Rutineundersøkelser av injiserende misbrukere

Presentasjon om: "Rutineundersøkelser av injiserende misbrukere"— Utskrift av presentasjonen:

1 Rutineundersøkelser av injiserende misbrukere
Overlege Hans Blystad Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2009

2 Temakapitler Nye Smittevernhåndboka 2009
Organisering av smittevernarbeidet i Norge Innvandrere og smittevern Internasjonalt smittevernsamarbeid Menn som har sex med menn og smittevern Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) Bittskader og infeksjoner Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner Skadedyr Utbrudd av smittsomme sykdommer Injiserende stoffmisbrukere og smittevern Mikrobiologiske laboratorier Smitteoppsporing ved seksuelt overførbare infeksjoner Lovverk og smittevern Kontroll og oppfølging av pasienter med tarminfeksjoner Vannhygiene Stikkuhell på sprøyter Posteksponeringsprofylakse mot hiv Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Barn på gårdsbesøk og smittevern Barnehager og smittevern Utenlandsreiser og smittevern Oppfølging og kontroll personell som håndterer næringsmidler

3

4 Andelen unge i Norge (15-20 år) som oppgir å ha noen gang brukt ulike narkotiske stoffer 1990-2005
Fra: Bretteville-Jensen AL, Amundsen E. Omfang av sprøytemisbruk i Norge. Rapport SIRUS 2006

5 Andelen unge i Norge (15-20 år) som oppgir å ha noen gang brukt amfetamin, heroin eller injisert narkotika Fra: Bretteville-Jensen AL, Amundsen E. Omfang av sprøytemisbruk i Norge. Rapport SIRUS 2006

6 Injiserende misbrukere i Norge
Mellom 8200 og sprøytemisbrukere i Norge Ca. 60% av de ca 3400 til enhver tid innsatte i norske fengsler har rusproblemer, av disse har ca. halvparten hatt regelmessig injeksjonsmisbruk før innsettelse. 200 doser døde overdose 2007

7 Skadereduserende tiltak
Lavterskel helsetiltak for rusmiddelavhengige i 34 kommuner. I 2007 ble det i Oslo delt ut i overkant av 2,5 millioner sprøyter. Per slutten av 2007 var det 4542 personer i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Sprøyterom Oslo. 610 personer har tatt i bruk sprøyterommet så langt I 2006 ble det satt totalt 7900 injeksjoner i sprøyterommet. 36 av disse endte med overdose – alle overlevde.

8 Formål med rutineundersøkelse av injiserende misbrukere
Bedre helsetilstanden hos den enkelte misbruker Øke testeaktiviteten for hivinfeksjon, hepatitt og andre infeksjoner Bedre tilgang for behandling av kroniske og andre infeksjoner Øke vaksinasjonsdekningen Bedre informasjon om forebyggende tiltak

9 Injiserende misbrukere og MSIS
Hepatitt A: 1360 tilfeller blant misbrukere Akutt hepatitt B: 1 924 tilfeller Hiv: 553 hivpositive t.o.m Årlig nye tilfeller HTLV-infeksjon: 53 tilfeller Sårbotulisme: 8 tilfeller Miltbrann: Ett tilfelle av systemisk Oslo 2000. Clostridium novyi-infeksjon: Ett tilfelle Oslo 2000 Hepatitt C: Prevalensundersøkelser Oslo: 60-70% av de undersøkte misbrukere er smittet Systemiske bakterielle infeksjoner antagelig underrapportert til MSIS.

10 Inntaket av rusmidler

11 Smittsomme sykdommer som ofte forekommer blant injiserende misbrukere i Norge
hepatitt C hepatitt B, hepatitt D hepatitt A hivinfeksjon hud og bløtdelsinfeksjoner forårsaket av gule stafylokokker (inkludert MRSA) og streptokokkinfeksjoner (endokarditt, nekrotiserende fasciit) HTLV - infeksjoner botulisme tetanus alvorlig systemiske infeksjoner (inkludert infeksjoner forårsaket av Clostridium novyi og Bacillus anthracis) luftveisinfeksjoner (f.eks. pneumoni og influensa)

12 Elementer i rutineundersøkelse
Somatisk undersøkelse Testrådgiving og laboratorieprøver Vaksinasjon Rådgiving forebygging

13 Somatisk undersøkelse
Generelt: Vekttap, feber, lymfeknutesvulster, generell almenntilstand Hud: anemi, ikterus, injeksjonsarr, sår eller abscesser spesielt i nakke, innside av albuer, lyskeregionen, genitalia og ben og føtter. Hårbunn bør undersøkes for hudlidelser Hjerte/lunger: Hoste og abnormale lungefysikalia, blodtrykk, hjertearytmier og bilyder Fordøyelse: infeksjoner i munnhulen, tannstatus Genitalia: symptomer på seksuelt overførbar sykdom, amenorré, graviditet.

14 Testing serologi for hiv, hepatitt A (IgM og IgG), hepatitt B (HBsAg, anti-HBc, antiHBs) og hepatitt C (anti-HCV og evt HCV-RNA) penselprøve til dyrkning fra abscesser og hudlesjoner leverfunksjonsprøver (ALAT, ASAT, bilirubin) generelle blodprøver som CRP, haemoglobin, leucocytter Evt. i tillegg undersøkelse for tuberkulose og andre seksuelt overførbare infeksjoner

15 Vaksiner hepatitt A og B vaksinasjon
Boosterdose (evt. grunnvaksinasjon) med stivkrampe-, difteri, kikhoste - og poliovaksine bør gis hvert 10 år. Influensa- og pneumokokkvaksinasjon.

16 Forebyggende tiltak mot infeksjonssykdommer 1:3
bruk alltid rene sprøyter hver gang du injiserer del aldri sprøyter og annet brukerutstyr (kokekar, vann, filter og bomullsdotter) med andre dersom du likevel bruker sprøyter flere ganger eller deler med andre, rengjør sprøyte og spisser hver gang ved å: skylle sprøyte og spisser med rent vann for å fjerne blodrester og deretter koke dem i 10 minutter rense sprøyter og spisser ved å la dem ligge i vanlig husholdningsklorin i 30 sekunder og deretter skylle sprøytene og spissene med rent vann for å fjerne klorinet skylle sprøyte og spisser med rent vann for å fjerne blodrester

17 Forebyggende tiltak mot infeksjonssykdommer 2:3
sikre bedre injeksjonspraksis ved å: vask hendene godt før og etter injeksjon hvis mulig, kok det narkotiske stoffet vask huden med alkoholbasert desinfeksjonsmiddel unngå å injisere på halsen og i lysken unngå å injisere intramuskulært eller subkutant bruk skadereduserende helsetiltak dersom disse er tilgjengelig som; sprøyteutdeling og sprøyteinnbytteordninger legemiddelassistert rehabilitering (LAR) sprøyterom rensing av brukerutsyr med klorin i fengsler

18 Forebyggende tiltak mot infeksjonssykdommer 3:3
forsøk å begrense eller avstå fra bruk av narkotiske midler. Alternativt røyk eller sniff narkotiske stoffer istedenfor å injisere dem bruk alltid kondom ved tilfeldige sexpartnere vær nøye med den personlige hygienen inkludert tannhygiene