Samfunnets risikovillighet og toleranse for annerledeshet

Presentasjon om: "Samfunnets risikovillighet og toleranse for annerledeshet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Samfunnets risikovillighet og toleranse for annerledeshet
Sikkerhetsseminaret 2017 Paul Leer-Salvesen

2 NRK-undersøkelsen fra 2014
102 drept av alvorlig psykisk syke (eksklusive 22. juli 2011) På 10 år ble 49 kvinner, 48 menn og 5 barn drept av personer med alvorlige psykiske lidelser NRKs kartlegging inkluderer gjerningspersoner med personlighetsforstyrrelsertyrrelser. Dette er omdiskutert

3 Olsen-utvalget NOU 2011: 03 Gjennomgang av drap i Norge 2004-2010
4 av 10 gjerningspersoner hadde ruslidelser 1 av 3 hadde personlighetsforstyrrelser 1 av 5 hadde diagnosen schizofreni eller paranoid psykose

4 «En realistisk oppfatning av risikoen»
Ann-Kristin Olsen: «Vi i Norge lever i et av verdens tryggeste land. Drap begås svært sjelden. Risikoen for å bli drept av en person med psykisk lidelse er minimal. Vi må ta inn over oss at drap aldri kan forebygges fullstendig. Men tryggheten i samfunnet vårt er likevel så stor at risikoen for å bli offer for drap er svært liten. En realistisk oppfatning av risikoen vil bidra til at personer med psykisk lidelse ikke stigmatiseres unødvendig.» RVTS-Sør blogg 2014.

5 Drap i Norge 40-50 drap i året på 1980-tallet
25-30 drap i året etter 2000 selvmord i året

6 FRYKT OG RISIKOVILLIGHET
Det er vanskelig å nå ut med gode nyheter om færre drap. Det er fortsatt mye ubegrunnet frykt for vold og kriminalitet i befolkningen. Men likevel synes lokalsamfunns risikovillighet å være temmelig stor.

7 Barnedrapene i Kristiansand - risikovillighet
To mindreårige gjerningspersoner, tre ofre. Wilds Minne Skole ble tatt i bruk igjen Sørlandssenteret fikk normal drift Lokalsamfunnets risikovillighet er stor

8 Utfordringer til psykiatrien
Flere dommer til psykisk helsevern? Stor-København hadde i 2014 ca sengeplasser i rettspsykiatrien. Helse Sør-Øst hadde ca. 50 plasser på psykiatriske sikkerhetsposter. Hvilke løsninger foreslår dere for Norge?

9 De sinnssyke Overlege og direktør ved Eg Sindssyge og Aandsvage Asyl Lars Hannibal Sommerfeldt Stout Platou i 1899: «At opstille en retsregel at alle Sindssyge er straffri, er etter min Formening forkastelig: Strafbarheden bør afhængiggøres af Formen og Graden af den psychiske Abnormitet.» (Forarbeidene til Straffeloven 1899/1900).

10 Barmhjertighet og Tilregnelighet
Et barmhjertighetsprinsipp som også er kjent fra norrøn rett og andre gamle rettskulturer. Aristoteles om tilregnelighet i Den nichomachisme etikk: Bare handlinger som er gjort «med vilje» og «ut fra en fornuft» skal straffes. Ikke barn, ikke de gale. Romerretten påvirket av stoikernes humanistiske prinsipper: De gale har straff nok i sykdommen de bærer.

11 ANNERLEDESHET Aksel Braanen Steri til Minerva april Han tar til orde for at kvinner «skal kunne sortere på Downs syndrom». «De som har Downs, vil aldri kunne leve fullverdige liv». Mogens Magelsen, forfatter av boken Menneskeverd i klinikk og politikk. «Menneskeverdet er iboende, like stort hos alle mennesker, og uavhengig av livskvalitet.»

12 Da Thorvald Steen fikk den alvorlige diagnosen som 17-åring, sa moren ingenting. Nå har han funnet ut at hun løy for ham hele livet Nå tar forfatteren et oppgjør med sorteringssamfunnet.

13 Ulike former for annerledeshet
Xenophobia – fremmedfrykten Ritualisert omgang Renhetsforskrifter

14 Høy og lav bambifaktor

15 MENNESKEVERDET – EN FIKSJON
PETER SINGER: «When people say that life is sacred, it is human life they have in mind. But why should human life have special value?» «What is wrong about killing?» Practical Ethics 3. utg 2011

16 Den biologiske vendingen
Peter Singer: Det finnes ikke noen forskjell mellom det animale og det humane Et funksjonalistisk syn på mennesker og dyr: Sortere etter kognitive ferdigheter Filosofisk begrunnet vegetarianisme Ja til å overveie abort i alle stadier av svangerskapet «Eutanasi» på multifuksjonshemmete spedbarn Hvilke konsekvenser får Steris og Singers menneskesyn hvis det begynner å gjelde for de psykiatriske sikkerhetspostene? Den biologiske vendingen

17 Axel Honneth 1949 Anerkjennelsens filosof

18 Psykologisk informert filosofi
Hegel: Menneskets praktiske identitetsdannelse forutsetter en erfaring av intersubjektiv anerkjennelse. Honneth: Samfunnslivet er underlagt den gjensidige anerkjennelsens imperativ Psykologisk informert filosofi

19 Anerkjennelsens filosofi
Anerkjennelsens tre former: Anerkjennelse som kjærlighet Anerkjennelse som rett (respekt) Anerkjennelse som solidaritet (forventning om ytelse)

20 Anerkjennelse og krenkelse
Det motsatte av anerkjennelse er krenkelse Alle mennesker har rett til å leve i et anerkjennelsesnett De som arbeider i sikkerhetspostene Pasientene (ikke kall dem brukere, og for all del ikke kunder)

21 Håpets filosofi Det finnes ikke håpløse mennesker. Det finnes ikke monstre. Håpet som er til å hente styrke fra. Håpets filosof Ernst Bloch og håpets teolog Jürgen Moltmann: Håpet om forandring, forandrer!