Pensjonsreformen Hva skjedde? Hvor står vi? November 2009 – regjeringa tar omkamp på tjenestepensjonen! Og uføretrygden står for tur Lokallag VGO, ATV-kurs,

Presentasjon om: "Pensjonsreformen Hva skjedde? Hvor står vi? November 2009 – regjeringa tar omkamp på tjenestepensjonen! Og uføretrygden står for tur Lokallag VGO, ATV-kurs,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Pensjonsreformen Hva skjedde? Hvor står vi? November 2009 – regjeringa tar omkamp på tjenestepensjonen! Og uføretrygden står for tur Lokallag VGO, ATV-kurs, Ulstein 11.12.2009 Gunnar Rutle

2 Pensjonsreformen er ikke et norsk påfunn. De samme endringene gjennomføres i store deler av Europa, som et ledd i en generell nedbygging av velferdsordningene.

3 Ny alderspensjon i folketrygden Alleårsregelen erstatter besteårsregelen: Pensjonsformue 18,1% av livslønn Deles på gjenværende levealder: Konsekvens: –lavere pensjon hvis gj.sn.levealder øker –Nøytralitet – gi fra de slitne og fattige til de rike og friske Underregulering av pensjon etter uttak: lønnsutvikling fratrukket 0,75 %. Rett til å gå av ved 62 hvis pensjoneen ved 67 overstiger minstepensjonsnivået Kvinnene rammes hardest Fram til 2050: pensjon reduseres ca 28 % Fleksibelt uttak av pensjon et sentralt poeng

4 Oppsummering så langt: Stortingsflertallet og regjeringa har langt på vei avviklet den solidariske folketrygda. I stedet har vi fått ei ny folketrygd, som er skreddersydd for de gruppene som klarer å stå lenge i jobb og som samtidig nesten uten unntak hører til de høytlønte. Den nye alderspensjonen gir svært mye lavere pensjonsutbetalinger til sliterne og dem med lave og middels inntekter enn dagens system. Særlig blant kvinner er det en svært stor andel som har tjent så dårlig at de mister retten til å gå av ved 62 år Regjeringa har i hele perioden systematisk villedet opinionen ved å lage eksempler med ”idealpensjonister” som knapt rammes av nedskjæringene.

5 LO-kongressen 2005 om AFP Pensjonsreformen må ”sikre dagens AFP- ordning videreført” Videre: ”LO deler myndighetenes ønske om å fremme lenger yrkesdeltakelse særlig i en tid der arbeidsstyrken vokser lite og antallet pensjonister vokser sterkt. Dette må imidlertid skje ved et arbeidsliv som gir bedre muligheter for seniorene og ikke gjennom kutt i AFP- ordningen livet ut for dem som har behov for å gå av før ordinær pensjonsalder" (foredragsholders utheving). MEN HVORDAN GIKK DET?

6 Regjeringas AFP modell vedtatt: 1.Det er ”naturlig” at alle får AFP, uansett om de går av ved 62 eller 75. Konsekvens: Dobbelt så mange får AFP 2.Utgiftene skal bli de samme som før. Konsekvens: halvering av utbetalingene 3.Alle skal få samme totale AFP-utbetaling, enten en går av ved 62 eller seinere, ja sjøl om en har helse til å jobbe til 70 eller 75. 4.Alle sparer altså opp en AFP-formue som deles på gjenværende levealder (igjen: såkalt ”nøytral” modell). Konsekvens: Lavest AFP til sliterne

7 Husk nå LO-kongressens formulering om at endringene ikke skulle skje ”gjennom kutt i AFP-ordningen livet ut for dem som har behov for å gå av før ordinær pensjonsalder" Men tariffoppgjøret våren 2008 har snudd AFP-ordningen totalt på hodet: Fra å være ei ordning for å sikre sliterne en verdig avgang er det blitt en lukrativ tilleggspensjon for dem (særlig menn) som tjener godt og står lenge i jobb

8 Inntekt 350 000 beste 20, 90 % gj.sn alle år født 1948: tap 14 000 pr år, f. 1953: tap 21 000 pr år f. 1963: tap 48 000 pr år, f. 1983: tap 60 000 pr år Virkning av levealdersjusteringa

9 Avg. ved 62: tap 48 000 pr år Avg. ved 67: tap 6 000 pr år Avg. v. 70: gevinst 41 000 pr år Avg. v. 75: gev. 151000 pr år, dvs 97 % av topplønn Virkning av avkorting/nøytralitet Inntekt 350000 beste 20 år, 90 % gj.sn alle år

10 Jan-Erik Støstad, statssekretær i AID om pensjonsreformen: ”Flere år i arbeid vil heretter gi mye høyere årlig pensjon. Det gavner de som har startet tidlig og derfor får lang yrkeskarriere, men også de som kan og vil jobbe lenge. De med lav inntekt, jobb de trives i og god helse kan få mye bedre årlig pensjon enn i dag hvis de velger å stå lenger i arbeid, for eksempel ved å trappe gradvis ned fra de er 67 til de er 72 år. Det er godt nytt for mange” Klassekampen 27.2.2009

11 Hva dreide forhandlingene om OfTP seg om? Hva var IKKE forhandlingstema: Underregulering og levealders- justering Hva sto på spill: Stabbesteinene 30 – 65 – 66 Arbeidslinja og nøytralitet Alleårsregelen En mye dårligere AFP enn nå – med tap for resten av livet

12 Alleårs- regelen Pensjonssystemet har fire element som kunne redusere pensjonen:Trollet med de 4 hodene. En forhandlet om to: Indeksering/ underregulering Levealder- justering Avkorting/ Nøytralitet (Arbeidslinja) GODTATT

13 Forhandlingene/meklinga Regjeringa gikk for sin påslagsmodell hele tida de ble presset til å love å se på en bruttomodell og fikk en ukes utsettelse Også denne siste uka arbeidet de bare med sin påslagsmodell – prøvde å presse LO på kammerset Siste dagene – bestillingsutspill fra Knut Røed, Frischsenteret veldig godt alliansearbeid i fagbevegelsen Regjeringa satset alt på ett kort, og tapte

14 ”Det må bli slutt på mulighetene for tidlig pensjon. Hvis ikke, får morgendagens Norge store problemer Mens Ola og Kari tidligere i prinsippet jobbet til de døde, har vi de senere årene fått en stadig lengre periode som pensjonister. Det skjer samtidig som vi blir sprekere i høyere alder. I praksis betyr det at flere får mulighet til å nyte pensjonisttilværelsen over lang tid (…) For samfunnet er utviklingen mildest talt ikke gunstig. Snarere tvert imot.” Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen Aftenposten 4.5.2009

15 Resultatet: beholder dagens OfTP, og ikke minst: AFP ”Dagens regler for offentlig tjenestepensjon (bruttoordningen) og AFP i offentlig sektor videreføres med nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon” … ….OfTP ”levealdersjusteres og reguleres etter nye regler”….

16 Resultatet: Grunnlovsvern ”Levealdersjustering i dagens offentlige tjenestepensjon gjennomføres slik at grunnlovsvernet ivaretas. Det gis en individuell garanti for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene pr. 1. januar 2011 som sikrer at medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger med 15 år eller mindre igjen til 67 år er sikret 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter 30 års opptjening.”

17 Kanskje noe av det beste: Vi fikk beholde dagens AFP Alle i offentlig sektor beholder samme rett som i dag til å gå av ved 62 og likevel tjene opp til pensjon ved 67 som om en hadde fortsatt å jobbe. Tidligpensjonsordningen til folk i offentlig sektor er nå svært mye bedre enn den de har i privat sektor. I privat sektor mister lavtlønte kvinner i f.eks. handelsnæring og hotell/restaurant langt på vei retten til å gå av ved 62 De bør kreve omkamp om AFP og vi bør støtte dem

18 Kombinasjonsalternativet, som vi vet Fagforbundet ”snuste” på En ordning som – bortsett fra noen overgangs- ordninger for kull fram til 1953 – er en påslagsmodell med samme struktur som AFP. Et nytt påslag i tillegg til AFP og Folketrygd,. OfTP-uttelling for opptjening ut over 30 år bedre nøytralitetsgevinst ved arbeide ut over 67 år (gjelder også TP-delen) uttelling for privat inntekt i forkant av offentlig tjeneste opphever medlemsgrensen i ordningen på min 35 % deltid opptjening for omsorgs- og etter/videreut-danning i kommunal sektor (staten har dette i dag)

19 Sammenlikning mellom de to Jo sterkere lønnsutvikling gjennom livet, jo mer vinner en på vedtatt modell Jo lengre inntektsopptjening ut over 30 år i offentlig, jo mer vinner en på kombinasjons- alternativet Tidlig avgang gir bedre uttelling i vedtatt modell, avgang etter 67 vinner på komb.alt. Deltid gir bedre uttelling i kombinasjons- alternativet Lav inntekt gjør at en ikke kan gå av tidlig i kombinasjonsalternativet, i vedtatt modell: rett for alle til avgang ved 62

20 Eksempelpensjonisten Adjunkt med opprykk Jobber først 7 år i privat, delvis ved siden av studiet, med gjennomsnittsinntekt 2G = kr 144012 Får jobb i skolen i en alder av 32 og jobber hele resten av yrkeslivet der. Følger minstelønnstabellen Vil nå full opptjening – 30 år – i den offentlige tjenestepensjonen ved 62. Så har jeg variert avgangsalder og når vedkommende er født I alle grafene herfra og ut har jeg brukt samme person som eksempel:

21 Virkning av levealdersjustering Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet ved avgang 62

22 Virkning av levealdersjustering Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet ved avgang 67

23 Virkning av levealdersjustering Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet ved avgang 70

24 Virkning av avkorting/nøytralitet Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet fødselsår 1953

25 Virkning av avkorting/nøytralitet Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet fødselsår 1963

26 Virkning av avkorting/nøytralitet Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet fødselsår 1979

27 Jens Stoltenberg om pensjonsreformen: ”Jeg tror faktisk ikke det helt har gått opp for alle hvor flott pensjonsreformen er: Vi får en pensjonsalder på 62 år, de aller fleste har en god AFP på toppen av det, alle har fått innført obligatorisk tjenestepensjon. I tillegg kan man jobbe for fullt ved siden av. Det ville være synd hvis offentlig ansatte ikke kan nye godt av dette” Dagens næringsliv 4.2.2009

28 Men så i november: Full omkamp fra regjeringa Høringsnotat om lovendringene kom 20.11.2009

29 Avtaleteksten: Dagens regler for offentlig tjenestepensjon (brutto- ordningen) og AFP i offentlig sektor videreføres …. Lovhøring av 20.11.2009 : innfører underregulering av AFP fra 2011. Dette ble ikke gjort i privat sektor for de som får dagens AFP der (de som starter med AFP før 2011) Videre: Reglene for dagens AFP er helt klare: avgang med AFP skal ikke påvirke pensjon fra 67. Nå foreslår de: Underregulering av tjenestepensjonsgrunnlaget fra den dagen du går av med AFP (minus ca 3,6 % for de som går av ved 26). Folketrygden underreguleres ikke - i tråd med avtalen i privat. Men siden tjenestepensjonen er en bruttoordning forsvinner fordelen med at folketrygd ikke underreguleres. Underregulering fra AFP-start

30 Avtaleteksten: Levealdersjustering i dagens offentlige tjenestepensjon gjennomføres slik at grunnlovsvernet ivaretas. Det gis en individuell garanti for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene pr. 1. januar 2011 som sikrer at medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger med 15 år eller mindre igjen til 67 år er sikret 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter 30 års opptjening. Høringa av 20.11: 1.Grunnlovsvernet skal bare sikre 66 %, ikke samordningsgevinsten. 2.De som får av med AFP før 67 får underregulert også grunnlovsvernet fra avgangsdato (avgang 62: ned til ca 63 %). De svekker grunnlovsvernet

31 Fordelen ved å stå lenge i jobb samordnes vekk Avtaleteksten: Det gis anledning til å kompensere for levealdersjusteringen av tjenestepensjonen ved å stå i stilling ut over 67 år. Høringa av 20.11: Hvis du står til etter 66 øker tjenestepensjonen opp til maksimalt 66 % (stopper der), men samordningsfradraget vokser ubegrenset. Statspensjonistene fratas muligheten for økt pensjon ved å stå lenge i jobb, stikk imot det som ellers er regjeringas linje: motivere til å stå lenge i jobb (og straffe for å gå av tidlig)

32 ”Arbeidstakerorganisasjonene vil fremheve at avtalen innebærer at dagens ordning skal videreføres med nødvendige tilpasninger. Der avtalen ikke sier noe konkret legger vi til grunn at en legger seg så tett opp til dagens ordning som mulig” ”Arbeidstakerorganisasjonene mener at grunnlovsvernet ikke er tilstrekkelig ivaretatt ved utelukkende å bruke den individuelle garantien” ”Vi kan ikke se at det er noe grunnlag i avtalen for å foreslå underregulering av pensjonsgrunnlaget for tjenestepensjonen i den tiden det tas ut AFP” ”Hvis departementet ikke er enig i denne tolkningen, forutsetter arbeidstakerorganisasjonene at vår tolkning og beregningsmåte omtales som en alternativ beregningsmåte i høringsnotatet” 9.11.2009: Kommentar fra hovedorga- nisasjonene til et førsteutkast av høringa:

33 Hva skjer så? Offentlig høring kom 20.11.2009: Ingen endringer er gjort bortsett fra at de brukte innvendingene til å styrke sin argumentasjon på de omstridte punktene Arrogant? Det ser ut til at de har tenkt å kjøre gjennom sin tolkning som et takk for sist for tapet i vår: –3,5 år til neste Stortingsvalg –Den nåværende prosessen skjer ikke under normale forhandlingsbetingelser med streikerett –Stortinget gjør det endelige vedtaket Så hva gjør fagbevegelsen nå?

34 Virkning av avkorting/nøytralitet Vedtatt OfTP. Sammenlikning min – Regjeringas tolkning. fødselsår 1953

35 Vedtatt tjenestepensjon: Sammenlikning min tolkning – Regjeringas tolkning Virkning av avkorting/nøytralitet Vedtatt OfTP. Sammenlikning min – Regjeringas tolkning. fødselsår 1963

36 Vedtatt tjenestepensjon: Sammenlikning min tolkning – Regjeringas tolkning Virkning av avkorting/nøytralitet Vedtatt OfTP. Sammenlikning min – Regjeringas tolkning. fødselsår 1979

37 Virkning av levealdersjustering Vedtatt OfTP. Sammenlikning min – Regjeringas tolkning. Avgang ved 62

38 Det betyr: ikke lenger pensjonistskatt for uføre Dagens - skatt som pensjon: Trygdeavgift 3 prosent (mot vanlig 7,8) Skattebegrensningsregelen – innebærer bl.a. at minstepensjonister ikke betaler skatt Særfradrag - i 2007 ca kr 20 000 i året Ny – inntektserstatningsmodell - skatt som lønn: 66 % av lønn, men full skatt – dvs. netto som i dag Særlig problematisk for oss i det offentlige: vi har allerede 66 % - kan ende med netto lik folketrygd NOU 2007/4:Uførepensjonen under kniven Uførepensjon → uførestønad Inntektserstatningsmodell

39 Folk med inntekt fra ny minstepensjon til rundt 260 000 kr vil tape Forsørgere med lav inntekt vil få barnetillegget nedsatt fra nærmere 28 000 (40% av G i 2008) i året til ca 7000, for to barn, et tap på 3500 i mnd for inntekter under 190 000 i året Stønaden skal ikke reduseres for gifte/samboende – for å jevne ut skal den heves for gifte og senkes for enslige Kutt i uførestønad for viktige grupper – særlig viktig: barnetillegget reduseres

40 Uføre får dårligere alderstrygd I dag: I folketrygden får du regnet opptjening for alderspensjonen til 67, i offentlig tjenestepensjon til 70 Planen er at de uføre bare skal få regnet pensjon som om de jobbet til 66 år I den nye alderspensjonen må du jobbe lenger hvis levealderen øker, eller ta tapet. Siden uførepensjonistene utgjør 42 % av alderspensjonistene vil 42 % av innsparingen ”gå tapt” hvis de får dette kompensert