Har profesjonene i FO en framtid i spesialisthelsetjenesten?

Presentasjon om: "Har profesjonene i FO en framtid i spesialisthelsetjenesten?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Har profesjonene i FO en framtid i spesialisthelsetjenesten?
Ved barnevernpedagog Harald Baardseth Foretakstillitsvalgt i Vestre Viken FO Framlegg for FO pensjonistene -18 Tverrgående klinikk pos Somatikk / psykiatri øk Mitt ståsted

2 Store forskjeller. Ulikheter innad i Vestre Viken.
Ulik økonomi og kompetansetilgang i kommunene. Etablerte samarbeidsprosjekter. Enkeltprosjekter. Ulikheter ellers i Norge.

3 Organisasjonmessige endringer PHR Vestre Viken siste 2 år.
”En vei inn”. Fra sykehus til DPS. Fra døgn til dag/ poliklinikk (6 seksjoner nedlagt eller sammenslått på 1 år.) Øyeblikkelig hjelp fra sykehus til poliklinikk på dag og kveld (voksen). Felles journalsystem. Sammenslåing av Blakstad og Lier.

4 Gradvis endring av terapeutrollen på poliklinikk.
Fra Terapi og behandling Gruppevirksomhet Tverrfaglighet og to i vanskelige saker Redusert mulighet for faglig skjønn Sosialfaglig jobbing Nettverks jobbing Utadrettet virksomhet * Mot Utredning og diagnostisering Medisinering og somatisk fokus Konsultasjoner Kortere behandlingstid Individualisering av behandlers ansvar Mer styring, rapportering og kontroll. Pakkeforløp ISF Fristbrudd

5 Endring av terapeutrollen, utadrettet virksomhet.
Poliklinikkene prioriterer ikke / strever i økende grad med å sette av nok ressurser til utadrettet virksomhet overfor kommunene; I Individ saker Ansvarsgruppemøter Veiledning på enkeltsaker Ettervern og praktisk samarbeid. På systemnivå. Veiledning Undervisning Mange av kommunene er ikke rustet til å ta imot pasientene som utskrives fra spesialisthelsetjenesten. Økonomi Kompetanse Konsekvenser

6 Omgjøring av stillinger. (Gradvis endring.)
Dps poliklinikk stillinger Fra høyskolegrupper til psykolog og (over)legestillinger. Antall sosionomstillinger reduseres. Døgn stillinger (voksen) Miljøterapi; Fra tverrfaglighet til sykepleier /vernepleier Dagstillinger; fra tverrfaglighet til psykolog og lege stillinger. Ambulerende team omgjøres helt eller delvis og brukes inn på døgn /akutt. Bup poliklinikk Fra tverrfaglighet til psykolog (spesialist) og (over)lege. Bup døgn TSB poliklinikk individual- og gruppeterapi. Fra tverrfaglighet til Psykolog og legestillinger. TSB døgn.

7 FO profesjonenes framtid i helseforetakene
FO profesjonenes framtid i helseforetakene. (med fortsatt utvikling som nå) Vernepleiere i miljøterapeutstillinger i døgnposter PHR generelt er nå stort sett likestilt med sykepleiere. Noen få sosionomer på store DPS (rus og psykisk helse) og sykehus. (Rene ”sosionomfaglige” stillinger, ikke behandlerstillinger). Noen barnevernpedagoger og sosionomer som miljøterapeuter i TSB og bup, forutsatt 2 med medisinkompetanse på vakt. Vernepleiere i habiliteringstjenesten. Sosionomtjenesten i somatikken (Reduseres sakte). Trolig noen i spesialteamene. Poliklinikk; Dagens praksis er noe ulik men ser ut til å legge opp til 75% spesialister (Psykiater og psykologspesialister) og psykologer og 25 % høyskolegrupper med spesialistutdanning.

8 , Mulige årsaker. Rammefaktorer
Produksjonskravet Utadrettet virksomhet gir mindre effektiv tidsbruk pr tiltak. 8 år med krav om 6,5% økning 1 år med krav om 1,5% økning Takstsystem som i liten grad premierer utadrettet virksomhet eller kompetansehevende tiltak. Stramt budsjett Styringssignaler fra sentrale myndigheter om sterkere fokus på utredning og diagnostisering. Samhandlingsreformen klare signaler om økt ansvar for kommunen. Kommunene signaliserer at de prioriterer somatiske pasienter grunnet finansieringsordningene. Reformens krav om bla utadrettet virksomhet for foretakene vedrørende kompetanseheving i kommunen ser ikke ut til å få god nok innflytelse på daglig virksomhet.

9 Mulige årsaker (Forts.)
Krav om ingen fristbrudd. Generell samfunnsutvikling der individtenkning har fått større plass på bekostning av fellesskapstenkning og individet i et systemisk perspektiv. Teknologi, standardisering, spesialisering gir mindre rom for helhetlig tenkning og faglig skjønn. Organisatorisk tilrettelegging for legers og psykologers spesialisering , videreutdannelser/kurs og fagutvikling, samt klar favorisering av midler til kompetanseoppbygging. (opp mot 90% av kursbudsjettet).

10 Mulige årsaker. (Foretaksperspektiv)
Tyngre pasientgruppe. Økende krav til spesialistkompetanse ved vurdering av rett til nødvendig helsehjelp. Økende krav til spesialistkompetanse ved diagnosesetting. Økende krav til spesialistkompetanse i rollen som behandlingsansvarlig og ved signering. Økt vektlegging på medisinering. Standardiserte behandlingstilbud. Antall ansatte med sosialfaglig kompetanse reduseres. De mange strukturelle omorganiseringene øker tempo på endring av personalsammensetning.

11 Noen konsekvenser ved krav til økt produksjon, ingen fristbrudd og stramt budsjett.
Andre oppgaver blir nedprioritert som for eksempel; Utadrettet virksomhet Forberedelse Tverrfaglighet og samarbeid i vanskelige saker. Fleksibilitet i forhold til klienters mer akutte behov. Gruppe- og kurs virksomhet Faglig oppdatering Raskere avslutning av behandling av faglige, men også ikke-faglige grunner.

12 Tilbakemelding fra SINTEF (Ikke formelt svar).
Mange kommuner mangler kompetanse og resurser til pasienter med omfattende hjelpebehov (Særlig ROP pasienter) Klare unntak er kommuner med god økonomi. Mange kommuner klager på dårlig veiledning fra spesialisthelsetjenesten.

13 Forslag til politiske tiltak:
Endre refusjonstakstene. Ikke øke produksjonskravet ytterligere (uten finansiering). Innføre kvalitetsparametre som er likeverdig med budsjett i balanse, produksjonskrav med mer. Styrke krav til foretakene om kompetansehevende tiltak overfor kommunene. Tydeliggjøring av behandleransvaret og oppgavefordeling (mellom kommune og helseforetak). Styrke insentiver til kommunesamarbeid. Øremerk kommunale midler i opptrappingsperioden spesifikt til prosjekt og kompetansehevende tiltak. Dette gjelder i særdeleshet for barne og ungdomspsykiatrien. Ikke skape systemer som krever for mye ressurser til rapportering/kontroll osv – vi trenger fokus på de kliniske arbeidsoppgavene. Fremme samfunnsperspektivet og samfunnsøkonomien i budsjettarbeidet for spesialisthelsetjenesten. Ny sykehusstruktur.

14 Forslag til ”tiltak” på foretaksnivå.
Pasienten i sentrum. Informere om våre profesjoners sær-kompetanse i fredstid. Synliggjøre konsekvenser ved mangel på tverrfaglighet i ulike fora. Ta opp diskusjon om seksjoners kompetansebehov i ”fredstid”. Fremme samfunnsperspektivet og samfunnsøkonomisk tankegang i ulike fora. Etablere konkrete og forpliktende samarbeidsavtaler med kommunene i forhold til deres behov på individ og systemnivå.

15 Hvorfor trengs våre profesjoner i spesialisthelsetjenesten?
Bestilling til poliklinikk beskriver ofte ønske om hjelp til problemer som omfatter familie, nettverk og sosiale og praktiske forhold. Vi bidrar inn i team og behandlermøter med viktige flerfaglige behandlingsperspektiv. Vi er viktige i forhold til kompetanseoverføring til kommunen. Vi er gode samarbeidspartnere med kommunen. Vi kunne vært viktige i utredningsarbeidet.(Spes observasjon og gjennomføring av tiltak i utredningsperioden som grunnlag for diagnose) Vi er viktige i arbeidet med hvordan omsette diagnosene til praksis i et nærmiljø.

16 På hvilken arena? Vi presses sakte ut fra mange funksjoner.
Er det realistisk å få gjennomslag for skisserte tiltak over med dagens politiske system? Bør vi dele opp behandlingstid i spesialisthelsetjenesten i utredningsdel og en behandlingsdel? (Hvor vi får en mer legitim rolle i behandlingsdelen). Eller… Kan akutt, utredning og forslag til medisinering foregå på DPS, akutt, psykose, alder og sikkerhet på sykehus og ellers flytte nesten all behandling over til kommunen?

17 Flytting av sosialfaglig kompetanse til kommunen?
Svakheter Styrker Tettere på behandlingsarena. God tilgang til nettverk. Tettere på samarbeidspartnere og jobbe flerfaglig. Letter å jobbe langsiktig. Mindre fokus på produksjon, økonomiske refusjonssystemer, kontroll, med mer. Kommunen; Små fagmiljøer i små kommuner. Variabel økonomi i kommunene. Variabel tilgang til spesialkompetanse. Brudd i behandlerkontakt. Spesialisthelsetjenesten; Mangelfullt grunnlag for utprøving av medisiner. Mangelfulle utredninger og svekket fagmiljø i spes. helsetjenesten.

18 Flytting av sosialfaglig kompetanse til kommunen.
Svakheter Kommunen; Små fagmiljøer i små kommuner. Variabel økonomi i kommunene. Variabel tilgang til spesialkompetanse. Brudd i behandlerkontakt. Spesialisthelsetjenesten; Mangelfullt grunnlag for utprøving av medisiner. Mangelfulle utredninger og svekket fagmiljø i spes. helsetjenesten.

19 Prosess endringer Mer standardiserte pasientforløp
Mindre deling av utfordringsbilde Klart tyngre arbeidsgiver styring Fagforeninger seint inn Mer sentrale føringer; Bærum BUP-Polikliniske landskap BUPA-Respekt for etablerte fagmiljøer Tyrifjord- kortere behandlingsforløp Mindre involvering Hyppigere omstillinger Flere sammenslåinger Pakkeforløp