Har det noen hensikt å planlegge?

Presentasjon om: "Har det noen hensikt å planlegge?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Har det noen hensikt å planlegge?

2 Globalisering Handlingsrom for lokal planlegging Nasjonal politikk

3 Lovgrunnlaget Plan- og bygningslovens §20 om kommune-planlegging
Kommunelovens §44 om økonomiplan

4 Pbl §20-1 Langsiktig del Kortsiktig del
Mål for utviklingen av kommunen og retningslinjer for sektorenes planlegging Arealdel Kortsiktig del Samordnet handlingsprogram for sektorenes virksomhet de nærmeste år Minst en gang i løpet av hver valgperiode skal kommunestyret vurdere kommuneplanen samlet, herunder om det er nødvendig å foreta endringer i den.

5 Kommunelovens §44 Kommunestyret skal vedta rullerende økonomiplan en gang i året. Planen skal omfatte minst de fire neste budsjettår Planen skal omfatte hele virksomheten, være realistisk og oversiktlig Planen skal være i balanse for hvert enkelt år (§60b)

6 Planstatus Samfunnsdel Arealdel Økonomiplan
Levanger - kommuneplan (Levanger – triveligst i Trøndelag) vedtatt Verdal - ikke funnet i fylkesmannens arkiv… Arealdel Levanger – Verdal – (nb! ikke holdbare bestemmelser ifht spredt utbygging) Økonomiplan OK

7 Kommuneplanens samfunnsdel GPP eller utviklingsverktøy?

8 Visjon trøndersk landbruk
livsglede og verdiskaping ?! Tenkeloft Trøndersk Landbruk

9 Deltakere på Tenkeloftet
Fylkesmannens landbruksavdeling, S-T og N-T Fylkeskommunen, S-T og N-T Bondelaget, S-T og N-T Bonde- og småbrukarlaget, N-T og S-T Stortings- og fylkespolitikere, S-T og N-T Norsk senter for bygdeforskning Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Gilde Bøndernes Salgslag Tine Midt-Norge SND N-T og S-T SpareBank 1 Midt-Norge ?! Tenkeloft Trøndersk Landbruk

10 Utvikling Trøndersk Landbruk
VISJON Trøndersk landbruk livsglede og verdiskaping HOVEDMÅL 2015 Et gladere og mer motivert landbruksmiljø Økt verdiskapning av landbrukets samlede ressurser Utvikle landskap, kultur og identitet som øker bolyst Styrking av konkurransekraften Sterke sider Svake sider Godt produksjonsmiljø Store jord, skog og utmarksressurser Relativt store bruk Sterk stilling i opinion og politisk miljø Solid tradisjon og væremåte Produksjon av kvalitetsråvarer Sterke foredlingsbedrifter Svak økonomi og kapitalbase Sårbar for endringer i rammebet. Stort investeringsbehov Lite koordinert veiledningsapparat Varierende kompetansenivå Lite mulighetsorientert Lite risikovillig STRATEGI Øke andel av volumproduksjonen Øke mangfold og omfang av produkter, tjenester og produksjonsmåter Videreutvikle trøndersk matkultur Satse på kompetansehevning og bedriftsutvikling Utvikle allianser, nettverk og arbeidsfellesskap Muligheter Trusler Nye næringer og mangfold Økt verdiskaping av mat og fiber Kulturlandskapet som ressurs Øke andel av volumproduksjonen Mer samarbeidstiltak Styrke kompetansen og motivasjonen Nyskapingspotensialer hos kvinner Billigere drifts- og bygningsløsninger Utnytte gitte konsesjonsgrenser Nedbygging grensevern Reduksjon pris/budsjettstøtte Svekket produksjonsmiljø Redusert politisk støtte Taper markedsandeler Bortfall av fraktutjevning Lav avvirkning i skogbruket ”Vente og se” - holdning STRATEGISKE TILTAK ?! Tenkeloft Trøndersk Landbruk

11 Kommuneplanens kortsiktige del og økonomiplanen er to sider av samme sak

12

13

14 Foredrag: Prof. Baldersheim, UiO

15 Baldersheim forts:

16 Felles eierskap og felles løft for lokalsamfunnet eller indre stridigheter og omkampdemokrati

17 Hvorfor margin? KS sier det er nødvendig pga formuesbevaring
Rådgivningsselskaper sier det gir en sunnere økonomi FM NTR sier minimum 2% Dekker normale underskudd Hindre ”brannslukking” Sikre jevn tjenesteproduksjon Langsiktig balanse gir mest penger til å produsere tjenester Hard underskuddsdekning utfordrer lovens minimum

18 Kommuneplanens arealdel §20-4
Byggeområder Landbruks-, natur- og friluftsområder Områder for råstoffutvinning Båndlagte områder Bruk og vern av vassdrag og sjøområder Viktige ledd i kommunikasjonssystemet

19

20

21 Utsikt mot Ertsgård (t. h. ), Ydsti (t. v
Utsikt mot Ertsgård (t.h.), Ydsti (t.v.) og Ydstines (i bakgrunnen) 1.oktober 2000

22 Rullebanen på Værnes, Stjørdal sentrum, terrassehusene i bakgrunnen. 4
Rullebanen på Værnes, Stjørdal sentrum, terrassehusene i bakgrunnen. 4. oktober 2000

23

24

25

26 Utviklingstrekk som skaper bekymring
Over 1 million dekar dyrka og dyrkbar jord er omdisponert i Norge de siste 50 årene… Vi kan ikke omdisponere 2 millioner da jord hvert 100-år framover… ! …tid for nytenking… Mulighetene til å brukejord- og landskapsressursene som fortrinn for næringsutvikling og bosetting reduseres ytterligere dersom denne utviklingen fortsetter.

27 60 fotballbaner! Tilsvarer 1615 fotballbaner !

28 LMDs 3 nasjonale mål St.prp.nr.1 (2004-2005):
Omdisponering av de mest verdifulle jordressursene skal halveres innen 2010 Spesielt verdifulle kulturlandskap skal dokumenteres og få en særskilt forvaltning innen 2010 Områder som gror igjen med skog må skjøttes, for næringsbruk og rekreasjonsverdi Ambisiøst mål …men fortsatt et høgt tall for nedbygging Skal en lykkes med disse målene, må en få til en god forståelse for de verdier som ligger i landskapet. Det er dere i kommunene som nå sitter med det fulle ansvaret for å forvalte arealene både gjennom plan- og bygningsloven og gjennom landbrukslovgivningen + økonomiske virkemidler. Kommunene har en nøkkelrolle !!! Kommunene har en nøkkelrolle !!!

29 Jordvern: Bekymret for jordvernet
                                                                                      Odin forside Regjeringen Departementene Hjelp English   Nynorsk     Sámegiella     Utskriftsvisning                  Lignende dokumenter Søk etter:  Detaljert søk                                                        Jordvern: Bekymret for jordvernet Jordvern: - Det blir bygd alt for mye på dyrkajord, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen, som nå vil vurdere å styrke innsigelsesretten i kommuneplaner. Jordvern var tema da landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen  hadde møte med representanter fra Rogaland. Landbruksdirektør Jon Ola Syrstad og leder i fylkeslandbruksstyret, Helge Braut, presenterte de spesielle utfordringene deler av fylket har med jordvern og behov for utbyggingsområder. Styrke innsigelsesretten - Stortinget har vedtatt å halvere den årlige omdisponeringen av dyrka og dyrkbar jord innen Det er et stykke til vi er der, sier landbruks- og matministeren, og viser til at han nå vurderer å styrke innsigelsesretten i kommuneplaner på landbruksområdet. - For å styrke jordvernet er det nødvendig å heise den nasjonale målsettingen høyt, sier Terje Riis-Johansen. Til forsiden Aktuelt Tema Dyr Eiendom Forbruker Forskning Framtidsbygda 2020 Fylkesnytt GMO Grüne Woche Internasjonalt Jordbruk Jordbruksoppgjøret Kampen om arealene Kjerneområde landbruk Kommunesatsing Landbruk Pluss Mat Norge Næringsutvikling Planter Reindrift Skog Statsbudsjettet WTO Økologisk Landbrukslenker Dokumenter Departementet Kontakt Til arkivet                                                                                                                                              Søk etter:  Detaljert søk Til forsiden Jordvern: Bekymret for jordvernet Jordvern: - Det blir bygd alt for mye på dyrkajord, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen, som nå vil vurdere å styrke innsigelsesretten i kommuneplaner. Jordvern var tema da landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen  hadde møte med representanter fra Rogaland. Landbruksdirektør Jon Ola Syrstad og leder i fylkeslandbruksstyret, Helge Braut, presenterte de spesielle utfordringene deler av fylket har med jordvern og behov for utbyggingsområder. Styrke innsigelsesretten - Stortinget har vedtatt å halvere den årlige omdisponeringen av dyrka og dyrkbar jord innen Det er et stykke til vi er der, sier landbruks- og matministeren, og viser til at han nå vurderer å styrke innsigelsesretten i kommuneplaner på landbruksområdet. - For å styrke jordvernet er det nødvendig å heise den nasjonale målsettingen høyt, sier Terje Riis-Johansen. Aktuelt Tema Dyr Eiendom Forbruker Forskning Framtidsbygda 2020 Fylkesnytt GMO Grüne Woche Internasjonalt Jordbruk Jordbruksoppgjøret Kampen om arealene Kjerneområde landbruk Kommunesatsing Landbruk Pluss Mat Norge Næringsutvikling Planter Reindrift Skog Statsbudsjettet WTO Økologisk Landbrukslenker                                                                                           Dokumenter Internasjonalt Departementet Kontakt Til arkivet

30 Norheimsund i Kvam kommune i Hordaland Konsentrasjon av bebyggelse i tettstader er det normale i det kontinentinentale Europa Dette er ein liten landsby i Skottland, omringa av jordbruks- land

31 Gode og sentrale planleggingsprinsipper
klare og langsiktige grenser mellom byen og LNF-områder utnytt fortettingspotensialet og allerede omdisponerte arealer, før en evt. vurderer nye arealer, vend pila innover høg utnyttingsgrad langsiktig byutvikling styres mot de minst verdifulle arealene – langsiktig utviklingsretning/grønn strek sikre grønnstruktur og biologisk mangfold