Arbeids- og velferdsdirektoratet // Tjenesteavdelingen // Oppfølgingsseksjonen

Presentasjon om: "Arbeids- og velferdsdirektoratet // Tjenesteavdelingen // Oppfølgingsseksjonen"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Arbeids- og velferdsdirektoratet // Tjenesteavdelingen // Oppfølgingsseksjonen
Rapportering - tilskudd til styrking og utvikling av tjenester i bolig for bostedsløse i 2013

3 Om tilskuddsordningen
Ordningen startet i 2003 som en ordning for de store byene, men siden 2006 har den vært tilgjengelig for alle kommuner/bydeler Formålet med tilskuddsordningen er å forebygge og motvirke bostedsløshet Tilskuddsordningen for boligsosiale midler administreres av Arbeids- og velferdsdirektoratet Ordningen er en del av regjeringens handlingsplan for bekjempelse av fattigdom Den største gruppa av bostedsløse er rusavhengige, mange har i tillegg psykiske problemer Kommuner/bydeler som har mottatt tilskudd må hvert år rapportere om bruken av tilskuddsmidlene til Arbeids- og velferdsdirektoratet. Denne presentasjonen er en sammenstilling av rapporteringene for 2013 Arbeids- og velferdsdirektoratet har hatt ansvar for innsamling av rapporteringene og utarbeidelse av denne rapporten

4 Kommuner og tiltak. Utvikling 2003 - 2013
jf Fafos rapport bilde 5. I 2013 ble det rapportert inn i alt 116 tiltak gjennomført i 99 kommuner / bydeler Antall tiltak per kommune/bydel har vært relativt stabilt de siste årene Liten nedgang i antallet kommuner og bydeler sammenlignet med tidligere år

5 Antall tiltak per fylke
Tabellen viser antall tiltak fordelt på fylker. Til sammen ble det gitt midler til 116 tiltak fordelt på 99 kommuner og bydeler Tiltakene er stort sett konsentrert i de store byene og tettstedene, som Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim

6 Utvikling i antall personer som mottok bistand som følge av tilskuddet
3 552 personer mottok bistand som følge av tilskuddet Dette er noen færre enn for året før, men flere enn i 2011

7 Aldersfordeling på brukerne
1 327 personer – 37% av de som mottok bistand som følge av tilskuddet var under 25 år. Det er noen færre mottakere i antall, men utgjør likevel en større andel enn året før (2012: mottakere under 25 år - , ca. 30 %) Dette kan bety at tilskuddskommunene retter oppmerksomheten mot yngre mottakere, med sammensatte behov, i større grad nå enn tidligere

8 Litt om brukere som inngår i tiltakene
For hvert av de 116 tiltakene ble det gitt en kort beskrivelse av målgruppen Stort overlapp mellom de ulike målgruppene og samme bruker ofte flere utfordringer Den største gruppen av bostedsløse er rusavhengige og mange har i tillegg psykiske problemer Det er stor gjennomtrekk av brukere. Mange går videre til behandling i institusjon, noen i fengsel, noen flytter til andre kommuner, og noen finner seg egen permanent bolig og har ikke lenger behov for hjelp Ungdom med rusproblematikk kan være vanskelig å følge opp og motivere til å ta i mot hjelp Et av tiltakene har et lavterskeltilbud til ungdom Flere av tiltakene retter seg mot husstander med barn

9 Antall årsverk finansiert av tilskuddsmidler Disponible årsverk utover de tiltaksfinansierte
I 2013 finansierte tilskuddsordningen 123 årsverk, det samme antall årsverk som ble finansiert i 2012 Til sammen rapporterer kommunene i 2013 at 430 årsverk, utover tilskuddsfinansierte stillinger, inngår i tilbudene som er gitt Dette er langt flere årsverk enn rapportert tidligere år

10 Andel prosjekter finansiert av tilskuddsmidler og andel med annen finansiering i tillegg

11 Andel tiltak finansiert av tilskuddsmidler og andel organisert i NAV
Under halvparten av tiltakene som er finansiert fra Arbeids- og velferdsdirektoratet er organisert i NAV-kontoret. De fleste av tiltakene er organisert i enten Helse- og omsorg - eller Psykisk helse- og rustjenester De fleste av tiltakene retter seg mot brukere med sammensatte problemer av rus og psykiske lidelser.

12 Samarbeid med andre instanser
Kommunene/bydelene ble bedt om å spesifisere hvilke tre samarbeidspartnere man hadde mest samhandling med i tiltakene Helseforetakene / DPS – nesten 80 prosent Barnevernet – nesten 60 prosent Kriminalomsorgen – litt over halvparten

13 Hvor bor brukerne på rapporteringstidspunktet?
Figuren viser andel av tiltakene som sier de har brukere som bor i typer bolig Leid bolig på det private leiemarkedet er mest brukte boform blant brukerne, tett fulgt av kommunale boliger Andre brukte boformer er hos familie, kommunal samlokalisert bolig og egen eid bolig

14 Andel av hvor brukere bodde ved tiltakets oppstart
Figuren viser utgangspunktet / boligsituasjonen til brukerne ved oppstart av tiltaket

15 Iverksatte tiltak Økonomisk råd og veiledning: gjennomgang av økonomi, budsjett, rutiner for betalingsforpliktelse, frivillig forvaltning Anskaffelse av bolig: på det private/kommunale leiemarkedet, støttespiller i møte med ulike instanser Etablering i bolig: praktisk hjelp/veiledning i forbindelse med innflytting Praktisk hjelp/miljøtiltak knyttet til det å bo: praktisk hjelp utført av personell og/eller sammen med bruker, tiltak i opplæringsøyemed eller andre tiltak som legger til rette for at brukeren skal bli boende i sin bolig Helsetjenester: etablere kontakt og/eller følge til helserelaterte tjenester

16 Områder det er gitt bistand til
Områder det er gitt bistand til . Andel tiltak som nevner de ulike områdene. De fleste har mottatt generell råd og veiledning, økonomisk råd og gjeldsrådgivning, veiledning og bistand til boliganskaffelse. Mange har fått innvilget praktisk hjelp i hjemmet Oppfølgingstjenester som er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven Kommunene og bydelene mottar også tilskudd fra Helsedirektoratet til tilsvarende formål

17 Det/de viktigste områdene det er gitt bistand til. Antall brukere

18 De viktigste områdene det ble gitt bistand til (antall brukere)
Råd og veiledning Dette er et minimumstall. Det er et inntrykk at de fleste får råd og veiledning som en del av den daglige oppfølgingen Økonomisk råd og veiledning For en del er det ikke nødvendigvis behov for en gjennomgang av økonomien, men er likevel et tema i oppfølgingen. Andre steder vil det være en gjennomgang for alle Anskaffelse av bolig Etablering i bolig Praktisk hjelp/miljøtiltak knyttet til det å bo I enkelte kommuner/bydeler er det naturlig å følge opp alle brukere i bolig

19 De viktigste områdene det ble gitt bistand til (antall brukere) forts
Etablering av privat nettverk Helsetjenester Arbeid / sysselsetting Enkelte peker på at det er lavterskeltilbud, og at ungdom også blir fulgt opp i forhold til arbeid(strening) Fritid Enkelte oppgir at de samarbeider med frivillighetssentralen. Koordinering av tjenesteapparatet

20 Bistand på flere ulike områder
Kommunene/bydelene er bedt om å svare på hvorvidt det ble gitt bistand hvor kun to av bistandsområdene var kombinert eller om det ble gitt bistand der tre eller flere områder var kombinert. Tidligere år har en fått tilbakemeldinger om at kommunene synes det er vanskelig å svare på dette. Derfor må svarene tolkes med forsiktighet. En stor andel av tiltakene innebærer flere bistandsområder. Flere kommenterte at de hadde brukere med rusproblemer og at dette vanskeliggjorde boligsituasjonen.

21 Metodiske tilnærminger i oppfølging av brukerne
Det er stor spredning om hvilke metodiske tilnærminger som tiltakene benytter. Eksempler er miljøterapi, tett individuell oppfølging, Motiverende intervju (MI), LOS arbeid, Housing First modellen, brukermedvirkning, koordinering av tjenestene til brukerne, motivasjon og tillitsarbeid overfor brukere, sterk grad av brukertilgjengelighet og praktisk bistand til brukere I tillegg ble følgende nevnt av ett eller to tiltak: LØFT (løsningsfokusert tilnærming), ADL-trening, ICM (Individual Case Management), individuell plan, positiv psykologi, håndteringer (betaling av husleie), Euro-ASI, VINN og OOMT (oppgaveorientert mestringstilnærming)

22 Rettssikkerhet: Individuell plan og vedtak på tjenester
16% 15% 0% 2% 4% 6% 8% 10% 12% 14% 18% 20% Andel prosjekter som har brukere med individuell plan Andel prosjekter som har brukere med vedtak på tjenestene de mottar Enkelte tiltak oppgir at de ikke har oversikt over hvor mange som får vedtak på tjenestene. Rettssikkerheten uttrykt gjennom individuell plan og om det fattes vedtak på tjenestene. Dette har gjennom år vært viktige krav for å motta midler. 573 personer mottok individuell plan mot 733 personer året før. Minimum 1575 personer fikk vedtak på tjenestene mot 1678 personer året før.

23 Individuell plan og vedtak på tjenester
Figuren ovenfor viser at rettsikkerheten ivaretas for kun en liten andel av brukerne. En tendens som har vedvart i de årene tilskuddet har vært gitt Noen brukere får vedtak på bolig og tjenester som en «pakkeløsning». Noen av årsakene til dette er: Ønsker å være et lavterskeltilbud og benytter derfor ikke individuelle planer og vedtak for brukerne Noen brukere vil ikke ha oppfølging Brukere har fått tilbud om individuell plan, men ønsker det ikke Har ikke rukket å sette i gang en prosess med individuelle planer Har aktivitetsplan eller andre planer

24 Andel av tiltakene som sier at de har brukere i ulike typer arbeid og arbeidsrettet aktivitet
De fleste av brukerne mottar arbeidsavklaringspenger av dem som mottar arbeidsrettet tiltak/aktivitet Ganske mange er i ordinært arbeid, nærmere halvparten

25 Deltakelse i arbeid og ulike typer aktivitet
Ordinært arbeid Kvalifiseringsprogram Arbeid med lønnstilskudd fra NAV Arbeidsavklaringspenger fra NAV Annen form for arbeidsrettet aktivisering 421 Annet Særlig de to siste kategoriene er det heftet stor usikkerhet ved i svarene.

26 Andel av tiltakene som sier at de har brukere under utdanning, med uførepensjon eller i fritidsaktiviteter En mindre andel er under utdanning enn i 2012 (40 %) En større andel er uføretrygdet enn året før (88 %) Omtrent like stor andel deltar i fritidsaktiviteter enn året før (65 %)

27 Er Husbankens virkemidler benyttet til å skaffe permanente botilbud?
Litt over halvparten av tiltakene har benyttet Husbankens virkemidler for en eller flere av sine brukere for å skaffe permanente botilbud. Det er noe mer enn året før 677 personer har fått bistand til å benytte Husbankens virkemidler I tillegg har mange fått hjelp til å søke bostøtte

28 Andel tiltak som sier at tiltaket/tilskuddet har følgende effekter:

29 Hindring av utkastelse, perioden 2007-2013

30 Viktigste utfordringer knyttet til å skaffe boliger
Skaffe nok og egnede bolig Skaffe nok midlertidige boliger Skaffe nok permanente boliger Skaffe nok kommunale boliger Finne små nok boliger til en overkommelig pris Finne boliger til unge i sentrale strøk av kommunen Finne egnede boliger til unge med funksjonsnedsettelser

31 Viktigste utfordringer knyttet til brukergruppen
Utagerende, rusede og farlige brukere Få brukerne til å håndtere personlig økonomi (å betale husleie) Få brukerne til å ta vare på boligen (dårlig hygiene, renhold og forsøpling inne i og utenfor bolig, naborelasjoner, manglende grensesetting for besøkende, forståelse for norsk «bonorm») Motivere brukere til å slutte med rus, stå i behandling og delta i arbeidsrettet aktivitet Opparbeide tillitt og gode relasjoner til brukergruppen Slippe inn i brukernes boliger (ofte rusrelatert) Manglende åpenhet og egeninnsikt om rus og psykiske problemer Få brukerne til å holde avtaler (mangel på kontinuitet i tjenestetilbudet, mye «inn/ut» av brukere)

32 Viktigste utfordringer knyttet til organisering av tjenestetilbudet
Kapasitetsproblemer (personell og ressurser til å drive tjenesten) Personell til å håndtere rusede og farlige brukere, trusler om vold Ressurser til å drive oppfølging og yte praktisk hjelp til brukerne. Enkelte brukere vurderes å ha behov for institusjonsplass Koordinering av tjenester til brukere med sammensatte behov Samhandling på tvers av kommune-/bydelsgrenser Stram kommuneøkonomi gjør at brukere ikke får tilstrekkelig tilbud Drive døgnbemannet tilbud med aktiviteter på ettermiddags- og kveldstid For store krav og forventninger til tjenesten (forventning at oppfølgingstjenesten kan løse alle rusrelaterte problemer) Språkbarrierer relatert til fremmedspråklige brukere

33 Oppsummering og vurdering
Arbeids- og velferdsdirektoratet bevilger omkring 62 millioner kroner i tilskudd til omkring 100 kommuner og bydeler hvert år, for å styrke og utvikle oppfølgingstjenester til vanskeligstilte mennesker på boligmarkedet Kommunene får mulighet til å prøve ut og utvikle nye tjenester på området Omkring 3000 – 4000 mennesker drar nytte av tilskuddene årlig Ordningen ble evaluert i 2006 (Fafo-rapport 2007: 38) Tilskuddene førte til at personer får bedre tjenestetilbud og bedre bo- og levekår Mange av brukerne som mottok hjelp fra tilskuddene, var svært unge da de begynte å få et boligproblem

34 Oppsummering og vurdering forts.
Kartlegging av bostedsløshet i Norge viser at den har vært stort sett stabil de siste årene, +/ bostedsløse Tilskuddsmidler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet og Husbanken bidrar til bolig og oppfølgingstjenester til vanskeligstilte Kartleggingen av bostedsløshet viser at andelen yngre, de under 24 år, øker Antall bostedsløse barn sammen med foreldrene har økt, samtidig som SSB-statistikken viser økning av barnefamilier i midlertidige boliger Arbeids- og velferdsdirektoratets tilskudd har de siste årene prioritert tiltak som kommer yngre brukere til gode

35 Oppsummering og vurdering forts.
De fleste brukerne har store og alvorlig rus- og psykiske problemer Tiltakene samarbeider mest med helseforetakene og DPS Selv om de aller fleste mottar generell råd og veiledning (ofte boligspørsmål), økonomisk råd og veiledning og boliganskaffelse, mottar også nesten like mange oppfølging hjemme, slik som praktisk hjelp og miljøarbeid (tjenester som er hjemlet i den kommunale helse- og omsorgsloven). Relativt få mottar bistand i forhold til arbeid, sysselsetting og fritid Arbeids- og velferdsdirektoratets tilskudd er til dels overlappende med Husbankens og Helsedirektoratets tilskudd.

36 Oppsummering og vurdering forts.
Sett fra Arbeids- og velferdsdirektoratets side er det store rettssikkerhetsutfordringer i forhold til brukerne av tilskuddet, herunder manglende individuell plan og vedtak på tildeling av tjenester Det blir nødvendig å styrke innsatsen ovenfor unge og barnefamilier som er vanskeligstilte på boligmarkedet, som er i behov av tjenester fra flere aktører Sett fra kommunene og bydelene som mottar tilskudd, er utfordringene manglende tilgjengelighet på egnede boliger, både permanente og midlertidige