Norsk næringspolitikk – mer enn en langdryg diskusjon om verktøykasser? Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo ___________________ Den nordiske modellen: Et forbilde? UiO konferanse, 24. januar 2006

Mål for næringspolitikken  å bidra til høyest mulig verdiskaping gitt landets ressurser,  å bidra til en ressursallokering som gir en mest mulig effektiv utnyttelse av de tilgjengelige ressursene.

Rammebetingelsene for næringsaktivitet er gode og fleksible i Norge og Norden! ÅR Å STENGE EN BEDRIFT DAGER Å ÅPNE EN BEDRIFT DAGER FOR EKSPORT DAGER FOR IMPORT ÅRLIGE SKATTE- INNBET. TID TIL SKATTE- INNBER- ETNING Norge Danmark Finland Sverige OECD Frankrike Tyskland Storbritannia Kilde: World Bank, Doing business 2006

Norsk næringspolitikks største utfordringer:  å bidra til omstillingen fra industri- til tjenesteproduksjon som globalisering og innfasing av oljeinntektene fører til  å legge et fundament for aktivitet som kan erstatte eksportinntektene fra olje og gass.

Utfordringen knyttet til omstilling er ikke særnorsk:

Levestandarden er seksdoblet siden 1906 parallelt med en dramatisk strukturomstilling Kilde: SSB NOK Målt i kroner- Gj.snittlig husholdningsinntekt etter skatt

Utviklingen i norsk sysselsetting: Endring i sysselsetting

Sysselsettingsbildet : Alle ”rammes” av omstilling

Omstillingsbehov – et nasjonalt fenomen: Alle kommuner har en ”Union-bedrift”  317 kommuner opplevde nedgang i industrisysselsetting i perioden  Skal enhver Union hjelpes, blir det kamp om ressursene og snarlig tømming av verktøykassen.  MEN, ER DET BEHOV FOR HJELP? 310 kommuner opplevde også økt sysselsetting innen tjenester  STRUKTURPROBLEM: manglende overgang fra industri til tjenester. Nyansettelser innen tjenester fanger ikke opp oppsagte industriarbeidere

Omstilling skjer innad i industrien og til passivitet: Manglende omstilling fra industri til tjenester, er blant faktorene som bidrar til at 25% av arbeidsstyrken står utenfor arbeidslivet: på uføretrygd på rehabilitering & attføring sykmeldte arbeidsledige Analyse av omstilling innen industrien på 90-tallet viser (Salvanes m.fl.):  55% fant ny jobb innen samme industribransje  12% fant ny jobb innen industrien  20% fant jobb innenfor privat tjenesteyting  4% jobb innen offentlig tjenesteyting

Norsk næringspolitikk bruker det meste av verktøykassen på norsk jordbruk… Næringsstøtte etter formål (2005), mill kr

Virkemidler næringspolitikken: Liten sammenheng mellom statlig tilskudd og nyetableringer Kilde: SSB, Dagens Næringsliv, og Innovasjon Norge

Virkemidler næringspolitikken: Liten sammenheng mellom statlig etablerer- stipend og nyetableringer Kilde: SSB, Dagens Næringsliv, og Innovasjon Norge

Norsk virkemiddelbruk i et europeisk og nordisk perspektiv: I kontrast til det inntrykk man ofte får: Vi er mer selektiv i våre næringssatsinger enn andre Europeiske land.

Norsk FoU-politikk i et europeisk og nordisk perspektiv: Lave FoU investeringer i Norge reflekter ikke bare en særnorsk næringsstruktur og liten satsing på FoU i næringslivet, men også norsk politikk!

Men FoU satsing alene er ikke nok. En FoU-politikk for vekst: FoU er ikke et mål i seg selv, men et middel til å oppnå økt vekst og velstand Analyser viser at geografisk nærhet mellom forskere og forskermiljøer er avgjørende for interaksjon og produktivitet En FoU-politikk må prioritere og konsentrere tematisk – men bør være ex ante nøytral Ikke strø FoU midlene så tynt utover ”alle øyer og nes” at fremveksten av nærings- og forskningsklynger hindres (les: styrking av det regionale høyskolesystemet og regional forskningsinstitutter problematisk!)

Hva bør vi fokusere på?  Skift fra sektorer utsatt for konkurranse til skjermete, offentlige sektorer gjør fokus på produktivitet og effektivisering i offentlig sektor til en nødvendighet. o Offentlig inngrep (bruk av verktøy) for å bevare arbeidsplasser gir  ineffektivitet og lavere produktivitetsvekst  sløsing med ressurser o Redusert sysselsetting i industrien krever tiltak som bidrar til omstilling til tjenesteytende næringer og IKKE til passivitet. o Norsk næringspolitikk er allerede relativt selektiv i forhold til EU og Norden. o Skal virkemiddelapparatet fremme regionalpolitiske eller næringspolitiske målsetninger?