Uttrykker samfunnsforpliktelser som de ulike nivåene i skolen står til ansvar for. Kvalitetsvurdering / resultatsvurdering vil ikke treffe om den ikke tar hensyn til det overordnede verdigrunnlag og samfunnsmandat vil ikke treffe kjernen i skolens kvalitet.

18 18 St meld nr 11: Læreren. Rollen og utdannningen Forståelse for skolens formål og mandat er arbeidsgrunnlag for lærernes yrkesutøvelse Skoleeier er ansvarlig for skolens kvalitet (St.meld. Nr 31 Kvalitet i skolen)

19 19 LÆRERROLLEN 1)Læreren skal inngå i en sosial relasjon til den enkelte elev 2)Læreren skal ha kompetanse til å lede klassen/ undervisningsforløp og utvikle og overholde regler 3)Læreren skal ha fagdidaktiske kunnskaper 19

20 20 HELHETLIG LÆREPLANANALYSE FRAMGANGSMÅTE LOKALT LÆREPLANARBEIDFRAMGANGSMÅTE LOKALT LÆREPLANARBEID

21 21 Skolekultur Individualisme Samarbeid Påtvunget kollegialitet Balkanisering (Hargreaves 1994) Har du eksempler fra egen skole?

22 22 Profesjonsspråket Internt: –Utvikling av en felles ”ordliste” –Felles terminologi på interne dokumenter Eksternt: –Felles terminologi på eksterne dokumenter (ukeplaner/periodeplaner/tilbakemeldinger/ oppgaver/prøver) Felles: –Bevissthet om det muntlige språket Pedagogisk ordliste

23 23 Verktøy i KIS Egenvurdering ledere Egenvurdering lærere Planlegging av undervisningsforløp Refleksjon etter endt undervisningsforløp Guide til vurderingssamtale lærer - elev Guide til samtale lærerteam - ledelse

24 Status – målskjema for vurdering for læring

25 25 Viktige kriterier for god lederinvolvering i utviklingsarbeid 1.At leder aktivt motiverer eget personale 2.At leder etablerer struktur og plan for gjennomføring av utviklingsarbeid på egen skole 3.At leder deltar aktivt selv 4.At leder etterspør hva som skjer i praksisfeltet 5.At leder systematisk følger opp og vurderer framdriften påegen skole 6.At leder aktivt støtter og veileder lærerne i utviklingsarbeidet Lederoppgave både å –etablere møteplasser og læringsarenaer –lede samtaler om virksomhetens læringsmiljø –sørge for kunnskapsflyt/erfaringsdeling påtvers av funksjonerr Tydelig ledelse: -Bevisst igangsetting og oppfølging av organisasjonslæringsprosesser

26 26 Skolevandring Walk your school How Walkthrough Open Doors Fra tribune til midtbane - eller fra garderobe til midtbane ” Har du egentlig peiling på hva som foregår i klasserommet mitt?”

27 27 Hvorfor skolevandring? Styrke avd.leders/rektors rolle som pedagogisk leder Synliggjøre skoleledelsen Øke trykk på og styre utviklingsarbeid Ta utgangspunkt i og diskutere det som faktisk skjer i klasserommet istedenfor et hypotetisk utgangspunkt. Refleksjon omkring undervisningspraksis basert på dialog Lage en arena for refleksjon rundt undervisningspraksis Kunne sette klare mål og utfordringer Vite hva som skjer i undervisningen; etterspørre, følge opp, utfordre og støtte læreren.

28 28 Metodikk Informasjon om hva som skal skje Avklare fokusområder Bli enige om kjennetegn på god praksis Rektor gjennomfører observasjoner- MAPPE! Reflekterende samtaler – individuelt, på team og i fellesskap Videre oppfølging

29 29 Mulige fokusområder: Lærerrollen, undervisningen Lærerrollen, klasseledelse Lærerrollen, kjenne hver elev Elevens læringsarbeid Fysisk og psykisk læringsmiljø Vurdering for læring, dokumentasjon SKOLEVANDRING

30 30 Klare læringsmål Lærer tydeliggjør læringsmålene Eleven kan forklare hva han holder påmed og hva hun/han skal lære Arbeidsplaner legger til rette for TPO og differensiering Fysisk læringsmiljø/ innredning Variasjon i læremidler/materiell Elevarbeider fremme Det estetiske teller -og orden/ryddighet Mulighet for fleksibel plassering av elever Lærerrollen, klasseledelse Er vennlig, tydelig og forutsigbar Setter grenser og følger opp Sørger for arbeidsro Læringstrykkk-stimulerer

31 31 Oppstart av dagen Tilstede før eleven kommer Tydelig oppstart Raskt fokus Elever og voksne hilser hverandre god dag Gjennomgang av dagsplan Elevene er involvert i gjennomgang Rød tråd….. ……kjennetegn på måloppnåelse?

32 32 Hvorfor faste kjennetegn/skjema? Kan vi ikke bare se… Forutsigbarhet Trygghet Fokus Noter konkret det du ser/hører –Ikke hva du syns eller tolker (dårlig disiplin...trivelig, godt læringsmiljø)

33 33 Nå har jeg vært i klasserommet ditt et par ganger, og jeg har notert meg noen områder jeg gjerne vil høre hva du tenker om: Kan du fortell mer om dette opplegget ditt -hva var det viktig at elevene fikk med seg Hva gjorde du mer for å… Hvordan lyktes elvene dine med å nå læringsmålene De elevene som strever med ????……hvordan bruker de læringsstrategier for å lykkes bedre Hva var noe av det du synes gikk fint.. Kan du fortelle meg litt om hvordan du skal arbeide videre med dette Hvilke vurderingsformer har du planlagt å bruke for å se om eleven når læringsmålene du har satt Hvordan bruker elevene læringsstrategier for å lykkes bedre Hva tenker du om TPO og læringsstrategier? Hva synes du er gode måter å komme i gang med/avslutte timen på

34 34

35 35 1.Hvilken nytte mener du din skole kunne ha av å ta i bruk skolevandring? 2.Hvordan tror du lærerne vil motta dette? TENK OG DRØFT 5 MIN.

36 36 HVA BØR DERE VELGE SOM UTGANGSPUNKT FOR FOKUSOMRÅDER? Lærerstandard Lærerrollen Skolens nye vurderingspraksis? Viktigst: gjennomføringskraft Husk lærerutsagn: ”Dette var bra, men det varer nok ikke så lenge..”

37 37

38 38 LÆRINGSMILJØET SLIK DET VAR 38

39 39 ”Ro på Runni” Hensikt: I fellesskap lage et godt arbeidsmiljø som gir eleven økt forståelse for seg selv i en ny livsfase og sin rolle i fellesskapet / samfunnet og som samtidig gir gode faglige resultater. Vi vil at elevene skal ha det bra, være trygge hos oss og lære mest mulig! 39

40 40 KOMME TIDSNOK  Vi skal komme tidsnok til timer!  SNAKKE MED ELEVENE VED OPPSTART AV SKOLEÅRET OM VIKTIGHETEN AV Å KOMME TIDSNOK.  HAR VIST ELEVENE VED REGNESTYKKE PÅ HVA SLAGS LÆRINGSTYV VI SNAKKER OM  DU BLIR NOTERT NED OG MÅ TA IGJEN TAPT UNDERVISNING UKENTLIG. Første forseintkomming= 15.min. Dernest legges antall minutter man kommer for seint til. Gjøres i samarbeid med dere!  PUNKT PÅ PERIODERAPPORT  NÅR PROBLEMET FORTSETTER: SAMTALE MED FORELDRE PÅ TELEFON, DERNEST AVHOLDE MØTE.  INVOLVERE TRINNLEDER, SOSIALLÆRER OG REKTOR. 40

41 41 Sette standarden for undervisningsforløpet Hvordan gjør du dette i dag? Hvilke kaosfaktorer har du i dine timer / har dere på skolen? 41

42 42 Økt lærertilfredshet Forbedret lærereffekt Bedre holdning til faglig utvikling Bedre holdning til lærerevaluering Forbedret klasseromsundervisning Lærerne opplever skoleleder som mer effektiv(synlig) Bedre elevdisiplin

43 43 LØNINGSFOKUSERT TILNÆRMING Hva vil du få til – og hvordan skal du vite at du er nådd dit? Hva gjør du allerede av det du ønsker? Hvordan har du klart det? Hva skal til for at du skal gjøre mer av det som virker? Løsningsfokus: Opptatt av målet Leter etter kloke grep og løsningsfremmende handlinger Finner og analyserer fremskritt Identifiserer fortrinn og styrke Deler æren, takker!

44 44 Ringstabekkrysset Hva gikk bra?Hvorfor? Hva kan bli bedre?Hvordan?

45 45 I Konkret erfaring – Hva skjedde? II Reflekterende observasjon – Hvordan skjedde det? III Abstrakt konseptualisering – Hva lærte jeg? IV Aktiv Eksperimentering - Hvordan kan den nye lærdommen anvendes? KOLBS læringssirkel

46 46 HVORDAN MÅ JEG UTVIKLE MEG FOR AT MIN VIRKSOMHET SKAL NÅ SINE MÅLSETTINGER?

47 47 Hvor vil jeg med Østgård skole? Hvordan vil jeg at min skole skal være om 3 år? Nå stjernene??? Den beste skolen i Nes? Uteskole hele tiden?? ➔ Utnytte handlingsrommet på aller best mulig måte!! ➔ Bli vist i riktig retning, men få velge veien selv!

48 Fokusområde tydelig leder Har klare visjoner/mål for skolen Kan formidle visjonene/målene til tilsatte, foreldre, elever. Leder og styrer personalet. Tar aktivt del i skolehverdagen. Ill. nivå 4: Kjenne skolens handlingsrom. Ser helhet og sammenheng mellom samfunn, skolens grunnlagsdokumenter og skolens tilbud. Har et klart definert pedagogisk ståsted. Har en gjennomtenkt og klar visjon for skolen og en strategi for å arbeide mot denne visjonen. Ill. nivå 4: Formid. handlingsrom til tils., fore., elev.. Formid. eget pedståsted til tils., fore., elev.. Formid. egne visj./mål til tils., fore., elev.. Tar utg.p. i det kjente og snakker klart, konkret og lett forståelig/bruker ofte eksempler og egne erfaringer. Sjekker ut forståelse. Innrømmer tvil og usikkerhet. Ill. nivå 4: Er aktiv i skolens forbedringsarbeid. Engasjerer de tilsatte i forbedringsarbeidet. Leder forbedrings- arbeidet slik at tilsatte opplever delaktighet. Utnytter personalets sterke sider. Tar beslutninger. Viser målrettet møteledelse - hensikt, beslutninger, oppsum- meringer, oppfølging. Ill. nivå 4: Er tilstede der personalet er /er tilgjengelig. Dyrker fram en felles skolekultur. Sørger for å skaffe til veie dokumentasjon og vurderinger om skolens forbedringsarbeid. Gir tilsatte tilbakemeld- inger på utført arbeid. Sørger for veiledning. Sikrer samarbeid med andre skoler og med lokalsamfunnet og næringslivet.

49 49 Rektors egen forbedringsplan Virksomhetslederens egen forbedringsplanVirksomhetslederens egen forbedringsplan Min egen forbedringsplan

50 50 OPPGAVE Oppfølging av milepælsplanen Sørge for at det gjennomføres og vurderes konkrete undervisningsforløp ved hjelp av verktøyene i KIS (Kvalitetsvurdering i skolen) eller andre verktøy som dere ønsker å bruke.

51 BESTEMORS LOV: Ta folk på fersk gjerning i å gjøre noe riktig!

52 52 Det du tror om meg Slik du er mot meg Hvordan du ser på meg Hva du gjør mot meg Hvordan du lytter til meg Slik blir jeg

53 53 Sentrale kilder: Erling Lars Dale 2010: Kunnskapsløftet, på vei mot et felles kvalitetsansvar? Universitetsforlaget Ekholm, Lund, Roald og Tislevold 2010: Skoleutvikling i praksis, Universitetsforlaget Fullan, M 1993: The new Meaning of Educational Change Senge, P M 1999: Den femte disiplin: Kunsten å utvikle den lærende organisasjon Dobson, Smith og Eggen 2009: Vurdering, prinsipper og praksis, Gyldendal Akademisk Gustafson og Sevje 2010: Kjennetegn på måloppnåelse, Pedlex Lillejord 2003: Ledelse i en lærende skole, Universitetsforlaget The Three-Minute Classroom Walk-Through (Downey et al 2004) Skolevandring. Et nytt verktøy for ledelse og læring. Siv Skrøvset, 2008.


Laste ned ppt "1 Utvikling av vurderingskompetanse og vurderingskultur i Orkdal/Øy-regionen Del II."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google