Introduksjonsordningen

Presentasjon om: "Introduksjonsordningen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Introduksjonsordningen
Nina Hjertø Ingebrigtsen KS Myndighetskontakt

2 Bakgrunn for introduksjonsloven
Lov om Sosiale tjenester ikke tilpasset flyktninger Mange forble i sosialsystemet Ulike offentlige utredninger og 26 prosjektkommunenes ( ) positive resultater Introduksjonsordningen ble lovfestet i Odelstinger 4. juni 2003 Loven trådte i kraft 1. september 2004

3 Rundskriv H-20/05 Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven)

4 § 1. Lovens formål Styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv og deres økonomiske selvstendighet

5 § 2. Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram
Gjelder for nyankomne utledninger mellom år som har behov for grunnleggende kvalifisering – som har fått: Asyl Overføringsflyktninger Familiemedlemmer til ovennevnte Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder bare personer som er bosatt i kommunene i henhold til særskilt avtale mellom utledningsmyndighetene og kommuen

6 § 3. Kommunens ansvar for introduksjonsprogram
Kommunene skal så snart som mulig og innen 3 mnd etter bosetting tilrettelegge introduksjonsprogram Kommunens plikt gjelder ikke personer som har avbrutt eller avvist deltakelse i programmet Kommunen kan tilby introduksjonsprogram til nyankomne over 55 år

7 Rundskriv A-27 2007: Samarbeid mellom kommune og NAV om introduksjonsordningen
Oppdatering pga den nye loven om arbeids- og velferdsforvaltningen trådte i kraft 1. juli 2006. Sikre en klar ansvarsdeling, unngå dobbeltarbeid og bidra til et målrettet introduksjonsprogram Kan enten gjøres gjennom en særskilt samarbeidsavtale som er regulerte i Rundskrivet eller at tilsvarende innarbeides i samarbeidsavtalen om NAV-kontoret.

8 § 4. Introduksjonsprogrammet
Gi grunnleggende ferdigheter i norsk Gi grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv Forberede for deltakelse i yrkeslivet

9 Fort § 4. Introduksjonsprogrammet
Programmet skal være helårig og på full tid: 30-37,5 timer per uke Arbeidslivets rytme Programmet skal minst innholde: - norskopplæring - samfunnsfag - tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet

10 § 5. Programmet varighet Programmet kan vare inntil 2 år, med tillegg av godkjent permisjon Når særlige grunner taler for det, kan programmet vare inntil 3 år

11 § 6. Individuell plan Det skal utarbeides en individuell plan for den som skal delta i introduksjonsprogram Den skal utformes på bakgrunn av en kartlegging av vedkommendes opplæringsbehov og hvilke tiltak en kan nyttiggjøre seg Planen skal utarbeids i samråd med vedkommende Planen skal tas opp til ny vurdering med jevne mellomrom og ved vesentlige endringer i vedkommendes livssituasjon

12 § 7. Stans av introduksjonsordningen
Kommunen kan stanse ordningen til den enkelte, dersom det er saklig begrunnet i den enkeltes forhold, herunder om deltakeren har tilbud om høvelig arbeid

13 § 8. Rett til introduksjonsstønad
For den tid en person deltar i programmet, har vedkommende krav på introduksjonsstønad For deltakelse i program er stønaden på årsbasis lik 2 G Pr 1. mai 08: kr pr år – skattepliktig! Deltakere under 25 år mottar 2/3 stønad

14 § 9. Beregning Stønaden per mnd utgjøre 1/12 stønad på årsbasis
Stønaden per dag utgjør 1/30 av månedsstønaden Stønaden per time utgjør 1/1850 av stønaden på årsbasis

15 § 10. Fravær Ved fravær som ikke skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner, og som det ikke er gitt tillatelse til, reduseres stønaden tilsvarende. Departementet har fastsatt nærmere beskrivelse av dette

16 § 11. Egne midler Stønaden reduseres ikke på grunn av inntekter av egen eller andres virksomhet eller som følge av formue Stønaden reduseres heller ikke på grunn av mottatt barnebidrag I den grad lønnet arbeid inngår i programmet, reduseres stønaden den tid arbeidet tar

17 § 12. Samordning med andre offentlige ytelser
Introduksjonsstønaden reduseres i den utstrekning vedkommende har rett til dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger, fødselspenger eller rehabiliteringspenger – og retten til disse ytelsene er opparbeidet før vedkommende starter i introduksjonsprog. Stønaden reduseres tilsvarende for uførepensjon eller attføringspenger vedkommende mottar Dersom vedkommende som en del av introduksjonsprogrammet deltar i opplæring som utløser stønad til livsopphold fra NAV, tilfaller stønadene kommunen

18 § 13. Utbetaling Utbetaling skjer etterskuddsvis på grunnlag av registrert frammøte. Kommunen beslutter hvordan og til hvilke tidspunkter utbetalingen skal skje

19 § 14. Trekk i framtidig utbetalinger
Dersom vedkommende har fått utbetalt høyere stønad enn det han eller hun har krav på, kan det overskytende trekkes i framtidig stønad

20 § 15. Uriktige opplysninger
Ved grov uaktsomhet mht uriktige opplysninger eller fortielse av opplysninger, kan det vedtas at stønaden betales tilbake

21 § 16. Refusjons i ytelser fra folketrygden
Dersom en mottaker av introduksjonsstønaden med tilbakevirkning får innvilget ytelser som nevnt i § 12, kan kommunen kreve hel eller delvis refusjon i det beløp som skal etterbetales, til dekning av sine utlegg til samme formål og for samme tidsrom

22 § 17. Rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap
Rett og plikt til deltakelse i gratis opplæring i norsk og samf.kunnsk i til sammen 300 timer gjelder alle utlendinger mellom år som har fått: a. Oppholds- eller arbeidstillatelse etter utlendingsloven som danner gr.lag for bosettingstillatelse b. Kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon Utlending mellom år med oppholdsgrunnlag i a eller b har rett, men ikke plikt til å delta i opplæring

23 Forts § 17. Rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap

24 § 18. Kommunens ansvar for opplæring i norsk og samfunnsfag
Kommunen skal så snart som mulig og innen tre mnd etter at krav eller søknad deltakelse blir framsatt, sørge for opplæring i norsk og samf.kunnskap.

25 § 19. Gjennomføring av opplæring i norsk og samfunnsfag
Det skal utarbeides en individuell plan for den som skal delta i opplæring i norsk og sam.kunnskap. § 6 gjelder tilsvarende. Kommunen kan stanse opplæringen for den enkelte dersom det er saklig begrunnet i den enkeltes forhold Ved gjennomført eller avbrutt opplæring skal det utstedes et deltakerbevis.

26 § 20. Foreskrifter Departementet kan ved foreskrift gi nærmere bestemmelser til utfylling og gjennomføring av kapittelet her, herunder bestemmelser om målene for opplæringen og om fravær og permisjon

27 § 21. Forholdet til forvaltningsloven
Som enkeltvedtak etter denne lov regnes avgjørelser om Tildeling av introduksjonsprogram, introduksjonsstønad og opplæring i norsk og samfunnskunnskap Vesenlige endringer av individuell plan Stansing av introduksjonsprogrammet eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap for den enkelte Permisjon Trekk i introduksjonsstønaden med 50 prosent eller mer av en enkelt utbetaling, og som minst til tilsvarer 1/12 av folketrygdens grunnbeløp

28 § 22. Klage Enkeltvedtak truffet etter denne loven kan påklages fylkesmannen. Fylkesmannen kan prøve alle sider av vedtaket. Når det gjelder prøvingen av det frie skjønn, kan fylkesmannen likevel bare endre vedtaket når skjønnet er åpenbart urimelig.

29 § 23. Innhenting av opplysninger
Opplysninger skal så langt som mulig innhentes i samarbeid med deltakeren eller slik at deltakeren har kjennskap til innhentingen.

30 § 24. Opplysningsplikt til barneverntjenesten
Uten hinder av taushetsplikt skal personellet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller at det foreligger andre former for omsorgssvikt

31 DOKUMENTASJON - ERFARINGER FRA KOMMUNENE…
1997: ”Virker tvang? Erfaringer med bruk av økonomisk sanksjonering i integreringsprogram for flyktninger” (Fafo) 2002: ”Fra sosialhjelp til lønnet kvalifisering. Resultater fra forsøk med heldags introduksjonsprogram for flyktninger” (Fafo) 2004: ”Hvordan gikk det etterpå? En oppfølging av tidligere deltakere i forsøk med introduksjonsprogram” (Fafo) 2005: ” De vil nok det samme. Samarbeid mellom flyktningtjenesten og lokale Aetat om introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere (Fafo)

32 fort. DOKUMENTASJON – ERFARINGER FRA KOMMUNENE….
2007: Med rett til å lære og plikt til å delta – en evaluering av introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger og innvandrere (Fafo) I tilegg har UDI/IMDI fulgt forsøksordningen og kommunenes implementerting av introd.ordningen tett gjennom undersøkelser og rapporteringer.

33 Erfaringer fra kommunene… Lovforslaget intensjoner
Styrke mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv: JA Økonomisk selvstendighet: NEI! - mange avhengig av supplerende sosialhjelp - kommunale variasjoner mht deltakernes inntekstsituasjon

34 Erfaringer fra kommunene… Helårig og full tid
For de fleste deltakerne består en stor del av introduksjonsprogrammet av ordinær norskundervisning Ca 85 % kommunene rapporterer at de har meget eller ganske god måloppnåelse når det gjelder heldagsprogram. Det tredje året? Høst, sommer og vinterferie vs lærernes arbeidstidsavtale

35 Erfaringer fra kommunene… Programmets innhold
Kvaliteten varierende Utfordrende å skape et individuelt tilrettelagt program for alle deltakerne Bredden i tiltaksvifta

36 ”Kvalifiserende”? Er det kvalifiserende å gå i korøvelse?
Eller skal programmet primært være rettet mot arbeid og utdanning?

37 Erfaringer fra kommunene…… Norskopplæringa
80 % av kommunene tilbyr et eget undervisningsopplegg for analfabeter 40 % tilbyr eget undervisningsopplegg for de med høy utdanning Ca 9 av 10 består muntlig prøve, mens ca 50 % består skriftlige Potensial å øke den bestått-andelen Etterutdanningskurs for lærer

38 Har du i ditt arbeid med intro
Har du i ditt arbeid med intro.ordningen tilstrekkelig tilgang til følgende ressurser? Kilde:programrådgivere (Fafo 2007) Tolketjenester 90% Inf. om progresjon for den enkelte deltaker i norskoppl 87% Tilpasset norskundervisning for personer med lav eller ingen utdanning/analfabeter 79% Tilpasset norskundervisning for personer med høyere utdanning 54% Hjelp til å finne/tilgang til relevant språkpraksisplasser 65% Hjelp til å finne/tilgang til relevant arbeidspraksisplasser 61% Tilbud om barnepass 57% Juridisk bistand til tolkning av lovgivningen 37% Behandlingsmuligheter for traumatiserte flyktninger 36% N 307

39 Erfaringer fra kommunene…. Individuell plan
Utarbeides for de fleste deltakerne, men ulik kvalitet Hva mener kommunene er en god individuell plan?

40 Erfaringer fra kommunene…. Programrådgiverrollen
Nær halvparten av programrådgiverne opplever at arbeidsbyrden er for stor Hvor mange deltakere per programrådgiver?? Hva ligger i begrepet ”helhetlig ansvar”? Generalist eller spesialist? Veiledningsmetodikk og rollen som programrådgiver står høyest på lista over ønsket om faglig påfyll (Fafo, 2007)

41 Erfaringer fra kommunene… Introduksjonsstønaden
Er introduksjonsstønaden lik for alle? Supplerende sosialhjelp – hvilket omfang? Kommunale variasjoner!

42 Erfaringer fra kommunene….. Helseperspektivet
Kommunene opplever at det er vanskelig å tilpasse programmet til deltakere med helseproblemer Behov for å etablere et samarbeid lokalt med helsetjenesten Sykefravær og samarbeid med fastleger Legeerklæring vs sykmelding

43 Erfaringer fra kommunene…. Kvinner
Utfordringer knyttet til: oppstart i programmet Progresjonen Arbeidsmarkedsstatus

44 Erfaringer fra kommunene… Vedtak – klager til Fylkesmannen
I hovedsak få klager Klagene gjelder i hovedsak stans i program og forhold knyttet til introduksjonsstønad Få klager knyttet til kvaliteten på opplæringstilbudet

45 Oppfølging etter endt program
Sviktende i følge Fafo-evalueringen fra 2007 Er NAV løsningen?

46 Er arbeidet med introduksjonsprogrammet vellykket?
Flere kommer i arbeid eller videre utdanning Positive endringer i organisering og arbeidsmetoder. Jobber mer systematisk, samarbeidsrelasjonene har blitt bedre og oppfølgingen er tettere Deltakernes holdninger har blitt endret. De bevisstgjøres med hensyn til rettigheter og plikter. Deres selvstendighet ivaretas. De er mer aktive. De trives i følge programrådgiverne

47 Fungerer det? Det går i alle fall i riktig retning – men integreringen tar lang tid og er komplisert og utfordrende. I 2008 var sysselsettingen høyere og arbeidsledigheten for innvandrere på et historisk lavt nivå. Resultater for 2009? For å lykkes i integreringsarbeidet, trenger vi innvandrernes stemme. Deltakerperspektivet bør ivaretas. Lite forskning på deltakernes opplevelse av introduksjonsordningen Men også befolkningens holdninger og velvilje er sentrale for at integreringsarbeidet skal lykkes!

48 TAKK FOR MEG!!