Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Veiledningsmateriell og regelverk for tilskuddsordning Oslo kommune, 9.mars 2012 avdelingsdirektør.

Presentasjon om: "Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Veiledningsmateriell og regelverk for tilskuddsordning Oslo kommune, 9.mars 2012 avdelingsdirektør."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Veiledningsmateriell og regelverk for tilskuddsordning Oslo kommune, 9.mars 2012 avdelingsdirektør Kristin Mehre avd. omsorgstjenester Helsedirektoratet

2 Bakgrunn Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-5:
Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp: ”Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi er påtrengende nødvendig. Kommunen skal (fra 2016) sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til” Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 6: Samarbeid mellom kommuner og regionale helseforetak mv. Om plikt til å inngå samarbeidsavtale og minimumskrav til avtalens innhold § 6-2, pkt 4: beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Frivillig fra 2012, men lovpålagt fra 1. januar 2016

3 Innhold i veiledningsmateriellet
Hovedelementene: Planlegging og forberedelser Kartlegging, analyser, vurdering av samarbeid med andre kommuner Etablering av tilbud - hva skal kommune og helseforetak samarbeide om - hva skal inn i samarbeidsavtalene? Faglig forsvarlighet Pasientgrupper, personellbehov og tilgjengelighet, kompetanse, støttefunksjoner og utstyr Organisering Sammenhengen med de øvrige kommunale tjenestene

4 Planlegging og forberedelser
I planleggingen bør partene i fellesskap kartlegge, vurdere og analysere viktige områder som har betydning for tilbudet. Demografiske forhold og befolkningens helsetilstand Geografiske forhold Praksis knyttet til innleggelser på sykehus Eksisterende tjenestetilbud - sammenheng med tilbud før, istedenfor og etter sykehusbehandling, herunder bruk av legevakt og ambulansetjeneste Øvrige tiltak og tjenester som kan være en del av det helhetlige øyeblikkelig hjelp døgntilbudet

5 Planlegging og forberedelser forts.
I planleggingen bør partene i fellesskap kartlegge, vurdere og analysere viktige områder som har betydning for tilbudet. Organisering: Beliggenhet, lokalisasjon, interkommunalt samarbeid Samarbeidsrutiner, personell, kompetanse (generell og spesialkompetanse), medisinsk, laboratoriemessig utstyr og IKT- systemer, etc. Relevante dokumentasjonssystemer og hvordan dette følger gjeldende lovkrav til journalføring og internkontroll Utarbeide systemer som sikrer oversikt over kostnader og korrekt rapportering i KOSTRA, IPLOS og nasjonale helseregister

6 Samarbeidsavtalen mellom kommunene og helseforetakene skal beskrive kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp Samarbeidsavtalen bør beskrive: Samarbeidet om øyeblikkelig hjelp tilbudet fram til etablering av et kommunalt tilbud Hvordan pasienten sikres en fullverdig tjeneste mens tilbudet bygges opp i kommunen. Helseforetakene kan ikke bygge ned tilbudet før tilbudet i kommunen er tilstrekkelig etablert. Hvordan god samhandling, kontinuerlig læring, kvalitetsforbedring og effekt av tilbudet settes i et system for evaluering. | 6

7 Spesielt om kommunikasjon og informasjon
Samarbeidsavtalen bør beskrive: En felles kommunikasjonsplan som sikrer at befolkningen og tjenesteyterne ( fastleger / leger, ambulanse, hjemmesykepleien) kjenner til og er trygge på det nye tilbudet Hvordan nye rutiner og retningslinjer skal utarbeides og implementeres i de aktuelle tjenestene

8 Etablering av tilbudet
Samarbeidsavtalene bør beskrive: Hovedområdene: pasientkategorier kompetanse støttefunksjoner og utstyrsbehov lokalisasjon av tilbudet hvem kan bidra med hva Hjelpespørsmål i veilederen. Vi er fortsatt i planleggings og forberedelsesfasen Hjelpespørsmål knyttet til området kompetanse: Hvilken kompetanse krever det tilbudet det planlegges for? Hva kan helseforetaket bidra med for å bygge kompetanse og for å sikre tilbudet? Hvordan etablere gode ordninger for undervisning, hospitering, veiledning og praktisk trening? Hvordan kan kompetanse i helseforetaket være tilgjengelig for tilbudet? (ambulerende virksomhet, konsultasjonsmuligheter med spesialister) Hvordan kan partene ha en fleksibel kompetanseutveksling? Hjelpespørsmål til støttefunksjoner og utstyrsbehov Hva kreves av støttefunksjoner og utstyr for å ivareta et forsvarlig tilbud Hvordan kan partene samarbeide om bruk av utstyr ? Hvordan kan støttefunksjoner og utstyrsbehov sees i sammenheng andre tilbud Hvordan kan elektronisk samhandling og meldingsutveksling benyttes? Kan bruk av telekommunikasjon benyttes i etablering og drift av tilbudet, for eksempel visitter, fortolkning av røntgen, ect? Hjelpespørsmål knyttet til området lokalisasjon: Er det en eller flere av partene som kan stille lokaler tilgjengelig? Interkommunalt samarbeid? Kan tilbudet samlokaliseres med sykehjem, legevakt, lokalmedisinsk senter etc?

9 Faglig forsvarlighet og kvalitet på tilbudet
Aktuelle pasientgrupper Pasienter med: Forverring av kjente tilstander, med avklart diagnose og funksjonsnivå Akutt forverring av en kjent tilstand på grunn av forhold som infeksjon, dehydrering eller ernæringssvikt, og hvor utløsende årsak er avklart Behov for observasjon og behandling hvor innleggelse i institusjon er nødvendig. For eksempel; fall uten brudd, feber, og eliminasjonsproblemer som vannlatingsbesvær, diaré eller obstipasjon Forutsetning: pasienter med avklart diagnose og funksjonsnivå som kommunen er i stand til å behandle, og hvor risikoen for akutt forverring under oppholdet er liten. Forut for innleggelse skal pasienten være tilsett av lege. 9

10 Pasientgrupper med planlagt behandling hvor det kan oppstå et øyeblikkelig hjelp behov
Planlagt behandling eller undersøkelse som kan være en del av et kommunalt ”istedenfor” tilbud Medikamentjustering hos pasienter med kjent, kronisk smerteproblematikk Palliativ og terminal omsorg Forutsetning: Ressurser og kompetanse i kommunen, kan dette være pasientgrupper som er aktuelle for et kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud

11 Klinisk dårlige og uavklarte pasienter
Pasientgrupper som IKKE er aktuelle for ø-hjelp tilbudet Klinisk dårlige og uavklarte pasienter Hjerteinfarkt, hjerneslag, dårlige lungepasienter og pasienter med kramper Eldre med nyoppstått forvirring Traumer med uavklart alvorlighetsgrad Intox Pasientgrupper som ikke er aktuelle for kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold, er klinisk dårlig og uavklarte pasienter. Det er også pasienter med akutt forverring av kjent kronisk sykdom, der en vurdering av alvorlighetsgrad, komorbiditet og funksjonssvikt tilsier innleggelse i sykehus. Dette vil også gjelde akutt funksjonssvikt hos eldre med kroniske sykdommer, hvor det kan være vanskelig å finne årsaksforhold og hvor det er fare for rask forverring. Og det vil være eldre med nyoppstått forvirring. Traumer med uavklart alvorlighetsgrad og pasienter med definerte pasientforløp, som for eksempel hjerneslag eller hjerteinfarkt, skal legges inn i sykehus. Dårlige lungepasienter og pasienter med kramper. Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold er ikke aktuelt hvis det kan representere en mulighet for at behandlingen kan bli forringet eller at pasienten blir påført vesentlig mer eller lengre lidelse. 11

12 Personellbehov og tilgjengelighet
Tilstedeværelse av sykepleier 24 timer i døgnet Foreta en vurdering av nødvendig medisinsk faglig kompetanse sett opp mot de aktuelle pasientgrupper. Utarbeide en plan som beskriver legens funksjons- og ansvarsområder og tilstedeværelse. I organisering av legetjenesten må det tas høyde for akutte situasjoner og endringer i pasientens tilstand Tilgjengelighet til øvrige helsepersonellgrupper må vurderes opp mot de pasientgruppene som skal observeres og behandles Det bør foreligge en avtale om døgnkontinuerlig mulighet for konferanse med kontaktpersoner i spesialisthelsetjenesten, som for eksempel gjennom videokonferanser og bakvaktsordninger med både lege og sykepleier

13 Kompetanse, støttefunksjoner og utstyr
Observasjons-, vurderings- og handlingskompetanse Styrke basiskompetansen knyttet opp mot behandling og oppfølging av aktuelle pasientgrupper Prosedyrekunnskap: hjerte/lunge redning og nødvendig bruk av medisinsk utstyr Gode ordninger for undervisning, hospitering, veiledning og praktisk trening Tilgjengelig kompetanse i helseforetaket for kommunen Fleksibel kompetanseutveksling Støttefunksjoner og utstyr Investeringer til utstyr og drifting av utstyret Sambruk og stordriftsfordeler Valg av utstyr og støttefunksjoner må samsvare med det som avtales med helseforetaket

14 Organisering Kommunene står fritt til å bestemme hvordan de organisere øyeblikkelig hjelp tilbudet. Interkommunalt samarbeid – kan gi større kapasitet og fleksibilitet Alternative organiseringer kan være å knytte tilbudet opp mot sykehjem, legevakt eller lokalmedisinske senter, utrustet sykestue eller tilsvarende. Større kapasitet og fleksibilitet for å møte behovet for øyeblikkelig hjelp døgnopphold kan oppnås ved å se tilbudet i sammenheng med andre kommunale tilbud før, istedenfor og etter sykehusbehandling.

15 Økonomiske rammer for ordningen
Utgifter til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnplasser er beregnet til 1,048 mrd kroner fra 2016. Utgiftene fullfinansieres gjennom overføring fra RHFenes basisbevilgninger. I perioden overføres midlene gradvis, etter hvert som kommunene etablerer tilbud. Halvparten av midlene gis som øremerket tilskudd fra Helsedirektoratet, andre halvpart av midlene overføres fra helseforetakene fra det tidspunkt som er fastsatt i samarbeidsavtalen. Fra 2016 innlemmes midlene i sin helhet i rammetilskuddet til kommunene.

16 Nærmere om Helsedirektoratets tilskuddsordning
Hvem skal søke? Alle kommuner skal søke i det året tilbudet blir etablert, også de som konverterer et eksisterende tilbud kan søke. Samarbeidende kommuner som inngår felles avtale med helseforetaket kan søke samlet. Søknadsfrister? 1. juli 2012 for etablering inneværende år. 1. mars for årene Søknader som kommer etter frist blir automatisk overført til neste år. Det er bare i etableringsåret at kommunene skal søke. De påfølgende år blir tilskuddsmidlene automatisk videreført.

17 Nærmere om Helsedirektoratets tilskuddsordning
Hva skal søknaden inneholde? Søknad sendes på eget skjema (lastes ned fra direktoratets nettside), der kommunen blant annet skal beskrive: om tilbudet etableres i kommunen eller gjennom interkommunalt samarbeid organisering/lokalisering av tilbudet om tilbudet er en videreføring/styrking av eksisterende tilbud eller nyetablering hvordan nødvendig kompetanse skal sikres i tilbudet antall plasser som skal etableres administrativ informasjon (org.nr., kontaktperson, kontonr. ol.) Søknad skal være vedlagt undertegnet samarbeidsavtale.

18 Nærmere om Helsedirektoratets tilskuddsordning
Tildelingskriterier Hovedkriteriet er at det foreligger en undertegnet samarbeidsavtale mellom kommunen og helseforetaket med konkrete og forpliktende planer om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunen i søknadsåret, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 6-2 første ledd nr 4. Dersom slik dokumentasjon foreligger utløses et på forhånd beregnet tilskuddsbeløp i sin helhet til kommunen. Stortinget har bevilget 131 mill kroner som dekker Helsedirektoratets andel av tilskuddet i 2012 (ikke overslagsbevilgning).

19 Nærmere om Helsedirektoratets tilskuddsordning
Tildelingskriterier/prioritering av søknader Helsedirektoratet prioriterer hvilke søkere som får tilskudd dersom samlet søknadsbeløp overstiger årlig bevilgning: søknader med dokumentert oppstart i første halvår prioriteres søknader fra en helseregion som samlet sett har andelsmessig færre søknader enn andre helseregioner prioriteres søknader datert etter søknadsfrist overføres automatisk til neste år

20 Rapportering og evaluering
Ut over krav til søknadens innhold og vedlegg er det ingen rapporteringskrav knyttet til tilskuddsordningen løpende rapportering på aktivitet og ressursbruk vil bli innarbeidet i ordinær rapportering fra kommunene, herunder gjennom endringer i KOSTRA Det skal gjøres en evaluering av hvordan ordningen fungerer i andre halvår 2012 for å vurdere endringer. Helsedirektoratet har ansvaret for evalueringen.

21 oyeblikkelighjelptilskudd@helsedir.no Kontaktinformasjon
Seniorrådgiver Thorstein Ouren, tlf , eller Seniorrågiver Helga Katharina Haug, tlf ,

22 Fordelingen av 1048 millioner kr til øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene
Fordelingen på landets kommuner av 1048 millioner kr til øyeblikkelig hjelp døgntilbud Kommune Beløp per kommune Liggedøgn per kommune (1 000 kr) (kr) (antall liggedøgn per år) 0301 Oslo 26 635 0219 Bærum 24 306 5 613 0220 Asker 11 428 2 639 0229 Enebakk 1 900 439 0217 Oppegård 5 295 1 223 1201 Bergen 53 644 12 389 1601 Trondheim 34 237 7 907

23 Samarbeid Faglig forsvarlighet God kommunikasjon/informasjon Lykke til!

24

25