ASSS Gardermoen – høstsamling 2015

Presentasjon om: "ASSS Gardermoen – høstsamling 2015"— Utskrift av presentasjonen:

1 ASSS Gardermoen – høstsamling 2015
PROSJEKT 1270 ASSS Gardermoen – høstsamling 2015

2 HISTORIKK TIDLIG INNSATS indre og ytre innsats
Revisjonen 2005; netto driftsutgifter fra var fordoblet størst utgiftsøkning forbindelse med tiltak utenfor familien fortsatt økning i utgifter, men ikke i samme grad som tidligere 2006; økt fokus på tidlig innsats utflating i kostnader et effektiviseringsbehov knyttet til økning i antall meldinger (+39%), undersøkelser (+32%) og tiltak i hjemmet (+36%). 2008 ble det ansatt 4 veiledere – egen seksjon desember 2009 2004 Omorganisering TIDLIG INNSATS indre og ytre innsats fokus på kompetanseheving, forbud mot eksterne kurs kun fellesopplæring TILTAK UTENFOR HJEMMET ; 158 barn plassert utenfor hjemmet ; 129 barn plassert utenfor hjemmet Reduksjonen her utgjør en kostnad på 8,7 mill

3 Barnevern sjef Barnevernsjef Seksjon mottak ungdom Mottak
Organisasjonskart 2009 Barnevernsjef Seksjon mottak ungdom Mottak Interkommunal barnevernvakt Saksbehandling ungdom 13-18 Seksjon barn Saksbehandling barn 0-12 Seksjon omsorg Saksbehandling atferd, omsorg, ettervern Seksjon tiltak Tiltaksarbeidere Fagutvikling, internkontroll Barnevern sjef Seksjon Mottak og Ungdom Saksbehandler team Mottak/ Interkommunal vakt Seksjon Barn 2 saksbehandler team Seksjon Omsorgstiltak Seksjon Tiltak Veiledere og miljøterapeuter. hjemler

4 BAKGRUNN Januar 2010 ble det i regnskapet avdekket svært høye konsulentutgifter Utstrakt bruk av private aktører Stor overvekt av pengene ble brukt på få personer Høy gjennomsnittsalder på mottakere av tjenestene Noe tilfeldig hvilke kostnader som hadde kostbare tiltak Problemstillingen sto ikke i stil med kostnadene på tiltaket Lite fokus på evaluering - tiltakene fikk rulle og gå Ved det månedlige økonomimøte for barnevernsjef og seksjonsledere ble det i januar 2010, avdekket høyt forbruk på art 1270 ”innkjøp av eksterne tjenester”. Alle relevante tall for 2009 ble gjennomanalysert, for å få mer oversikt over hva disse utgiftene omhandlet. Fremkom følgende: HØYG GJENNOMSNITTSALDER Feil ende av hvor en ønsket å ha mest fokus (65% av utgiftene gikk til unge mellom år) MILLIONBELØP FOR KOMMUNEN

5 I D È ! Hva med å ansett egne folk i stede for å kjøpe konsulenttjenester? M å l Kvaliteten skal være minst like god som den som tidligere ble kjøpt eksternt IDE Omfattende faktautsjekking – gjennomgang i hver ungdomssak sb – s.leder - bvsjef drøftinger, hypoteser, dannet det seg etter hvert en tanke om at for de pengene som ble brukt til eksterne, kunne barneverntjenesten i Sandnes ansette egne veiledere og miljøterapeuter. Hypotesen økonomisk gevinst knyttet til dette faglig god kvalitet. Dette gjennom større kontroll og fokus på rett tiltak til rett tid. Med bakgrunn i dette ble prosjekt 1270 opprettet. At det ble opprettet som prosjekt – heller ikke tilfeldig. Påbegynt praksis med 5 prosjekt/fokusområder

6 1270 PROSJEKTET Avslutte eksisterende private aktører
Forbud mot innkjøp av tjenester fra eksterne private aktører Fakturerbar tid Nedprioritere møtevirksomhet Teoretisk veiledning på kontoret Hyppigere og bedre evalueringer Måling av fakturerbare timer Styrking av seksjon tiltak i prosjektperioden med stillinger PROSJEKT FORBEDRING AV MOTTAKSSYSTEM AVSLUTTE EKSISTERNEDE FAKTURERBAR TID: Alle meldte inn direkte klientkontakt hver mnd. I første omgang for å se/avdekke kapasitet; kunne en overta alle sakene? Ble også brukt I prioritering av arbeid – hva kan en gjøre mindre av for å kunne gjøre mer av annet. NEDPRIORITERE MØTEVIRKSOMHET dvs doble møter, f.eks ansvarsgruppemøter der både saksbehandler og veileder deltok MÅLING AV FAKTURERBARE TIMER: Målingen av fakturerbare timer fører til at klientkontakten fordoblet seg på kort tid. Mer bevisst tidsbruk Sikrer focus på målet om bedre effektivitet, samt gir en grei oversikt over den enkeltes kapasistet til enhver tid. 4+4 ut fra omdisponering av økonomi og antatt behov knyttet til ventelister og antatt økning i meldinger, undersøkelser og tiltak

7 REVISJON 2011 FOKUS den økonomiske utviklingen og økonomistyringen i barnevernet hvordan følges fosterhjemmene opp FUNN prosjektet god effekt både økonomisk og faglig Økonomisk effekt allerede 8 mnd ut i prosjektet «I sum er inntrykket at barnevernet har et godt grep omkring økonomistyringen.»

8 Kostnadene redusert med 2,5 mill i 2011 sammenliknet med de to foregående år.
Utgiftene en i all hovedsak står igjen med er veiledere til fosterhjem – lenger tid å fase ut, geografiske avstander. En annen faktor i dette; også kjøp av hjemmebaserte tiltak hos BUFetat ble redusert. Her ble det ikke lagt ned restriksjoner av kjøp, men tall viser at utgiftene også her har gått ned.

9

10 ANSATTES UTDANNING Barnevernspedagog og sosionom Førskolelærer
Psykolog Vernepleier

11 KOMPETANSE/METODER INDIVIDUELT Marte-Meo veiledning Kognitiv terapi
Traumebevisst omsorg PCIT Psykologisk førstehjelp Marte Meo Miljøterapi COS GRUPPER COS grupper Foreldreveiledning barn Foreldreveiledning ungdom Bryt voldsarven

12 G e v i n s t FAGLIG KVALITET RESSURSMESSIG Bredere fagfelt
Større treffsikkerhet ift rett hjelp til rett tid. Beholder og utvikler kompetansen i egen tjeneste Påvirkningsmuligheten større når foreldrene veiledere hverandre – større troverdighet Svært differensiert tilbud Bedre kontroll med kvalitet Kvalitetssikring med kort vei til ledelse og mellom lederne Full kontroll på tjenesten – nytter ressursene bedre Tiltaksgruppen delaktig i fagutviklingen til bv.tj Levert med bedre kvalitet RESSURSMESSIG Større effektivitet; kortere vei, færre ledd Kort avstand mellom saksbehandler og veiledere Mer ut av pengene Millionbeløp spart

13 Effektiviserings- og ytterlig økonomiske tiltak
Samle alt av tjenester til barn og unge som trenger noe mer enn basistjenestene gir Tidlig innsatsteam barnehage (Lov om barnehager, lavterskel) Forebyggende ungdomsarbeidere (lavterskel) Ressurshelsestasjonen Ressursteam (vedtak etter Lov om omsorgs- og helsetjenester) Tiltaksarbeider barnevern (vedtak etter barnevernloven) Prosjektstillingene ble faste stillinger i 2012 Våren 2015 økt med ytterlig 2 stillinger som resultat av interkommunalt samarbeid Totalt 15 hjemler i seksjonen

14 BETYR Levere tjeneste etter flere lovverk
Nytt navn på barneverntjenesten Økende samarbeid på tvers av fagområder Bedre kontroll på rett tiltak til rett tid fra rett team

15 Med mål om å styrke og prioritere kommunens arbeid og ressursbruk med tidlig innsats og lavterskeltilbud og gjøre det mulig å hjelpe flere.

16 Barnevern sjef Seksjon Mottak og Ungdom Seksjon Barn
Organisasjonskart 2009 Barnevernsjef Seksjon mottak ungdom Mottak Interkommunal barnevernvakt Saksbehandling ungdom 13-18 Seksjon barn Saksbehandling barn 0-12 Seksjon omsorg Saksbehandling atferd, omsorg, ettervern Seksjon tiltak Tiltaksarbeidere Prosjekt barn og foreldre Seksjon fagutvikling – internkontroll Spes.stillinger Tilsyn Barnevern sjef Seksjon Mottak og Ungdom Saksbehandler team Mottak/ Interkommunal vakt Seksjon Barn 2 saksbehandler team Seksjon Omsorgstiltak Seksjon Tiltak Veiledere og miljøterapeuter. hjemler