Den inkluderande barnehagen og skolen -kva må til i praksis? Herlaug Hjelmbrekke Statped.

Presentasjon om: "Den inkluderande barnehagen og skolen -kva må til i praksis? Herlaug Hjelmbrekke Statped."— Utskrift av presentasjonen:

1 Den inkluderande barnehagen og skolen -kva må til i praksis? Herlaug Hjelmbrekke Statped

2 Får vi dette til? På UNESCOs «World conference on special needs education» (1994) vedtok 94 regjeringar og 25 internasjonale organisasjonar «Salamanca-erklæringa»: prinsipp om Inclusive Education og Education for all. Spesielt viktig for å presisere at - alle kan lære - alle har rett til opplæring i eit inkluderande skolemiljø - og at menneske med funksjonsnedsetjingar skal ha like mulegheiter for personlig vekst, deltaking, og utvikling som alle andre.

3 Salamanca-erklæringa si begrunning for inkluderande opplæring «Ordinære skolar med eit inkluderande perspektiv er mest effektive for å bekjempe diskriminerande haldningar og skape åpne og inkluderande samfunn» Norge skreiv under på Salamanca-erklæringa og tok inkludering som omgrep inn i læreplanen av 1997 (L97)

4 Altså fleire gode idealar om inkludering – men likevel langt igjen For å nå idealet er mange spesialskolar dei siste 20 åra avvikla Samtidig aukar talet på segregerte variantar av spesialundervisning (Jelstad &Holtermann, 2012, Wendelborg og Tøssebro, 2011)

5 Erfaringsvideo – Lauvsnes skole

6 Kva kan vi som fagfolk gjere? Flytte fokuset fra kategorisering av «spesielle» barn til eit fokus på å utvide rammene for deltaking og legge miljøet til rette slik at alle kan delta og oppleve å høyre til i fellsskapet. Eit sosiokulturelt læringsperspektiv med verdiar som mangfald og deltaking i fellesskapet som eit viktig grunnlag for læring og utvikling. «Hvorvidt barn lykkes eller feiler i skolen har mindre sammenheng med lærevansker enn med faktorer som omfatter det å bli akseptert og inkludert» ( Thomas & Loxely, 2007) «Å se hverandre» Thor Sandmel (2014)

7 Inkludering – noen tema Auke barns deltaking og redusere ekskluderinga fra fellesskapet Utvikle kulturar, strategiar og praksis for å lykkast Ta ansvar for mangfaldet, sjå på det som ei muligheit for å skape eit godt læringsmiljø Sette verdiar om til praktisk handling Sette alle like høgt, fjerne hindringar for leik, læring og deltaking for alle barna Når ein prøver å fjerne hindringar som det enkelte barn er utsatt for, oppdagar ein alle manglane miljøet har for å kunne tilpasse seg mangfaldet

8 Barnehage og skole er premissleverandørar Inkluderande barnehage og skole er grunnleggande element i eit inkluderande samfunn

9 Kva må til? Vilje og entusiasme, ei ildsjel i miljøet kan gjere underverker! Men andre må også sette seg i bevegelse, tenke nytt, reflektere over eigne haldningar. Ta ansvar og sette i gang Skoleleiar/barnehagestyrar må delta Foreldresamarbeid er grunnmuren Vilje til å gå nye vegar, åpne nye dører Gjensidig støtte Dynamisk samarbeid

10 Kva er inkludering? Ulike syn og haldningar… «I klassen min e det 28 eleva, tre av dem er inkludert» Kva med dei 25 andre?

11 Inkludering – eit anna syn.. Oppbygging av fellesskap - som har eit felles verdigrunnlag - som har god merksemd mot betingelsar for læring, som igjen er nødvendig for å skape utvikling - som ivarertar mangfaldet og ser positivt på det - som handlar om at alle blir sett og verdsatt - som handlar om å verdsette at vi er forskjellige Barnehage og skoleloven: «alle skal inkluderast i eit sosialt og fagleg fellesskap»

12 Tre hovudområde 1.Skape ein inkluderande kultur 2.Utvikle inkluderande strategiar 3.Utvikle inkluderande praksis

13 Skape ein inkluderande kultur 1.Bygge opp eit inkluderande fellesskap 2.Etablere inkluderande verdiar Handlar om å skape eit trygt, aksepterande og stimulerande fellesskap gjennom samarbeid. Vise at alle er verdsatt. Formidle dette til alle medarbeidarar, barn, foreldre og samarbeidspartarar. Dei inkluderande prinsippane ein kjem fram til skal vere styrande for alle avgjerder når det gjeld planlegging, drift og pedagogsike prosessar.

14

15 Utvikle inkluderande strategiar 1.Utvikle utviklings- og læringsmiljø for alle 2.Legge til rette ut fra eit mangfaldsperspektiv Handlar om å sikre at prinsippet om inkludering er kjernen i arbeidet. Strategiane skal oppmuntre barn og vaksne til deltaking i miljøet. Sette verdiar om til praktisk handling. Sette alle like høgt Fjerne hindringar for leik, læring og deltaking for alle barn Når ein prøver å fjerne hindringar som det enkelte barn er utsatt for, oppdagar ein alle manglane miljøet har for å kunne tilpasse seg mangfaldet

16 Utvikle inkluderande strategiar forts. Alle overordna retningsliner omfattar strategiar for eit inkluderande miljø. Skape aktivitetar som aukar kompetansen til å støtte og utvikle mangfaldet. Alle former for støtte bindast saman som ei overordna ramme for arbeidet.

17

18 Utvikle inkluderande praksis 1.Organisere læringsmiljø og aktivitetar ut fra eit deltakings- og læringsperspektiv 2.Mobilisere ressursar handlar om å sikre utvikling av aktivitetar i kvardagen som reflekterer ein inkluderande kultur og inkluderande strategiar. Aktivitetane speiler mangfaldet Sette verdiar om til praktisk handling, fjerne hindringar for leik, læring og deltaking for alle barn Når ein prøver å fjerne hindringar som det enkelte barn er utsatt for, oppdagar ein alle manglane miljøet har for å kunne tilpasse seg mangfaldet

19 Utvikle inkluderande praksis forts. Barn blir oppmuntra til å delta og bruke sin kunnskap og erfaringar. Dei vaksne identifiserer tilgjengelege ressursar (materielle og menneskelege), i og utanfor bhg/skole, som kan mobiliserast til støtte for leik, læring og deltaking. Individuell opplæringsplan innafor dei ordinære rammene

20 Berikingsperspektiv Når individuell variasjon i seg sjøl blir sett på som ein kvalitet både for opplæring, oppleving og personleg utvikling. Berikingsperspektivet inneber at alle menneske vil ha fordelar av at eit samfunn, barnehage eller skole i større grad blir lagt til rette ut i fra dei behova menneske med funksjonshemming har. (Edvard Befring)

21 Ei mor uttrykte «Hun kommer inger vei hvis hun ikke kan få være sammen med de andre»

22 Ein trygg base styrker barn til å delta i fellesskapet 22

23 «Lotte like det når æ gjør sånn»

24 Lotte sine foreldre måtte kjempe for å få barnehageplass. På grunn av Lotte si funksjonshemming vart det stilt spørsmål ved om ho ville ha utbytte av å gå i barnehagen.

25 «Skynd dæ Lotte!» Barna sitt bilde av Lotte: få barrierar, barn er tilpasningsdyktige, leiter ikkje etter begrensningar! Lotte sin identitet vart tydelig Fortellingar frå vaksne som stillas Tilrettelegging: «etterhvert syntes vi alt var mulig» (spesialpedagog Gry) For barna: utstyret hennes var ein naturleg del av henne

26 Kompetanseutvikling (sterk vekt på kommunikasjon og samspill) Universell utforming Nettverksarbeid Beredskapsplan Overgang frå barnehage til skole

27 Lotte likte å vere med i leiken, ingen stilte spørsmål om Lotte sine mulegheiter for deltaking her. Lotte begynte å smile igjen.

28 Å vende seg til barnet gjennom gode kjenslemessige opplevingar har betydning for barnet si muligheit til å rette merksemda si mot noe (Jacobsen 1998) Språkmiljøet og kvaliteten på relasjonane var av stor betydning for trivselen og gleden til Lotte. For å lage gode betingelsar for kommunikasjon måtte dei vaksne ta ansvaret for å legge til rette, og sørge for gode rammer.

29 «Det dialogiske systemet samreguleres av begge parter og utvikling skjer både for partene og systemet de inngår i» (Øvreeide og Hafstad)

30 Med god tilrettelegging og dei vaksne som modellar utvikla barna gode samspill- ferdigheiter

31 Emosjonelle uttrykk synes å vere den viktigaste formidlingsformen for barn med multifunksjonshemming. Kognitive funksjonar kan vere betydelig redusert, men følelseslivet er intakt. Emosjonelle uttrykk og uttrykk for tilstandar er ei mulegheit barna kan formidle behov og påvirke omgivnadene på. For oss hjelparar gir dette ei mulegheit til å sjå behov, ta dei på alvor og legge til rette for eit godt liv. (Jacobsen, 2007,Wist, 2007)

32 I eit godt og inkluderande miljø skal alle yte og nyte

33 Sjå, hu smile!

34 «Hainn va ein ressurs for skolen vår»

35 «Det å legg te rette for n Andreas kom aill de andre elevan te gode og» Klassestyrar Anita (Befring,1997) berikingsperspektiv)

36 Det gode samarbeidet rundt n`Andreas va ein viktig forutsetning for at kvardagen hans vart god. Det siste året fungert alt så bra. Far Kristian

37 Våkenhei t - State Omgrepet «State» brukes for å beskrive spontane atferdsmønstre som er stabile over ein tidsperiode, opptrer gjentatte gonger og kan observerast på samme måte hos andre individ. (Andreassen og Grøtland) State 1: Djup, regelmessig søvn State 2: Urolig søvn State 3: Våken, rolig tlstand State 4: Våken aktiv tilstand State 5: Gråt

38 Karl Jacobsen, 2006 Ei stabiliseing av indre faktorar og ytre tilpasningar påvirker statekontrollen, og som følge av denne stabiliseinga kan barna oftare halde seg i state kor dei kan ta imot informasjon, samle erfaringar og lære.

39 åpenheit dialog støtteaktivitet deltaking «Andreas ska gå på ein skole som e for alle -vi må ikke tenk at det e `n Andreas som ska inkluderes, men at vi ska ha ein inkluderende skole » Mor til Andreas «Andreas ska gå på ein skole som e for alle -vi må ikke tenk at det e `n Andreas som ska inkluderes, men at vi ska ha ein inkluderende skole » Mor til Andreas

40 «Ja hvordan det går med inkluderinga er jo avhengig av hvordan miljøet rundt klassen takler det. Medelevene er nok noe av det mest takknemlige å jobbe med kanskje. For unga trur jeg det var en selvfølgelighet, han var nå der fra barnehagen, og dem har jo sett utviklinga på `n Andreas hele vei`n unga. Det er nå mest apparatet rundt…sånn som lærere, foreldre og sånne som dere som har vært inne og sånn, som legger premissene. Det atte dere har huska på at det var åtte elever og ikke en…det trur jeg har hatt mye og si.» Arild, far til medelev

41 «God morgen-stemning»

42 Idrettsdag

43 Tur til utsikten

44 «Møte dæm eit problem sjer dæm straks sju løysingsmuligheita» Rektor om teamet (spesialpedagog og assistentar) rundt Joakim

45  Å legge til rette på barnehagen/skolen - teamet er kjernen ”sentralen” - rektor, deltakande og entusiastisk, gir viktige signal  Kommunen - ass rådmann og barnehagestyrar bygde grunnmur - kommunens samarbeidsteam engasjerte seg - helsesøster,fysioterapeut, lege, PPT det samme  Eksternt samarbeid - Nettverkssamling, Statped, Hab teneste, Frambu, St Olav  Foreldresamarbeid - i bunnen for alt: tett og godt samarbeid, kontinuerleg og med respekt Samarbeid om å legge til rette

46 Joakim og Martin i engelsktimen

47 «Dersom vi skal høre dem iblant oss som snakker med annerledes stemme, trenger vi annerledes ører.» (Daryl Koehn)

48