”Når vi sørger forskjellig”

Presentasjon om: "”Når vi sørger forskjellig”"— Utskrift av presentasjonen:

1 ”Når vi sørger forskjellig”
Individuelle forskjeller, kjønnsforskjeller og generasjonsforskjeller Foredragsholder: Prest og forfatter Steinar Ekvik

2 Utfordringer Individuelle forskjeller Generasjonsforskjeller
Kjønnsforskjeller Forskjeller er enten fascinerende eller frustrerende Behov: Å bli forstått

3 Hva gjør at vi sørger forskjellig?
Personlighetstype Oppvekstmiljø i bygden/byen Familietradisjoner Tidligere erfaringer med tap Andre belastninger i livssituasjonen Andre næres sorg Alder og kjønn

4 På seg selv kjenner man ingen andre

5 Vi kommuniserer inn i en virkelighet preget av:
Hukommelsesproblemer Konsentrasjonsvansker Forsvarets hørselsdemper Fornektingens ønsketenking

6 Følelses-barometeret
Er på en annen frekvens enn vanlig Preget av engstelse, usikkerhet, aggresjon, apati, handlingslammelse, sorg, føler oss små, avhengig av andres kompetanse Tvungen passivitet Familiemønsteret med alle rollene

7 ”Heldigvis var barna så små når det skjedde, for da forstod de ingen ting”
Undervurdering på grunn av alder Misforstått skåning og skjerming Spiral-læring Åpenhet er en belastning Mangel på åpenhet er en større belastning

8 Der barna ikke får informasjon, der tar fantasiene over
Der barna ikke får informasjon, der tar fantasiene over. Fantasiene er ofte verre enn virkeligheten

9 Den største gaven vi kan gi våre barn er ikke beskyttelse mot forandring, tap, smerte eller belastninger, men trygghet og hjelp til å mestre dette, og vokse med det som livet innebærer.

10 Tre forutsetninger når barn skal delta ved bagravelser/syninger:
De må være vel forberedt De må følges av en kjent voksen De må få anledning til å bearbeide sine inntrykk

11 Barn i krise: Kommunikasjon og klima i familien endrer seg
Foreldrene forandrer seg Samspillet forandres Konfliktnivået økes Endring i rutiner og regler Kontinuitet, stabilitet og forutsigbarhet mangler

12 Ungdom i sorg og krise: Nå er det normalt å ha det unormalt
Pubertet: sterke, nye, ukjente følelser I tragedien: Fokus endres, fremtid/forttid Taushet rundt det de tror de er annerledes med Trendsetterne – viktig med høy toleranse for forskjeller

13 Psyko-somatiske reaksjoner
Hode, bryst eller mage-menneske?

14 Ungdom i sorg og krise: Heroisering Noen kan få nye og gale roller
Kan tape på flere arenaer Det er ikke alltid verst først Depresjon kan slå inn og ut Kjenner seg eldre enn jevnaldrende Overlevelsesskyld

15 ”Spontan-alter” Etter en stund: flytt oppmerksomhet fra spontan-alter til grav

16 Alkohol og stoff: Sterkt press i ungdomsmiljøer
Tradisjonell fluktrute hos menn Øker hos jenter/kvinner sammen med piller Blokkerer for de naturlige følelsene ”You can’t heal what you don’t feel”.

17 Ungdomskultur: Vær sterk, modig og stille (gutter)
Bedre: Vær deg selv! God leveregel: ”Gråt når du trenger det og le når du kan”

18 Idealet for unge gutter: vær sterk!
Spansktalende land: ”macho” = ikke preges av ytre press, stress eller belastninger, ikke vise at noe er galt England: ”Keeping a stiff upper lip” Japan: ”Gaman” Mexico: ”Aguantar”

19 Følelser på avveier

20 Anklager: Menn: Følelsesmessig avstumpet
Manglende evne til innlevelse og nærhet Setter ikke ord på følelser Kvinner: Blir for emosjonelle Prater for mye Dveler ved følelser Kommer seg ikke videre

21 Når menn og kvinner sørger forskjellig, er det som oftest forskjeller vi snakker om, og ikke mangler

22 Forskjeller Behov for fellesskap – være alene
Hovedvekt på følelser eller tanker Være aktiv eller passiv Betydning av tro – fravær av tro Vi går i ulikt tempo Snakke mye – snakke lite Gråte mye eller lite Tenke forttid – tenke fremtid

23 Sorg og seksualitet: Følelsesmessig kollisjon
Minner om starten på barnets liv Frykt for ny graviditet Ønske om å bli gravid igjen Temaet blir: barn Sjalusi rettet mot sorgen og den døde Lengsel etter seksuelt samliv uten følelser knyttet til sorg

24 Sorg og seksualitet (forts.)
Utroskap – forhold til en som ikke er berørt av sorgen Bekreftelse på fellesskap og samhørighet midt i det vonde En måte å trøste hverandre på Nærhet og berøring, men ikke mer…

25 Fysiske forskjeller: Prolactin – hormon som setter i gang brystmelkproduksjon og ”emotional tears” Serotonin – kjemikalie som produseres i hjernen, påvirker stemningsleie Corpus Callosum – forbindelseslinjer mellom venstre og høyre hjernehalvdel

26 Menns møte med sykdom: Ønsker å klare seg selv Ønsker å være uavhengig
Handlingsorienterte Opptatt av fakta, mer enn følelser Hjelp til å reetablere kontroll Kunnskap – internett, data om sykdommen, behandlingstilbud, kosthold, bivirkninger, treningsprogram, seksuell funksjon, hva med jobben…

27 Forskjeller gutter-jenter
Mer fysiske og voldsomme i leken Konkurrerer Danner gjenger, lag Felles interesser i aktiviteter Hierarki og ledertyper Kaptein på laget Fokus på løsninger og resultater Stole på seg selv Mindre fysiske, mer forsiktige i leken En til en, mindre grupper Samarbeid Hemmeligheter Være fortrolig Betro seg Empati Mer tårer Mer intriger

28 Besteforeldre: Dobbelt glede og dobbelt smerte
Svært nær, men ikke nærmest Full av meninger, men ikke meningsberettiget Kan hjelpe, men ikke blande seg inn Kan bry seg om, men ikke bry seg med Gamle rollemønster, problem i vonde dager

29 Overgang til pensjonisttilværelsen
Mange begravelser Fysiske begrensninger Kroniske plager Nettverket skrumper inn Menn blant mange enker Kvinnene har større omgangskrets Besteforeldre i ekteskap nr.2, står ulikt der de ikke har felles barn, barnebarn, inkluderes ikke likt, lojalitetskonflikter

30 Det kreves ikke overmennesker, bare medmennesker

31 Den gode balanse Material-trøtthet Grensesetting
Forholdet mellom nærhet og avstand Gå ut av noe – for så å gå inn igjen Forskjellen på dårlig samvittighet og det å kjenne ubehag Hvem får hva av deg?

32 Fire behov Fysiske Psykiske Sosiale Åndelige/eksistensielle

33 Noe statistikk 44.000 barn døpt = 79,6% 38 250 konfirmert = 68%
viet = 58,5% gravferder= 93,4% Gj.snitt pr. gudstj.: 101,3 personer Gudstjenstebesøk pr.år: 6,7 mill. Nattverdgjester: 1,1 mill Medlemmer av DNK: 86,2 %

34 Believers, but not belongers

35 Åndelige/eksistensielle behov
Forskjellige trosretninger De som ikke har en tro De som har sine røtter i en kristen tro Musikk, kunst ….