Fra et fangeperspektiv Forvaringsfange 03/43, Ila fengsel

Presentasjon om: "Fra et fangeperspektiv Forvaringsfange 03/43, Ila fengsel"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fra et fangeperspektiv Forvaringsfange 03/43, Ila fengsel
Fengsel og straff Idealer og realiteter Fra et fangeperspektiv Forvaringsfange 03/43, Ila fengsel Mål En gjennomgang av konkrete og strukturelle trekk ved fengselet og fengselsstraffen sett fra et fangeperspektiv (nedenfraperspektiv) En rød tråd: Sammenligning mellom idealer og realiteter (intensjoner og virkninger) Temaer Del 1: Fangene og fengselsstraffens innhold Del 2: strukturelle trekk og overordnede problemstillinger et forsøk på å svare på det store spørsmålet: Virker fengsel?

2 Hvem sitter i fengsel? Forskning viser at fangebefolkningen kjennetegnes ved akkumulasjon av velferdsproblemer: 72 % har minst to velferdsproblemer Liten eller ingen kontakt med nær familie 33 % har en alvorlig kronisk sykdom Bostedsproblemer og økonomiske problemer 40 % har foreldre med narkotikamisbruk 1 av 3 var under barnevernet før fylte 16 år Kun 1 av 3 hadde inntektsgivende arbeid før innsettelse Nær halvparten har kun fullført grunnskole eller mindre Over halvparten har et alvorlig rusproblem (Skardhamar, 2003; Friestad & Skog Hansen, 2004) Likevel: Fangebefolkningen er ingen homogen gruppe Det forskningen viser er at fangebefolkningen ikke er et representativt utvalg av befolkningen som helhet. Man ser en opphopning av marginaliserte individer sammenlignet med den samlede befolkningen. Endringer over tid: Tidligere: Fangebefolkningen kjennetegnet ved at den hovedsakelig bestod av arbeiderklassen. I dag: Fangebefolkningen kjennetegnes ved at den i stor grad består av mennesker som står utenfor arbeidslivet. Ingen homogen gruppe. Det betyr at det ikke finnes ett fangepersepktiv. Fangene behandles i litteraturen ofte som en gruppe, men i realiteten er det store individuelle forskjeller. Dette er også et problem med en del kriminologisk/rettssosiologisk forskning.

3 Ideologi og sammenheng
Det er en grunnleggende ideologisk sammenheng mellom samfunnets og fengselets funksjonsmåte. Markedsliberalismen preger også fengselet. ”Enhver er sin egen lykkes smed”. Ansvar individualiseres. I samfunnet er enhver ansvarlig for sin adferd. I fengselet er enhver ansvarlig for sin soning og resosialisering. I samfunnet. I rettssalen tas det utgangspunkt i at forbrytelsen skyldes et direkte utslag av den frie vilje. Man kan med rimelig ikke straffe en person dersom man mener at han ikke kunne valgt å handle annerledes. Påvirkning fra sosiale strukturer og materielle levekår tillegges stadig mindre vekt. I fengselet. Fengselet skal kun ”legge til rette for at fangen kan gjøre en egeninnsats”. Fengselet er en markedsplass der fangen kan ”kjøpe” privilegier og muligheter. Den som investerer får tilsvarende avkastning.”Valutaen” er ikke kroner og ører, men konformitet, underdanighet og ”korrekt” adferd.

4 Privilegiesystemet Grunnmuren i det norske fengselsvesenet.
Også kjent som ”progresjonssoning”, ”differensiert soning” eller ”individuell behandling”. Det er ikke mulig å forstå livet i fengsel uten å forstå privilegiesystemet. I praksis: Fangen vil oppnå stadig flere privilegier og muligheter etter hvert som han gjør seg fortjent til det.

5 Privilegiesystemet Løslatelse Prøveløslatelse Overgangsbolig
Åpent fengsel Lukket fengsel Varetekt Nivå 7 ”Halvåpen” avdeling Mulighet for frigang. Nivå 6 Ordinær avdeling Mulighet for permisjoner og samtlige tillitsjobber. Nivå 5 Mulighet for aktivitetsturer og et større utvalg av tillitsjobber. Nivå 4 Mulighet for sosiale fremstillinger og enkelte tillitsjobber. Nivå 3 Mulighet for ordinær sysselsetting, lufting, fellesskap og deltagelse på felles-/fritidsarrangementer. Nivå 2 Restriktiv avdeling Begrenset mulighet for ordinær sysselsetting, sosialt fellesskap og lufting. Ingen tilgang til felles-/fritidsarrangementer. Nivå 1 Isolasjonsavdeling (isolasjonsceller) Isolert lufting i ”bur”. Ingen mulighet for ordinær sysselsetting eller sosialt fellesskap. Til venstre: Den formelle ”progresjonsstigen” Til høyre: Progresjonsstigen i en lukket anstalt. OBS! Ingen formell inndeling, men erfaringsbasert.

6 Privilegiesystemet Forhold som gir progresjon: Rusfrihet
Samarbeid med vokterne Konformitet / tilpasning Programdeltagelse Stabilt oppmøte på skole/arbeid Aktiv erkjennelse av skyld Forhold som medfører regresjon/stagnasjon: Positive urinprøver Manglende samarbeid med vokterne Ordrenekt og arbeidsnekt Manglende programdeltagelse Verbal og/eller fysisk ”utagering” Påstander om egen uskyld Samarbeid med vokterne betyr i praksis; åpne seg for og betro seg til fangevokterne. Fanger kan også premieres for å angi medfanger. Manglende samarbeid tolkes som uttrykk for opposisjon. ”Utagering”. Som oftest verbale uttrykk for frustrasjon og misnøye. Tolkes som uttrykk for personlige avvik hos fangen. Påstander om egen uskyld. Fører til at fangen anklages for ikke å ha erkjent de faktiske forhold hvilket tolkes som manglende endringsvilje.

7 Privilegiesystemet Nødvendige egenskaper for å vinne frem i fengselsregimet: Rusfrihet Taktiske samarbeidsevner Høy grad av toleranse og tålmodighet God impulskontroll og evne til behovsutsettelse God skriftlig og muntlig fremstillingsevne Evne til å finne mening i en situasjon som oppleves som håpløs Dagens fengselssystem er urettferdig. Ikke fordi mennesker straffes for begåtte forbrytelser, men fordi innesperringens innhold, belastninger og varighet avgjøres på grunnlag av fangens evner og ikke hans behov. De nødvendige evnene er ujevnt fordelt. De er kanskje spesielt ujevnt fordelt i fangebefolkningen. Fengselsregimet er innsatsstyrt og ikke behovsstyrt. De bedrestilte og ressurssterke fangene vil takle fengselsoppholdet på en relativt grei måte og kanskje til og med oppnå positive gevinster (f.eks. gjennom skolegang). De svakeste vil imidlertid tape hele veien og selv få skylden for sine nederlag.

8 Privilegiesystemet Et klassesamfunn i miniatyr: Noen løftes frem mens andre holdes nede. De svakeste taper i alle ledd. Et maktmiddel for fengselsregimet: Den enkelte kontrolleres gjennom belønning og straff (splitt og hersk). En pervertert utgave av ”The American dream”: Det legges til grunn at alle har de samme muligheter, til tross for at ressurser og evner er meget ujevnt fordelt. Progresjonssoning er i strid med grunnleggende rettsprinsipper: Handlingen skal være avgjørende for staffens varighet og innhold (proporsjonalitetsprinsippet) I stedet blir varigheten og innholdet avgjort på grunnlag av individets innsats. Fangesolidariteten forvitrer. Få eller ingen tør å stå sammen når de frykter tap av individuelt opparbeidede goder.

9 En typisk dag i et lukket fengsel
07:00 Fangen låses ut av cellen 08:00.14:30 Aktivitetsplikt (arbeid, skole eller program) 15:00 Middag 16:00 Lufting i luftegården 18:00 Evt. trening eller lignende 20:40 Fangen låses inn på cellen Variasjoner fengsler imellom. Eksempelet er fra Ila fengsel.

10 Formelle tiltak PROGRAMVIRKSOMHET
Kriminalitetsrelaterte samtalegrupper/undervisningsgrupper med målsetning om å påvirke fangens adferd og holdninger og dermed redusere tilbakefall. Hovedsakelig basert på kognitiv adferdsteori. Fokus på læring av problemløsningsstrategier. To instruktører og 4-8 fanger. Gjennomføres som undervisningsleksjoner/forelesninger.

11 Programvirksomhet Problematiske sider:
Deltagelse gir progresjonsmessige goder. Frivillig tvang skaper ytre motivasjon. Instruktørene er fangevoktere. Vanskelig å etablere nødvendig tillitsrelasjon mellom instruktør og deltager. Vokterne er ikke terapeutisk utdannede men er kun gitt kortvarig opplæring. Manualbasert og teoretisk. Mangelfulle kognitive evner kan neppe sies å være en hovedårsak til kriminalitet. Selvlegitimerende ordning; Manglende deltagelse er et progresjonsmessig selvmord Det store antallet deltagere brukes som argument for å legitimere ordningen. Eksempel: Dobbeltrollen i praksis Fange X gikk i rusgruppe og hadde rusmidler på cellen Han ønsket å unngå å innta rusen, og ville derfor drøfte dilemmaet i gruppen Den ene instruktøren var vokter på hans avdeling og kunne få i oppdrag å utføre cellevisitasjon på hans celle Vokternes opplæring. Kurs på fengselsskolen. Tvilsomt at man skal kunne undervise i kognitiv psykologi etter et toukers kurs.

12 Programvirksomhet Virker program?
Det er ikke forsket på langtidsvirkninger eller gjennomført kontrollerte studier i Norge. Internasjonale metaundersøkelser viser i sum en viss positiv effekt, men resultatene er meget marginale. Kvalitative undersøkelser fra Norge viser at fanger i liten eller ingen grad opplever program som resosialiserende. Program virker derimot godt for fangevokterne som får nye arbeidsoppgaver og utfordringer. De fleste programmer er basert på utenlandsk (særlig nordamerikansk) forskning. Problemer med overførbarhet, kulturforskjeller etc. Enkelte studier har også vist at programmer har negativ påvirkning på tilbakefall. Det har siden 1990-tallet vært arbeidet med å utvikle fangevokterrollen. Dette for å øke yrkets prestisje og status.

13 Det tiltaket som av fangene utpekes som det mest konstruktive.
SKOLE/UTDANNING Driftes av skolevesenet med avdelinger i fengslene. Følger ordinære læreplaner. Det tiltaket som av fangene utpekes som det mest konstruktive. Foregår på en arena der man kan tre ut av fangerollen og inn i rollen som elev eller student. Lærerne har ingen vokterrolle overfor fangen. Utdanning gir en ”kapital” som verdsettes i samfunnet. De fleste tiltak i fengsel fokuserer på fangens negative sider (f.eks. rus, vold og andre avvik). Fangen behandles først og fremst som en kriminell og ikke som et meningsskapende subjekt. Skolen er kanskje den eneste arenaen der det fokuseres på fangens positive og menneskelige sider. Program vs. skole: I et program handler det om å bli kvitt noe negativt (antisosiale/prokriminelle holdninger, antisosial adferd) På skolen handler det om å tilføre noe positivt (kunnskap, ansvar, motivasjon og personlig vekst).

14 KONTAKTBETJENTORDNINGEN
Hver fange skal ha en fangevokter med et særskilt oppfølgingsansvar overfor den enkelte. Skal formelt være fangens talsperson overfor fengselssystemet. Kontaktbetjentens hovedoppgaver: Gi fangen informasjon Kartlegge fangens problemer, ressurser og behov Støtte og motivere fangen Hjelpe fangen med fremtidsplanlegging Være samtalepartner og rollemodell for fangen

15 Kontaktbetjentordningen
Problematiske sider: Kontaktbetjentens vokteroppgaver overfor fangen skaper alvorlige tillits- og relasjonsproblemer. I en konflikt mellom fangen og fengselet vil kontaktbetjenten være lojal overfor fengselet. Enhver fangevokters hovedoppgave er å sørge for at fangen forblir ufri. Kontaktbetjenten bedriver kroppsvisitasjon, urinprøver, cellevisitasjon og telefonavlytting overfor sine ”kontaktfanger”. Primæroppgavene til en kontaktbetjent er ikke kompatible med primæroppgavene til en fangevokter.

16 Kontroll og sikkerhet Fengselets overordnede prinsipp. Fengselsstraffens innhold er først og fremst kontroll og sikkerhet. Konstruktive tiltak må alltid vike dersom de kommer i konflikt med fengselets behov for ”ro, orden og sikkerhet”. Inngripende sikkerhetstiltak skaper frustrasjon og kan føre til nettopp uro, uorden og usikkerhet. ”Enhver fange tilbringer mer tid i en metalldetektor enn i et programrom” Frustrasjon kan føre til aggresjon. Ond sirkel: Et tiltak skaper frustrasjon i fangebefolkningen. Den økte frustrasjonen fører til ytterligere tiltak som igjen øker frustrasjonsnivået etc. Man risikerer å produsere det man i utgangspunktet ønsker å forebygge.

17 Kontroll og sikkerhet Statiske sikkerhetstiltak
Murer, gjerder, piggtråd, overvåkningskameraer, låste dører, metalldetektorer, håndjern, køller, skjold, gass etc. Særlig inngripende sikkerhetstiltak Kroppsvisitasjoner, urinprøver, spesialtoalett, reimseng, sikkerhetsceller, cellerazziaer, telefonavlytting, brevsensur etc. Dynamiske sikkerhetstiltak Relasjonelt basert kontroll: Fangevokterne skal ha sosialt samkvem med fangene for å samle inn informasjon om hva som foregår i fangebefolkningen. Organisatoriske sikkerhetstiltak Sikkerhet gjennom organisering og struktur av fengselshverdagen. Kroppsvisitasjoner (kle seg naken) før og etter hvert besøk, før og etter utganger, ved stikkprøvekontroller Spesialtoalett. Fangen tvinges til å avgi avføring i vokteres nærvær. Voktere går deretter manuelt igjennom avføringen. Brevsensur/telefonavlytting. I lukkede fengsler; alle brev gjennomleses av vokterne, alle telefonsamtaler avlyttes av vokterne (med unntak av advokatkommunikasjon) Organisatoriske tiltak. F.eks. at det skal være vakthold i alle lokaler der fangene befinner seg. Kan også være at fanger fra ulike avdelinger adskilles.

18 Kontroll og sikkerhet Fangens hverdag er totalkontrollert fra han står opp om morgenen til han legger seg om kvelden. Er det rimelig å forvente resosialisering og normalisering i en abnormal hverdag styrt av inngripende statisk, dynamisk og organisatorisk kontroll? En myte at fengslene er friere i dag enn tidligere. Tvert imot: Den nye straffegjennomføringsloven innebærer langt mer kontroll enn den gamle fengselsloven. Tidligere måtte fengselet dokumentere konkret mistanke for å iverksette en rekke kontrolltiltak (f.eks. urinprøver). I dag kreves ingen mistanke; tiltak kan iverksettes rutinemessig på ethvert sted til enhver tid. Bevegelsesfriheten i fengselet er langt mer begrenset i dag enn tidligere. F.eks. større grad av separasjon mellom ulike avdelinger. Tidligere kunne en fange besøke en medfange på en annen avdeling. I dag er noe slikt nær utenkelig.

19 Strukturelle trekk og overordnede problemstillinger
Del 2 Strukturelle trekk og overordnede problemstillinger

20 Byråkrati og detaljstyring
Fangens hverdag reguleres gjennom et kompleks av lover, forskrifter, retningslinjer, rundskriv og lokale instrukser. Det meste må omsøkes skriftlig, ofte gjennom standardiserte skjemaer. Fangen fratas kontroll over og ansvar for sin egen hverdag. ”Innsatte skal … gå i privat tøy til jobb, skifte til arbeidstøy i garderoben og ved arbeidsdagens slutt skifte til privat tøy. Det vil ikke bli tillatt å bringe med seg pålegg eller annet spiselig … Det er ikke tillatt å ta med seg aviser/tidsskrifter.” (Instruks 5.9.3, Ila fengsel) ”Dersom dere trenger papir kan dere ta med noen tørk til privat bruk, men det er ikke tillatt å ta hele ruller med inn på cellene. Hvis dette ikke lar seg ordne ser vi oss nødt til å låse inn rekvisita av ovennevnte art.” (Oppslag på avdeling, Ila fengsel)

21 Byråkrati og detaljstyring
Gode skrive- og leseferdigheter er nødvendige for å vinne frem i et byråkratisk system. Mange fanger sliter imidlertid med dysleksi. Mennesker med liten kontroll over sine omgivelser tror ikke at deres handlinger fører til ønskverdige resultater eller kan avverge ubehageligheter. De blir tillært hjelpeløse. Tillært hjelpeløshet og løslatelse: Fra en tilværelse preget av total kontroll og ytre detaljstyring skal fangen plutselig være selvhjulpen. Skrive- og leseferdigheter: En god del fanger er også fremmedspråklige; språkproblemer Den psykologiske hjelpeløsheten er mentalt invalidiserende og inntreffer når individet føler at situasjonen blir den samme uansett hva man selv foretar seg.

22 Rettigheter og rettssikkerhet
Fanger har få absolutte rettigheter: Goder som må fortjenes: Fremstillinger, permisjoner, aktivitetsturer, til dels løslatelse etc. Kan nektes med henvisning til ”manglende egeninnsats”. Relative rettigheter: Lufting, telefonering, brevveksling, besøk, sosialt samvær med medfanger, skolegang, fritidsaktiviteter (f.eks. trening) etc. Kan nektes med henvisning til sikkerhets- og/eller kapasitetsmessige hensyn. Goder som må fortjenes; gjennom privilegiesystemet Vedr. løslatelse. Tidligere ble de fleste nærmest automatisk løslatt etter 2/3 soning. I dag er automatikken fjernet og enhver må kvalifisere seg (fortjene) prøveløslatelse. Nye tall tyder på at godt over halvparten ikke blir prøveløslatt (altså soner over halvparten hele dommen).

23 Rettigheter og rettssikkerhet
Uten domstolsprøving kan fengselet ilegge fangen en rekke tilleggsstraffer i anstalten: Skriftlig advarsel Inndragning av dagpenger Inndragning av ”goder” (TV, PC, tillitsjobb, hobbyvirksomhet, handling hos fengselskjøpmannen) Permisjonsnekt Isolasjon (definert som ”utelukkelse fra fritidsfellesskapet” ettersom internasjonale bestemmelser avviser bruk av isolasjon som straff) Fengselet kan til enhver tid isolere en fange dersom man mener det er sannsynlig at fangen har begått en handling som kan føre til ovennevnte tilleggsstraffer. Isolasjon. Norge har gjentatte ganger blitt kritisert av internasjonale organer for omfattende bruk av isolasjon. Isolasjon bør kun brukes i akutte situasjoner der det er fare for liv og helse. I realiteten brukes isolasjon som straff. F.eks.: Det er ikke helt uvanlig at fanger isoleres for ordrenekt (f.eks. ved ikke å rydde cellen når han får beskjed om det). Selve isolasjonen kan iverksettes flere uker etter at ordrenekten skjedde. I slike situasjoner er det åpenbart ikke fare for liv og helse.

24 Rettigheter og rettssikkerhet
Hva gir grunnlag for tilleggsstraff? Formelt: ”Dersom innsatte forsettlig eller uaktsomt har brutt reglene for ro, orden og disiplin eller forutsetninger og vilkår fastsatt i eller i medhold av denne loven” (Straffegjennomføringsloven § 40, første ledd) Konkrete eksempler: Bruk av narkotika og/eller alkohol Skadeverk (ofte ”celleknusing” i frustrasjon) Ordrenekt (nekte å adlyde en fangevokters ordre) Ufin språkbruk Nekte å rydde/vaske cellen Nekte å avgi urinprøve Søke på ”ulovlige” ord på skolens internett ”Ulovlige” ord på internett. En ny problemstilling. I skolesammenheng kan fanger få tilgang til et meget begrenset internett (under streng overvåkning). Det er laget regler for hvilke søkeord som er lovlige og ulovlige. F.eks. ikke lov å søke på navn (f.eks. fanger, voktere). Frykt for at fangene får tilgang til vokternes facebookprofiler? Altså: En fange som drister seg til å skrive inn sitt eget navn i Googles søkefelt risikerer isolasjon!

25 Makt og motmakt Fengselstilværelsen er fundert på makt og maktutøvelse: Fangen fratas sin frihet og vokterens hovedoppgave er å sørge for at fangen forblir ufri. ”Det som først og fremst skjer i et fengsel er utøvelse av makt og motmakt”. Maktfordelingsprinsippet er tilsidesatt: Fengselet har trekk av både utøvende, lovgivende og dømmende makt overfor fangen. Tilsidesatt maktfordelingsprinsipp. Lovgivende: Fengselet må følge lov fastsatt av stortinget, men kan selv lage en rekke lokale regler og instrukser som fangene må følge. Utøvende: Fengselet håndhever og iverksetter de regler de selv har laget. Dømmende: Fengselet etterforsker og sanksjonerer fangene dersom de forbryter seg mot de reglene fengselet selv har laget.

26 Vokternes makt Belønnings- og sanksjoneringsbasert:
Belønning og straff gjennom privilegiesystemet Straff gjennom tilleggsstraffer Asymmetrisk bytteforhold: Vokteren kontrollerer forhold som er av betydning for fangen. Fangen kontrollerer få eller ingen forhold som er av betydning for vokteren. Definisjonsbasert: Makt til å definere virkeligheten, særlig gjennom språklige virkemidler. Påvirker opinionen og gir fengselet handlingsrom. ”kriminalomsorg” eller ”fengselsvesen”? ”innsatt” eller ”fange”? ”fengselsbetjent” eller ”fangevokter”? ”rom” eller ”celle”? ”utelukkelse fra fritidsfellesskapet” eller ”isolasjon”? I belønnings- og sanksjoneringsmakten ligger også vokternes informasjonsmakt (kontroll over hvilken informasjon fangene gis blir avgjørende for i hvilken grad fangene er i stand til å fremme sine rettigheter). Også makt over hvilken informasjon som dokumenteres/journalføres og dermed blir en del av (det fremtidige) beslutningsgrunnlaget omkring den enkelte. Definisjonsmakten; mer indirekte og handler primært om kontroll over hvilket virkelighetsbilde som formidles overfor verden utenfor. Presentasjonen av nye Halden fengsel et godt eksempel.

27 Fangenes motmakt Kollektiv motmakt Direkte konfrontasjon
Angrep på fengselets ro, orden og sikkerhet Streiker, fangeopprør, nekte å la seg låse inn etc. Virker dårlig. Regimet er godt rustet for å møte aksjoner. Indirekte konfrontasjon Kollektiv motstand mot fengselets formelle tiltak Kan virke. Ingen regler brytes direkte. Eksempel: Direkte konfrontasjon Oslo fengsel: Fangene demonstrerte mot forkortet lufting ved å nekte å forlate luftegården (sitt-ned-aksjon). Fengselet avventer til fangene gir opp og går inn. Resultat: Samtlige isoleres for ordrenekt og ingen endringer i luftetiden. Motstand mot formelle tiltak kan fungere fordi den angriper fengselets prestisje; fengselet ønsker å vise til at ”systemet fungerer”. Det moderne fengselet er mer avhengig av fangene enn tidligere. Nær samtlige av formelle tiltak kan ikke fungere uten fangenes bidrag. Boikotte program: Instruktørene står uten noe å gjøre og fengselet må gjennomføre et visst antall programsamlinger for å få økonomiske midler. Fangene er ikke formelt forpliktet til å delta i program. Eksempel: Indirekte konfrontasjon Ila fengsel: Fengselet har fått aktivitetsbygg og ønsker at flest mulig fanger benytter dette. Den vanlige motivasjonen: De som ikke trener blir isolert. Fangene bestemte seg kollektivt for ikke å benytte bygget inntil regelen om innlåsning oppheves. Ingen regler ble brutt (ingen er pålagt å trene). Resultat: Regelen ble opphevet ca. to uker senere og er fremdeles opphevet 7 år senere.

28 Direkte konfrontasjon
Fangenes motmakt Individuell motmakt Direkte konfrontasjon Skape uro, uorden og usikkerhet Arbeidsnekt, ordrenekt, urinprøvenekt etc. Virker dårlig. Individet defineres som problemfange og sanksjoneres. Indirekte konfrontasjon Skrive klager Ikke søke slik at fengselet ikke får mulighet til å avslå Reagere uforutsigbart Selvaktivering: Skape mening i en relativt meningsløs tilværelse Kan virke (særlig selvaktivering). Øker selvfølelse og motvirker tillært hjelpeløshet Klageskriving. Handler ikke alltid om å få medhold i en sak, men rett og slett om å bevare egen verdighet ved å få gitt uttrykk for at man ikke finner seg i den behandlingen man får. Ikke søke. Gjør at fengselet føler at de mister sitt maktgrunnlag: Belønnings- og sanksjoneringsmakten nøytraliseres når fangen ikke gir uttrykk for å ønske soningsprogresjon. Reagere uforutsigbart. Fengselet har klare oppfatninger om hvordan en fange bør og skal reagere i en gitt situasjon. Fangen skaper forvirring for fengselet dersom han reagerer på en måte som fengselet ikke forventer (f.eks. reagere positivt eller likegyldig på et avslag). Selvaktivering. En motmaktstrategi fordi det handler om å motvirke fengselets forsøk på å kontrollere og underkue fangen: Fangen viser at fengselet ikke er i stand til å frata ham hans autonomi. F.eks. aktivere seg selv gjennom skolegang og konstruktive fritidssysler. Selvaktiverte fanger kan oppleves som en trussel fordi de er vanskelige å kontrollere. Store individuelle variasjoner med hensyn til motmaktstrategier. To vanlige utviklingsmønstre: 1) Fra opposisjon til gradvis økende konformitet og apati Dette premieres: ”Fangen tilpasser seg og viser positiv endring” 2) Fra konformitet til gradvis økende opposisjon Dette sanksjoneres: ”Fangen viser negativ utvikling”

29 Straff vs. behandling Dagens system er en blanding av straff og behandling. To ideologiske motsetninger blandes sammen. Intrarollekonflikt oppstår når fangevokteren skal være både vokter og hjelper. Vokterrollen: Kontroll og sikkerhet (Kropps)visitering, urinprøvetaking, vakthold, avhør, telefonavlytting, journalføring/overvåkning etc. Hjelperrollen: Empati, omsorg og medmenneskelighet Fremtidsplanlegging, samtalevirksomhet, programvirksomhet etc. Straff: Fortidsrettet, straffer adferd som har blitt utført Behandling: Fremtidsrettet; behandling for å gjøre frisk Straff: Handlingen i fokus. Behandling: Individet i fokus. Straff: Interessekonflikt; vokteren og fangen har motstridende interesser Behandling: Interessefellesskap; behandler og pasient har felles interesse (pasienten skal gjøres frisk) Straff: Spørsmålet om skyld i fokus. Behandling: Skyldspørsmålet irrelevant.

30 Straff vs. behandling Konsekvenser:
Resosialisering vanskeliggjøres (formelle tiltak fungerer dårlig grunnet relasjonsproblemer) Skaper en belastende soningssituasjon for fangene Skaper en belastende arbeidssituasjon for vokterne Stort sprik mellom idealer og realiteter: Det forventes tillit og nærhet i en sosial struktur som fremdyrker avstand og mistillit. Fengselet krever at fangen skal samarbeide med og betro seg til de samme vokterne som tvinger dem til kroppsvisitasjon/stripping, urinprøver etc. Dette gjør det urealistisk å forvente at vokteren skal fungere som en positiv rollemodell og bli en reell støttespiller for fangen.

31 Straff vs. behandling «Per» hadde avlagt positiv urinprøve. Dagen etter at prøvesvaret forelå, ble han beordret av sin kontaktbetjent til å avlegge en ny urinprøve i hans påsyn. Etter at prøven var avlevert ble «Per» tatt inn til avhør av kontaktbetjenten vedrørende den første prøven. Senere samme dag fikk «Per» besøk av sin familie, og blir både før og etter besøket utsatt for kroppsvisitasjon av kontaktbetjenten. Etter avsluttet besøk, kommer kontaktbetjenten inn på «Per» sin celle og spør om de skal skrive fremtidsplan sammen. «Per» avviser kontaktbetjenten skarpt. Kontaktbetjenten svarer med å rapportere hendelsen og «Per» straffes for å ha utvist ”uakseptabel adferd”. Motsetningsforholdet mellom de to tilspisses over tid og «Per» opplever stagnasjon i sin soningsprogresjon da fengselet mener han ”ikke har vilje til å samarbeide med personalet”. Et eksempel fra virkeligheten som illustrerer dobbeltrolleproblematikken og dens konsekvenser.

32 Fengselsstraffens belastninger
”Norske fengsler er som hoteller og feriekolonier. Samfunnet syr puter under armene på de kriminelle.” Materiell standard brukes ofte som argument for at straffene er for milde. Belastningene ved et fengselsopphold er i stor grad skjulte for allmennheten. Dette gjør at: Det er vanskelig å kommunisere belastningene til mennesker som ikke selv har opplevd fangenskap. Straffen kan utad virke mild når belastningene ikke er åpenbare. Fangenes livskvalitet er i liten grad forbundet med fengselets materielle standard. Materielle forhold må ikke forveksles med subjektiv velvære. Når noen spør oss om hvordan det går med et nært familiemedlem, er det fullstendig unaturlig å svare at personen har det bra fordi han/hun har tilgang til TV og tre måltider om dagen. Det er uansett ikke riktig at alle fanger har et eget flisbelagt bad med varmekabler. Ila fengsel: 12 mann må dele to toaletter og to muggrråtne dusjer.

33 Fengselsstraffens belastninger
Ensomhet og stimuliberøvelse Uforutsigbarhet Tap av sosial kontakt med familie og venner Tap av bevegelsesfrihet Tap av autonomi og ansvar Tap av identitet og tilhørighet Tap av privatliv Tap av romantiske og seksuelle relasjoner Stigmatisering, stempling og tillitstap Påtvunget sosial interaksjon (med voktere og medfanger) Et liv i konfliktfylte motsetninger Motsetninger i fangebefolkningen og motsetninger mellom fanger og voktere Anger og skyld Psykologiske og eksistensielle belastninger Ødeleggende for mestringstro og selvfølelse I SUM: I stor grad tap av de ressurser, muligheter og kvaliteter som definerer selve mennesket som sosialt vesen. Ensomhet. Enhver fange tilbringer ca. halvparten av soningen alene innelåst på cellen. Dette gjelder alle; de som er ilagt isolasjon er alene på cellen minst 23 timer i døgnet. Stimuliberøvelse. Fangens liv preges av rutiner og han møter sjelden på nye stimuli og nye situasjoner; hverdagen blir automatisert. Uforutsigbarhet. Fangen vet ikke når han skal løslates og har liten kontroll over sin fremtid. Særlig ved tidsubestemte straffer. Sosial kontakt. Fangen har meget begrensede kontaktmuligheter. Maksimum 20 minutter telefon pr. uke og ett besøk i uken i et lukket besøksrom. En unormal form for kontakt, særlig problematisk ift. barn. Identitet/tilhørighet. Rolleberøvelse. En symbolsk transformasjon fra navn til nummer. Fangen mister sin tidligere identitet og tilhørighet og trer inn i fangerollen. For mange en eksistensiell krise. Privatliv. Fangen er under kontinuerlig overvåkning, telefonsamtaler avlyttes, personlige brev gjennomleses, alle private eiendeler kan kontrolleres til enhver tid. Fangen kan ikke trekke seg tilbake fra fengslingssituasjonen. Tillitstap. Mistenkeliggjøring; I fengsel er alle mistenkte inntil det motsatte er bevist, og også da! Kontinuerlige kroppsvisitasjoner, cellerazziaer, urinprøver etc. sender et signal til fangen om at han ikke er tillitsverdig. Påtvunget sosial interaksjon. Fangen tvinges til å bo tett sammen med mennesker han selv ikke velger. Han tvinges også til å ha sosialt samkvem med voktere som er lønnet for å holde ham i fangenskap. Anger/skyld. Mange fanger sliter psykologisk med det de har gjort; mange gir uttrykk for at å leve med det man har gjort er den verste straffen. Fangen har imidlertid få fortrolige han kan betro seg til og bearbeide tankene med; det oppleves ofte som vanskelig å snakke med medfanger, og vokterne er vanskelige å stole på pga. deres kontrollrolle.

34 Fengselsstraffens belastninger
Holmes & Rahe (1967): De ti mest stressende hendelser som kan oppstå i livet: Ektefelles død Skilsmisse Separasjon fra ektefelle Fengselsopphold Dødsfall i nær familie Alvorlig personlig skade eller sykdom Ekteskap Oppsigelse fra jobb Ekteskapelig forsoning med partner Pensjonering fra arbeidslivet Det er verd å merke seg at stressforskning viser at et fengselsopphold er mer belastende enn dødsfall i nær familie og alvorlig personlig skade eller sykdom.

35 Fengselsstraffens belastninger
Selvmord skjer i fengslene hvert år. Enkelte fanger behandles psykoterapeutisk for de belastninger selve fengselsoppholdet påfører. Enkelte langtidsfanger er diagnostisert med posttraumatisk stresslidelse som følge av fengselsoppholdet. Poenget er ikke at man må synes synd på fangene. Hvorvidt belastningene er ”fortjent” eller ikke, er et verdispørsmål. Poenget er: Straffen er belastende og fengsel kan ikke på noen måte forveksles med hoteller og feriekolonier.

36 Virker fengsel? Hvis målet er sosial renovasjon:
Til dels ja: Rømninger/svikt ligger på et promillenivå. Hvis målet er gjengjeldelse: Til dels ja: Fanger gir uttrykk for at straffen er meget belastende. Hvis målet er resosialisering: Sannsynligvis nei: Resosialisering forutsetter at fangen psykologisk og eksistensielt blir noe annet og mer enn forbrytelsen. Fengselet konsoliderer imidlertid krenkelsen. Fengselet med sitt fokus på makt, kontroll og detaljstyring er neppe i stand til å danne grunnlag for vellykket resosialisering. En tilpasning til livet i fengsel er samtidig en mistilpasning til livet i samfunnet. Større sannsynlighet for desosialisering enn resosialisering. Rømninger/svikt; 2007: Til sammen fanger, 3 rømningstilfeller. 2007: permisjoner, 69 uteblivelser (0,2 %). Kilde: Fengselsvesenets egen statistikk ( En stor andel av disse uteblivelsene er ikke rømning i tradisjonell forstand, men forsinket tilbakekomst grunnet bussforsinkelser etc. Vedr. resosialisering. Fangen konfronteres med sin forbrytelse hver eneste dag. Formelle tiltak fokuserer på hans negative sider. Hele tiden et fokus på at fangen må minnes på det han har gjort slik at han kan ”gripe fatt i sitt kriminelle adferdsmønster”. Fare for selvoppfyllende profetier: Mennesker er sosiale dyr og definerer oss selv i stor grad ut fra hvordan vi blir vurdert og behandlet av andre. Fangen som i alle sammenhenger behandles som en forbryter vil selv kunne internalisere forbryterbildet i sin identitet. Det finnes forskning som viser at fanger som ikke tilpasser seg fengselet klarer seg bedre etter løslatelse. Hypotese; ved ikke å tilpasse seg fengselet beholder man sin opprinnelige identitet.