Geriatri WHO Eldre: år. Gamle: 75år og eldre

Presentasjon om: "Geriatri WHO Eldre: år. Gamle: 75år og eldre"— Utskrift av presentasjonen:

1 Geriatri WHO Eldre: 60-74 år. Gamle: 75år og eldre
De fleste av de man møter i helsetjenesten er eldre og gamle, men de fleste av de eldre og gamle er selvhjulpne og føler seg friske. I 1995 rapporterte 34% av eldre over 67 år om nedsatt funksjonsevne, mot 46% i Det er først og fremst bevaring av bevegelsesevnen som har utviklet seg positivt, tallene tyder mao på at de eldre er mer rørlige enn ti år tidligere. Store variasjoner i funksjonsnivå – kronologisk alder kan ikke være det man går etter. De eldre" er ingen homogen gruppe bestående av syke og hjelpeløse. Peter Hjort har i flere artikler vist at eldre og syke er to forskjellige ting. Alderdommen er preget av to prosesser som griper inn i hverandre. Den ene er den normale aldringsprosessen, som går sin gang hos alle. Den andre er alderssykdommene, som ikke rammer alle, men flere og flere etter ca. 75 års alder. Statistisk Sentralbyrå presenterte i 1999 for første gang en samlet oversikt over situasjonen for de eldre i publikasjonen "Eldre i Norge". Publikasjonen viser bl.a. at den norske befolkningen er blant de eldste i verden. Av en befolkning på 4,5 millioner er i overkant av personer over 67 år; personer over 80 år, og personer over 90 år. Helse og sykelighet henger nøye sammen med alder. For de fleste mennesker er det slik at jo eldre man blir jo flere sykdommer, lidelser og plager må man leve med. Drøyt åtte av ti eldre har oppgitt at de lever med en eller flere varige sykdommer eller lidelser, og en av fire har sykdommer som gir store konsekvenser i hverdagen, for eksempel i form av smerter, angst eller aktivitetsbegrensninger, mens 35% føler at sydommen deres har liten eller ingen innvirkning på hverdagslivet. De tre største sykdomsgruppene for eldre over 67 år er hjerte- og karlidelser, sykdommer i skjelett- og muskelsystemet og syns- og hørselsproblemer. Videre er det en overhyppighet av demens og hjerneslag hos gamle. Andre sykdommer av særlig betydning er hoftebrudd, slitasjegikt (artrose), benskjørhet (osteoporose), urinlekkasje (inkontinens) og sukkersyke. Gamle har dessuten ofte flere sykdommer samtidig. Andelen av befolkningen som har flere kroniske sykdommer samtidig er derfor høyere hos de eldste, særlig hos eldre over 80 år.

2 Forventet levealder Forventet gjenstående levealder
2002: 60 år menn ca 20 år, 60 år kvinne ca. 24 år.

3 Normal biologisk aldring
Kroppssammensetningen endres Redusert intracellulært væskevolum Relativ andel fett øker (dobling fra år) og fettet flytter seg Nyrefunksjonen reduseres fra års alder. (30-40% reduksjon ved 70-års alder) Redusert mengde elastisk vev, herunder i hjerte-kar og i lunger. Hjertet vokser. Stivere kar gir høyere BT. Hva er normal aldring og hva er sykdom? Det skjer både over- og underdiagnostisering. Overser delir og pneumoni, overdiagnostiserer hjertesvikt og pneumoni pga. knatrelyder er normalt hos eldre. Aldringsprosessen rammer alle og kan den deles inn i tre områder: Den biologiske aldersprosessen starter i 20-årene og går med jevn og ubønnhørlig hastighet. Den er kjennetegnet ved en gradvis reduksjon av organreservene til ca. 50% ved 70 års alder. Denne reduksjonen fører ikke til sykdom, men til økt sårbarhet for alle slags påkjenninger. Den mentale aldersprosessen starter mye senere, og den ytrer seg ved langsommere tempo og ved en viss glemsomhet – gamle blir langsommere, men ikke dummere. Et viktig trekk er svekket selvbilde, noe som også øker sårbarheten. Den sosiale aldersprosessen starter omkring pensjonsalderen og er kjennetegnet ved at kontaktnettet reduseres – en gidder og orker mindre. I alvorlige tilfelle fører dette til isolasjon og ensomhet, og det øker selvfølgelig sårbarheten. Hjort skriver videre at aldersprosessen kan påvirkes, men ikke stoppes - den kan påvirkes blant annet gjennom en livsstil med sunn kost, daglig mosjon, ikke røyk og lite alkohol. Kroppssammensetningen endres Redusert intracellulært væskevolum – lettere væske og elektrolyttforstyrrelser. Vannløselige medikamenter redusert distribusjonsvolum, raskere effekt. Relativ andel fett øker (dobling fra år) og fettet flytter seg – fra ansikt til abdomen. Større fordelingsvolum for fettløselige medikamenter. Lengre virketid.

4 Normal aldring Redusert beinmasse (osteoporose - kvinner)
Lengdereduksjon i columna – både mellomvirvelskiver og virvelcorpora blir lavere. Kyfose. Endret kroppsholdning.. Mer utstående mage. Reduserte mengder kjønnshormoner – atrofi av mammae, tørre slimhinner i vagina og uretra Endret kroppsbehåring Redusert psykomotorisk tempo (lavere reaksjonshastighet). Kroppssammensetningen endres Redusert intracellulært væskevolum – lettere væske og elektrolyttforstyrrelser. Vannløselige medikamenter redusert distribusjonsvolum, raskere effekt. Relativ andel fett øker (dobling fra år) og fettet flytter seg – fra ansikt til abdomen. Større fordelingsvolum for fettløselige medikamenter. Lengre virketid.

5 Livsfaseproblemer Pensjonering – nye roller Tap av livspartner
Pleietrengende partner – nye roller 80 % av kvinner over 80 år lever alene. Større andel av mennene lever i ekteskap. Betydelig overdødelighet hos den gjenlevende etter tap av ektefelle – særlig hos menn.

6 Utfordringer Ukarakteristisk symptomatologi Multimorbiditet
Infeksjoner uten feber, appendicitt uten magesmerter Ukarakteristiske generelle symptomer på akutt somatisk sykdom: Delirium (akutt forvirring), falltendens. Multimorbiditet Endringer i en av pasientens sykdommer, eller ny akutt tilstand vil virke på alle de andre pasienten har. Må derfor alltid se på samlet helsetilstand. Polyfarmasi og bivirkninger Ref. Wyller og Sletvold Tidsskriftet 2002, 122:468 Forekomsten av mange sykdommer øker med økende alder. Gamle har i tillegg ofte flere sykdommer samtidig, og andelen som har flere kroniske sykdommer er derfor høyere hos de eldste, særlig de over 80 år. Når flere sykdommer foreligger samtidig, vil de som regel forsterke hverandres symptomer, diagnostikken blir mer usikker, og behandlingen mer komplisert. Situasjonen blir ytterligere forverret når den gamle med flere kroniske sykdommer i tillegg blir akutt syk. Tre former for funksjonssvikt er særlig vanlige; akutt forvirring, inkontinens og sviktende evne til å stå oppreist og holde balansen (falltendens). Peritonitt uten å bli stram i buken. Eldre med fall som kommer på en kir.pol. Inkontinens. KOLS, diabetes og hjertesvikt, demens – vil ved en akutt infeksjon dekompensere kardialt, respiratorisk, metabolsk, motorisk og kognitivt.

7 Medikamenter og eldre - Polyfarmasi og bivirkninger
Endret farmakokinetikk (hva kroppen gjør med legemidlene) Endret farmakodynamikk (hva legemidlene gjør med kroppen) Dokumentasjonsproblemer Overmedisinering (for mange, for mye, for ofte) Interaksjoner – økt risiko desto flere legemidler Kommunikasjonsproblemer Ferdighetsproblemer Stor bivirkningsrisiko, men ofte diagnostiseres bivirkninger ikke fordi de mistolkes som aldringsplager. Polyfarmasi= forskrivning og administrering av og bruk av flere legemidler enn det som er indisert. Stor bivirkningsrisiko pga. kronisk sykdom, svekkede organreserver og medikamentell interaksjon. Lite vitenskapelig dokumentasjon om effekt av legemidler hos eldre Eldre inkluderes ofte ikke i kliniske studier. Kommunikasjonsproblemer omkring bruken Ferdighetsproblemer – åpne bokser, dele tabletter osv. Måle blodsukkeret. Vanskelig å følge med på å ta alle tablettene til rett tid. Non-complience – mange tar ikke medisinene slik de er tenkt/ forskrevet. Bivirkninger som ikke diagnostiseres: Inkontinens, forvirring, obstipasjon, diare, slapphet, svimmelhet, diabetes, hypertensjon, parkinson, arytmi, astma. Bivirkninger som kommer som forverring av allerede eksisterende, kronisk sykdom: Hypertensjon, diabetes osv. Behandler bivirkningen av ett legemiddel med et nytt. ): Diagnostikken er vanskelig, fordi symptomene er mer vage. Behandlingen er vanskelig, bl.a. fordi en så lett kommer opp i bivirkningsproblemer.

8 Medikamenter og eldre - Tiltak
Kritisk indikasjonsstilling Årvåkenhet i forhold til bivirkninger Aktiv prøveseponering Viktig at én lege har oversikten over den totale forskrivningen. Polyfarmasi= forskrivning og administrering av og bruk av flere legemidler enn det som er indisert. Stor bivirkningsrisiko pga. kronisk sykdom, svekkede organreserver og medikamentell interaksjon. Lite vitenskapelig dokumentasjon om effekt av legemidler hos eldre Eldre inkluderes ofte ikke i kliniske studier. Kommunikasjonsproblemer omkring bruken Ferdighetsproblemer – åpne bokser, dele tabletter osv. Måle blodsukkeret. Vanskelig å følge med på å ta alle tablettene til rett tid. Non-complience – mange tar ikke medisinene slik de er tenkt/ forskrevet. Bivirkninger som ikke diagnostiseres: Inkontinens, forvirring, obstipasjon, diare, slapphet, svimmelhet, diabetes, hypertensjon, parkinson, arytmi, astma. Bivirkninger som kommer som forverring av allerede eksisterende, kronisk sykdom: Hypertensjon, diabetes osv. Behandler bivirkningen av ett legemiddel med et nytt.

9 Demens Fellesbetegnelse på en rekke sykelige tilstander i hjernen kjennetegnet ved Ervervet kognitiv svikt Svikt av emosjonell kontroll Sviktende funksjonsevne Forekomst 70-74 år: 5% Over 75 år: 15% 90 år og eldre: 35% Totalt ca i Norge nye tilfeller hvert år. Vanlige sykdommer som rammer eldre. De spesielle alderssykdommene som demens, Parkinsons sykdom, benskjørhet.

10 Demens - de vanligste årsakene
Primær degenerative demens- sykdommer - Alzheimers sykdom med tidlig debut. Alzheimers sykdom, sen debut 60% .- Frontotemporallappsdemens/Picks sykdom - Huntingtons sykdom med demens - Parkinsons sykdom med demens - Diffus lewylegemesykdom med demens - Andre sjeldne degenerative sykdommer Vaskulær demens 20-25% - Småkarssykdom - Status lakunaris Småkarssykdom - Binswangers sykdom - Enkeltinfarktdemens Multiinfarktdemens - Hypoksidemens - Andre vaskulære sykdommer og demens - Blanding av vaskulær demens og Alzheimers sykdom Sekundær demens - Alkoholisk betinget demens (vitamin B1-mangel) - Vitaminmangeldemens (vitamin B1-B2-B6-B12?) - Encefalitt og demens Herpesvirus, lues, AIDS, Borrelia - Creutzfeldt-Jakobs sykdom og demens - Hjernesvulst og demens - Hodetraumer og demens (bokserdemens) - Hematomer i hjernen og demens - Normaltrykkshydrocephalus og demens NB: Ofte blandingsformer

11 Demens – diagnostikk Diagnose i to steg: Diagnostikk:
Først påvise demens Deretter stille sannsynlig etiologisk diagnose Diagnostikk: Anamnese fra pasient og pårørende Evt. observasjon av pasienten Demenstester – MMS (Mini Mental Status) Nevropsykologisk undersøkelse Somatisk undersøkelse: Kardiovaskulær funksjon, nevrologiske utfall Billeddiagnistikk (CT, MR), elektrofysiologiske undersøkelser (EEG, reaksjonspotensialer)

12 Demens – vanligste symptomer
Kognitive symptomer Svekket hukommelse Svekket læringsevne Svekket orienteringsevne Svekket tenkeevne og planleggings- evne Svekket vurderingsevne og dømme- kraft Svekket oppmerksomhet Språkvansker (ordleting, redusert taleflyt) Dyspraksi (konstruksjon, ideasjo- nell, ideomotorisk) Svekkede visuospatiale evner Svekket forståelsesevne (agnosi/ persepsjon) Psykiske og atferdsmessige symptomer Depresjon og tilbaketrekning Angst, panikkangst og katastrofe- reaksjoner Vrangforestillinger og illusjoner Hallusinasjoner (overveiende syn) Rastløshet, motorisk uro, vandring Interesseløshet, initiativløshet, apati Irritabilitet, aggressivitet Repeterende handlinger (roping, hamstring) Forandret døgnrytme Motoriske symptomer Muskelstivhet, styringsproblemer Balansesvikt Inkontinens

13 Underprioritert gruppe?
Er tjenestetilbudet tilpasset denne gruppen? Finnes (nok) nødvendig spesialistkompetanse? Er legene ikke interessert? Statusrapport om situasjonen i helsetjenesten: Når du blir gammel - og ingen vil ha deg... Gamle har mindre ressurser, er mer sårbare og trenger lengre rekonvalesens enn yngre. Gamle trenger mer tid på legekontoret – av og påkledning osv. Dersom man definerer dekningsgraden som antall sykehjemsplasser pr personer over 80 år, har det vært en nedgang fra 204 plasser per 1000 personer 80 år og over i 1988 til 184 i 1998. Færre senger i sykehus, kortere liggetider. Skrives de ut og inn oftere? Få geriatere. Få sykehjemsleger. Har sykepleierne overtatt. Hvilke konsekvenser har dette? Nok spesialisert tilbud til gruppen? Mer av omsorgen i kommunehelsetjenesten.