Godkjenning av foretak for ansvarsrett

Presentasjon om: "Godkjenning av foretak for ansvarsrett"— Utskrift av presentasjonen:

1 Godkjenning av foretak for ansvarsrett
Bestemmelser om godkjenning av foretak : Plan- og bygningsloven (pbl) kapittel 22 Godkjenning av foretak for ansvarsrett. Byggesaksforskriften (SAK10) tredje del, Godkjenning og ansvar SAK10 kapittel 6 om kommunens saksbehandling SAK10 § 6-9 om tilbaketrekking av lokal godkjenning for ansvarsrett. Bestemmelser om godkjenning av foretak er en del av byggesaksprosessen og inngår i byggesaksforskriften. Forskriften har en struktur som i hvedsak samsvarer med loven. Det vil si at den i størst mulig grad følger gangen i en byggesak. Forskriften utfyller og presiserer bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Det vil si at den ikke gjentar loven. Forskriften fremstår derfor ikke som en samlet fremstilling av reglene, men må anvendes sammen med lovbestemmelsene innenfor det aktuelle området. I veiledning til regelverket er lov og aktuell forskrift forsøkt presentert samlet.  Godkjenning av foretak for ansvarsrett

2 Godkjenning av foretak for ansvarsrett
God kvalitet forutsetter kvalifikasjoner Forskriften stiller kvalifikasjonskrav til foretak som søker om å påta seg ansvarsrett. Kravene gjelder både ved lokal og sentral godkjenning og retter seg mot foretakets organisasjon, system for ivaretakelse av plan- og bygningslovgivningen og de samlede kvalifikasjonene i foretaket. Kvalifikasjonskrav som grunnlag for sentral og lokal godkjenning skal sikre at foretak som påtar seg ansvarsrett i byggesaker innehar tilstrekkelig relevant utdanning og praksis til å forestå oppgaver etter plan- og bygningsloven.

3 Hovedprinsipper Godkjenning gis til foretak Krav til organisasjon
Kvalifikasjonskrav Krav til bruk av system Inndeling i funksjoner Tiltaksklasseinndeling Foretaksbegrepet Godkjenning kan gis til foretak, herunder også etater og andre offentlige organer, jf SAK10 § 9-2. Foretak fra land omfattet av WTO-avtalen kan også få godkjenning ved å dokumentere at de oppfyller kravene som er satt i plan- og bygningslovgivningen. Kommunen kan godkjenne person for ansvarsrett til bolig eller fritidsbolig til eget bruk etter reglene i SAK10 § 6-8 (selvbygger). Organisasjon Foretakets organisasjon skal være tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet eller tiltaket det søkes ansvarsrett for. Ved sentral godkjenning vil utgangspunktet være foretakets organisasjonsplan som skal vise foretakets ansvars- og myndighetsfordeling og kvalifikasjoner. Det må dokumenteres at kvalifikasjonskravene er oppfylt gjennom personer med nødvendige kvalifikasjoner i form av relevant utdanning og praksis. Ved lokal godkjenning er kravet om at foretakets organisasjon skal være tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet ment å sikre at foretaket har gjennomføringsevne for de oppgaver det skal bidra med i tiltaket. Kvalifikasjonskravene Kvalifikasjonskravene er i utgangspunktet de samme for sentral og lokal godkjenning. Kvalifikasjonskravene er i hovedsak videreført fra tidligere rettstilstand, men de detaljerte kvalifikasjonskravene er erstattet av funksjonsbaserte kvalifikasjonskrav. Dette er gjort for å tydeliggjøre at foretakets samlede faglige kompetanse danner grunnlag for godkjenning. Nærmere retningslinjer for vurdering av kvalifikasjoner fremgår av veiledning til forskriften. Systemkrav Plan- og bygningsloven har skjerpede krav til dokumentasjon. Foretak som søker godkjenning for ansvarsrett, både lokal og sentral godkjenning, må fremlegge dokumentasjon som synliggjør hvilke rutiner de har i sitt kvalitetssystem for å ivareta kravene i plan- og bygningslovgivningen. Dokumentasjonen må vise at alle kravene til system er ivaretatt. Særlig om lokal godkjenning Med utgangspunkt i de krav som følger av SAK10 del 3 (Godkjenning og ansvar) må kommunen avgjøre om foretaket har sannsynliggjort at det har kompetanse til å påta seg ansvaret for de arbeider som er beskrevet i ansvarsrettssøknaden. Kommunen må vurdere om kvalifikasjonene er til stede i det aktuelle tiltaket ved hjelp av foretakets redegjørelse. I tillegg må kommunen sjekke at foretakets system for kvalitetssikring av plan- og bygningslovgivningens krav er godt nok og i bruk. Dette er en følge av at egenkontrollen nå bare inngår som et systemkrav i stedet for som kontrollform. Der foretaket har sentral godkjenning vil kommunens vurdering begrenses til å vurdere om godkjenningen dekker det aktuelle tiltaket. I tillegg må altså kommunen vurdere om foretaket har rutiner, kvalitetssikring og organisering som gjør foretaket i stand til å gjennomføre oppgaven. Funksjoner Foretak kan godkjennes for ansvarsrett innenfor funksjonene søker, prosjekterende, utførende og kontrollerende. Det er fra 1. juli 2012 krav om obligatorisk uavhengig kontroll innenfor viktige og kritiske områder, jf SAK10 § I tillegg kan kommunene kreve uavhengig kontroll ut fra lokale forhold, jf SAK10 § 14-3. Den tidligere egenkontrollen er erstattet av krav til foretakenes kvalitetssikring. Uavhengig kontroll er eneste kontrollform. Begrepet ”kontroll” er ensbetydende med ”uavhengig kontroll” og erstatter dette, slik at det bare er begrepet "kontroll” som benyttes. Tiltaksklasseinndeling Regler om tiltaksklasser er utformet som funksjonsbestemmelser. Det skal fastsettes forskjellige nivåer for godkjenning i forhold til vanskelighetsgrad og konsekvenser ved feil (tiltaksklasse 1, 2 og 3). Det er fullt mulig å plassere de enkelte oppgavene i et tiltak i forskjellige tiltaksklasser. Med ”tiltak” siktes til byggesaken i sin helhet, det vil si tiltak etter pbl § 20-1. Fastsettelse av tiltaksklasser har tidligere vært betraktet som prosessledende avgjørelser som ikke kan påklages. Fastsettelse av tiltaksklasser inngår nå som en del av kommunens totalvurdering ved byggesøknader, og vil derfor kunne være klagegrunnlag.

4 Kvalifikasjonsbedømmelsen
Foretak som skal godkjennes for å påta seg ansvar skal oppfylle kravene i forskriftens del 3 – Godkjenning og ansvar Kvalifikasjonsbedømmelsen skal baseres på en samlet vurdering av foretakets organisasjon system faglige kvalifikasjoner Kap. 9-11 SAK10 Kvalifikasjonsbedømmelsen skal omfatte både organisasjon, kvalitetssikringssystem og foretakets samlede kvalifikasjoner. Foretakets organisasjon skal være tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet eller tiltaket det søkes ansvarsrett for. Ved sentral godkjenning vil utgangspunktet være foretakets organisasjonsplan som skal vise foretakets ansvars- og myndighetsfordeling og kompetansebehov for faglig ledelse. Det må dokumenteres at kompetansebehovet er oppfylt gjennom ansatte med nødvendige kvalifikasjoner. Krav til system skal ivareta oppfyllelse av plan- og bygningslovgivningen. Foretak som søker sentral eller lokal godkjenning skal kunne synliggjøre hvilke rutiner som finnes for ivaretakelse og dokumentasjon av krav i plan- og bygningslovgivningen. Ved lokal godkjenning må det synliggjøres at systemet kan håndtere det aktuelle tiltaket og at foretaket vil benytte tilstrekkelig kompetanse i oppgaveløsingen. Kvalifikasjonskrav som grunnlag for sentral og lokal godkjenning skal sikre at foretak som påtar seg ansvarsrett i byggesaker innehar tilstrekkelig kompetanse til å forestå oppgaver etter plan- og bygningsloven.

5 Krav til system Krav til system og rutiner – presiseringer
Organisasjonsplan organisasjonsstruktur ansvars- og myndighetsfordeling ressurser kvalifikasjoner (utdanning og praksis) styring av underentreprenører/rådgivere identifikasjon av krav verifikasjon og dokumentasjon avviksbehandling dokumentstyring rutiner for oppdatering av kunnskaper rutiner for oppdatering av systemet § 10-1 § 10-2 SAK10 System og rutiner SAK10 § 10-1 legger vekt på evnen til gjennomføring av det konkrete tiltaket. Det presiseres i § 10-1 første ledd at kravene til system kan differensieres etter foretakets størrelse, fagområder og de tiltaksklasser foretaket arbeider innenfor. Foruten ivaretakelse av krav i eller i medhold av pbl, er det systemkrav for organisasjonsplan, bruk av underentreprenører, oppdatering av kunnskaper, avviksbehandling, dokumentasjon mv. Det er presisert at foretaket skal ha rutiner for å sikre gjennomgang og oppdatering av systemet (§ 10-1 nr. 2). Dette er en kodifisering av praksis. Dette er særlig viktig ved lov- og forskriftsendringer og dersom det er avdekket avvik. Resultatet av en slik gjennomgang/oppdatering kan for eksempel være at gjeldende rutiner beholdes uendret hvis de vurderes som tilstrekkelige, eller at rutinene må bearbeides eller endres fordi de er utilstrekkelige eller mangler helt. Dokumentasjon SAK10 § 10-2 Foretak må ved søknad om godkjenning dokumentere hvilke rutiner det har i sitt kvalitetssystem for å ivareta kravene i plan- og bygningslovgivningen. Dokumentasjonen må vise at alle krav til system er ivaretatt. Hensikten med å stille krav til dokumentasjon er for det første å bevisstgjøre foretakene i forhold til hvilke krav som stilles og for det andre bidra til at man i en tidlig fase lettere kan avdekke om foretaket oppfyller kravene til system. Ved søknad om lokal godkjenning skal det redegjøres for foretakets gjennomføringsevne i tiltaket og at kvalitetssikringen er tilpasset foretaket. Gjennomføringsplan Det skal utarbeides en plan for gjennomføring av tiltaket med synliggjøring av ansvarsområder, tiltaksklasse, ansvarlige foretak, gjennomføring av kontroll og ferdigstillelse av tiltaket jf SAK10 § 5-3. Planen skal fortløpende oppdateres underveis i byggeprosessen.

6 Krav til system Dokumentasjonskravene og krav til sporbarhet skjerpes
Gjennomføringsplan § 10-1 § 10-2 SAK10

7 Krav til utdanning og praksis
Funksjonsbasert regelverk Relevante faglige kvalifikasjoner Personell med relevant praksis Utdanning og praksis skal dokumenteres ved organisasjonsplan Praksis skal dokumenteres gjennom referanseprosjekter Kap. 11 SAK10 Funksjonsbasert regelverk Bestemmelsene om kvalifikasjonskrav i SAK10 kap. 11 er gjort funksjonsrettete. Det er et krav at foretaket disponerer ansatte med nødvendige og relevante faglige kvalifikasjoner. Begrepet kvalifikasjoner omfatter formell utdanning og praksis. Detaljerte kvalifikasjonskrav er erstattet av funksjonsbaserte kvalifikasjonskrav for å tydeliggjøre at foretakets samlede faglige kompetanse danner grunnlag for godkjenning. Bakgrunnen for dette er direktivet for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (2005/36/EF) og de konsekvenser dette direktivet medfører. Veileder gir nærmere retningslinjer for hvordan kvalifikasjonskravene skal praktiseres. Relevant fagkompetanse Ansvarlige foretak skal ha en organisasjon bestående av ansatte med relevant faglig kompetanse tilpasset det omsøkte godkjenningsområde ved søknad om godkjenning. Det er presisert at det er fagpersonell som skal ha praksis og ikke foretaket som sådan. Ved søknad om sentral godkjenning må formell utdanning og praksis være relevant i forhold til omsøkt godkjenningsområde. Ved søknad om lokal godkjenning skal foretaket vise at det i tiltaket benytter nødvendig og relevant fagkompetanse for det konkrete tiltaket og oppgaver det søkes ansvarsrett for. Dokumentasjon Vurderingen ved sentral godkjenning skal ta utgangspunkt i foretakets organisasjonsplan. Ved søknad om lokal godkjenning der foretaket har sentral godkjenning vil foretaket måtte redegjøre for tiltaket og hvilken kompetanse som behøves, herunder om det foreligger viktige eller kritiske områder som vil kreve spesialkompetanse. Hvor foretaket ikke har sentral godkjenning skal det i tillegg redegjøres for utdanning og praksis. Praksis skal i begge tilfeller dokumenteres ved oversikt over og beskrivelse av referanseprosjekter eller på annen måte.

8 Tiltaksklasser Hvert fagområde skal vurderes på selvstendig grunnlag
Tiltaksklassen er bestemmende for kvalifikasjonskrav omfang av kontroll Tiltaksklasse skal foreslås av ansvarlig søker Kommunen godkjenner tiltaksklasse Tiltaksklasseplassering kan påklages § 9-3 § 9-4 SAK10 Tiltaksklasser SAK10 § 9-3 og § 9-4 regulerer fastsettelse av og oppdeling i tiltaksklasser. SAK10 § 9-3 I begrepet kompleksitet ligger om det er mange forhold som må tas hensyn til, herunder om det er behov for spesialkompetanse innen flere profesjoner under planleggingsarbeidet og oppføringen. Begrepene vanskelighetsgrad og kompleksitet har dels overlappende betydning. Vanskelighetsgrad relaterer seg mer til det faglige. Et tiltak kan for eksempel ha stor vanskelighetsgrad hvis det krever spesiell fagkompetanse å prosjektere eller utføre, eller hvis det anses krevende å gjennomføre korrekt. Tiltaksklasse bør ikke settes høyere enn det som er påkrevet for forsvarlig gjennomføring. Dette vil ha betydning for hvilke kvalifikasjonskrav som skal stilles. Fastsettelse av tiltaksklasse vil også ha betydning for omfanget av kontroll. Konkrete forhold på tomta kan påvirke valget av tiltaksklasse. Spesielle forhold kan føre til at et tiltak eller deler av tiltaket /fagområder - settes i høyere tiltaksklasser. Veiledning til forskriften gir eksempler på inndeling i tiltaksklasser for ulike fagområder. Fastsettelse av tiltaksklasse Ansvarlig søkers forslag til tiltaksklasser skal som utgangspunkt legges til grunn av kommunen. Overprøving av forslag til tiltaksklasser og/eller tiltaksprofil bør forbeholdes tilfeller der forslaget er åpenbart feil, for eksempel der tiltaksklasser er satt kunstig høyt eller ikke er dekkende for oppgaven. Fastsettelse av tiltaksklasser har tidligere vært betraktet som prosessledende avgjørelser som ikke kunne påklages. Dette er imidlertid endret slik at fastsettelse av tiltaksklasser inngår som en del av kommunens totalvurdering ved byggesøknader og kan derfor være klagegrunnlag.

9 Tiltaksklasseinndeling, eksempel
Prosjektering av konstruk-sjonssikkerhet Prosjektering av byggverk som i hht NS EN 1990 plasseres i pålitelighetsklasse 1 Prosjektering av byggverk som i hht NS EN 1990 plasseres i pålitelighetsklasse 2 Prosjektering av byggverk som i hht NS EN 1990 plasseres i pålitelighetsklasse 3 og 4 Prosjektering av geoteknikk Småhus inntil 3 etasjer og med høyst to boenheter over hverandre med oversiktlige og enkle grunnforhold Fundamentering av byggverk med etasjer Fundamentering på tomt med vanskelige grunnforhold. Metode for fastleggelse av grunnforhold er godt utviklet. Byggverk med flere enn 5 etasjer Fundamentering på tomt med vanskelige grunnforhold. Metode for fastleggelse av grunnforhold er lite utviklet.

10 Forholdet mellom lokal og sentral godkjenning
Lokal godkjenning skal søkes i alle saker, også når foretaket er sentral godkjent Lokal godkjenning gir ansvarsrett i byggesaken Ved lokal godkjenning må det dokumenteres: Foretakets kvalifikasjoner (sentral godkjenning eller oppfyllelse av krav i kap. 10 og 11) Redegjørelse for at relevant kompetanse blir benyttet i tiltaket Uavhengighet for kontrollforetaket § 22-3 PBL Lokal godkjenning skal søkes i alle saker uavhengig av om foretak har sentral godkjening. Kommunen skal vurdere foretakenes organisasjon, styringssystem og den faglige kompetansen før det tildeles ansvarsrett i det aktuelle tiltaket. Sentral godkjenning er frivillig for foretak som ønsker å påta seg ansvarsrett som søker, prosjekterende, utførende eller kontrollerende i byggesaker og vil være et sentralt grunnlag ved kommunenes behandling av lokale ansvarsrettssøknader. Ordningen skal bidra til å gjøre kommunenes vurdering av ansvarsrett og gjennomføringen av byggesaken enklere og skal sikre kvalitet og seriøsitet blant utøverne. Hvor det foreligger sentral godkjenning, skal kommunen påse at den sentrale godkjenningen er relevant og dekkende for de oppgaver foretaket søker ansvarsrett for. Kommunen skal vurdere om foretaket er i stand til å løse oppgavene i det konkrete tiltaket på kvalifisert måte med hensyn til nødvendig fagkompetanse hos den faglige ledelsen i prosjektet, og om foretakets kvalitetssikring er tilpasset det aktuelle tiltaket og faktisk er i bruk. Foretak som ikke innehar sentral godkjenning, må vurderes fullt ut av kommunen med hensyn på oppfyllelse av kravene i SAK10 del 3. Kommunen skal påse at foretaket har tilstrekkelige kvalifikasjoner for oppfyllelse av plan- og bygningslovgivningens krav i det konkrete tiltaket det søkes ansvarsrett for. Det er viktig at kommunene foretar vurderingen av ansvarsretter så tidlig som mulig i saksbehandlingen, slik at foretakene får reell mulighet til å klage over avslag og tiltakshaver ikke taper unødig tid på å få brakt ansvarsforholdene i orden. At kommunene behandler ansvarsrettssøknader tidlig, vil kunne ha større betydning der foretakene ikke har sentral godkjenning, ettersom vurderingen i slike tilfeller må være noe grundigere. Det vil stilles noe strengere krav til kontrollerende foretak i ansvarsrettstildelingen i form av krav til uavhengighet, jf pbl § og SAK10 § Ansvarlig kontrollerende skal være uavhengig av det foretaket som utfører arbeidet som kontrolleres. Vurderingen av om foretaket er tilstrekkelig uavhengig skjer ved kommunens tildeling av ansvarsrett.

11 Sentral godkjenning Godkjenningsområder
Dokumentasjonskravene er skjerpet Særlig for systemkrav BEs tilsynsrolle skjerpet Kommunenes rapporteringsplikt ved tilbaketrekking ved advarsler § 24-4 PBL Sentral godkjenning generelt Sentral godkjenning er en frivillig prekvalifisering av foretak som ønsker å påta seg ansvarsrett som søker, prosjekterende, utførende og kontrollerende i byggetiltak. Godkjenningsområder er regulert i SAK10 § Områdene vil kun være bindende for den sentrale godkjenningsordningen. Områdene er inndelt i 4 funksjoner og 3 tiltaksklasser. Dokumentasjonskrav Kravet til dokumentasjon av oppfyllelse av systemkrav ved søknad om sentral godkjenning er strammet inn. Det skal i henhold til SAK10 § 10-2 skriftlig, og på en oversiktlig måte, synliggjøres at krav til system og rutiner er oppfylt. Tilsyn Det følger av SAK10 § 13-1 annet ledd at BE skal føre tilsyn med sentralt godkjente foretak. Det er i ny plan- og bygningslov forutsatt at omfanget av tilsyn økes. Et aktivt tilsyn ska bidra til å avdekke ulovligheter og manglende oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningslovgivningen. Skal ordningen inneha troverdighet er det en forutsetning at foretakene følges opp med sanksjoner overfor de som ikke følger spillereglene og at useriøse foretak lukes ut av ordningen. Det skal foretas hensiktsmessighetsvurderinger med hensyn til metode, omfang og intensitet for tilsynet. Ved tilsyn kan BE og Klagenemnda kreve fremlagt dokumentasjon som viser ivaretakelse av kravene i SAK10 kap Rapporteringsplikt Tilbaketrekking av lokal godkjenning og advarsler skal meldes til den sentrale godkjenningsordningen, jf pbl § 22-4 siste ledd. Kommunen er pålagt utarbeidelse av tilsynsrapport ved utført tilsyn, jf SAK10 § 15-2. Det følger av § 15-2 annet ledd at kopi av tilsynsrapporten skal sendes BE dersom grunnlaget for sentral godkjenning er berørt av forholdene som er avdekket.

12 Sentral godkjenning – godkjenningsområder
Mer fagrettet sentral godkjenning – ca 100 godkjenningsområder Overordnede godkjenningsområder SØK, PRO, UTF og Kontroll Alle tiltaksklasser § 13-5 SAK10 § 22-1 PBL Godkjenningsområder Godkjenningsområdene i SAK10 § 13-5 gjelder kun den sentrale godkjenningsordningen. Den sentrale godkjenningsordningen er blitt mer fagrettet. Godkjenningsområdene er utarbeidet i nært samarbeid med kommuner og bransjeorganisasjoner. Godkjenningsordningen er ment å være et hjelpemiddel for de mest vanlige aktørene i byggenæringen. Dette gjenspeiles i utvalget av godkjenningsområder. Aktører som jobber innenfor smale og spesialiserte områder faller utenfor ordningen og vil kun benytte seg av lokal godkjenning. Oppdeling i flere godkjenningsområder er ment å lette kommunenes vurderinger i forhold til de foretak som har fått sentral godkjenning. Områdene vil også kunne føre til at godkjenningspraksis blir mer ensartet mellom de ulike kommunene. Siden områdene kun er bindende for den sentrale godkjenningsordningen, gis det fleksibilitet for kommuner og foretak til å foreta hensiktsmessig oppdeling av ansvarsrett. Veiledning til SAK10 gir utfyllende beskrivelser av de ulike godkjenningsområder for sentral godkjenning. Totalt innføres ca. 100 godkjenningsområder. Godkjenning for søkerfunksjonen er ikke ytterligere oppdelt. Det er mulig å søke sentral godkjenning for overordnet ansvar for prosjektering og utførelse innenfor bygning, anlegg eller konstruksjon og tekniske installasjoner og overordnet ansvar for uavhengig kontroll Dette innebærer at foretaket påtar seg ansvar for alle eller en del av de oppgaver som tiltaket består av, og som de selv ikke har kompetanse til eller ikke utfører med egne ansatte. Foretaket skal benytte kvalifiserte utøvere for de oppgaver som utføres av andre, har selv koordineringsansvar og skal påse at disse aktørene oppfyller kvalifikasjons- og systemkrav. Det gis mulighet for å søke om sentral godkjenning innen henholdsvis 14 fagområder for prosjektering og 14 spesifikke fagområder for utførelse. Det kan videre søkes godkjenning for overordnet kontrollansvar i tillegg til godkjenning for de respektive obligatoriske kontrollområdene. Godkjenning innenfor samtilge funksjonerer er delt inn i 3 tiltaksklasser. Veiledning til forskriften gir utfyllende beskrivelser av de ulike godkjenningsområdene for sentral godkjenning.

13 Sentral godkjenning – søkerfunksjonen
Deles kun i tiltaksklasser Tiltaksklasse bestemmes av søkerrollens vanskelighetsgrad Sakstype (delt eller ett-trinn) Forholdet til plan Dispensasjoner og avklaring med andre myndigheter Kompliserte ansvarsforhold § 13-5, 1. ledd SAK10 Ansvarlig søker Funksjonen ansvarlig søker reduseres til ett godkjenningsområde innen alle tiltaksklasser. Dette begrunnes med at ansvaret til ansvarlig søker har betydelige likhetstrekk uavhengig av tiltakstype. Vurderingen av tiltaksklasse baseres på fremlagte referanseprosjekter mht tiltakets kompleksitet, vanskelighetsgrad og konsekvenser ved feil. Fastsettelse av tiltaksklasser er regulert i §§ 9-3 og 9-4. Søkerrollens vanskelighetsgrad Faktorer som vektlegges i referanseprosjekter er søknadens kompleksitet, om det er delt søknad eller ett-trinnssøknad, tiltakets forhold til eksisterende planer for området, om tiltaket krever dispensasjon eller avklaring med sektormyndigheter og om tiltaket fordrer uoversiktlige, komplekse ansvarsforhold.

14 Sentral godkjenning – prosjekterende
Arkitektur Utearealer og landskapsutforming Oppmålingsteknisk prosjektering Brannkonsept Geoteknikk Konstruksjonssikkerhet Bygningsfysikk Sanitær- varme- og slukkeinstallasjoner Ventilasjons- og klimainstallasjoner Vannforsynings-, avløps- og fjernvarmeanlegg Løfteinnretninger Lydforhold og vibrasjoner Miljøsanering Brannalarm, nødlys og ledesystem § 13-5, 2. ledd SAK10 Anvarlig prosjekterende I tillegg til godkjenning for overordnet ansvar, kan det søkes om godkjenning innenfor en rekke spesifikke fagområder. Disse er: Arkitektur Uteareler og landskapsutforming Oppmålingsteknisk prosjektering Brannkonsept Geoteknikk Konstruksjonssikkerhet Bygningsfysikk Sanitær- varme- og slukkeinstallasjoner Ventilasjons- og klimainstallasjoner Vannforsynings-, avløps- og fjernvarmeanlegg Løfteinnretninger Lydforhold og vibrasjoner Miljøsanering Brannalarm, nødlys og ledesystem Veilederen går nærmere inn på de enkelte godkjenningsområder og gir eksempler på oppgaver som omfattes av områdene.

15 Sentral godkjenning – utførende
Innmåling og utstikking av tiltak Grunnarbeid og landskapsutforming Plasstøpte betongkonstruksjoner Tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner Murarbeid Montering av bærende metall- og betongkonstruksjoner Montering av glasskonstruksjoner og fasadekledning Taktekkingsarbeid Arbeid på bevaringsverdige byggverk Installasjon av brannalarm, nødlys og ledesystem Sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner Ventilasjon- og klimainstallasjoner Løfteinnretninger Riving og miljøsanering § 13-5, 3. ledd SAK10 Anvarlig utførende I tillegg til godkjenningsområdet overordnet ansvar for utførelse, kan det søkes om godkjenning innenfor følgende fagområder: Innmåling og utstikking av tiltak Grunnarbeid og landskapsutforming Plasstøpte betongkonstruksjoner Tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner Murarbeid Montering av bærende metall- og betongkonstruksjoner Montering av glasskonstruksjoner og fasadekledning Taktekkingsarbeid Arbeid på bevaringsverdige byggverk Installasjon av brannalarm, nødlys og ledesystem Sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner Ventilasjon- og klimainstallasjoner Løfteinnretninger Riving og miljøsanering

16 Sentral godkjenning - våtromsarbeid
Felles godkjenningsområde for våtrom Omfatter ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende § 13-5, 4. ledd SAK10 Godkjenningsområdet (nytt av ) omfatter ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende for våtrom. Det er dermed et felles godkjenningsområde for våtrom for disse funksjonene. Det må søkes og gis godkjenning innenfor alle de nevnte funksjoner samlet for dette godkjenningsområdet. Godkjenningsområdet omfatter alle nødvendige tilhørende arbeider for gjennomføring av et våtrom. Dette vil omfatte søknad, prosjektering, valg av produkter og utførelse. Aktuelle fagområder vil være tømmer, murarbeider, membran- og flisarbeider og rør- og sanitærinstallasjoner. For å bli prekvalifisert for dette godkjenningsområdet må foretaket beherske det vesentlige av oppgavene innenfor området. Det er anledning til å benytte underentreprenører for deler av arbeidene. Arbeid med våtrom i boliger og tilsvarende ligger i tiltaksklasse 1 for prosjektering og utførelse. Dette innebærer at kvalifikasjonskravet for godkjenningsområdet ligger på nivå med mesterbrevsutdanning/teknisk fagskole eller liknende. Godkjenningsområdet omfatter arbeid på våtrom i alle typer bygg, og kan bl.a. være aktuell ved rehabilitering av våtrom i boligblokker. Det er ikke meningen at området skal gjelde for svømmehall eller større garderobe- og dusjanlegg.

17 Sentral godkjenning – kontroll
Uavhengig, helthetlig og tverrfaglig Godkjenningsområder for uavhengig kontroll ivaretar krav til kontroll etter SAK10 §§ 14-2 og 14-3 § 13-5, 5. ledd SAK10 Ansvarlig kontrollerende Av pbl § 24-2 følger at kontroll skal gjennomføres uavhengig, helhetlig og ivareta grenseflater mellom forskjellige fagområder. I likhet med de øvrige funksjoner kan det også for kontroll gis sentral godkjenning for overordnet ansvar i tiltaksklasse 1, 2 og 3. Godkjenningsområdet er blant annet aktuelt der kommunen ilegger kontroll etter § 14-3. Videre kan det innvilges sentral godkjenning for uavhengig kontroll innenfor følgende områder: Våtrom (i boliger) Lufttetthet (i nye boliger) Bygningsfysikk (i tiltaksklasse 2 og 3) Konstruksjonssikkerhet (i tiltaksklasse 2 og 3) Geoteknikk (i tiltaksklasse 2 og 3) Brannsikkerhet (i tiltaksklasse 2 og 3). Sentral godkjenning etter § 13-5 bokstav b - g speiler de obligatoriske kontrollområdene i SAK10 § 14-2.

18 Tilbaketrekking av lokal godkjenning
Alvorlige overtredelser Unnlatt å ivareta sin funksjon vesentlig Ikke etterkommet pålegg Ikke kvalifisert Manglende pålitelighet og dugelighet Evne og vilje til å etterleve regelverket § 22-4 PBL § 6-9 SAK10 Lokal godkjenning Det følger av pbl § 22-4 at kommunen når som helst kan trekke tilbake lokal godkjenning dersom det er avdekket alvorlig overtredelse eller foretaket ikke oppfyller krav til pålitelighet eller dugelighet. Alvorlig overtredelse vil være hvor foretaket i vesentlig grad har unnlatt å ivareta sin funksjon; dvs de krav som stilles til ansvarlig søker, prosjekterende, utførende og kontrollerende. unnlatt å etterkomme pålegg fra kommunen ikke lenger er kvalifisert for oppgaven (for eksempel der ansatte i foretaket slutter og godkjenningen har vært basert på deres kompetanse, eller at foretaket går konkurs) I vesentlig grad har unnlatt å ivareta sin funksjon, jf SAK10 § 6-9 Bestemmelsen er en presisering av ”alvorlig overtredelse” i pbl. § 22-4 første ledd. Alvorlige overtredelser kan eksempelvis være: feil i prosjekteringen eller utførelsen som har vesentlig betydning for helse, miljø eller sikkerhet fravær av kvalitetssikring eller svikt i kvalitetssikringen fravær av kontroll eller svikt i kontrollen igangsetting av arbeid uten tillatelse unnlatelse av å følge opp henvendelser som gjelder tilsyn forfalskning av dokumentasjon manglende eller mangelfullt system Unnlatelse av å følge pålegg om retting av avvik Unnlatelse av å følge pålegg om retting av avvik vil kunne anses både som en ”alvorlig overtredelse” og manglende oppfyllelse av krav til ”pålitelighet og dugelighet”, jf. pbl. § 22-4 første ledd første punktum. Manglende oppfyllelse av forutsetningene for ansvarsretten Dette vil kunne anses både som en ”alvorlig overtredelse” og manglende oppfyllelse av krav til ”pålitelighet og dugelighet”. Manglende oppfyllelse knyttet til kravet om alvorlig overtredelse, kan være manglende eller mangelfullt system. Pålitelighet og dugelighet Begrepet relaterer seg til foretakets evne og vilje til å etterleve regelverket. Dette kan for eksempel være økonomiske misligheter, mangel på fullgod gjennomføring av tiltak, skadetilfeller, gjentatte tiltak uten dokumentasjon, uriktige opplysninger osv. Eventuelle lovovertredelser i forhold til andre lovverk vil også kunne tas med i en slik vurdering. I vurderingen av hvorvidt et foretak tilfredsstiller kravene til pålitelighet og dugelighet, gis kommunene anledning til å vektlegge lokal kjennskap og tidligere erfaringer med foretaket.

19 Tilbaketrekking av sentral godkjenning
Alvorlige overtredelser Gjentatte overtredelser Manglende kvalifikasjoner Manglende pålitelighet og dugelighet § 22-2 PBL § 13-6 SAK10 Sentral godkjenning Sentral godkjenning SKAL trekkes tilbake - ved alvorlige eller gjentatte overtredelser av plan- og bygningslovgivningen (pbl § 22-2) - Når foretaket ikke lenger innehar foreskrevne kvalifikasjoner for ansvarsrett (pbl § 22-2) Ved manglende pålitelighet og dugelighet (SAK10 § 13-6 første ledd) Gjentatte kan være mindre overtredelser som isolert sett ikke er alvorlige, men som samlet sett vurderes som alvorlig i lovens forstand. Det er alvorlig dersom et foretak gjør feil og særlig dersom de samme feilene går igjen. Taler i retning av mangelfullt system eller systembruk.

20 Sentral godkjenning – alvorlig overtredelse
Unnlatelse av å etterkomme særskilt pålegg eller forbud Unnlatelse av å følge opp henvendelser som gjelder tilsyn § 22-2 PBL § 13-6 SAK10 Sentral godkjenning – alvorlige overtredelser I henhold til pbl § 22-2 skal sentral godkjenning for ansvarsrett trekkes tilbake bl.a. ved alvorlig overtredelse av plan- og bygningslovgivningen. Det følger av SAK10 § 13-6 annet ledd at alvorlig overtredelse kan omfatte visse forhold. Hva som anses som alvorlig er ikke uttømmende regulert i forskriften, men bestemmelsen er oppklarende i forhold til en del overtredelser som regelmessig anses som alvorlige. - Som for lokal godkjenning vurderes det som alvorlig å ikke etterkomme pålegg/forbud. - Unnlatelse av å følge opp henvendelser som gjelder tilsyn vurderes som alvorlig. Regelen vedrørende manglende oppfølging av tilsyn må sees i sammenheng med § 13-1 annet ledd som gir Direktoratet for byggkvalitet og klagenemnda for sentral godkjenning adgang til å kreve fremlagt dokumentasjon av system og kvalifikasjoner. Unnlater et foretak å besvare slike henvendelser, anses det som en alvorlig overtredelse etter pbl § 22-2 første ledd og vitner også om at foretaket ikke innehar eller bruker forskriftsmessig styringssystem.

21 Sentral godkjenning – alvorlig overtredelse
Forhold som nevnt i pbl § 32-8 første ledd bokstav a) – g) og j) Prosjekterer eller utfører tiltak i strid når dette kan føre til personskade, vesentlig materiell skade eller skade for miljøet Utfører, lar utføre, bruker, lar bruk tiltak uten tillatelse eller i strid med vilkår Ikke utfører kontroll Mangler ansvarlig foretak Gir uriktig eller villedende opplysninger Tross skriftlig pålegg ikke oppfyller vilkår for midlertidig dispensasjon Tross skriftlig pålegg ikke oppfyller vilkår om sikringstiltak § 32-8 SAK10 Pbl § 32-8 – alvorlig SAK § 13-6 annet ledd sier at forhold som kvalifiserer for ileggelse av overtredelsesgebyr, gjennomgående vil vurderes som alvorlige brudd på plan- og bygningsloven og kunne være grunnlag for tilbaketrekking av sentral godkjenning. Feil som har vesentlig betydning for helse, miljø eller sikkerhet anses som alvorlige. Fravær av kontroll eller svikt i kontrollen på viktige og kritiske områder anses som alvorlig. Igangsetting av arbeider uten tillatelse anses som alvorlig. Forhold som nevnt i pbl § 32-8 første ledd bokstav a) – g) og j): Prosjekterer eller utfører tiltak i strid når dette kan føre til personskade, vesentlig materiell skade eller skade for miljøet Utfører, lar utføre, bruker, lar bruk tiltak uten tillatelse eller i strid med vilkår Ikke utfører kontroll Mangler ansvarlig foretak Gir uriktig eller villedende opplysninger Tross skriftlig pålegg ikke oppfyller vilkår for midlertidig dispensasjon Tross skriftlig pålegg ikke oppfyller vilkår om sikringstiltak

22 Hvordan få godkjenning tilbake?
Lokal godkjenning Dokumentasjon for at det forhold som forårsaket tilbaketrekkingen er rettet Vilkårene for øvrig for godkjenning er tilstede § 6-9, 4. ledd SAK10 Lokal godkjenning Bestemmelsen regulerer vilkårene for å få tilbake lokal godkjenning. Bestemmelsen er i samsvar med tilsvarende bestemmelse for tilbaketrekking av sentral godkjenning, jf. pbl § 22-2. Tilbaketrekking av lokal godkjenning gjelder til foretaket ved ny søknad kan dokumentere at det forhold som forårsaket tilbaketrekking er rettet. Det må også dokumenteres at vilkårene for godkjenning forøvrig er tilstede.

23 Hvordan få godkjenning tilbake?
Sentral godkjenning Dokumentasjon for at det forhold som forårsaket tilbaketrekkingen er rettet Vilkårene for øvrig for godkjenning er tilstede § 22-2 PBL § 13-6, 5. ledd SAK10 Sentral godkjenning SAK10 § 13-6 femte ledd regulerer vilkårene for å få tilbake sentral godkjenning, og viser til det som fremgår av pbl § andre ledd, dvs. at tilbaketrekking av sentral godkjenning kan skje inntil foretaket ved ny søknad kan dokumentere at det forhold som forårsaket tilbaketrekking er rettet og vilkårene for godkjenning forøvrig er tilstede, herunder krav til pålitelighet og dugelighet. Ved ny søknad må foretaket kunne dokumentere at det er foretatt endringer i styringssystemet basert på en analyse av årsakene til overtredelsen, og det må synliggjøres hvilke tiltak som er gjennomført for å hindre gjentakelse av feilen. Det er ikke tilstrekkelig at systemet som sådan er endret. Det må dokumenteres at endringen er implementert, og at systemet inkudert endringen er tatt i bruk. Det må kunne dokumenteres at det nye systemet vil bli tatt i bruk eller er i bruk i aktuelle tiltak, f eks ved henvisning til redegjørelse i søknad om ansvarsrett der det redegjøres for at kompetansesvikt er rettet opp, dersom det er slik svikt som er årsaken til tilbaketrekkingen, eller at kvalitetssikringen nå fungerer mht oppfyllelse av tekniske krav eller dokumentasjonskrav. Det bør i størst mulig grad føres tilsyn med foretak som søker ny godkjenning etter tilbaketrekking.