Tekster, lesing og læring. Hva støtter læring? Positive holdninger til læring Tro på å lykkes (selvoppfattelse) Klare mål – hva og hvorfor skal det læres.

Presentasjon om: "Tekster, lesing og læring. Hva støtter læring? Positive holdninger til læring Tro på å lykkes (selvoppfattelse) Klare mål – hva og hvorfor skal det læres."— Utskrift av presentasjonen:

1 Tekster, lesing og læring

2 Hva støtter læring? Positive holdninger til læring Tro på å lykkes (selvoppfattelse) Klare mål – hva og hvorfor skal det læres Egen deltakelse i læringsprosessen Støtte fra lærer og medelever Egne erfaringer og kunnskaper HVA MÅ TIL FOR Å STØTTE LÆRING

3 Formater Sammenhengende tekst; leses fra begynnelse til slutt (typisk bok) Ikke-sammehengende tekst, f.eks. Diagrammer, grafer, skjemaer, tabeller, kart. Det er ingen bestemt begynnelse eller slutt Sammensatt tekst kan være både sammen-hengende og ikke-sammenhengende tekst En blandet tekst består av flere ulike elementer som tilsammen danner en helhet – eks tekst og grafikk Multiple tekster er en samling som utgjør en enhet knyttet til et tema eller form - eks å få prisinformasjon fra flere selskaper

4 Teksttyper KOMMUNISERENDE – typisk digital kommunikasjon som epost, tekstmeldinger, spørreundersøkelser, intervjuer og blogger ARGUMENTERENDE – typisk debatt, (politisk) propaganda FORKLARENDE – drøfter sak eller tema. Forklarer hvordan ting henger sammen og påvirker hverandre og skaper en helhet BEKREFTENDE – informativt, typisk lærebok FORTELLENDE – narrative, ofte skjønn-litterære tekster INFORMATIVE – veiledninger, oppskrifter, råd, lovverk, rammeverk

5 Når leser man Personlig (Skjønnlitterære) bøker, ukeblader, aviser, personlige brev Offentlig Rutetabeller, søknads-skjemaer, rundskriv, offentlige dokumenter Jobb Instrukser, rutine- beskrivelser, rapporter, fagtekster Læringssituasjon Ulike typer tekster, bøker, blader, aviser, nett

6 Sterke og svake lesere Selvstendig Forstår mål og hensikt med lesing Kan velge passende strategi Bygger på tidl kunnskap Kommer med antakelser og forslag Bruker sammenhenger for å forstå nye ord uttrykk Organiserer og sammenholder ny og gammel informasjon Vet når de forstår og når de ikke forstår Opsummerer det viktigste Finner tilleggsinformasjon Reflekterer Suksess er resultat av innsats Uselvstendig Leser uten forberedelse Vet ikke hvorfor de leser Har ikke lesestrategier Blir lett distrahert Leser for å bli ferdige med lesingen Vet ikke hva de forstår og ikke forstår Klarer ikke å plukke ut det viktige innholdet Forstår ikke hvordan struktur kan hjelpe til med forståelse Tenker ikke over innholdet etter at tekst er ferdiglest Tror suksess avhenger av flaks

7 Lesestrategier http://www.enlasandeklass.se/wp- content/uploads/2014/04/a4_inlaga_studiehandledning_en_lasande_klass.pdf

8 Grunnstrategier Forutse og lage hypoteser Stille spørsmål Avklare Sammenfatte Skape indre bilder Resiprocal Teaching (RT) Transactional Strategies Instruction (TSI) Questioning the Author (QtA) Samtale rundt Tekstens innhold og budskap Tanker om teksten Hvordan bruke strategiene for å skape dypere forståelse

9 Modellene RT Forutse Stille spørsmål Avklare Sammenfatte TSI Samtale om strategier og formålet med dem Elevene overtar gradvis ansvar for egen lesing Læring skjer i grupper Dele ideer Tenke høyt – vise hvordan strategene bruks Grafiske modeller for å samle og sortere tekstens innhold QtA Hva vet vi etter å ha lest teksten? Hva tror vi ut fra hva teksten forteller? Hva lurer vi på etterpå? Hvorfor brukes dette ordet eller denne frasen? Kunne man brukt et annet ord? Hvilke ledetråder får vi til hva som kan skje? Hvordan hjelper forfatteren deg med å skape indre bilder? Hva prøver forfatteren å si med teksten?

10 Strategiene Spåkonen Reporteren Detektiven Cowboyen Kunstneren

11 Spåkonen Spåkonen forutser og lager hypoteser om teksten gjennom å se nærmere på rubrikker, bilder, bildetekster og sjangre. Strategien brukes før, under og etter lesing. Med fortellende tekster handler forutsigelsene om hva som kommer til å skje senere i historien. Med fagtekster handler forutsigelsene om å forutse, gjennom å bruke egen kunnskap om emnet, hva som teksten kommer til å fortelle.

12 Detektiven Detektiven finner ut av ting som er uklare; nye ord og uttrykk. Strategien brukes under lesing og innebærer at leseren Leser selve ordet på nytt Leser setningen på nytt Leser avsnitt for å sette ordet i sammenheng Lurer på om ordet er sammensatt av flere ord Lurer på hva slags ord det er (verb, substantiv, adjektiv) Bruker sine forkunnskaper for å finne betydning eller om det ligner noe ord man kjenner fra før Slår opp ordet i ordbok eller spør noen om betydningen av ordet

13 Reporteren Reporteren brukes under og etter lesning, og innebærer at man stiller spørsmål på tre nivåer om teksten: På linjene – informasjon som står direkte I tekst Mellom linjene – finne ledetråder, ting som ikke er direkte uttalt I tekst, dra konklusjoner Utenfor linjene – bruke tidligere kunnskap og erfaring

14 Cowboyen Comboyen Cowboyen fanger inn informasjonen – det viktigste i teksten. Strategien brukes under og etter lesing, og er svært viktig for å lære. Bruk ulike grafiske modeller for å sammenfatte og sammenligne ulike tekster. I skjønnlitterære tekster er det viktigste hva som hendte først, underveis og sist I fortellingen. I fagtekster plukker man ut viktige ord (nøkkelord) fra avsnittene for å sammenfatte teksten i etterkant.

15 Kunstneren Kunstneren skaper indre bilder av det de leser. Leseren kan leve seg inn i teksten og se, høre og kjenne det teksten forteller om. Denne strategien brukes under lesing av teksten.

16 Stjerneleser – en som behersker alle strategiene Spåkone Detektiv Reporter Cowboy Kunstner

17 Metoder

18 Tenke høyt Segmentering Tenke høyt handler om å gi elevene modeller for hvordan de skal tenke. Læreren forteller hvordan han/hun bruker strategier i sin lesing. Segmentering handler om å dele opp teksten ut fra vanskelighetsgrad eller diskusjonspunkter. Gruppen løser utfordringene gjennom å bruke en passende strategi når man diskuterer teksten.

19 Koble tekst Tekst til tekst – sammenligne teksten med andre tekster. Hva annet har jeg lest som minner meg om denne teksten? Tekst til meg selv – sammenligne teksten med egne erfaringer. Hva i mitt liv minner denne teksten om? Tekst til verden – sammenligne med verden utenfor. Hva får denne teksten meg til å tenke på fra verden utenfor?

20 Sitat Hjem og ekspertgruppe Velg et sitat fra teksten og beskriv hvilke tanker teksten vekker. Elevene deles i grupper som får bli eksperter på en tekst eller et emne. Etterpå deler de det de har lært i ekspertgruppen med sin “hjem”-gruppe

21 Måter å lese på

22 Ulike måter å lese på Ekkolesing – gruppen leser etter en foreleser Høytlesing – gruppen og lærer bytter på å lese høyt fra teksten Fingerlesing – under høytlesing følger leseren teksten med fingeren Korlesing – klassen leser sammen i kor Nærlesing – teksten leses flere ganger med fokus på at alt skal forstås – bruk gjerne detektiv- strategien Opplevelses- lesing – lese fordi det er morsomt og fordi man hadde lyst

23 Ulike måter å lese på Repetert lesing – lese flere ganger for å øve på flyt, intonasjon og stemmebruk Søkelesing – lete etter spesifikke detaljer I teksten Stafettlesing – høytlesing i grupper. Leser etter tur når forrige slutter. Alle må minst lese en setning, maks et avsnitt Parlesing – lesing skjer parvis Pennlesing – under høytlesing bruker leseren penn til å følge og markere ord eller fraser underveis Oversiktslesing – lese for å få et overblikk over tekst og sjanger

24 Grafiske modeller

25 Tankekart – både før, under og etter lesing Sortere og synliggjøre informasjon Årsak – effekt Hvordan henger ting sammen? Hendelsesforløp? Fortellerskjema Hva skjedde først, etterpå og til sist for hendelse, person og omgivelser/ miljø VØL-skjema Vet Ønsker å vite Lært VENN-diagram – sammenligne, finne likheter og forskjeller