Tilfluktsrom Hamar kommune

Presentasjon om: "Tilfluktsrom Hamar kommune"— Utskrift av presentasjonen:

1 Tilfluktsrom Hamar kommune
Kommunestyret

2 Offentlige tilfluktsrom i Hamar kommune
Holsetgt 88 80 pl Finsalvn 3 49 pl Aslak Boltsgt 42 50 pl Morterudgt. 22 A 270 pl Storhamargt. 23 A 320 pl Midtstranda 3 15 pl Torggt. 52 315 pl Grønnegt. 54 270 pl Torggt pl Parkgt. 33 400 pl

3 Hva er et tilfluktsrom? Tilfluktsrom er permanente vernerom som vil kunne redusere omfanget av skader på befolkningen som følge av krigshandlinger. I Norge er det om lag tilfluktsrom, med plass til cirka 2,5 millioner mennesker. Vern: Tilfluktsrom ble i sin tid plasserte i de områder der en regner med at behovet var størst. Generelt kan det sies at de fleste T-rom vil redusere skadevirkningene fra konvensjonelle våpen, dvs. skader som følge av trykkbølger og splintvirkninger Tilfluktsrommenes tilstand og bruk Bakgrunn Med over 70 års avstand til den siste krig på norsk jord er det få som tenker på tilfluktsrom, selv om de finnes overalt. I Norge er det om lag tilfluktsrom, med plass til cirka 2,5 millioner mennesker. Etter krigen var man det som heter “tilfluktsrompliktig” dersom man skulle bygge nytt, og det ikke var tilfluktsrom i nærheten. I 1998 ble kravene endret og dagens tilfluktsrom tilfredsstiller ikke de nødvendige krav da det ikke har vært tilfredsstillende oppfølging. Det var i 1998 at Stortinget bestemte at det ikke skulle bygges flere tilfluktsrom i Norge, men at dagens rom skulle opprettholdes og vedlikeholdes. De siste årene har Sivilforsvaret kraftig redusert tilsynsposten fra sine budsjetter. Det er nok en realitet at man mangler penger til nødvendig vedlikehold og at man fjerner muligheten til å bruke rommene til Samfunnsnyttige formål. . Tilbake sitter tilfluktsrompliktige, borettslag, skoler, barnehager og private bedrifter, med utfordringer i form av en kald og krevende betongkjeller. . Vet folk hvor nærmeste tilfluktsrom er? Mest sannsynlig finnes det på en skole i nærheten eller i et offentlig bygg. Etter krigen ble nemlig alle offentlige bygg over en viss størrelse pålagt å ha slike rom, «for å kunne gi vern for allmenheten, ved at de menneskene som var i nærområdet, kunne søke vern i en beredskapssituasjon», ifølge Sivilforsvaret.

4 Offentlige tilfluktsrom
Offentlige tilfluktsrom er bygd for å kunne gi vern for de menneskene som er i nærområdet og kan søke vern i en beredskapssituasjon. Det er kommunene som eier og holder ved like offentlige rom. I Hamar er det 11 offentlige T-rom (ca plasser). Offentlege tilfluktsrom er bygde for å kunne gi vern for allmennheten, ved at de personer som måtte vere i nærområdet kan søke beskyttelse i en beredskapssituasjon. Det er kommunen som eier og vedlikeholder offentlege rom. Utgiftene dekkes av stat og kommune Sist det var ført tilsyn med disse rommene var i 2006.

5 Private tilfluktsrom Private tilfluktsrom er bygde og dimensjonerte for å kunne gi vern for de menneskene som normalt oppholder seg på eiendommen der tilfluktsrommet er. De er i privat eie. Eieren har ansvaret for vedlikehold. I Hamar er det ca. 190 private T-rom (Totalt plasser) i hovedsak plassert på skoler, barnehager, sykehjem og borettslag Ikkje krav til merking på utsiden. Eksempel på private rom i kommunens eie:

6 Standard Standarden på rommene varierer som følge av at de er bygde under ulike forskrifter, og varierende grad av etterslep av vedlikehold. I 1998 ble det midlertidig stopp i bygging av nye T-rom, men Stortinget bestemte at eksisterende tilfluktsrom skal opprettholdes. Ikke alle er i dårlig forfatning, men en del er ganske gamle. For eksempel er flere av tilfluktsrommene og planene for hvordan de skal brukes, flere tiår gamle. De fleste tilfluktsrommene vi har ble bygget på 60- og 70-tallet, en tid hvor den kalde krigen var i ferd med å bli varm. Myndighetene tok konsekvensene av at verden forandret seg og siden 1998 har det vært midlertidig stans i bygging av nye rom. Så er det også et spørsmål om økonomi. Tilfluktsrom koster, uansett om det handler om nybygg, oppgraderinger eller vedlikehold. Og så lenge det ikke er et fiendtlig angrepsfly på himmelen, er det vanskelig å komme med gode argumenter for nybygg. Det er i all hovedsak tilfluktsrommene bygget etter 1975 som blir kontrollert. I tillegg sjekkes noen fra tiden etter 1966. Rommene av den såkalte 1948-forskriften er en kategori T-rom som ble bygget i de første årene etter krigen. Rom som er på god vei til å gå ut på dato når det gjelder dagens sikkerhetskrav. Eiere som søker om å få dem fjernet fra offisielle lister, får dem nesten uten unntak slettet. I Hamar er det i overkant av 60 T-rom av type 1948 rom. Derav 2 offentlige.

7 Tilsyn Hedmark sivilforsvarsdistrikt har de senere årene ikke foretatt formelle tilsyn av tilfluktsrom i Hamar kommune, siste gang i I stedet er Det er gjennomført veiledning og statusbesøk av aktuelle rom i samarbeid med eier. Det er ikke avdekket alvorlige feil så langt, men det er avdekket varierende kvalitet og vedlikehold. Hedmark sivilforsvarskrets mener at status og kvalitet på de ulike tilfluktsrommene i Hamar kommune tilsvarer status og kvalitet som gjennomsnittet i resten av Norge.

8 Bruk i dag Både private og offentlige tilfluktsrom kan benyttes til ulike oppgaver i fredstid så lenge denne aktiviteten ikke foringer tilfluktsrommet. Eksempler på slik fredstidbruk er lager, garderobe, treningsrom og garasjer. Rommet skal kunne klargjøres til bruk innen fastsatt tid som for tiden er 72 timer.

9 Bygging av T-rom i dag I all hovedsak bygges det ikke nye tilfluktsrom i dag. I den grad det bygges, bygges det som erstatning for tilfluktsrom som rives. Man har heller ikke plikt til å bygge nye tilfluktsrom i et nytt bygg. På nye bygg over kvadratmeter må man søke om dispensasjon for slippe. Det har forandret seg i tråd med at trusselbildet har endret seg. Folk var nok mer bevisste før på hvor tilfluktsrommene var plassert. Så sent som på 80-tallet sto da også tilfluktsrommene listet opp i telefonkatalogene.

10 Fremtid – DSB konklusjoner (24.5.2017)
Tilfluktsrom, tyfonvarsling og evakueringsplaner er fortsatt relevante tiltak for å beskytte befolkningen i krise og krig. Dagens utforming og forfatning av de nåværende beskyttelsestiltakene er ikke optimale for et moderne samfunn og utgjør pr i dag ikke et fullverdig og troverdig beskyttelseskonsept Det er igangsatte et arbeid sentralt som skal vurdere og anbefale hvordan beskyttelseskonseptet blir fremover. Foreløpig er anbefalingen å vente med å bruke mye penger på oppgradering av eksisterende rom.

11 Merking av offentlige tilfluktsrom
I tilstøtende veier og gater I adkomster (korridorer og trapper) Muligheter) I adkomster (korridorer og trapper) Forskrift om tilfluktsrom angående merking av 1995 Offentlige tilfluktsrom: Over inngangsdører til tilfluktsrom skal det settes opp dørskilt med påskrift TILFLUKTSROM I adkomster (korridorer og trapper) som fører frem til tilfluktsrom skal det på godt synlige steder settes opp et tilstrekkelig antall pilskilt med påskrift TILFLUKTSROM I tilstøtende gater og veier i det område offentlige tilfluktsrom er forutsatt å dekke, skal det settes opp tilstrekkelig antall piler med påskrift TLIFLUKTSROM For offentlige tilfluktsrom skal sivilforsvaret organisere tjenesten og utpeke: En leder med stedfortreder Sanitets – og ordenspersonell Nødvendig personell for betjening av det tekniske utstyret For private tilfluktsrom skal eier eller bruker organisere tjenesten på tilsvarende måte Det skal være utarbeidet instruks for bruk av tilfluktsrom Det er ikke krav om at det skal utarbeides kart, foldere mm som viser hvor rommene er, i så fall er dette opp til den enkelte kommune. Konklusjon: Sivilforsvaret er ikke bemannet i dag til å håndtere en slik oppgave Merking og vedlikehold av T-rom er mangelfull og vil kreve store investeringer

12

13

14

15

16

17

18