Vi får Norge til å gro! BONDELAGET OG GRUNNEIERRETTEN Møte Melhus Rådhus 25. juni 2012.

Presentasjon om: "Vi får Norge til å gro! BONDELAGET OG GRUNNEIERRETTEN Møte Melhus Rådhus 25. juni 2012."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vi får Norge til å gro! BONDELAGET OG GRUNNEIERRETTEN Møte Melhus Rådhus 25. juni 2012

2 Landbrukseiendommer - eiendomsstruktur Ca 191 000 landbrukseiendommer i alt Ca 178 000 landbrukseiendommer med bygninger Ca 130 000 landbrukseiendommer med bosetting Ca 53 000 bruk driver økonomisk jordbruksaktivitet ihht SSB Ca 50 000 bruk mottar produksjonstilskudd 35 000 ”Yrkesdrevne bruk” Utvalg for driftsgranskingene Ca 74 000 skogbrukseiendommer uten egen jordbruksdrift (>25 daa produktivt skogareal) Ca 40 000 skogbruksbedrifter (>100m3 avvirkning)

3 Antall landbrukseiendommer … I alt er det registrert bortimot 187 000 landbrukseiendommer i Norge. Av dem har 84 prosent boligbygning. I 2009 stod 34 500 landbrukseiendommer med boligbygning ubebodde. Det vil si at de enten var helt fraflyttet eller bare ble brukt som ferieboliger. Variasjonen mellom fylkene var stor. I Vestfold stod under 9 prosent av landbrukseiendommene ubebodde, mens tilsvarende andel var 40 prosent i Nordland.

4 Eiendomsstruktur i Sør-Trøndelag Det er 11.462 landbrukseiendommer i Sør-Trøndelag (ganske stabilt tall) 8.390 grunneiere eller 73 % er ikke aktive bønder 3.807 grunneiere (33 %) bor heller ikke på eiendommen, men utenfor kommunen der eiendommen er 4583 grunneiere (40 %) bor på eiendommen i kommunen der eiendommen er, men leier bort jorda. 3.072 grunneiere (27 %) er aktive bønder som bor i kommunen der eiendommen er (minus 2 – 4 % årlig)

5 Grunneierretten i Norge Grunneierretten har ulikt innhold i ulike land og under ulike rettsforhold Norge: En ”innskrenket” grunneierrett der staten og andre offentlige myndigheter setter rammer og begrensninger for utøvelse av grunneierretten: –Jordloven, lov om skogbruk og konsesjonsloven –Naturvernloven og ulike lovverk knyttet til vern –Vassdragsloven –Friluftsloven –Plan- og Bygningsloven –Lov om motorferdsel

6 Kommersialisering av samfunnsoppgaver Tidligere var det en samfunnsoppgave å skaffe elektrisitet, telefon og veier. Store deler av disse virksomheter er blitt private og privatiserte selskaper som arbeider i et internasjonalt konkurranseutsatt market. Dette endrer også på grunneiers rolle. Tidligere så mange bønder det som en samfunnsplikt å stille til rådighet areal for ulike samfunnsformål. En del inngrep er av en slik art at det er rimelig å kreve en del av verdiskapingen En del inngrep vil være samfunnsformål, der vi får erstatning etter gjeldende lovverk (ekspropriasjonserstatningsloven)

7 ULIKE INNGREP PÅ PRIVAT EIENDOM Eiendomsstrukturen i Norge er slik at det aller meste av eiendom er på private hender. Det er også mange små grunneiere. Slik er det ikke i mange andre land. Det er etterspørsel etter areal til alle typer samfunnsoppgaver og private gjøremål: –Kraftlinjer –Veier –Vann/kloakk –Bredbånd –Veier –Fritid –Boliger og industri –Vindkraft

8 Arealinngrep og grunneieren 1.Engasjement er krevende 2.Planprosesser, medvirkning og påvirkning 3.Organisering av berørte grunneiere 4.Avtaler og erstatning Større veganlegg Rør i bakken Ledninger i lufta Verneområder Utbyggingsarealer Vassdragsregulering

9 Og hva gjør Bondelaget med dette? En viktig oppgave for Norges Bondelag: –Bistår medlemmer med informasjon om rettigheter ved kontakt –Uttaler oss om store inngrep som kommer på høringer slik som vindparker, riksveier, arealplaner, kraftledninger, osv. Etter først å ha innhentet lokallagenes innspill –Lokallagene: organiserer og bistår medlemmer –Fylkeslaget: Kobler medlemmer opp mot samarbeidende advokater –Norges Bondelag: Har laget standard kontrakter som ivaretar våre medlemmers interesser –Norges Bondelag: Tilbyr kurs i ulike deler av eiendomsforvaltning (tomtefestelov) Bondelaget er Norges største grunneierorganisasjon.

10 Bondelaget og grunneierrettigheter Bondelaget har flere funksjoner –Økonomisk kamporganisasjon –Sosial tilhørighet –Grunneierrettigheter Grunneierretten og kampen for denne er den tredje pilaren i organisasjonen. –Vernesaker –Rovdyr –Inngrep i arealene

11 Utfordringer Grunneiere er lite bevisst over sine rettigheter ? For liten kunnskap om hva Bondelaget kan bidra med ? Kommunene og offentlige etater overkjører grunneierne og er lite opptatt av deres rettigheter: hastverk, ingen kontakt på forhånd, osv…??? Lokallagene for lite bevisst på dette ? For få ressurser i administrasjonen i Bondelaget ? For dårlig kompetanse blant våre samarbeidsadvokater ?

12 Huskeliste for inngrep: 1.Få tak i informasjon i god tid før inngrepet. Om dette er en hastesak for kommunen/e-verket/telenor har du et godt forhandlingsutgangpunkt. Denne kan være fra aviser, kommuneplaner, politikere og andre 2.Kontakt Bondelaget (lokallag og fylkeslag) 3.Kontakt advokat og sjekk om kostnadsdekning 4.Inngå frivillige avtale i god tid før inngrepet 5.Ved trussel om ekspropriasjon, bruk bistand fra advokat ved forhandlinger

13 13 Noen ganger blir samfunnets behov vurdert som viktigere enn inngrep i den enkeltes råderett ”Storsamfunnet føles som en trussel” Vi kan ikke gjøre ”hva vi vil” eller det vi mener er fornuftig Vi må avstå fra noe og innordne oss storsamfunnet Vi mister noe av næringsgrunnlaget vårt Vi får ikke økonomisk kompensasjon for det vi mister Hva gjør vi i slike situasjoner ? Kan vi påvirke, kan vi snu det negative til noe positivt Du engasjerer deg ikke Du engasjerer deg - utholdenhet - tålmodighet - grundighet - pågåenhet - saklighet