Kapittel 2 Verdiskapning, organisasjoner, mål og beslutninger

Presentasjon om: "Kapittel 2 Verdiskapning, organisasjoner, mål og beslutninger"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kapittel 2 Verdiskapning, organisasjoner, mål og beslutninger
Læringsmål: Forklare hva som menes med bedriftsstrategier og hva som er formålet med strategiutvikling. Beskrive hovedelementene i verdikjeden. Forklare hva en organisasjon er og den målsetting, og hvordan informasjonssystemer kan være et virkemiddel til å nå bedriftens målsettinger. Skille mellom organisasjonens linje- og stabsansvar, og tegne et organisasjonskart. Drøfte ulike trinn i en beslutningsprosess. Peke på viktige eksterne og interne forhold som gir utfordringer og setter rammer for bedriftens konkurransesituasjon. Peke på noen strategier som kan brukes for å redusere klimautslipp. Beskrive formålet med arbeidsmiljøloven. Forklare hva som vektlegges ved valg av selskapsform for bedriften. Beskrive og forklare de viktigste særtrekk ved aktuelle selskapsformer. Forklare hvordan konserner oppstår, og hva som etter aksjeloven/selskapsloven må foreligge for at et konsernforhold er etablert. Forklare hva som menes med flernasjonale selskaper. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

2 Det bedriftsøkonomiske fagområdet
Utvikle begreper og metoder som kan bidra til gode beslutninger for å skaffe virksomheten vedvarende konkurransefortrinn gjennom: langsiktig styring styring av markedsvalg, produktutvikling, større investeringer og virksomhetens øvrige interne ressurser slik at virksomhetens evne til å skape verdier på lang sikt blir best mulig = Strategiske valg og beslutninger kortsiktig- og mellomlangsiktig styring styring av bedriftens virksomhet gjennom året med basis i budsjetter = Taktiske og operative beslutninger Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

3 Bedrifters verdiskaping
Næringsdrivende virksomheter står i prinsippet overfor to hovedvalg når den skal utvikle bedriftsstrategier for sin verdiskaping: Verdiene må skapes til lavere kostnader enn konkurrentene, og/eller Verdiene må skapes gjennom produkter og tjenester som er annerledes og oppfattes bedre enn konkurrentene – produktdifferensiering. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

4 Den utvidede verdikjeden
Leverandører Sekundærfunksjoner Kunder Ledelse, organisasjon og styring Menneskelig ressursutvikling Margin Teknologisk utvikling Innkjøp og materialadministrasjon Logistikk inn Produksjon Logistikk ut Markedsføring Oppfølging og service Margin Primærfunksjoner Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

5 Verdikjeden Verdikjeden deler opp virksomhetens aktiviteter i primære og sekundære aktiviteter. Primæraktiviteter har direkte med varekretsløpet å gjøre og inkluderer logistikk, produksjon, markedsføring, oppfølging og service. Sekundæraktiviteter støtter opp under primæraktivitetene og skal hjelpe de ansatte til å gjøre en best mulig jobb, og inkluderer organisering og styring, menneskelig ressursutvikling, teknologiutvikling, innkjøp og materialadministrasjon. Kunder og leverandører. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

6 Strategier i verdikjeden
Det må utvikles mål og strategier: for hvordan virksomheten skal oppnå nødvendig kostnadseffektivitet eller For hvordan virksomheten skal få til ønsket innovasjon, kvalitet og kundetilfredshet slik at de oppnår gode priser Disse mål og strategiene må integreres i hele verdikjeden; i alle ledd, slik at alle ansatte blir motivert og innstilt på å bidra til å skape best mulig miljø for innovasjon, kvalitet og kundetilfredshet og at verdiene kan skapes kostnadseffektivt. Hvert ledd ser seg selv om leverandør til den interne kunden i det neste ledd; kundetilfredshet i alle ledd. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

7 Effektivitet og produktivitet
Effektivitet: produktets eller tjenestens verdi eller nytte for brukeren: Indre effektivitet: fokuserer på de indre forholdene i en virksomhet Ytre effektivitet: knyttet til virksomhetens markedsside Å gjøre de riktige tingene Produktivitet: hvor stor produksjonsmengde som oppnås i forhold til ressursbruken: Å gjøre tingene riktig = Kostnadseffektiv: gjør de riktige tingene riktig. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

8 Organisasjoner Gruppe som arbeider sammen om en felles oppgave eller mot felles mål. Hva skal målene være ? Profit? Non-profit? Interessenter – grupper som har interesse av bedriftens resultat. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

9 Organisasjon Definisjon Organisasjon: en gruppe som arbeider sammen om en felles oppgave eller mot et felles mål. Menneskene, organisert i en administrativ struktur, og de rent fysiske ting som utstyr, maskiner og fabrikkbygninger, utgjør den virksomme bedriften. Hvordan er så denne organisasjonen organisert? Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

10 Linje-og stabsorganisasjon
Som regel etter funksjoner; altså hva som skal gjøres / arbeidsoppgavene. For eksempel en mellomstor industribedrift som deles inn i 3 funksjonsområder: Logistikk Produksjon Salg En slik funksjonsorganisasjon deles gjerne i linje- og stabsfunksjoner. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

11 Linje: klare autoritets- og kommandoforhold fra toppleder og nedover.
Adm. dir Økonomiavd. Personalavd. Logistikksjef Produksjonssjef Markedssjef Avd.sjef avd. B Avd.sjef avd. A Selger C Selger B Selger A Formann A2 Formann A1 Formann B2 Formann B1 Organisasjonskart Stab Linje Linje: klare autoritets- og kommandoforhold fra toppleder og nedover. Stab: ingen ordregivende myndighet, men skal gi råd, service og støtte til resten av organisasjonen. Hvem svarer adm.dir til? Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

12 Informasjonssystemer
IKT-systemer (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) griper også inn i verdikjeden og har lagt grunnlag for store forbedringer: Hente ut info fra ulike avdelinger om det meste i sanntid. Knytte virksomheten sammen elektronisk med sine kunder og leverandører. Interne databaser kan sikre og foredle den kunnskap som virksomheten og de ansatte besitter. Oppkobling mot eksterne databaser kan gi virksomheten ”kontroll” på hva som skjer i omgivelsene utenfor bedriften og som kan ha stor påvirkning på driftsbetingelsene. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

13 Bedriftsstrategier Definisjon strategi: Med strategi menes de overordnede beslutninger og valg som bedriften tar med hensyn til utvikling av virksomhetsområder og ressursbruk for å nå sine mål. Strategi handler på den ene siden om langsiktig planlegging og gjennomføring av beslutninger basert på grundige analyser, og på den andre siden om å oppdage og handle på muligheter som dukker opp underveis. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

14 Utvikling av bedriftsstrategier
3 hovedområder: Virksomhetens interne ressurser – optimalisere bruken av ansatte, anlegg og utstyr. Virksomhetens omgivelser – tilpasse virksomhetens styrke og svakheter i forhold som generell økonomisk og politisk utvikling, markeder, konkurrenter, kunder, leverandører, tilgang på arbeidskraft, med mer. Virksomhetens evne til å skape verdier i samfunnet – utvikle, tilvirke, og selge v/t som markedet kjøper og verdsetter. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

15 Handlingsplaner Når strategiene er lagt blir den sentrale oppgaven å utarbeide handlingsplaner som skal sørge for at de strategiske målene nås innen fastsatte frister. Strategi = munner ut i strategiske mål som skal uttrykke hva som skal oppnås og når, og er grunnlaget for utarbeidelsen av handlingsplaner. Handlingsplaner = skal sikre god gjennomføring og måloppnåelse. Fastsatte frister = den strategiske tidshorisonten; normalt 3-5 år. Uansett strategi = de strategiske målene må være styrende for den kortsiktige planleggingen; budsjettet. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

16 Styring og ledelse Budsjettene:
er bedriftenes kortperiodiske plandokument; vanligvis utarbeidet for ett kalenderår om gangen. Lages innenfor rammene i den strategiske planen og virker som bedriftens handlingsplan for skrittvis å nærme seg de langsiktige (strategiske) målene. Utgangspunktet er forventet salgsinntekter uttrykt i salgsbudsjettet. Salgsbudsjettet danner grunnlag for en rekke delbudsjett og tiltaksplaner som skal koordinere bruken av produksjonsfaktorer slik at de oppnår en effektiv ressursutnyttelse innenfor de kostnadsbegrensningene som salgsprisene gir. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

17 Budsjett og mål Gode mål karakteriseres ved:
Enkle og presise Operasjonelle Dekomponerbare Oppnåelige Akseptable Etterprøvbare Budsjettene og de spesifikke målene gir grunnlag for å styre virksomheten gjennom periodisk oppfølging av utviklingen. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

18 Lederens arbeid Alle ledere fokuserer på hva som skal ledes; organisasjonens arbeid mot måloppnåelse. Hovedoppgavene er firedelt: Planlegging Organisering Gjennomføring Oppfølging og kontroll * Feedback – oppfølging gjennom tilbake-rapportering skjer gjennom hele prosessen. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

19 Ledelsesprosessen PLANLEGGING “Feedback” OPPFØLGING OG KONTROLL
1. PLANLEGGING “Feedback” 4. OPPFØLGING 2. OG KONTROLL ORGANISERING 3. GJENNOMFØRING Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

20 1. Planlegging Planlegge de tiltak som de mener er nødvendig for å kunne nå de målsettinger som er nedfelt i strategiene og de tilsvarende handlingsplaner Budsjett, kvartalsvise, ukentlige og daglige gjøremål. Ledelsens oppgaver endrer karakter fra det langsiktige til det kortsiktige jo lengre ned i org. den enkelte leder arbeider. Felles for alle er at de er opptatt av hvorledes de kan utnytte de produksjonsfaktorene de har til rådighet så kostnadseffektivt som mulig. = Vesentlig at alle mål, budsjetter og tiltaksplaner er kommunisert til alle deler av org. og at de er forstått. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

21 2. Organisering Velge den organisasjonsform som anses best og rasjonell for å kunne løse de oppgaver og gjennomføre de planlagte tiltakene som skal gi måloppnåelse. Ansette kvalifiserte medarbeidere som også kan samarbeide og trekke i samme retning. Etablering av en økonomiavdeling eller økonomifunksjon = en overordnet oppgave. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

22 3. Gjennomføring Igangsetting av de planlagte tiltakene:
Fordele oppgaver til underordnede Ta løpende beslutninger både av rutinemessig og ikke rutinemessig karakter. Motivering av medarbeidere og konfliktløsning. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

23 4. Oppfølging og kontroll
Oppfølging og kontroll av at gjennomføringen skjer iht planen SKAL ta en stor del av lederens tid. Økonomisk tilbakerapportering; driftsrapporter, avdelingskostnader, investeringskalkyler, produktkalkyler. Personlige samtaler. Management by walking around. Fremtidsrapporter på prosjekter, salgsrapporter på kundebesøk, rapporter fra besøk hos viktige leverandører og interne notater som tar opp spesielle forhold. Ved avvik, må årsakene identifiseres og diskuteres slik at det kan iverksettes evt tiltak for å komme à jour. Skape en intern kultur for nyskaping og endringsvilje = en fleksibel organisasjon. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

24 Strategisk planlegging
Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

25 Arbeidsmiljøloven Skal sikre et godt arbeidsmiljø ved å gi arbeidstakere trygghet mot fysiske og psykiske skader. Skal trygge ansettelsesforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon for den enkelte arbeidstaker. Skal gi grunnlag for at virksomhetene selv skal kunne løse sine arbeidsmiljøproblemer i samarbeid med arbeidslivets organisasjoner med kontroll og veiledning fra spesielt Arbeidstilsynet, som forvalter loven på vegne av Staten. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

26 Valg av selskapsform Den selskapsform som velges vil være et virkemiddel for å nå den valgte målsettingen Det å starte næringsvirksomhet betyr at en foretar en rekke juridiske forpliktende handlinger: Egenkapital investeres Medarbeidere ansettes Lån opptas Kjøps- og salgskontrakter inngås Skatter og avgifter skal avregnes og betales Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

27 Valg av selskapsform Feil valg av selskapsform kan føre til:
unødvendige skatteforpliktelser vanskeligheter med å få ut bedriftens overskudd problemer med å få solgt bedriften i fremtiden unødvendig stor risiko belastende offentlighet og unødvendige kostnader Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

28 Viktige forhold Næringsdrivende må vektlegge forhold som:
At de pådrar seg minst mulig økonomisk risiko At de pådrar seg minst mulig skatt Virksomhetens størrelse Antall deltakere og deres motiver for etableringen Den antatte risikoen forbundet med etableringen Den valgte selskapsform representerer en fremtidig binding som det både kan være kostbar og vanskelig å endre i fremtiden Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

29 Enkeltpersonforetak I et enkeltpersonforetak / eneierforetak / enkeltmannsforetak er det kun èn person som har skutt inn hele egenkapitalen. I juridisk forstand er det ingen forskjell på eieren av foretaket og virksomheten = Eieren er personlig ansvarlig for bedriftens gjeld med hele sin private formue. All inntekt og formue fra foretaket blir skattemessig behandlet sammen med eierens øvrige inntekt og formue. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

30 Enkeltpersonforetak forts.
I foretaksnavnet krever loven at innehaverens slektsnavn skal inntas. Alle enkeltpersonforetak kan registrere seg gratis i Enhetsregisteret i Brønnøysund. Alle enkeltpersonforetak har rett til å registrere seg i Foretaksregisteret i Brønnøysund, men har de mer enn 5 ansatte eller driver varehandel, er de registreringspliktige. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

31 Ansvarlig selskap (ANS/DA)
Et ansvarlig selskap blir gjerne etablert når enkeltpersonforetaket utvider med flere eiere. ANS er vanlig i arbeidsfellesskap bestående av f.eks advokater, ingeniører eller andre profesjonelle. Selskapet er ikke et eget skattesubjekt, og de enkelte deltakere overfører sin andel av selskapets tap eller fortjeneste til sine egne selvangivelser. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

32 ANS forts. Deltakerne er fullt ut ansvarlig for selskapets forpliktelser; dvs at hver deltaker er solidarisk ansvarlig for selskapets gjeld. (ANS) Dersom selskapet ikke klarer å betale sin gjeld, vil kreditorene med loven i hånd kreve oppgjør av de enkelte deltakerne. Dersom enkelte av deltakerne ikke klarer sin andel av forpliktelsene, må de av deltakerne som kan, også dekke disse. Tapsmulighetene er derfor i teorien ubegrenset. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

33 DA forts. De ansvarlige selskapene kan også ha delt ansvar; proratarisk ansvar. (DA) Det betyr at de enkelte deltakere samlet er ansvarlig for hele selskapsgjelden, men at hver deltaker bare kan kreves for sin forholdsmessige andel av den, begrenset oppad til sin eierandel, selv om de andre deltakerne ikke kan gjøre opp for seg. Da skal forkortelsen DA (delt ansvar) benyttes etter foretaksnavnet. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

34 ANS/DA forts. Deltakerne har plikt til å opprette en skriftlig og datert selskapsavtale som alle skal undertegne. Det stilles noen minstekrav til avtalens innhold, blant annet om formål og verdien av den enkelte deltakers innskudd (eierandel). Både ANS og DA må registreres i Foretaksregisteret i Brønnøysund. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

35 Andelslag - Samvirkelag
I prinsippet er et andelslag eller et samvirkelag en sammenslutning som skal fremme medlemmenes økonomiske interesser ved å drive økonomisk virksomhet. Omfatter svært ulike virksomheter; Primærnæringene Forbrukersamvirke Felles for samvirkelagene er at de i prinsippet har åpent medlemskap gjennom et medlemsinnskudd, er styrt demokratisk og at medlemmene får sin forholdsmessig andel av overskuddet. Det øk. ansvaret er som regel begrenset til den enkeltes eier-/medlems-innskudd. De kreves at samvirkelag skal ha ordene ”begrenset ansvar” eller forkortelsen BA etter foretaksnavnet. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

36 Aksjeselskapet (AS og ASA)
De aller fleste næringsvirksomheter er i dag organisert som aksjeselskaper. Aksjeselskap er egne selvstendig rettssubjekt; de har eget firmanavn, og har rettsbeskyttelse eller kan dømmes på samme måte som hvilken som helst person. Aksjeselskapet er underlagt en egen lov – aksjeloven – som regulerer en rekke forhold i og rundt selskapet, bla regnskapsførselen og forholdet til eierne. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

37 AS / ASA forts Selskapet skattelegges på selvstendig basis uavhengig av eierforholdene, men i motsetning til enkeltpersoner med en flat skattesats på 28 % av skattbart overskudd. Eierne kalles aksjonærer og har skutt inn egenkapitalen som kalles aksjekapital. De har mottatt et visst antall aksjer av en verdi – aksjens pålydende verdi – tilsvarende det beløp aksjonæren har skutt inn. Det skal utarbeides egne vedtekter. Alle AS og ASA skal registreres i Foretaksregisteret. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

38 AS / ASA forts. Det som selskapet gjør i form av f.eks. låneopptak, bygging av anlegg og drift, skjer for selskapets egen regning og risiko  aksjonærenes muligheter for tap er følgelig begrenset til aksjeinnskuddet. De 2 viktigste fordelene med denne selskapsformen: Klar ansvarsbegrensning for eierne Enkelt å skaffe egenkapital fra en rekke interessenter Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

39 2 ulike aksjeselskapsformer
Private aksjeselskaper – hvor firmanavnet skal inneholde ”aksjeselskap” eller AS. Allmenne aksjeselskaper – hvor firmanavnet skal inneholde ”allment aksjeselskap” eller ASA. Aksjeselskapene reguleres i Lov om aksjeselskaper av mens allmenne aksjeselskaper reguleres i Lov om allmennaksjeselskaper av Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

40 Forskjell på AS og ASA Lovene er sammenfallende på en rekke punkter, men det er etablert et prinsipielt skille mellom de to: For å starte er AS kreves min ,- For å starte er ASA kreves min ,- Bare ASA kan rette tegningsinnbydelser til allmennheten ved innhenting av ny kapital. Børsnoterte selskap må derfor alle være ASA. For ASA er lovens utgangspunkt at aksjene er fritt omsettelige, mens det for AS er motsatt. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

41 AS og ASA styrende organer
Generalforsamling Aksjonærer Bedriftsforsamling 2/3 velges av GF 1/3 velges av ansatte Styre 2/3 aksjonærvalgte 1/3 valgt av og blant de ansatte Administrerende direktør Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

42 Næringsdrivende stiftelser
I stiftelser er det ingen eiere og heller ingen medlemmer: de er selveiende. F.eks. sparebanker, pensjonskasser, museer. Driften er regulert i stiftelsesloven. Ingen stor forskjell mellom den måten et AS og en næringsdrivende stiftelse opererer på. De stiftelser som driver ren øk.virksomhet, er skattepliktige på linje med annen virksomhet. Fremdeles en viktig selskapsform hvor de øk. interessene er mindre fremtredende og for ideelle organisasjoner. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

43 Kommandittselskaper (KS)
Kommandittselskap består av en komplementar med ubegrenset ansvar på den ene siden og kommandittister på den andre siden, som hefter for faste, avgrensede beløp, hvorav bare en del som oftest er skutt inn i selskapet som kontanter. Komplementaren er pga sitt ubegrensede ansvar organisert som er AS med lav AK. Dette reduserer eiernes finansielle risiko siden deres tap er begrenset til det de har skutt inn i AK. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

44 KS forts. Selskapsformen ble innført for å gi skattemessig kompensasjon for investorer som var villig til å satse kapital i spesielt risikoutsatte prosjekter. For eksempel den norske verftsindustrien. Kommandittistene kunne før skattereformen i 1992 overføre sin forholdsmessige andel av gunstige avskrivingsregler og evt. driftstap på for eksempel skip til sin egen selvangivelse  reduksjon av personlig inntekt og skatt. En del velstående nordmenn fremstod dermed som nullskatteytere. Etter skattereformen har den mindre betydning. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

45 Fusjon Et selskap overtar hele virksomheten til et annet selskap:
Det annet selskap opphører og aksjonærene får vederlag i form av aksjer i overtaende selskap. Et nytt selskap etableres som overtar virksomheten i to eksisterende selskap: Oppgjør skjer ved at det utstedes aksjer i det nye selskap til aksjonærene. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

46 Konsern Økende konkurranse og økte drifts- og investeringskostnader har medført spesialisering for å oppnå lavere enhetskostnader på produktene = en søker å oppnå stordriftsfordeler. Konsern dannes gjennom oppkjøp av virksomheter og etableringer av datterselskaper. Et konsern er en økonomisk enhet som består av to eller flere juridisk sett selvstendige bedrifter. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

47 Mor- og datterselskap 2 selvstendige selskaper utgjør et konsern dersom det ene eier minst 51 % av aksjene/andelene i det andre, eller har bestemmende innflytelse over det andre gjennom avtale. Morselskapet kan ha direkte eller indirekte kontroll. Konsernforhold har en del regnskaps- og skattemessige forhold knyttet til seg. Konsernbidrag  underskudd og overskudd utjevnes mellom selskapene. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

48 Flernasjonale selskaper
En virksomhet som eier virksomheter i mange land = et flernasjonal selskap. En del av disse er veldig store og kontrollerer enorme verdier: f.eks GM, Sony, Toshiba, Coca Cola Corporation, Exxon, Ford Motor Company, IBM, Statoil ASA. EU og USA har strenge lover for å motvirke monopol og kartelldannelser. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

49 Forskjellige kontrollformer Direkte kontroll
100% D Minoritetsinteresser 60% 40% M D 51% D 49% Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

50 Forskjellige kontrollformer Indirekte kontroll
75% D D 75% D Indirekte konsern- Interesse: 56,25% D 80% 70% M D 20% 20% D 60% 5% Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

51 Valg av selskapsform Mer enn et juridisk formvalg;
Også et virkemiddel for å nå den målsetning som er valgt Eierne vil spesielt vektlegge to forhold: at de pådrar seg minst mulig risiko at de pådrar seg minst mulig skatt Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

52 Enkeltpersonforetaket
“Det personlige firma” Én eier har skutt inn all egenkapital (EK) I juridisk forstand ingen forskjell på eieren og virksomheten Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

53 Ansvarlige selskaper (ANS/DA)
Består av to eller flere eiere I et tradisjonelt ANS: Eierne er solidarisk ansvarlige for hele selskapets gjeld med alt de eier I et ANS med delt ansvar (DA): Eierne har proratarisk ansvar Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

54 Andelslag (AL) En sammenslutning eller et samvirke som skal fremme medlemmenes økonomiske interesser ved å drive økonomisk virksomhet Det økonomiske ansvaret er normalt begrenset til den enkeltes eiers medlemsinnskudd Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

55 Aksjeselskapet (AS eller ASA)
AS = privat aksjeselskap (min. kapital kr ) ASA = allment aksjeselskap (min. kapital kr ) Et selvstendig juridisk rettssubjekt som driver økonomisk virksomhet for sin egen regning og risiko Underlagt egen lov - aksjeloven Fra 1 til mange tusen eiere (aksjonærer) Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

56 Foretaksintegrasjon Et typisk trekk ved det moderne industrisamfunn er større og større bedriftsmessige konsentrasjoner innen alle næringsgrener, både nasjonalt og internasjonalt. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

57 Motiver for integrasjon
Kortere tid å kjøpe enn å bygge opp selv Mindre risiko for feilinvesteringer Økt konkurransekraft Styrking av konkurranseposisjon Redusering av generell forretningsrisiko Kapitalforhold Praktiske forhold Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

58 Konserndannelse Et konsern er en økonomisk enhet som består av to eller flere juridisk sett selvstendige bedrifter. Dannes ved: Å stifte et nytt datterselskap, Å kjøpe aksjer eller andeler i et annet selskap. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

59 “God regnskapsskikk” beskriver konsernbegrepet slik:
“Med konsern forstås en gruppe selskaper der et selskap, morselskapet, har bestemmende innflytelse over de andre selskapene, datterselskapene, alene eller sammen med andre datterselskaper. Morselskap og datterselskap kan være aksjeselskap eller selskap etter selskapsloven. Hvert selskap i et konsern er en selvstendig juridisk enhet. ”Konsernforhold etter aksjeloven/selskapsloven foreligger når morselskapet enten har stemmeflertall ved direkte eller indirekte aksje-/andelseie, eller bestemmende innflytelse ved aksje-/andelseie eller avtale og betydelig andel i datterselskapets driftsresultat”. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

60 Konsernbegrepet Kravene for om datterselskapet skal være i eller utenfor konsernet: Kontroll Varighet Eierinteresse Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1