Laste ned presentasjonen
1
Normalitet, avvik og funksjonshemning
SPED 1000
2
Vitenskap, modernitet og etikk
Eva Simonsen 4.9., og
3
Litteratur Askheim (2003) s Bliksrud, Hestmark og Rasmussen, bind IV Meyer og Sirnes (1999)s Morken (2006) s Dessuten anbefales: Kirkebæk,B. Simonsen, E. (1999) Etikk, genetikk og spesialpedagogikk. Oslo: Unipub. Kirkebæk, B. Simonsen, E. (2002) Handikaphistoriske temaer. I.: Befring, Tangen , R. (2002) Spesialpedagogikk. Oslo:Cappelen Seip, Anne-Lise (1994) Omsorg blir politikk. Kap.8. I: Veiene til velferdsstaten. Norsk sosialpolitikk Oslo: Gyldendal. Simonsen, E. (2000) Mennesket skapt i naturvitenskapens bilde. Kap. 2. Vitenskap og profesjonskamp – opplæring av åndssvake og døve i Norge Oslo:Unipub.
4
Velferdsstatens logikk:
Uten diagnose – ingen behandling
5
Normalitet og avvik Sosiologisk Antropologisk Kulturelt Historisk:
- ”normalitetens historie”
6
Begrepene Vitenskap: Vitenskapeliggjøring av menneskelig variasjon
uttrykt som normalitet og avvik
7
Begrepene fortsatt Modernitet: 1650 - ?
- en epoke i vestlig kultur preget av rasjonalitet og utviklingsoptimisme
8
Begrepene forts. Etikk: forestillinger om moral
realisering av moralske verdier regler for moralsk handling etablering av hierarkier for menneskelig verdi - menneskesyn
9
Struktur for forelesningene
4.september: Normalitet som vitenskapelig begrep i vestlig kultur Det 19.århundret: - Etablere standarder for det normale
10
Struktur forts. 10.september: Normalitetens gjennombrudd
Det 20.århundret: - klassifikasjon, sortering og behandling av det unormale
11
Struktur forts. 11.september: Normalitet i oppløsning?
Det 21.århundret: - mangfold, variasjon og inkludering?
12
Moderniteten Gjennombrudd for: opplysningsprosjektet
rasjonalitet/fornuft empiri teknologi fremskritt
13
Et nytt historiesyn Brudd med oppfatningen av verden som en
uforanderlig og gitt størrelse: utvikling og endring mennesket fikk en hånd på rattet
14
Førmoderne menneskesyn
Sykdom, fattigdom og funksjonshemning forstått i en religiøs ramme: som straff for synd som objekt for almisser og omsorg
15
Synet på barn Byttinger Utsatte barn Hittebarn
16
Fattigdom som hovedkategori for menneskelige problemer
Lite behov for kategorisering, sortering og differensiering
17
Modernitetens menneskesyn:
Et rasjonelt syn på hopen av fattige, syke og elendige mennesker: Observere Kvantifisere Eksperimentere
18
Mennesket og tiden det gode – i pakt med religionen
det dårlige – syndig tidslinjen – statisk
19
Bruddet det gode – i pakt en norm/standard
det dårlige - utenfor normen tidslinjen - utvikling fremover
20
En progressiv utvikling?
Sirnes (1999): Kritisk fortolkning av moderniteten som entydig progressiv Modernisering som disiplinering av skolen - og samfunnet
21
Empiri – ikke tro Hvordan danner mennesket seg forestillinger? Ideer?
Språk? Moral? Hvilken betydning har sansene?
22
Et spesialpedagogisk eksempel
Denis Diderot og synet på døves tegnspråk (1750)
23
Tegnspråkets styrke ”Hvordan forandres ikke vår forståelse ved hjelp av tegn!” ”Er ikke den mest livlige tale bare en etterligning av det som skjer!”
24
Denis Diderot forts. Tegnspråk som studieobjekt og for vitenskapelig eksperimentering: Hva styrer mennesket? - fornuften eller følelsene? Tegnspråket gir svar.
25
Normalitet som vitenskapelig fenomen
Naturen gir svaret Det observerbare og målbare oppfattes som naturgitt - og dermed absolutt og riktig
26
Standarder for normalitet på 1800-tallet
Rase Kjønn Klasse Alder Religion Kultur og språk Moral Forstand
27
Normenes grunnlag Moralsk høyverdig I pakt med naturen
Statistisk mest vanlig
28
Spesialpedagogisk normalitet 1800-tallet
Moral Forstand Språk
29
Vitenskapelig ordnet menneskehet
En biologisk og statistisk definisjon av normalitet
30
Biologi som norm Immanuel Kant og ”rasenes oppfinnelse” ( )
31
Rasenes”oppfinnelse”
Menneskeartens fire ”raser”: - den hvite - den negroide - den kalmukkiske-hunnerne - den hindustanske
32
Interessen for hodet Kraniemålinger
Frenologi (tolking av kraniemålingene) Fysiognomi (den fødte forbryter)
33
Kraniemålinger Paul Broca: ”Hjernens volum viser åndsevnene”
- Redskap for klassifisere hår- og hudfarge - Påviste talesenteret i venstre frontallapp
34
Frenologi Franz Gall, grunnla frenologien og tolket kraniemålingene:
Høy panne: metafysisk spekulasjon Bred form: lave drifter og kriminalitet
35
Fysiognomi Dyre- og menneskefysiognomier ”Uærlige” fysiognomier
Cesare Lombroso og den fødte forbryter
36
Fysisk antropologi i Norge
”Den nordiske rase” og ”de andre” ”Verdens største samling sameskjeletter”
37
Utviklingstenkningen
Degenerasjon Evolusjon Rekapitulasjon Atavisme
38
Morel og degenerativ arv 1857
1.gen: Mindre nervøse lidelser 2. gen: Alkoholisme, prostitusjon og vagabondering 3. gen: Kriminalitet og sinnssykdom 4. gen: Åndssvakhet, idioti og døvhet
39
Darwinisme og evolusjon (utviklingslæren)
Artenes opprinnelse (1859) Det naturlige utvalg (1871)
40
Rekapitulasjon Individet går gjennom menneskehetens utviklingshistorie
Barn og ”primitive” raser står lavest Er nærmest dyrene i utvikling
41
Tilbakeslag Atavisme: - tilbakeslag til tidligere utviklingstrinn
42
Et spesialpedagogisk eksempel 1867
Mongolisme Downs syndrom
43
John Langdon Down Åndssvake er som barn og primitive raser
De befinner seg på et lavt utviklingstrinn
44
John Langdon Down Inspirert av frenologi darwinisme (utviklingslære)
atavisme
45
Etnisk klassifikasjon av åndssvake
Mongolian Malay Ethiopian Aztec Causian
46
Det enkleste er linjal Farvel til fot, tommer og alen:
- innføring av det metriske system (1875)
47
Det enkleste er linjal forts.
Normalfordelingskurven Intelligenstesting
48
Personene bak: Johann C.F. Gauss og normalfordelingskurven
Carl Looft og intelligenstesting
49
Intelligenstesting Alfred Binet & Theodor Simon i Frankrike
50
Intelligenstesting i Norge
Carl Looft: ”psykiske variabler” ”psykiske utviklingsmangler”
51
”Utenfor regelen” ”Abnormbegrepet”
52
Inn i det 20.århundret: Sirnes (1999) Normalitet – en tom kategori
53
Avviket - og jakten på avvikeren
54
Etikk og etiske implikasjoner
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.