Rennebu Bondelag 14 oktober 2010

Presentasjon om: "Rennebu Bondelag 14 oktober 2010"— Utskrift av presentasjonen:

1 Rennebu Bondelag 14 oktober 2010
GRUNNEIERETTEN Rennebu Bondelag 14 oktober 2010

2 Grunneierretten i Norge
Grunneierretten har ulikt innhold i ulike land og under ulike rettsforhold Norge: En type grunneierrett der staten og andre offentlige myndigheter setter rammer og begrensninger for utøvelse av grunneierretten: Jordloven, lov om skogbruk og konsesjonsloven Lov om Naturens Mangfold Vassdragsloven Friluftsloven Plan- og Bygningsloven Lov om motorferdsel Reindriftsloven

3 ULIKE INNGREP PÅ PRIVAT EIENDOM
Eiendomsstrukturen i Norge er slik at det aller meste av eiendom er på private hender. Det er også mange små grunneiere. Slik er det ikke i mange andre land. Det er etterspørsel etter areal til alle typer samfunnsoppgaver og private gjøremål: Kraftlinjer Veier Vann/kloakk Bredbånd Fritid Boliger og industri Vindkraft

4 Og hva gjør Bondelaget med dette?
En viktig oppgave for Norges Bondelag: Bistår medlemmer med informasjon om rettigheter ved kontakt Uttaler oss om store inngrep som kommer på høringer slik som vindparker, riksveier, arealplaner, kraftledninger, osv. Etter først å ha innhentet lokallagenes innspill Lokallagene: organiserer og bistår medlemmer Fylkeslaget: Kobler medlemmer opp mot samarbeidende advokater Norges Bondelag: Har laget standard kontrakter som ivaretar våre medlemmers interesser Norges Bondelag: Tilbyr kurs i ulike deler av eiendomsforvaltning (tomtefestelov) Bondelaget er Norges største grunneierorganisasjon.

5 Kommersialisering av samfunnsoppgaver
Tidligere var det en samfunnsoppgave å skaffe elektrisitet, telefon og veier. Store deler av disse virksomheter er blitt private og privatiserte selskaper som arbeider i et internasjonalt konkurranseutsatt market. Dette endrer også på grunneiers rolle. Tidligere så mange bønder det som en samfunnsplikt å stille til rådighet areal for ulike samfunnsformål. En del inngrep er av en slik art at det er rimelig å kreve en del av verdiskapingen En del inngrep vil være samfunnsformål, der vi får erstatning etter gjeldende lovverk (ekspropriasjonserstatningsloven)

6 Planprosesser i kommunene
Engasjement er krevende Planprosesser, medvirkning og påvirkning Organisering av berørte grunneiere Avtaler og erstatning Større veganlegg Rør i bakken Ledninger i lufta Verneområder Utbyggingsarealer Vassdragsregulering

7 Ekspropriasjonserstatningsloven (lov om oreigning)
Ekspropriasjon betyr at noen om nødvendig med tvang, blir fratatt eiendom eller rettigheter mot erstatning. Det vanligste er ekspropriasjon av fast eiendom. Ved ekspropriasjon skjer et inngrep i den private eiendomsretten. Denne retten er gitt vern i Grunnloven ved at Grunnloven § 105 fastslår at det skal gis full erstatning ved ekspropriasjon. For å ekspropriere kreves lovhjemmel

8 Juridisk bistand fra Bondelaget
Våre samarbeidsadvokater Nidaros i Trondheim Gauldalsadvokatene på Støren Bjerkan og Stav i Trondheim (fra nyttår?) Lokallaget: Organisering av grunneiersamarbeid ved juridisk bistand Kontakt med fylkeskontoret

9 Huskeliste for inngrep:
Få tak i informasjon i god tid før inngrepet. Om dette er en hastesak for kommunen/e-verket/telenor har du et godt forhandlingsutgangpunkt. Denne kan være fra aviser, kommuneplaner, politikere og andre Kontakt Bondelaget (lokallag og fylkeslag) Kontakt advokat og sjekk om kostnadsdekning Inngå frivillige avtale i god tid før inngrepet Ved trussel om ekspropriasjon, bruk bistand fra advokat ved forhandlinger

10 Landbrukseiendommer - eiendomsstruktur
Ca landbrukseiendommer i alt Ca landbrukseiendommer med bygninger Ca landbrukseiendommer med bosetting Ca bruk driver økonomisk jordbruksaktivitet ihht SSB Ca bruk mottar produksjonstilskudd ”Yrkesdrevne bruk” Utvalg for driftsgranskingene Ca skogbrukseiendommer uten egen jordbruksdrift (>25 daa produktivt skogareal) Ca skogbruksbedrifter (>100m3 avvirkning)

11 Landbrukseiendommer og bosetting
I alt er det registrert bortimot 187 000 landbrukseiendommer i Norge. Av dem har 84 prosent boligbygning. I 2009 stod 34 500 landbrukseiendommer med boligbygning ubebodde. Det vil si at de enten var helt fraflyttet eller bare ble brukt som ferieboliger. Variasjonen mellom fylkene var stor. I Vestfold stod under 9 prosent av landbrukseiendommene ubebodde, mens tilsvarende andel var 40 prosent i Nordland.

12

13 Landbrukseiendommer i Sør-Trøndelag

14 Tørre tall om eierstruktur
Det er landbrukseiendommer i Sør-Trøndelag (ganske stabilt tall) 8.234 grunneiere eller 71 % er ikke aktive bønder 3.807 grunneiere (33%) bor heller ikke på eiendommen, men utefor kommunen der eiendommen er 7.655 grunneiere (67%) bor i kommunen er eiendommen er 3.228 grunneiere (28%) er aktive bønder som bor i kommunen der eiendommen er (minus 2 – 4 % årlig)

15 Eierstruktur i Rennebu
Det finnes lite tall, men en kan anta at eierstrukturen i kommunen er nokså lik fylket for øvrig. Kanskje eies de største eiendommene av folk som bor i bygda og aktive bønder? Hvor stor del av arealet i Rennebu eies av personer som ikke bor i kommunen?

16 Utfordringer eierstruktur og utmarksnæringer
Har grunneierne ulike interesser og prioriteringer? Utmarksnæringer: Samarbeid om jakt og fiskeutnytting? Bestand av hjortevilt (skader på skog, rundballer, innmark og annet) Felles fiskekort? Felles jaktkort?

17 Utfordringer eierstruktur og utnyttelse av skogen
Er en ikke-bonde en bedre eller dårligere skog-eier enn aktivt bønder? Mulighet for skogveibygging og andre fellestiltak i skogen?

18 Utfordringer eierstruktur jordbruket
Har de ulike grunneiergrupper ulike interesser når det gjelder: Gjerdehold mot utmark Gjerdehold i hytteområder Rovdyr – problematikk

19 Bruksrettigheter og grunneierne
Mange bønder har bruksrettigheter på andre grunneiers eiendom, i første rekke statens eiendom Hogst (til eget bruk) Beiterett Rett til uttak av ved Rett til veiføring, adkomst Reguleres ved avtale og i skjøter Viktige ressurser for den enkelte bonde

20 Bruksrettigheter forts….
Noen har rettigheter på privat grunn Reindriftsnæring Allemannsretten Vedrett, hogstrett, veirett

21 Litt om reindriftsareal
Fylket er inndelt i 6 reinbeiteområder på til sammen km2 (46 % av fylket) med rein som høyeste tillatte antall. Reindriftsnæringen i Sør-Trøndelag/Hedmark består av fem reinbeitedistrikter fordelt på et område som strekker seg over fire fylker.  Areal  Fastsatt Reintall Antall Distrikt km² reintall 06/07 dr.enh ELGÅ 1007 3000 2548 6 RIAST/HYLLING 1929 4500 4719 10 ESSAND 2324 4538 9 TROLLHEIMEN 2235 1600 1571 5 FEMUND (vinterbeite) 1103

22 Reindriftas ledere Distrikt: Formann, adresse: Telefon:
Essand / Saanti Aslak Brandsfjell Postboks 236, 7361 Røros  237 Riast-Hylling /       Gåebrie Inge Even Danielsen Boks 236, 7361 Røros Femund Aslak Brandsfjell se Essand Elgå / Svahke Lars Ivar Danielsen Guttu, 2443 Drevsjø Trollheimen Maja Britt Renander Nerskogen, 7393 Rennebu  388

23 Struktur i reindrifta I Sør-Trøndelag er det i overkant av rein (ca % av totalt reintall) og tallet har ligget stabilt på dette nivå i mange år. Det er 5 reinbeitedistrikt i fylket inklusive Femund som er et vinterbeiteområde. Reintallet fordeles på 30 driftsenheter (Siida) med et gjennomsnittlig reintall i hver driftsenhet på 446. Størrelsen varierer noe men er større enn andre steder i landet. En driftsenhet (Siida) drives i prinsippet som en samdrift, der all rein drives i fellesskap men kan ha ulike eiere. Antall personer som er aktivt involvert i reindrift i Sør-Trøndelag er ca. 30 – 40 personer personer.

24 Litt om reindrift 2…. Det leveres årlig en slaktemengde på 55 – 65 t reinkjøtt til en verdi på 10 – 15 mill kr og 7 – slakta reinsdyr. Fra 2003 – 2007 har det vært en svært positiv prisutvikling på reinkjøtt, fra 57 kr/kg til 66 kr/kg. Gjennomsnittsvektene på kalv ligger blant de høyeste i landet. Gjennomsnittlig kjøttinntekt pr siida-andel ligger på kr (2007) eller ca kr pr rein, noe som er det høyeste i landet. Dette er tegn på god mattilgang, god drift og begrensede skader av rovdyr. Aktive reineiere i Sør-Trøndelag driver i liten grad med sidevirksomheter

25 Statstilskudd gjennom reindriftsavtalen
Reindriftsnæringen mottar direkte statstilskudd. Til de direkte tilskuddene hører distriktstilskudd, produksjonstilskudd/premie, driftstilskudd, kalveslaktetilskudd, tidligslaktetilskudd og ektefelletillegg. Andre tilskudd omfatter ordningene med tilskudd til investeringer (sperre- og arbeidsgjerder, slakteanlegg, gjeterhytter og livdyrlån), tilskudd til pramming/flytting, utdanningsstipend, fagbrevordning i reindriften, tilskudd til barnehager, tiltak konvensjonsbeiter, avviklingslønn og tilskudd til innløsning av siidaandel. Direkte tilskudd til Sør-Trøndelag/Hedmark var i ,8 mill kr, og kr i andre tilskudd (stipend). Pr rein utgjør tilskuddet i gjennomsnitt ca. 370 kr, eller ca pr slakta rein, eller ca kr pr siida-andel. Pr kg kjøtt er inntektsoverføringene ca. 22 kr. I tillegg ble det i 2007 utbetalt ca. 3 mill kr til erstatning for rein tatt av rovdyr og 1 mil kr i erstatning for tapt areal. Samlet erstatning til reindriftsnæringen i Norge var 43 mill kr.

26 Reindriftsøkonomi Siida-andelene sin samlede egenkapital 28 mill kr og samlet gjeld 14 mill kr. Arbeidsforbruket var 40 årsverk fordelt på 30 siida-andeler. Samlet i fylket var sum inntekter (kjøtt og tilskudd) 24 mill kr, og sum kostnader ca. 10 mill kr (inkl renter på lånt kapital) Samlet vederlag til arbeid og kapital ca. 14 mill kr eller kr pr årsverk/ kr pr siida andel (ligger ca. 60 % over årsverksinntekten i jordbruket)

27 Beslutningsstruktur Eierskap av rein er laveste nivå. De fleste får eierskap gjennom slektskap. Som dåpgave, eller gaver i oppveksten eller ved ordinær arv. Det er svært vanskelig å komme inn i nærinen utenom slektskap Eier er med i en Siida, der den aktive driver fatter de dagelige beslutninger Siidaen tilhører et distrikt med en formann. Han/hun er kontaktledd opp mot offentlig forvaltning, fatter beslutninger om flytting av rein, avgir høringsuttalelser, osv. Distriktsformann har stor makt og myndighet. De velges blant de aktive utøver og jobben kan gå litt på rundgang, men vedkommende kan også sitte i en årrekke.

28 Offentlig forvaltning
Reindrifta er, som jordbruket, omfattet av offentlig statlig forvaltning og et politisk organ som fatter beslutning om arealforvalning. Fylkestinget og Sametinget har oppnevnt følgende representanter til områdestyret i Sør-Trøndelag/Hedmark for perioden Oppnevnt av Sametinget: Idar Brandsfjell, Brekkebygd, vara: Unni Fjellheim, Røros May-Liss Kant, Nerskogen, vara: Johan Anders Mortensson, Elgå Eva Nordfjell, Røros, vara: Lars Ivar Danielsen, Drevsjø Oppnevnt av Fylkestinget: Arnfinn Nergård, Os i Østerdalen, vara: Gunn Randi Fjæstad, Stange Hans Weldelbo, Røros, vara: Solveig Bergstrøm, Trondheim Tora Husan, Rennebu, vara: Kari Reiten, Røros  Arnfinn Nergård er valgt som leder og Hans Wendelbo som nestleder

29 Områdestyret Er statens organ for beslutninger i arealkonflikter
Saker kan bringes inn både av staten, kommunene, fylkeskommunene, grunneiere og reindriftsutøvere. Sakbehandlingen er offentlige og saker ligger ute på (dvs. Sør-Trøndelag og Hedmark legger ikke ut sakene – dette har jeg påtalt flere ganger overfor Tora Husan og Reindriftskontoret)

30 Reindriftsadministrasjonen
Reindriftsforvaltningen Sør-Trøndelag og Hedmark Postadresse: Reindriftsforvaltningen i Sør-Trøndelag/Hedmark Postboks 121, 7361 Røros Telefon:   Faks:       E-post: Ansatte: Helge Hansen, reindriftsagronom, tlf , mobilnr Camilla Knutsen, rådgiver, tlf , mobilnr Sondre Sundmoen, førstekonsulent, tlf Inger Aune, konsulent, tlf