Fra gruppemedlem til individ. Et medlem sier som regel; "vi" mener, "vi" synes, "vi" tror... Ikke jeg, men vi. Man retter seg inn, lærer seg til ikke.

Presentasjon om: "Fra gruppemedlem til individ. Et medlem sier som regel; "vi" mener, "vi" synes, "vi" tror... Ikke jeg, men vi. Man retter seg inn, lærer seg til ikke."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fra gruppemedlem til individ

2 Et medlem sier som regel; "vi" mener, "vi" synes, "vi" tror... Ikke jeg, men vi. Man retter seg inn, lærer seg til ikke å stole på sitt eget vett og antar gradvis den felles ønskede holdning og mening. Ens egen mening er sekundær og som oftest ikke ønskelig. Moden kristen = Selvutslettet Men så ble jeg ikke kalt SVADA på gymnaset for ingenting heller! Hadde jo ingen EGEN mening om noe! Ble bare oppgulp av alt jeg hadde lært. Jeg følte hele tiden jeg undertrykte MEG... Så jeg måtte alltid tilpasse meg og aldri vise hvem jeg var, ikke til foreldrene mine en gang.

3 Jeg vokste opp i religionen, med målrettet indoktrinering flere ganger i uka fra jeg var baby, og tok forsvarsløs til meg den innstillingen at dette var måten å leve på. Jeg identifiserte meg 100 % med mormonerkirken..... Kyskhetsloven var fornavnet mitt, og Mormoner var etternavnet mitt. (...) Da gikk det opp for meg at jeg ikke VAR kyskhetsloven, selv om jeg hadde trodd på den og fulgt den. Etterhvert gikk det opp for meg at jeg ikke VAR mormoner heller, det var bare en religion jeg hadde vokst opp i. Men hvem VAR jeg da? Hva var min identitet? Hva jeg ville og likte hadde aldri noen sinne vært noe tema.

4 Æreskultur: Kollektiv oppfatning om at enkeltpersoners oppførsel slår tilbake på famili­ens omdømme. Er æreskultur forbeholdt ikke-vestlige kulturer?

5 Ellen Norbakken ved Diakonhjemmet Høgskole (2012) "Når ord mangler. Om seksuelle overgrep i luthersk-læstadianske miljøer." ”Plikten er veldig sterk, og det å sette fokus på overgrep, spesielt hvis det angår predikanter eller ledere, blir ofte tolket som et angrep på omdømmet. Omdømmet er svært viktig, og når det kommer til et problem, er folk opptatt av ’hva skal folk tro om oss?’.”

6 Ellen Norbakken ved Diakonhjemmet Høgskole (2012) "Når ord mangler. Om seksuelle overgrep i luthersk-læstadianske miljøer." Taushetskultur -Høye forventninger om lojalitet -Vilje til å ordne opp internt for å hindre tap av ære og omdømme utad, både for familie og forsamling.

7 Kristen æreskultur Kultur som er preget av et sterkt indre samhold og en praksis med å ordne opp i problemer innad i nettverket, kombinert med lojalitet og forventninger om å ivareta nettverkets ære utad.

8 -Vi-kultur -Hensynet til gruppen er viktigere enn hensynet til individet -Lydighet og lojalitet er viktige verdier -Læres opp til å ikke ha selvstendige meninger -Gjør man som enkeltperson noe positivt vil det reflektere på hele gruppen, gi gruppa ære -Gjør man som enkeltperson noe negativt, vil det påføre hele gruppen skam – tap av anseelse - Æren ligger i det ytre, hvordan ting tar seg ut for omgivelsene.

9 ”Jeg-kultur” Selvstendighet og uavhengighet er viktige verdier Individet bestemmer selv Dine ønsker og behov går foran gruppas interesser

10 Livet i menigheten har gjort dem dårlig rustet til å orientere seg i og forstå verden rundt. De deler ikke en felles plattform, og gjenkjenner ikke ”kodene”. Fra en skjermet tilværelse med sterke felles normer møter de en ungdomskultur som er eksponert, individuell, selvhevdende og med stor valgfrihet. Fra en meningsdirigerende og selvutslettende tilstand møter de en argumentativ og kunnskapsbasert offentlighet.

11 Begrensninger i barns frihet Årsak: Miljøer med kollektivistiske verdier Kristen æreskultur Trossamfunnets verdensforståelse

12

13

14

15

16 Hvilke begrensninger Valg av venner

17

18

19 Fritidsaktiviteter Utdannelse Trosfrihet Ytringsfrihet Manglende integrering

20

21 “Man følte seg fremmed..annerledes …som en nyimmigrert fra fjernt land” ”Og du måtte jo begynne å manøvrere deg ut i et landskap der du ikke kjenner til…du kjenner ikke til noen verdens ting, og du føler deg som en flyktning i eget land. Du aner ikke noe om sosiale koder, du aner ikke, du aner ikke en dritt, du er ny og fersk, sluppet ut i et samfunn du ikke kjenner til”

22 ”For verden er så fremmed, du har levd utenfor, du har plassert deg utenfor den selvfølgelig, og fordømt den som en ond makt, eller en påvirkningskraft som du ikke skal ha noe med å gjøre, for den er farlig.” (”Troen som ble en byrde”, Dybing 2014)

23 Valg av venner Fritidsaktiviteter Utdannelse Trosfrihet Ytringsfrihet Manglende integrering Seksualitet Valg av ektefelle FAGFORUM ØSTLANDSNETTVERK, 24. NOV 201523

24 ”Selv var jeg dødlig forelsket i en verdslig gutt, men det var aldri noe alternativ - det var ensbetydende med utstøtelse og tap.” ”Dersom en gutt hadde gjort en ung kvinne gravid, så fikk han valget mellom å gifte seg med kvinnen eller bli utstøtt”

25 ”Det er hvis en finner seg en gutt å være sammen med, forlover seg, og så finner ut at denne gutten ikke er noe å satse på. Vil ikke nevne navn, men kjenner til at ekteskapet da har blitt presset gjennom av far. Det eller bli kastet ut hjemmenfra, hvor mye valg har da en tenåringsjente?”

26 Den vi skal inngå et intimt forhold til må tilhøre Guds Menighet. (....) Hvorfor kan vi ikke finne oss en motpart utenfor menigheten? Det er Guds ekte og rene kjærlighet og dens egenskaper som bygge opp, knytte sammen og vedlikeholde et samliv i ekteskap i Guds Menighet. (Les og egenskapene i Korinterne 13: 4-8) Forutsetningene for at dette kan skje slik i praksis er at denne kjærligheten er levende og aktiv i begge parter. Denne Guds kjærlighet finnes ikke utenfor Guds samfunn, selv om vi kan se mange edle og gode menneskelige egenskaper blant "verden". ”Samlivsetikk”, s 27. Guds Menighet i Lofoten

27 Virkemidler Gruppepress Overvåkning Trusler Offentlige irettesettelser i menigheten Sosial isolasjon/ utfrysning Skyldfølelse

28 Redd Barna, ”Til tross for tro”, 2005 Ungdom fra lukkede kristne miljøer har alltid bodd i Norge, ser norske ut, snakker norsk, men likevel: Kjenner ikke det norske samfunnet - kunnskapsvakum Å velge – en stor påkjenning Ikke utdanning Rettighetsbrudd

29 Mentale endringsprosesser Ski, 27-29 mai 2016 29 Fra gruppemedlem til individ Fra sort/hvitt verdensbilde til nyansert verdensbilde Fra ufullkommen til menneskelig Fra ”papegøyeprat” til selvstendig reflekterende menneske

30 Ski, 27-29 mai 2016 30 ”Et medlem sier som regel; "vi" mener, "vi" synes, "vi" tror... Ikke jeg, men vi. Man retter seg inn, lærer seg til ikke å stole på sitt eget vett og antar gradvis den felles ønskede holdning og mening. Ens egen mening er sekundær og som oftest ikke ønskelig. Moden kristen = Selvutslettet” (Anne Lise, 44)

31 Ski, 27-29 mai 2016 31 Men så ble jeg ikke kalt SVADA på gymnaset for ingenting heller! Hadde jo ingen EGEN mening om noe! Ble bare oppgulp av alt jeg hadde lært. (Marit, 31) Jeg følte hele tiden jeg undertrykte MEG... Så jeg måtte alltid tilpasse meg og aldri vise hvem jeg var, ikke til foreldrene mine en gang. (Eirin, 27) Jeg følte ikke at jeg hadde noe personlighet.( Marianne, 28)

32 Fra gruppemedlem til individ Ski, 27-29 mai 2016 32 ”Sitatmaskin” Gruppens behov og ønsker går foran egne behov En uekte identitet? Identitetskrise

33 Faktorer som hemmer endringsprosessen Ski, 27-29 mai 2016 33 Tillitsproblematikk Lojalitet Trossamfunnets egen beskrivelse av medlemsskap

34 Fra ufullkommen til menneskelig Ski, 27-29 mai 2016 34 I trossamfunnet: Å leve, lengte, føle, tenke eller nyte var noe man på mange måter ikke fortjente. Hva nå, etter bruddet?

35 Fra ufullkommen til menneskelig Ski, 27-29 mai 2016 35 Hvorfor er det vanskelig? Identitet = medlem av trossamfunnet -medlemsskapet = - Hvordan man skal tenke - Hva det er greit å mene og føle - Hva man kan gjøre osv = hvem er jeg når jeg ikke er medlem av trossamfunnet?

36 Fra ufullkommen til menneskelig Ski, 27-29 mai 2016 36 Hvis man som medlem noengang forsøkte å sette seg selv først, hvis man forsøkte å nyte livet, ville man føle skam, skyld og redsel. Når man har forlatt trossamfunnet står man igjen med kun sin egen person, og tar ofte med seg angsten for sin egen person. Det tar tid å forstå at "ufullkommen" bare er en forestilling om mennesket, og det tar tid å forstå at man bare er "menneskelig". Først når man har forstått at man ikke er ufullkommen, vil angsten over egen person slippe.

37 Å bytte tankesett Ski, 27-29 mai 2016 37 ”Gud ser deg hele tiden. Han passer på at du ikke gjør gale ting, og han passer på at du ikke tenker gale ting. Gud vet alt, og passer hvert skritt du tar, hver tanke du tenker. Du blir alltid vurdert med tanke på å overleve Dommens dag”.

38 Å bytte tankesett Ski, 27-29 mai 2016 38 Den virkeligheten trossamfunnets medlemmer lever i har svært paranoide trekk. Dette er også en tankeverden man tar med seg når man forlater trossamfunnet. Selv om du har fjernet deg fra menighetens tankesett, så har hjernen en viss treghet. Av de vel 70.000 tankene du tenker hver dag, så er 90% av dem de samme som du tenkte i går.

39

40 Mentale endringsprosesser Ski, 27-29 mai 2016 40 - Tar tid

41

42

43

44

45

46

47

48

49