Styring, økonomi og oversikt

Presentasjon om: "Styring, økonomi og oversikt"— Utskrift av presentasjonen:

1 Styring, økonomi og oversikt
Ofte stilte spørsmål fra ledere Tema styring, økonomi og oversikt Vi vil forsøkte å komme inn på alle disse temaene ved hjelp av

2 Helsesykepleier som samfunnsaktør
En kartlegging i forbindelse med «helsesøster som samfunnsaktør» viste at de på disse fire områdene hadde mangelfull kunnskap. Lov- og rammeverk Kvalitet- og internkontroll Politiske og administrative systemer Kommunikasjon og påvirkning Disse fire områdene er viktige for å kunne være en tydelig, trygg og troverdig samfunnsaktør. Lovverket gir oss plikter og muligheter og er viktig medspiller i kommunikasjon.

3 Lov og rammeverk Jeg får ikke tak i helsesykepleiere kan jeg ansette sykepleiere? Hvilken opplæring må sykepleierne ha? Hvor lenge kan de sitte i stillingen sin? Hva innebærer det å være faglig leder?

4 Lov og rammeverk For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: 1. Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder: a. helsetjeneste i skoler og b. helsestasjonstjeneste For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesykepleier. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Forskriften går i dybden på innholdet i tilbudet Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Retningslinjene utdyper enda mer Nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjons og skolehelsetjenesten og HFU

5 Lov og rammeverk For å kunne tilsettes i helsesykepleierstilling må vedkommende ha bestått eksamen fra godkjent helsesykepleierutdanning. Offentlig godkjent sykepleier kan konstitueres i helsesykepleierstillinge). Stillingen bør lyses ut på nytt etter max ett år ifølge Helsedirektoratet Faglig leder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal være helsesykepleier. Forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunens helsetjeneste

6 Hvor mange trenger vi? I 2018 ble 230 uteksaminert (NSD)
Antall sysselsatte helsesykepleiere over 60 år 856. Søknaden til studiet er økende. Bare fra 2018 til var økningen på 24%, og 4475 studenter hadde studiet som sitt førstevalg Ved å ansette sykepleiere maskeres mangelen Nytt verktøy for bemanningsplanlegging (normtall) vil presenteres av Helsedirektoratet senere på kongressen. STATISTIKK: Siste årsverkskartlegging av bemanningen i Helsestasjons -og skolehelsetjeneste på detaljnivå ble utført av Hdir i Vi trenger oppdatert statistikk på dette. NORMTALL: Helsedirektoratet skulle komme med ny anbefaling når det gjelder normtall tilpasset nye retningslinjer, de siste anbefalingene vi har er fra Hva skjer?? UTDANNINGSKAPASITET: De siste årene har det vært tverrpolitisk enighet om å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, etter et massivt krav om dette fra blant annet barn og unge selv. Dette er vel og bra og har ført til at det mange steder er blitt et mer tilgjengelig tilbud til barn, unge og deres familier. Abortstatistikken går ned, og flere tilfeller av vold mot barn blir oppdaget, for å nevne noe. Det som er bekymringsfullt, er at ikke utdanningskapasiteten for helsesykepleiere har økt i tråd med satsningen. Statistikken viser at antallet sysselsatte helsesykepleiere over 60 år var 856 i 2018 (kilde: SSB). Samme år ble kun 230 nye helsesykepleiere uteksaminert (kilde: NSD). Det ansettes i dag personer med lavere kompetanse enn lovkravet tilsier. Dette får konsekvenser for helsetilbudet til barn og unge i Norge. I perioden fra er antall «andre sykepleiere» ansatt i Helsestasjons -og skolehelsetjenesten nesten doblet (SSB). Dette rimer godt med at kommuner rapporterer at det ikke er mulig å oppdrive helsesykepleiere og at flere og flere sykepleiere ansettes midlertidig i stillinger. Søknaden til studiet er økende. Bare fra 2018 til 2019 var økningen på 24%, og 4475 studenter hadde studiet som sitt førstevalg. Økningen for mannlige søkere var på hele 214%.  Dette betyr at løsningen er ganske nærliggende; det må opprettes flere studieplasser.

7

8 Årsverksutvikling

9 Kartlegginger Østfold Nordland 14 av 18 kommuner svarte
Alle 44 kommuner svarte 52 % av kommunene har ansatt sykepleiere midlertidig i helsesykepleierstilling 15.9 % av kommunene har i tillegg ubesatte helsesøsterstillinger Kartlegging utført av fylkesmannen i Nordland sept – alle 14 av 18 kommuner svarte Det mangler 21 helsesykepleiere Litt i underkant av stillingene halvparten står ubesatt (9,3) 4,4 stilling besatt av helsesykepleierstudenter 5 stillinger er besatt av sykepleiere 2 stillinger med andre faggrupper (da prosjektstillinger) Kartlegging utført av LaH Østfold nov. 2018

10 Lov og rammeverk Faglig ledelse:
«Å ha faglig ledelse for helsestasjons- og skolehelsetjenesten vil blant annet innebære å sørge for at tjenesten er i stand til å gjennomføre de oppgavene tjenesten er ilagt gjennom lov og forskrift på en forsvarlig måte. Dette innebærer for eksempel å sørge for at tjenesten har personell med riktig kompetanse for de oppgavene som skal løses og at personellet får tilstrekkelig opplæring i veiledere og retningslinjer som gjelder for tjenesten. I mange kommuner vil det være relevant for en faglig leder å følge opp flere av kravene i Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten». Helsedirektoratet

11 Kvalitet og internkontroll
Kommunen vil innføre 2 årskontroll i barnehagen. Hva gjør jeg? Alle helsesykepleiere må utføre tilsyn i fosterhjem som en del av jobben sin. Hva tenker LaH NSF? Vi får ikke gjennomført oppgavene i retningslinjene, Hva gjør vi?

12 Risiko- og sårbarhetsanalyser
Gjennomføre selv Spørre om det er gjort

13 Kvalitet og internkontroll
For å kunne yte faglig forsvarlige tjenester, skal virksomheten ha et styringssystem som blant annet skal: Sikre god og tydelig ansvars- og oppgavefordeling mellom de ansatte. Sørge for at de ansatte har riktig og tilstrekkelig kompetanse til å utføre oppgavene sine. Ledelsen skal sikre at de ansatte har tilgang til og oversikt over de lover, forskrifter, retningslinjer og veiledere som er aktuelle for tjenesten. Sikre at avvik fra faglig forsvarlighet og avvik fra andre krav som tjenesten setter til seg selv blir registrert og håndtert, og at det blir satt i gang tiltak for å rette opp feil og tiltak for å forebygge sårbare områder i tjenesten. Sørge for at erfaringer fra de ansatte og erfaringer fra brukerne brukes aktivt for å forbedre virksomheten. Kvalitet og internkontroll

14 Sikre at avvik fra fagligforsvarlighet
og avvik fra andre krav som tjenesten setter til seg selv blir registrert og håndtert, og at det blir satt i gang tiltak for å rette opp feil og tiltak for å forebygge sårbare områder i tjenesten. Hva skjer hvis vi ikke melder avvik? Ansetter sykepleiere uten å melde avvik. Dropper ting uten å … Eli Kristin eksempler.

15 Politiske og administrative systemer
Hvem skal jeg ta kontakt med rådmann, politikere eller?

16 Politiske og administrative systemer
Levere premisser Skape valgmuligheter Velge modell Presentere løsninger Velge løsning Gjennomføre løsning Evaluere resultat

17 Til ettertanke Hvor ligger lojaliteten deres?

18 Kommunikasjon og påvirkning
Jeg er så lei av å ikke bli hørt. Noe tips?

19 Kommunikasjon og påvirkning
Litt om å bruke et språk administrasjon og politikere forstår. Fortelle om tjenesten gjennom rapporter, statistikk etc. Utviklingsstrategi årsverks. Fra klage og syte til handle og yte

20 ØKONOMI - STATSBUDSJETTET
2014 Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar- Grønt hefte fra s. 173: 180 millioner Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar- Grønt hefte fra s. 187: 385 millioner Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar- Grønt hefte fra s. 179: 667 millioner 2017 Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar- Grønt hefte fra s millioner Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar- Grønt hefte fra s. 184: 753 millioner Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar- Grønt hefte fra s. 196: 877 millioner Her er summene som ble lagt frem gjennom statsbudsjettet for hvert år siden den ekstra satsningen på helsestasjons -og skolehelsetjenesten trådte i kraft i 2014: Midlene ble gitt gjennom frie inntekter til kommunene, men er merket: Tabell C-k: Saker med særskild fordeling for kommunane 2014: Helsestasjon og skulehelseteneste: Tabellen viser rammetilskudd på nasjonalt og kommunenivå De siste årene har regjeringen økt bevilgningene til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, både gjennom frie midler til kommunene og øremerkede midler. Men helsestasjons- og skolehelsetilbudet varierer stort fra kommune til kommune. De øremerkede tilskuddsmidlene som fordeles til kommuner etter søknad, forutsetter at kommunen allerede har styrket tjenesten på annet vis. Det kan derfor i praksis bidra til å øke forskjeller, fordi de kommunene der helsestasjon- og skolehelsetjenesten i utgangspunktet er underfinansiert og nedprioritert heller ikke får styrket tjenesten gjennom de øremerkede midlene. Vi etterlyser svar fra ministeren på hva departementet gjør for å undersøke om finansieringsordningen virker etter hensikten, og hvordan man kan sikre at den bedre treffer der behovet er størst. Eli Kristin vil vise hvordan hun viste kommuneledelsen hva de økte stillingene hadde ført til.   

21 TILSKUDDSMIDLER FRA HELSEDIREKTORATET
ØREMERKET søknadsfrist januar hvert år: 2015: 100 millioner, 2016: 187 millioner, 2017: 250 millioner, 2018: 287 millioner, 2019: 426 millioner

22 Jostein på lanseringen av Barneombudets rapport
«Helsesykepleiere jobber med, og bidrar til å definere fremtida di»