Kjønn, etnisitet og seksualitet i et minoritetsperspektiv

Presentasjon om: "Kjønn, etnisitet og seksualitet i et minoritetsperspektiv"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kjønn, etnisitet og seksualitet i et minoritetsperspektiv
Minoritetsperspektiv i psykologien OG som faktiske minoriteter (etniske minoriteter og minoriteter mht seksuell orientering) OG minoriteter i forhold til makt

2 Plan_ Sende rundt ark som alle må skrive seg på
Siste time seminar. Avslutte 15 minutter før Teori Snapshot 16 Xenia Chryssochoou Sosial konstruksjonisme Diskursiv psykologi

3 Kjønnsperspektivet Som minoritetsperspektiv innenfor psykologifaget
Som minoritet-/majoritetsperspektiv i forhold til makt mellom grupper av mennesker

4 Sosiale kategorier betydningssystemer i samspill
Kjønn Seksualitet Etnisitet Religion Sosial klasse

5 Sosiale kategorier: Det er knyttet meningsforståelser til ulike sosiale kategorier Ikke likeverdighet Noen kategorier får status som mer ’normalt’ og ’vanlig’. Andre kategorier blir da ’unormalt’ og ’uvanlig’ Maktforhold som får konsekvenser for individet

6 Psykologiens historie
Betydninger av kjønn, etnisitet og seksualitet har en lite sentral plass innenfor psykologien. Hvorfor? Vitenskapssyn. Menneskesyn.

7 Vitenskapsteoretiske utgangspunkter
Empirisme og positivisme Universalisme Essensialisme Individualisme Nøytralitet som ideologi Reduksjonisme

8 Det moderne mennesket Rasjonalitet – logikk Vitenskap – fremgang
Naturvitenskapene; predikere atferd. Lovmessigheter. Verden og mennesker; komplekse maskiner som fungerer systematisk utifra mekanistisk lover. Rasjonalitet – logikk Slutten av middelalderen, renessansen ( tallet. Tiden for store oppdagelser. 1800 tallet – opplysningstiden. Rasjonell og vitenskaplig kunnskap. Fremgang. Newton – naturvitenskaplige lover. Nye forklaringer og viten. Verden (også mennesker) ble sett som komplekse maskiner som fungerte systematisk.

9 The Science of Personality Lawrence Pervin, 1996
Fremgang innen naturvitenskapene gjorde at man ønsket den samme kunnskapen om mennesket Systematiske fremgangsmåter Formulere generelle lover om menneskelig atferd Finne objektive sannheter

10 Menneskesyn Hvilket ’menneske’ trer frem av psykologisk forskning?
Sammenheng mellom metode/vitenskapsteoretisk forankring og menneskesyn Basale egenskaper ved menneskelig atferd. Komme frem til lovmessigheter i atdferd. Utfra en slik tankegang blir betydninger av kjønn, etnisitet, seksualitet og sosiale klasse ikke interessant annet enn som variabler som forklarer forskjeller mellom mennesker. Ikke fokus på hvilke betydninger disse dimensjonene får i menneskers liv.

11

12 Forståelser av kjønn i psykologien
Kjønnsgeneralisering Komparative undersøkelser av kvinner og menn Kjønn som variabel ’Den nøytrale kjønnspretensjonen i moderne psykologi’ ’Vitenskaplig standard’ der kjønn ikke har betydning

13

14 Perspektivforskyvning
Fra kjønn som variabel - kjønn som forskjell Til kjønn som meningssystemer som får betydning for hvordan vi oppfatter oss selv og andre Kjønnede praksiser Se overheads som illustrerer disse analysene!

15 Forskningsfelt Kvinneforskning; kvinners liv og erfaringer
Feminisme; menn overordnet og kvinner underordnet I dag: Kjønnsforskning Kjønn som kulturelle betydingssystemer

16 Kjønn, seksualitet og etnisitet: Teoretisk bakteppe
Sosial konstruksjonisme Post strukturalisme Kulturpsykologi Diskursiv psykologi Kvinne- og kjønnsforskning

17 Kulturpsykologi retter oppmerksomheten mot relasjonen mellom mennesker og omverdenen sosiokulturelle miljøer har en vesentlig betydning for hvordan mennesker tenker, lærer og utvikler seg

18 Kulturpsykologi Et kritisk alternativ innenfor psykologien.
Perspektivforskyvning fra studier av personer over mot studier av personer slik de inngår i samhandling med andre i et sosialt felleskap

19 Kulturpsykologi Kulturpsykologi er en paraplybetegnelse som favner over et bredt tilfang av teoretiske og metodiske tilnærminger Det som skiller de ulike perspektivene fra hverandre, er hvilke formidlingsprosesser mellom menneske og kultur som blir satt i fokus

20 Sosial konstruksjonisme
The Social Construction of Reality Berger og Luckman, 1966 Fokus flyttet fra en forståelse av en objektiv virkelighet mot at det vi opplever som ’virkelig’ er sosialt konstruert Kunnskap frembringes som en sosial prosess, og den er kulturelt og sosialt betinget

21 Sosial konstruksjonisme
Et kritisk ståsted til kunnskap om verden Forståelser er historisk og kulturelt spesifikke Kunnskap opprettholdes av sosiale prosesser Kunnskap og sosial handling er sammenvevet Vivian Burr (1995) ’Social Constructionism-what is it?

22 Post strukturalisme Den språklige vendingen Studerer hvordan noe får posisjon som ’normalt’ og ’vanlig’ – ’unormalt’ og ’uvanlig’ Metoder: diskursanalyse og dekonstruksjon

23 Diskursiv psykologi Diskurs: forståelsesformer, meninger og perspektiver som er nedfelt i bestemte måter å snakke om ulike fenomener på. Praksiser

24 Utviklingspsykologi Piaget Freud Kohlberg Gilligans kritikk

25 Sosial psykologiske teorier i en kulturell kontekst
Eksempel: Drapet på Kitty Genovese i New York 1964 38 mennesker hadde enten sett eller hørt overfallet Forskning: Latanè og Darley (1970) ’Bystander effect’ ’Diffusion of responsibility

26 Sosial psykologiske teorier i en kulturell kontekst
Frances Cherry (1995): Analyse av kulturelle endringer i sosialpsykologiske forstståelser av menns vold mot kvinner Hendelsen fant sted i en kontekst der det ikke var vanlig med innblanding i menns vold mot kvinner

27 Sosial psykologiske teorier i en kulturell kontekst
Cherry: Analyserer nyhetsklipp som omtaler hendelsen fra 1966 – 1988 Finner et mønster av kjønn, klasse og etnisitet. Samspill mellom flere betydningsskapende kategorier

28 Interseksjonalitet Betydningssystemer i samspill
Ikke ensidig fokus på hvilken betydning kjønn får for forståelsen av et fenomen, men hvordan betydninger av kjønn, klasse og etnisitet samlet får betydning Hvilken betydning har kjønn, etnisitet, seksuell orientering og sosial klasse? Dimensjoner som får betydning for den enkelte og dimensjoner som blir gitt betydning av andre. Interseksonalitet; sosiale og kulturelle kategorier ikke kan studeres løsrevet fra hverandre og at de, dersom de studeres atskilt, vil gi en dekonstekstualisert og også begrenset inngang i hvordan kategoriene får betydning for personen, både på et individuelt plan og et mer overordnet plan. Slik blir det argumentert for at kategoriene klasse, kjønn og etnisitet ikke kan studeres som enhetlige, fastlagte og uavhengige dimensjoner etter en additiv modell. Isteden er man opptatt av å undersøke hvordan kategoriene griper inn i hverandre og henger sammen, og hvilke meningsforståelser og betydningssystemer de ulike kategoriene samlet konstruerer. Det er denne samlede forståelsen, veven av kategoriene, som får betydning både for personens opplevelse av seg selv samt betydninger personen tilskrives fra andre. Det sentrale poenget er at personen selv posisjonerer og av andre blir posisjonert, ikke bare som arbeiderklasse eller middelklasse, men i forhold til en rekke sosiale kategorier: Hvordan en heteroseksuell, hvit, middelklasse kvinne på førtifem av andre blir tolket og selv presenterer seg, er en vev av betydningssystemer knyttet til hvordan disse kategoriene uttrykkes i form av symboler som plasserer henne og dermed gjør henne kulturelt igjenkjennelig. Og tilsvarende, en unggutt født i Somalia, bodd i Norge de siste fem årene, med det som innenfor psykologien blir betegnet ’lav sosioøkonomisk status’ – så er det ikke kun den sosiale og økonomiske statusen som får og blir gitt betydning, men sammenblandingen og den gjensidige påvirkningen av hans kjønn, alder, etnisitet, kultur og klasse.

29 Fra å være kjønn til å gjøre kjønn - et teoretisk skift
Processes of doing Forskyve fokus fra kjønn som noe som man er, mot kjønn som noe som man gjør Utrykket ’å gjøre kjønn’ brukes som et begrep for å understreke hvordan kjønn er noe som aktivt blir produsert i hverdagen (West og Zimmerman, 1987) Ut ifra en slik forståelse blir kjønn forstått, ikke som noe man er men noe man gjør. Situerende praksiser der hver enkelt gjør sitt kjønn. Fra passivitet, noe man er, til aktivitet, noe man gjør. GJØR gester, holdning, stemmeleie, hår, sminke, klær –kulturelle praksiser som gjør oss kulturelt gjenkjennelige som menn og kvinner, gutter og jenter.

30 Hvordan studere ’betydninger av kjønn’?
’Sosial deltagelse og utvikling i overgang fra år: ’vanlige’ og ’vanskelige’ utviklingsveier’ Professor Hanne Haavind, UiO Førsteamanuensis Liv Mette Gulbrandsen, HiO

31 32 barn fra samme skole på østlandsområdet
Sosial deltagelse og utvikling i overgang fra år: ’vanlige’ og ’vanskelige’ utviklingsveier 32 barn fra samme skole på østlandsområdet Halvparten av barna etnisk minoritetsbakgrunn Variert sosioøkonomisk bakgrunn

32 For jenter: Kjønn Alder Seksualitet

33 For gutter: Aktivitet (trening) Data
Få kjæreste (organisert av jentene)