Personligt ombud i Norge

Presentasjon om: "Personligt ombud i Norge"— Utskrift av presentasjonen:

1 Personligt ombud i Norge

2 Personlig ombud, en del av PIO-Pårørendesenteret i Oslo
Steinar, Joakim og Gro

3 PIO-Pårørendesenteret - starten
Opprettet i 2008 av LPP Oslo i partnerskap med Oslo kommune. PIO-senteret: Tilbud og støtte til pårørende Kompetansesenter for pårørendearbeid og pårørendekunnskap for kommunen

4 Nasjonale føringer Opptrappingsplanen for psykisk helse Brukermedvirkning, nedbygging av institusjoner og oppbygging av psykisk helse i kommunene. (St.prp. nr. 63 ( ). St. meld 25 – åpenhet og helhet) Samhandlingsreformen - fra Forebygge framfor bare å reparere, flytte tjenester nærmere der folk bor, få ulike ledd til å jobbe bedre sammen, økt brukerinnflytelse… (St. meld. nr. 47 ( ). Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid)

5 Bakgrunn for personlig ombud i Oslo
Bekymringsmeldinger fra pårørende. Pårørende som belastede omsorgspersoner. Behov for avlastning. Mennesker i nød uten kontakt med hjelpeapparatet. Mangelfull brukerinnflytelse. Kjennskap til den svenske ordningen.

6 Kontakt med Sverige Kjennskap til den svenske ordningen – gjennom pionérene i foreningen og senere Maths Jesperson, PO Skåne Studietur til Skåne og Stockholm Kontakt med Monica Buhr og Christina Bohman Med støtte fra politikerne startet PIO-senteret en prøveordning med personlig ombud i 2010 i Oslo.

7 Litt om Oslo by og utfordringer
Innbyggere – passert i 2015 Hovedstaden som vokser mest i Europa personer– med innvandrer bakgrunn, en delt by. Mange ulike nasjonaliteter. Svensker en stor gruppe Boligsituasjon vanskelig for mange 15 bydeler – store forskjeller økonomisk og sosialt

8 En fast personlig ombuds ordning fra år 2000. idag 300 PO i Sverige
Statsbidrag til alle kommuner som ønsker å opprette PO – ikke lovpålagt eller rettighetsfestet, men anbefalt Bakgrund – från "case manager" till "personligt ombud" Psykiatriutredningen föreslår i sitt slutbetänkande Välfärd och valfrihet (SOU 1992:73) att "långvarigt och allvarligt psykiskt störda" ska få rätt till personliga ombud. Utredningen byggde sitt förslag på studier av "case management", en stödform som utvecklats i USA och Storbritannien för att hantera de nya förutsättningar som satsningen på öppna vårdformer inom psykiatrin inneburit. Utgångspunkten i dessa länder var att allvarligt psykiskt sjuka behöver vård, stöd och service från en rad olika organ för att kunna leva ett självständigt och bra liv ute i samhället. För detta krävdes en samordnande funktion. Psykiatriutredningen bedömde att det även i Sverige behövs en sådan samordnande funktion av insatserna till de psykiskt sjuka och benämnde den "personligt ombud".

9 En fast personlig ombuds ordning fra år 2000. idag 300 PO i Sverige
Statsbidrag til alle kommuner som ønsker å opprette PO – ikke lovpålagt eller rettighetsfestet, men anbefalt Bakgrund – från "case manager" till "personligt ombud" Psykiatriutredningen föreslår i sitt slutbetänkande Välfärd och valfrihet (SOU 1992:73) att "långvarigt och allvarligt psykiskt störda" ska få rätt till personliga ombud. Utredningen byggde sitt förslag på studier av "case management", en stödform som utvecklats i USA och Storbritannien för att hantera de nya förutsättningar som satsningen på öppna vårdformer inom psykiatrin inneburit. Utgångspunkten i dessa länder var att allvarligt psykiskt sjuka behöver vård, stöd och service från en rad olika organ för att kunna leva ett självständigt och bra liv ute i samhället. För detta krävdes en samordnande funktion. Psykiatriutredningen bedömde att det även i Sverige behövs en sådan samordnande funktion av insatserna till de psykiskt sjuka och benämnde den "personligt ombud".

10 Sykehusene En fast personlig ombuds ordning fra år idag 300 PO i Sverige Statsbidrag til alle kommuner som ønsker å opprette PO – ikke lovpålagt eller rettighetsfestet, men anbefalt Bakgrund – från "case manager" till "personligt ombud" Psykiatriutredningen föreslår i sitt slutbetänkande Välfärd och valfrihet (SOU 1992:73) att "långvarigt och allvarligt psykiskt störda" ska få rätt till personliga ombud. Utredningen byggde sitt förslag på studier av "case management", en stödform som utvecklats i USA och Storbritannien för att hantera de nya förutsättningar som satsningen på öppna vårdformer inom psykiatrin inneburit. Utgångspunkten i dessa länder var att allvarligt psykiskt sjuka behöver vård, stöd och service från en rad olika organ för att kunna leva ett självständigt och bra liv ute i samhället. För detta krävdes en samordnande funktion. Psykiatriutredningen bedömde att det även i Sverige behövs en sådan samordnande funktion av insatserna till de psykiskt sjuka och benämnde den "personligt ombud".

11 Starten personlig ombud i Oslo
To personlig ombud ansatt i PIO-senteret fra august 2010 Finansiering: Oslo kommune, Helsedirektoratet, bydel Sagene Samarbeid med Sverige- veiledning, litteratur, årlig konferanse Referansegruppe med ulike sentrale aktører innen psykisk helse tilbudet i Oslo ( ), ingen ledningsgruppe

12 PO rollen Jobber etter den svenske modellen med faste prinsipper. En fri og uavhengig rolle, jobbe på oppdrag fra klienten. Jobbet med å gjøre det til vårt eget. Tilpasse det til «Oslo forhold» og det å ligge under PIO- pårørende-senteret. En oppgave å forklare rollen for systemet- ikke en «mot», men medspiller. Ønsker ikke å ta oppgaver eller ansvar fra noen. I dag flest støttespillere der ute. Jobbet med den to-delte rollen- individ og systemnivå. Avklare og erfare ut ifra et annet utgangspunkt - hvordan skal vi arbeide med «systemfeil/systemforbedring». Hva er mest effektivt og mulig?

13 Målgruppe Personer i Oslo over 18 år med en nedsatt funksjonsevne grunnet psykiske helseproblemer som ønsker og er i behov av en støtteperson for å mestre og endre egen livssituasjon. (Valgt å ha det veldig åpent) Spesiell fokus på: Personer som ikke har kontakt med hjelpeapparatet, men har behov for og rett på tjenester og behandling Personer som mottar behandling og tjenester, men de samsvarer ikke med klientens opplevde behov og ønsker En utvidelse av målgruppen fra 2014 til forelder med barn u. 16 år som har psykiske helseproblemer.

14 Hvem kan få hjelp Hvem kan ta kontakt: Personen selv, pårørende eller personer fra tjenesteapparatet eller andre. Person det gjelder må være orientert og ville det selv. Kriterier for å få ombud: bo i Oslo, over 18 år, ville det selv, ha en psykisk funksjonsnedsettelse. Prioriteringer: personer med omsorg for barn under 18 år, personer uten bolig eller uten inntekt. Personer som bor sammen med pårørende eller der pårørende har omfattende omsorgsoppgaver. Personlig ombud er ingen rettighet, men en mulighet. Vi velger selv hvem vi tar inn. Behov vurderes individuelt.

15 Nye henvendelser En ansvarlig for å ta imot nye henvendelser. Ber om noe bakgrunnsinformasjon, fokuset er på oppdrag og ønsker. Alle nye henvendelser tas opp i ukentlig PO møte. Det avtales et første møte med ny klient etter kapasitet (k/m) og prioritering/vurdering. Den ansvarlige holder fortløpende kontakt med klient hvis lang ventetid. Første møte med personlige ombud. Oppdrag og handlingsplan– avklaring - om videre samarbeid eller andre tilbud.

16 Verktøy – det meste fra Sverige
Kontaktskjema Fullmaktsskjema Handlingsplan – «kontrakt» Nettverkskartlegging Avslutningsnotat (hva ble gjort og klientens tilbakemelding) Egne arbeidsnotater Enkel registrering/statistikk (anonymt) Etiske retningslinjer Sikkerhetsrutiner Alt annet tilknyttet PIO-senteret

17

18 Klienter Antall klienter siden oppstart – 220 2014
Totalt 78 klienter: 43 kvinner- 35 menn 50 nye klienter- 27 avsluttet 15 klienter med omsorg for barn under 18 år Henvendelser: 40 % pårørende, 30 % personen selv, 30 % behandlings og tjenesteapparatet Flere kvinner som tar kontakt (i starten 45 %, nå 60 %) Flere yngre som tar kontakt (spes 23 år til 35 år) Flere med innvandrer bakgrunn Mange uten diagnose eller noe behandlingstilbud, de tidligere alvorlig psykisk syke nesten borte… Flere med omsorg for barn, helt eller delvis Flere oppdrag knyttet til praktiske ting og gjeld og økonomi Flere fra tjenesteapparatet som tar kontakt

19 Gjennomsnitt alder: 42 år
Mest økning i gruppen mellom år Klienter fra alle bydeler Flest fra bydel Gamle Oslo og Sagene

20 Grunnholdning og samarbeid
Ta utgangspunkt i den enkeltes ønsker og behov. Få frem klientens stemme. Undersøke/utforske hva er klientens ønsker? «Klienten er ekspert på eget liv» - inneha et «ikke-vite perspektiv». Etablere dialog – Konfliktdempende- samhandling på tvers av tjeneste utøvere – pårørende. Atferd–være der klienten er, vise hva jeg står for, skape trygghet, ha tid. Ikke alltid koble på tjenester- heller fokus på hvordan klare seg. Fokus på mobilisering av ressurser og brobygging inn mot tjenesteapparatet og nettverk- bidra til løsninger og resultater. Nå har vi samlet de beste verktøyene for xxxxxxxxxxxx i møte med pårørende!

21 Oppdrag De største oppdragsområdene:
NAV (gjeld, bolig, trygd- inntektssikring) Hjelp til å søke behandling/psykolog 2014- nye erfaringer Flere oppdrag knyttet til barn og familien PO som «tolk» Samarbeid/kontakt med pårørende/nettverk mer etablert Nå har vi samlet de beste verktøyene for xxxxxxxxxxxx i møte med pårørende!

22 Ting klienter tar opp Ensomhet- manglende nettverk (priv/offent)
Mening i hverdagen og Tilhørighet Dårlig økonomi/gjeld Psykisk uhelse Bolig og Jobb/arbeid Norge er på verdensbasis nr. 1 på levekår – nr. 9 når det gjelder tilgang på grunnleggende behov Grunn- leggende behov Nå har vi samlet de beste verktøyene for xxxxxxxxxxxx i møte med pårørende!

23 Systemsvikt… Manglende brukermedvirkning i praksis
Lite praktisk hjelp og lite tilgjengelige tjenester Manglende kommunikasjon/forståelse /fastlåste situasjoner Manglende koordinering Brannslukking Men òg mye bra samarbeid og vilje og med en 3’ person (PO) i bildet løser mye seg Nå har vi samlet de beste verktøyene for xxxxxxxxxxxx i møte med pårørende!

24 Samarbeid Frivillige bidrar med praktisk bistand. Samarbeid med en losje ved Odd Fellow. Som bidrar med frivillig støtte og hjelp knyttet til praktiske oppdrag, eks flytting, snekring, innkjøp, følge til avtaler, sette opp ting i leilighet… Mange gode ring-virkninger for alle parter meldes det om. Nå har vi samlet de beste verktøyene for xxxxxxxxxxxx i møte med pårørende!

25 Personlig ombud i Oslo - fra prosjekt til ordning
Følgeevaluering 2011 og 2012 med Rambøll – viste gode resultater Egen post på Oslo kommune budsjettet Tre personlig ombud fra 2014 Fast del av PIO-senteret- helhetlig perspektiv - klient -bruker - pårørende - helsepersonell PIO-senteret Nå har vi samlet de beste verktøyene for xxxxxxxxxxxx i møte med pårørende!

26 Følgeevaluering 2011-2012 Hva hadde vi oppnådd;
Lykkes med å etablere tillit til klientene Lykkes i stor grad med å hjelpe klientene med det de har behov for- mestre livet Hjulpet klienten å styrke sosialt nettverk/aktivisering Samarbeidet med de profesjonelle hjelperne har blitt bedre – kommunikasjon-forståelse Løst opp i situasjoner vedr. bolig, økonomi og psykisk helse Følgeevalueringen Rambøll Nå har vi samlet de beste verktøyene for xxxxxxxxxxxx i møte med pårørende!

27 Hvor står vi- veien videre
Forankre personlig ombud som en fast ordning, lokalt og gjerne nasjonalt. Få flere samarbeidspartnere og støttespillere. Flere personlig ombud. Finansiering: ønsker flere bein å stå på. Mer og bedre dokumentasjon/statistikk og arbeide mer med systemsvikt/forbedring. Ha en tett og nær kontakt med Sverige.