Hanne Haugland, spesialsykepleier Unn Svarverud, ergoterapeut

Presentasjon om: "Hanne Haugland, spesialsykepleier Unn Svarverud, ergoterapeut"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hanne Haugland, spesialsykepleier Unn Svarverud, ergoterapeut
Telemedisinsk trykksårprosjekt Telemedisin som verktøy for bedret samhandling mellom primærhelsetjenesten, pasient og spesialisthelsetjenesten a Hanne Haugland, spesialsykepleier Unn Svarverud, ergoterapeut

2 PC- basert videokonferanse: Samhandling pasient, kommune, sykehus
Telemedisinsk sårprosjekt: Forebygging og oppfølging av trykksår på videokonferanse hjemme hos pasienter med ryggmargsskade Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg (støttes av Helsedirektoratet)

3 Innhold Bakgrunn for prosjektet Målsetting Praktisk gjennomføring
Om trykksår Risikofaktorer Gjennomføring Videreutvikling Bakgrunn for prosjektet - hva/hvorfor – hvorfor kom dette i gang Opp mot 85% av alle med ryggmargskade/rullestolbrukere – utvikler en eller flere ganger trykksår. Dette har en årlig kostnad på … + menneskelige Hva er spesielt med denne typen sår Samarbeid – faglig kvalitet Risikovurdering – hva bør dere se etter Metode – Videokonferanse via Helsenett – etikk- samtykke – it sikkerhet - utstyr Hvem er med – roller ( obs ergo her) Gjennomføring Hva har vi oppnådd Hva gjør vi videre e-læring poliklinisk oppfølging økt kunnskap ergo kartlegging ( Helle Dreier) trykksår.dk hefte fra LARS om trykksår - nytt

4 Bakgrunn Personer med ryggmargsskade har økt risiko for å
utvikle trykksår Faglige utfordringer: Sårpasienter har behov for tett oppfølging og kontinuitet i sårbehandlingen Pasienter ønsker å unngå lange sykehusopphold Varierende kunnskap om ryggmargsskade og trykksår i kommunen Jobbe kunnskapsbasert ut ifra samme plattform. Ryggmargskadde rullestolbrukere Eldre som sitter mye i ro har økt risiko for å utvikle trykksår. Gjentatte avisoppslag

5 Forekomst av trykksår hos personer med ryggmargskade
Varierer mellom 20-80%, i ulike studier 40 % av personer med ryggmargsskader fikk trykksår under rehabilitering eller i løpet av 1 år etter skaden(Nederland,2008) I Norge antas at tallet er ca 70% (Hoff et al, 2012) Norge ikke gjennomført studier. Blir et ledd i pasientsikkerhetskampanjen, og planer om gjennomføring Spinale tverrsnittslesjoner og nevromuskulære sykdommer , Ingebjørg Irgens

6 Praktiske utfordringer:
Pasienter spredt over et stort geografisk område Redusert mulighet for å reise Lokale utfordringer: Behov for å styrke kompetanse lokalt Behov for å kommunisere med spesialister Forståelse i spesialisthelsetjenesten for lokale forhold

7 Finansiering Prosjektet fikk tildelt kr fra  Den norske legeforenings fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet (2012) Sunnaasstiftelsen har tildelt kr 250 000 kr til utstyr for videokonferanse hjemme hos pasient (til flere prosjekt) Prosjektet videreføres i 2013 med Innovasjonsmidler fra Helse Sør-Øst kr Prosjektgruppen består av: Overlege Ingebjørg Irgens, sårsykepleier Hanne Haugland, ergoterapispesialist Unn Svarverud og prosjektleder Hilde Sørli

8 Målsetting Best mulig oppfølging og kompetanse på trykksår lokalt Forebygge sårutvikling Økt trygghet for pasienten og det lokale hjelpeapparatet Økt samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten

9 Trykksår definisjon: Et trykksår er en avgrenset skade på huden og \ eller på underliggende vev, vanligvis over et beinfremspring. Skyldes trykk, eller trykk i kombinasjon med skjærende krefter. Ofte fall eller harde støt Trykksår oppstår når trykk fra underlaget møter trykk fra beinfremspring. Mellomliggende vev og karsystem blir dårlig oksygenert, og resultatet er blir vevsdød. Spinale tverrsnittslesjoner og nevromuskulære sykdommer , Ingebjørg Irgens

10 Forebyggende tiltak: Tenk; Trykk, friksjon og vevsforskyvning
Spinale tverrsnittslesjoner og nevromuskulære sykdommer , Ingebjørg Irgens

11 Fire trykksårkategorier:
1 3 4 2 Felles språk. Kategori 1 - Avgrenset rødt hudområde på intakt hud varseltegn på sårdannelse Rødme vedvarer utover minutter etter trykkavlastning Kan være vanskelig å bedømme ved mørk hudfarge Kat 2 Delvis tap av dermis(lærhud) Overfladisk åpent sår med rosa sårbunn Kan også se ut som en blemme Ser ut som et skinnende eller tørt overfladisk sår uten dødt vev eller blåmerker Kategori3 Tap av hele hudlaget. Subkutant fett kan være synlig men ben, sener eller muskler er ikke blottlagt. Dødt vev kan forekomme, men skjuler ikke dybden av vevstap. Kan inkludere underminering og tunelldannelse. Dybden av et kategori 3 trykksår varierer ut fra anatomisk lokalisasjon Kategori 4 Tap av alle vevslag Gjennomgående tap av vev med blottlagt ben, sener eller muskulatur Dødt vev kan forekomme Omfatter ofte underminering og tunneldannelse Kan omfatte muskel og/eller støttestrukturer Sannsynlighet for osteomyelitt Spinale tverrsnittslesjoner og nevromuskulære sykdommer , Ingebjørg Irgens

12 Hvor på kroppen oppstår vanligvis trykksår
I seng Over sacrum Hofter Hæler Knær ankler I stol Sitteknuter Føtter Rygg Forekomst hos oss sacrum, sitteknuter, ankler Hanne Haugland 2012 Sårsykepleier

13 Risikofaktorer hos personer med ryggmargsskade
Manglende eller nedsatt hudfølelse Endret aktivitetsnivå Endret mobilitet Manglende\nedsatt kontroll blære\tarm Endret blodsirkulasjon Spastisitet Redusert temperaturregulering Bortfall av muskelmasse

14 Generelle risikofaktorer
Nedsatt almenntilstand og tilleggssykdommer Manglende egenomsorg Røyking Over\undervekt Tidligere trykksår Ikke tilpasset eller manglende utstyr Mangelfull kunnskap Risiko – eldre mennesker Ryggmargskadde

15 obs Klær og sko Utstyr Sittestilling Stillingsendring Forflytning
På reise Ernæring Røyking Alle hudforandringer må taes alvorlig Spinale tverrsnittslesjoner og nevromuskulære sykdommer , Ingebjørg Irgens

16 Forverrende risikofaktorer
Tilleggsdiagnoser Kognitiv funksjon Psykososiale faktorer Selvbilde og evne til ivaretakelse Manglende kunnskap hos personen selv Manglende kunnskap hos hjelpere, dvs assistenter, hjemmesykepleie, ergoterapeut ikke tilstrekkelig med hjelp Trykksår tidligere- dårligere kvalitet på huden. Kunnskap.Når? Spinale tverrsnittslesjoner og nevromuskulære sykdommer , Ingebjørg Irgens

17 Sitater fra pasienter Jeg opplever angst for at såret skal utvikle seg, at det aldri skal gro og at ingen skal ha kontroll Det er verre å ha sår enn det å leve med selve skaden Det verste er avlastningen Blir lei av den lange tiden på sykehus. Prøver å glemme tiden fordi jeg har jo ikke noe valg For år siden tenkte jeg aldri på at jeg skulle få sår. Trodde ikke det kunne skje meg.

18 Forts. Tidligere måtte jeg dra på lokal poliklinikk hver uke. Det var forferdelig for jeg måtte ta ambulanse som man ikke vet når kommer. Noen ganger kom jeg for sent og timen måtte avlyses. Dessuten er det uheldig for såret å ligge på båre. Dette opplegget nå er mer planlagt og jeg slipper reisen. Etter tilbudet kom i gang har jeg kun vært på poliklinikken et par ganger.  Den store fordelen er det at jeg kan prate med lege og sykepleier direkte på Sunnaas, og de kan se på såret mitt samtidig som jeg prater med dem. Og hjemmesykepleien er her, assistenter er her, får vi direkteoverføring hva de mener hva som bør gjøres. Jeg anbefaler dette på det sterkeste til brukere som har sårproblemer.

19 Teknisk gjennomføring
Gratis utlån av utstyr for videokommunikasjon i pasientens hjem: PC, kamera, bredbånd, kryptert programvare for sikker videokommunikasjon/ videokonferanse Sunnaas sykehus HF bistår med teknisk oppkobling av utstyret, enten ved å møte opp hjemme hos pasienten eller i samarbeid med personell i pasientens hjemkommune.

20 Konsultasjon Første konsultasjon: Eventuelt ambulant besøk av sykepleier og tekniker hjemme hos pasient Lege, sykepleier og ergoterapeut på skjerm Deretter: Konsultasjoner/veiledning på skjerm. Vurdere sår og diskutere behandlingen på direkten med pasient og helsepersonell i kommunen. Ved behov deltar også plastikkirurg fra Oslo Universitetssykehus i vurderingen. Hvis pas. Ikke er kjent i vårt system fra tidligere er ergoterapeut med på første konsultasjon. Samarbeid lokalt etableres så raskt det er mulig.

21 Opplæring Kompetanseutveksling med helsepersonell i kommunen.
Nettbasert kompetansepakke: E-læringskurs, brosjyremateriell og nettforelesninger om trykksår. 2. Gruppeveiledning via videokonferanse.

22 Demonstrasjon av tjenesten hjemme hos pasient (video)

23 Sitater fra kommunene Vi opplever tilbudet som betryggende. Godt å ha god kompetanse, Godt å vite at vi kan spørre. Vi har mulighet til å gjøre endringer raskere. Jeg tenker at det er bedre enn å prate på telefon, at det å se det skaper en større trygghet for oss som steller og for brukeren. Viktig med informasjon og opplæring. Denne samarbeidsformen er helt klart til det beste for pasienten: Kortere innleggelse og raskere hjem. Sosialt og medisinsk til beste for pasienten. Vi føler oss mer som deltagere, og vi kan gjøre ting raskere og riktigere

24 Ergoterapeutens rolle i prosjektet
Bidra med kunnskap om trykksårforebyggende hjelpemidler Bidra til at hjelpemidlene brukes riktig – for eksempel trykkavlastende sitteputer Sikre at igangsatte tiltak er hensiktsmessige i hjemmet Bidra til å utvikle tjenesten slik at det blir naturlig å bringe inn kommunal ergoterapeut og evt. andre fagpersoner i konsultasjonen

25 Tryksaar.dk – ergoterapeut Helle Dreier

26 Videreutvikling Utvikle en videokonferansebasert trykksårpoliklinikk (integrert i tradisjonell poliklinikk) Etablere en trykksårtelefon – faste tidspunkt der pasient eller kommune kan ringe for råd og veiledning. Tett samarbeid og samhandling internt mellom poliklinikk, inkl. ambulerende team, klinikk og forskningsavdelingen, og eksternt; pasient og lokalt hjelpeapparat, spesialisthelsetjenesten utenfor SunHF, forskningsmiljøer. Sitteklinikker der disse finnes Formidling av erfaringer og resultater: Drahjelp fra myndighetene til å spre modellen, samt strategisk satsning på telemedisin ønskes

27 Forskning og evaluering
Følgeforskning: Universitetet i Oslo, Institutt for informatikk: v/Ergoterapispesialist/MSc Gunnbjørg Aune Faglig evaluering: Standardiserte skjema for pasient-/ brukertilfredshet Standardiserte trykksårskjema Semistrukturerte intervju-/ spørreskjema Ønske om kliniske forskningsmidler

28 Suksess= 20 % teknologi + 80 % organisasjon
Telemedisinsk tilbud Stor overføringsverdi til andre områder: Ulike kroniske tilstander med behov for både spesialist- og kommunehelsetjenester Andre sykehus og kommuner Teknologien er der, fungerer og er kvalitetssikret Pasientene forventer at helsevesenet kommer i gang NÅ Suksess= 20 % teknologi + 80 % organisasjon

29 Takk for oppmerksomheten